Har vært hos pappa denne helgen, noe som har vært veldig koselig. Siden jeg ikke har det så lett om dagen, er dette ukas høydepunkt. Det var veldig lenge siden sist gang jeg hadde vært hos han en hel helg, så det var fint å få tid med pappa og mine skjønne små hunder igjen. Ellers har jeg vært litt med Martin innimellom, og snakket med venner!
INNKJØP:
Ingen nye innkjøp, og godt er det. Blitt litt mye shopping i det siste, men dette uka har det bare blitt handling av mat og sånt diverse,
QUOTE:
Et smil betyr ikke at du alltid har det bra, men at du er sterk nok til å smile selv om du har det vondt.
Er det ikke utrolig å se hvem som støtter deg når du virkelig trenger det og ikke? Jeg må virkelig takke alle. Dere som støtter meg gjennom tykt og tynt, og dere som skygger banen. Jeg innser nå hvem som virkelig er her for meg og ikke når jeg virkelig trenger det mest. Greit nok, jeg har det ikke verst her i verden. Men perioden jeg går igjennom nå er tung og vanskelig for meg. Jeg trenger ikke å brette ut om alt til alle og enhver, men jeg trenger bare å høre fra andre at de er der om det skulle være noe.
Jeg har flere gode venner som bryr seg, og det viser hvem som alltid er der. Ingen nevnt, ingen glemt! Men jeg har også verdens beste pappa som jeg kan snakke med igjennom dette. Vi har jo hatt våre episoder hvor vi har kranglet som pesten og ikke vært på talefot, men han har endelig fått forklaringen på hvorfor ting har vært som de har vært igjennom hele ungdomstiden min. Dette er tungt for oss alle, men vi skal klare det sammen.
Jeg må også slenge med et bilde av meg og min lille Chihuahua som jeg besøkte en liten tur på søndag. Hun gir meg alltid trøst når ting ikke er greit, og har full forståelse når a “mor” ikke har det bra. Da er det godt med en stor god klem og en sprudlende hund som prøver å gjøre meg glad med sjarmen sin. Dyr er menneskets beste venn!
Når man har en offentlig blogg er det veldig koselig at folk leser den og gir kommentarer. Jeg syns hvertfall det! På facebook finnes det ulike facebook-grupper der du kan dele bloggen din, deriblandt en jeg har laget. Foreløpig er den ikke veldig stor, noe som er både positivt og negativt. Jeg tenker at når gruppa ikke har kjempemasse medlemmer er det lettere at folk ser det som blir lagt ut også. Bli gjerne med i gruppa d også, og legg til bloggvennene dine også slik at du gruppe blir større! Gruppa finner du HER.
Jeg føler meg som en småbarnsmor, at jeg har småsøsken og er tante, bare at det er ikke til barn. Det er hunder! Det sies at man ikke skal behandle hundene våres som barn. Vel jeg snakker ikke til deg som du skulle vært et barn, jeg vugger deg ikke i søvn og skrifter bleie på deg, og jeg sitter ikke å mater deg. Men jeg gir deg masse kjærlighet, lar deg leke med de andre, går turer med deg, gir deg alt det du trenger og roser deg. Du er det som betyr mest for meg, og jeg er evig takknemlig for å ha funnet min beste venn. Nei vent, det har seg sånn at jeg har ikke bare en, jeg har hele seks til sammen som bor på forskjellige plasser. Jeg er klar over at du er en hund, ikke er menneske. Jeg har funnet en artikkel som kanskje dere hundeiere kjenner dere igjen i. Det er helt utrolig hvor mange likheter mellom hund og barn. Les artikkelen HER
Jeg måtte knipse et par bilder av det fine været her i dag. Det pleier å være svært kaldt her, men i dag var det i grunn ikke så kaldt noe som var veldig deilig! Jeg hater å måtte pakke meg inn med tykk jakke, varme sko og alt som vinter`n hører med. Samtidig er vintern er en fin tid. Snøen som ligger overalt er virkelig herlig. Men vinter`n er ikke lenger som før, da jeg pleide å leke i snøen, gå på ski og grille på tur. Jeg lengter egentlig til sommeren nå jeg, jeg liker mye bedre den årstiden. Savner varmen, bade, sola som steiker, spise masse is.. åååh, jeg drømmer meg bort!
Et smil betyr ikke at du alltid har det bra, men at du er sterk nok til å smile selv om du har det vondt!
Dagen i går ble overhode ikke som planlagt. Den ble rett og slett mildt sagt forferdelig. Masse vonde tanker og ekstremt mye tårer. Jeg kommer ikke til å gå inn på detaljer om hva dette handler om, men jeg har tatt det største steget i livet mitt nå. Det er masse som må fikses oppi nå, og jeg trenger litt tid utenom å tenke på bloggen. Så jeg kommer ikke til å være like aktiv som før, fremover. Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette bloggen, men akkurat nå må fikse opp i livet mitt først. Jeg skal prøve så godt jeg kan, for jeg elsker jo å blogge for dere.
Dagen i dag har gått i ett. Jeg kom faktisk akkurat hjem til bestemor, etter å ha vært borte i 12 timer i dag. Først skole, etterfulgt av kjøretime og teorikurs. Det er godt å endelig være i gang med kjøringen, selv om jeg merket at i dag var ikke tankene mine om kjøring helt på plass. Men det gikk veldig bra, og jeg har lært masse nå på kort tid. Håper dere alle har hatt en kjempefin uke så langt, kos dere masse videre!
Et gammelt bilde som ble tatt i midten av Desember. Ønsker meg slikt vær igjen snart, da var det ikke fullt så kaldt som det er nå. Det begynner å gå litt langt når det er -28 grader ute. Å guuud, som jeg gleder meg til sommeren allerede..
Jeg sperrer meg inne.. Ja det er helt sant faktisk, utrolig nok. Ikke fysisk, men psykisk! Jeg som pleier å være en åpen og ærlig person, har plutselig ikke på flere dager fortalt en eneste sjel noe om meg selv eller om livet mitt. Jeg har bare lyst til å gjemme meg bort, at ingen ser meg eller legger merke til meg. Jeg er redd for å si noe, fortelle ting hvordan ting er. Jeg føler at ingen bryr seg lenger, fordi dem tror jeg har det perfekt og rosenrødt. Jeg føler jeg ikke kan si hva jeg mener eller føler lenger, fordi alle regner med alt er fint. Selv om jeg veit at jeg har mennesker som er her for meg uansett hva, så føler jeg det ikke sånn..
Sannheten er at jeg har det ikke så bra om dagen. Altfor mye å tenke på, som tar alt av energien min. Det innså jeg ekstremt i dag. Jeg sitter i min egen boble å bare tenker, helt for meg selv. Det er så mye jeg vil skrive, så mye jeg vil fortelle dere, men jeg klarer ikke..
Fortell meg gjerne at jeg klager mye nå, men hadde du vist om min situasjon ville du sagt noe annet. Jeg veit også at jeg ikke har det verst her i verden. Det er så mange som sliter mer enn meg, og jeg bryr meg virkelig om dem! Jeg vil hjelpe andre, og jeg bryr meg mer om dem enn om meg selv. Jeg er fornøyd så lenge andre har det bra.
Jeg prøver å finne på ting, få noe annet å tenke på. Jeg prøver å være sterk, jeg er sterk. Jeg har fått så mange positive kommentarer den siste uken både om meg selv som person og bloggen. Det gir meg glød. Jeg er åpen og ærlig. Jeg tør å si meningen min, men litt for mye noen ganger. Jeg veit faktisk ikke hva jeg vil frem med dette innlegget engang, jeg bare rablet ned noen ord..
Forrige uke har bestod av mye kaos, som har gjort at tiden til å blogge har vært liten. Det hele startet onsdag, to dager før muntlig høring. Jeg kom hjem fra skolen, handlet og lagde middag til meg og bestemor, før jeg skulle dra på teorikurs. Bestemor hadde vært dårlig noen dager, men denne dagen merket jeg det ekstra. Etter å ha ringt legen hennes, hjelp 24 (trygghetsalarm) og legevakta, fordi bestemor ikke ville bli henta av ambulansen, så måtte jeg til slutt gjøre det enten hun ville eller ikke. Jeg og bestemor ble kjørt til Drammen sykehus av sykebilen hvor de tok flere undersøkelser av henne, og de fant ut hva som var galt. Dette gjorde at jeg ikke fikk øvd til muntlig høring denne dagen. Sånne ting kan oppstå, og man veit aldri når sånt skjer. Viktigste er at hun fikk hjelpen hun trengte, og på fredag fikk hun reise hjem igjen. Torsdag var jeg i begravelse. Veldig fin, men så ufattelig trist. Verden er urettferdig.. Litt av en uke, men nå har jeg snakka meg lenge bort. Jeg har glemt litt bort oppdateringen av uka, men tar det igjen nå.
MOTIVASJON:
For første gang vil jeg skryte av meg selv i noen fag. Jeg har jobbet hardt, og for min del syns jeg at resultatene har vært gode. Trodde det ikke var mulig. Dette gir meg stor motivasjon til å jobbe videre. Man får til det man vil!
Lørdag har helt klart vært ukas høydepunkt. Fetteren min Stian fylte 18år for noen dager siden, og på lørdag var det bursdagsfest for han. En vellykket dag, og det så ut som “bursdagsbarnet” hadde det supert!
INNKJØP:
Har kjøpt en del nye ting i det siste, som jeg kan vise dere i eget innlegg om ønskelig.
I dag skal jeg ha min første kjøretime her i Drammen. Jeg startet egentlig med kjøretimer på Gol, da jeg bodde i Ål. Men det ble ikke mer enn en kjøretime der, før jeg fikk vite at jeg kunne bytte skole. Jeg ville egentlig starte i Hønefoss hos den kjøreskolen jeg gikk på da jeg tok mopedlappen, men av praktiske grunner valgte jeg en kjøreskole rett ved siden av videregående skolen jeg går på, på Åssiden. Jeg vil ikke utsette lappen heller, så istedenfor starter jeg nå og håper kjørelæreren her er like ålreit som han i Hønefoss. Nervene er i spenn og følelsene er blandet, jeg både gleder meg og gruer meg. Det føles så godt å endelig skulle starte på lappen og fullføre det. Det går veldig fort fram mot bursdagen min nå, litt over 3 måneder igjen faktisk! *PANIKK* Har startet på et teorikurs der vi går igjennom hele boka istedenfor å sitte å lese selv, noe som er utrolig kjekt siden jeg lærer mer på den måten. Så når det kurset er over, og jeg er i gang med kjøretimer, skal jeg ta teoriprøva.
Håper dere alle får en fantastisk dag. Utenom kjøretime og teorikurs, kommer dagen min til å bestå av drøssevis av lekser og øving frem mot muntlig høring på fredag. Jeg skal også hjem til Hønefoss i dag, siden jeg skal i begravelse i morgen. Det er aldri en koselig grunn til å dra hjem for..
