Jeg skulle vel egentlig ha postet et innlegg med masse positivitet og glede siden det er lørdag, men slik blir det ikke i kveld. Disse månedene som vi nå går i møte er nokså følelsesladde for min del. I dag skulle blant annet min bestemor fylt 86år. 6,5år siden hun reiste til himmelen, men savnet er like stort. Jeg har mange gode minner å se tilbake på, men savnet vil aldri bli borte noen sinne. Jeg var kun 12 år da hun døde, og mye har skjedd siden den tid. Skulle virkelig ønske at hun fikk oppleve meg og søster`n vokse opp og bli eldre. Om nøyaktig 11 dager skulle min kjære oldemor fylt 92 år. Som dere veit døde hun i september, og det var utrolig vanskelig da hun brått ble borte fra oss. Hun var virkelig en dame med sølv i sitt hår og gull i sitt hjerte. Ingen kan erstatte noen av disse flotte damene, og jeg skulle gjort hva som helst for å hatt de ved min side nå.
Ikke nok med at det er disse to får meg til å tenke mye, så var det mye som skjedde på denne tiden i fjor. Jeg anmeldte blant annet en mann som har ødelagt livet mitt på mange måter. Dette bydde på mye nedtur for min del utover året. I tillegg var det svært vanskelig å gå på skole med denne anmeldelsen ved siden av. Nå er det snart et år siden jeg anmeldte han, og ingenting har skjedd enda. Jeg har ikke lagt skjul her på bloggen at at det har vært en vanskelig tid og at det enda føles vanskelig. Jeg er lei av å ha det slik. Jeg ønsker at denne mannen skal få sin straff og at jeg kan komme meg videre med dette. Jeg veit det er mange i samme situasjon, og mennesker der ute som har det mye verre en meg. Allikevel er min sak også viktig, og det som har skjedd er overhode ikke greit uansett hvordan man vender å vrir på det. Denne saken stresset meg så mye på denne utover denne tiden i fjor, at jeg endte med å bli hentet i ambulanse og utviklet angst.
Jeg føler tiden vi går i møte er utrolig vanskelig. Jeg prøver å holde motet oppe etter beste evne og tenke positivt. Det er lettere sagt en gjort. Jeg synes det er merkelig at jeg i det hele tatt har klart å poste minst ett innlegg hver dag så langt i januar, og jeg håper virkelig at jeg klarer å holde det slik i lang tid fremover, selv om jeg veit at ting fort kan snu. Jeg har masse inspirasjon om dagen, men motivasjonen er ikke like stor hver dag. Jeg prøver mitt beste, men man veit aldri hvor fort ting snur retning.
– Ann Helen
