UKENS SPØRSMÅL #77- REISE, ANALSEX, PUPPER..

Hei! Hvordan går det med dere? Her går det greit. Nå er det en stund siden sist “ukens spørsmål”, og jeg pleier vanligvis å legge det ut på tirsdager men gjorde en forandring denne gangen, ettersom jeg for en gang skyld hadde litt overskudd. Det er ikke så ofte lenger.

Hva drømmen din?
Veldig lyst til å kunne leve av denne bloggen ved tiden. Ved nåværende tidspunkt er ikke dette aktuelt, men det er helt greit også egentlig.

Hva synes du om anal?
Hørt av flere av venninnene mine at det er vondt og ekkelt, men jeg synes analsex kan være veldig godt. Synes ikke det før fjerde gangen jeg prøvde, så jeg kan trygt si at jeg ga det noen sjanser.

Kan du ha meet up i Bergen snart?
Om det er flere som er gira på det, så legg gjerne igjen en kommentar.

Hva liker du å gjøre på fritiden? 
Jeg har to hunder, så mye av tiden min går naturligvis med dem. Ellers er jeg en del med venner, familie, se på Hotel Cæsar og kjører litt rundt. På sommeren er jeg veldig glad i å være på stranda, grillings og bade med venner. Er også glad i å bruke tid på sminke, klær og interiør.

Hvor vanskelig er det å finne rett bh egentlig siden dem ser store ut?
Jeg synes ikke det er så vanskelig, selv med tanke på størrelsen jeg. Bruker bh fra Cubus og Lindex. De sitter veldig godt og har god støtte. Har også et par fra Primark.

Hvordan synes du det er å ha større pupper eller bryst? Merker du det på ryggen og hvordan “klarer” du å ha de så mye fremme? Har ikke selvtillit til å bruke så dristige topper som deg. Ikke frekt ment, men lurer genuint pga har store selv.
Jeg er så vandt med det. Jeg fikk pupper i tidlig alder, og de har alltid vært litt større enn andre rundt meg. Jeg merker det utrolig nok ikke på ryggen, noe jeg er veldig takknemlig for. Når det kommer til hvordan jeg klarer å ha de så mye framme så tenker vel egentlig hvorfor skal man skamme seg over kroppen sin? Hvorfor skal man pakke den vekk, i stede for å vise den stolt frem? Det er ikke sånn at jeg ønsker å vise meg frem mest mulig på den måten, men jeg føler meg veldig komfortabel og sikker på meg selv, så jeg ser ikke noe grunn til å ikke gjøre det.

Hva skjedde med YouTube-kanalen din? Og London Haul? Har venta lenge 🙁
Du veit når du ser for deg ting, tenker ut ting og legger planer, også havner alt rett vest? Det var det som skjedde. Jeg føler at blogging og Snapchat- vlogging er mer meg, med tanke på hvor mye redigering og slikt som er bak YouTube. Jeg har veldig lyst til å starte opp igjen, for det var jo gøy. Men det ble mer stress, stress som jeg ikke orket tanken på der og da. Men gjerne følg meg, skal prøve å få lagt ut litt mer etter hvert.

Vil du reise noe i sommer? (Norge/utlandet)
Jeg har veldig lyst, men har ikke planlagt noe foreløpig.

 

 

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?

MY BIRTHDAY IN PICTURE

21. april fylte jeg 21år, og for to helger tilbake så feiret jeg bursdagen min her hjemme. Vi var en gjeng på 12, som startet kvelden med litt kaker, etterfulgt av snacks og litt innabords. Det ble en koselig kveld med mye bra musikk, drikkeleker og snakkis. Kvelden endte opp med at over halvparten av oss dro på byen, noe som var veldig gøy! En vellykket dag, til tross for litt tårer i blant. Det slår seriøst aldri feil, og er standard meg. Ingen god følelse, men har heldigvis gode venner rundt meg som løfter meg opp så det går fort over!

Må forresten skryte av den fantastiske bestevenninna mi som laget kake til bursdagen min! Var ikke denne bare helt nydelig? Hun kjenner meg godt der må jeg si, for den var virkelig meg! Hun lagde også søte melkefrie kaker ved siden av, til de som har allergi. I tillegg lagde kusinen min Snickers-kake og jeg Oreo-kake, så det ble nok kaker for å si det sånn.

 

 

IT`S MY BIRTHDAY

Hipp hurra for meg sjæl! 01:13 var det nemlig akkurat 21 år siden denne jenta med kullsvart hår og knallblå øyne kom til verden. Jeg har litt blandede følelser ved det å ha bursdag og fylle et år eldre. Jeg har så høye forventinger til dagen, og spesielt i dag kjenner jeg meg litt skuffa faktisk. Jeg veit ikke helt hvorfor, men det har liksom ikke vært noen feiring eller noe spesielt som har skjedd. Ei venninne, kompisen hennes og tantebarna mine kom innom en tur med blomster og gratulasjon, det var veldig koselig. Også har jeg spist middag med en kompis, som jeg også har tilbrunget store deler av dagen med. Jeg feiret bursdagen min med venner forrige helg, og i går feiret jeg med pappa og søstern, begge deler var veldig koselig! I tillegg var jeg på byen i natt en liten tur med søstern, det var en helt innafor start på bursdagen, sett bort i fra det å våkne opp med hodepine i dag da. Ikke akkurat alkoholen eller fyllesjuke som var problemet her, men heller kanskje det å ha sovet for mye kanskje, med tanke på at jeg har sovet mye mindre de fire siste nettene.

Jeg begynner å føle meg litt gammel, får litt panikk om det er lov å si? Det er jo allerede snart fem år siden jeg tok mopedlappen faktisk. Tida flyr for å si det sånn. Men samtidig er jeg takknemlig for å bli et år eldre, ikke alle får den muligheten.. Synes det er så viktig å sette pris på hver og en dag man får leve.

Nå skal jeg spise opp resten av oreokake-stykket mitt og svare på gratulasjoner, før jeg skal gå en kveldstur med jentene. Håper dere alle har hatt en nydelig påske, lagt alle forventinger og presset om ferie til side, og fokusert på her og nå.

 

Har forresten begynt å være litt mer aktiv på min private snap, og vlogger en del der. Legg meg gjerne til: @adalsjenta

 

UTVIKLET DEPRESJON

Nå er det nesten to måneder siden jeg brått forsvant herfra. Planen var aldri at det skulle bli så lenge til neste gang, men jeg har hatt nødt til å lytte til kroppen min denne tiden. Jeg kan forstå at enkelte er lei av å høre på denne såkalte “klagingen” og løftene mine, men denne gangen har jeg et håp om at det blir litt mer forstått. Først og fremst har det vært sånn som dette i lengre enn to måneder. Dette med formen min startet allerede tidlig i desember etter hva jeg husker, derfor lovde jeg heller aldri noe videre, fordi jeg var nødt til å finne tilbake til meg og livet mitt på en måte. Jeg er enda ikke helt der, men jeg føler meg nå litt bedre på en måte, men på en annen side ikke. Jeg er hvert fall litt bedre enn jeg har følt meg på to måneder, og det må da være et tegn i det minste?

Tilbake til desember. Lite energi, mye uro, en del humørsvingninger, mye uvel, på en måte kvalm. Jeg var innom flere tanker utenom det psykiske. Tenk om jeg var syk, at jeg skulle dø, eller at jeg var gravid? Jeg tar nå blodprøve hver måned på grunn av sjekk for graviditet ettersom et eventuelt barn kan få fosterskade dersom jeg blir det på tablettene mine mot acne som jeg nå har gått på siden oktober/november, så etter å ha tatt en ekstra test for sikkerhetsskyld også så slo jeg fra meg den tanken. Men så var det to andre alternativer om ikke flere igjen. Dagene var slitsomme, men månedene gikk, og det endte til slutt opp med at jeg sjeldent fikk sovne tidlig på natterstid, noe som ikke har vært helt uvanlig pga. dødsangsten min. Men det føltes verre ut nå. Døgnrytmen min var dårlig, og jeg orket ikke å gjøre så mye. Ikke husarbeid, blogge, ta bilder eller lage mat. Jeg avlyste avtaler, og var jeg først med noen var det her hjemme. Plutselig gikk det opp for meg at alt dette kan ha en sammenheng med tablettene mine mot acne, eller bytte av p-piller som jeg hadde gjort likt som jeg startet på dem. Jeg hadde blitt informert om at jeg kunne få psykiske lager av begge, men tenkte ikke mer over dette det. Etter en innsendt kommentar på Snapchat gikk det opp for meg at dette var kanskje grunnlaget for hvorfor jeg følte meg på denne måneden. Jeg endte opp med å bestille legetime for samtale. Jeg var utslitt og maktesløs, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Etter samtale med lege fikk jeg noen tabletter jeg skulle ta når det ble så ille. Psykologen min som jeg var hos noen uker etterpå, sa jeg hadde utviklet en depresjon av tablettene mot acne. I ettertid har jeg både snakket med psykolog og hudlege angående å slutte på disse, men det er ikke mitt ønske. Da føler jeg ikke at det har vært verdt å gå på de i det hele tatt, ettersom man kan lettere få tilbakefall om man ikke fullfører. Nå er det tettere oppfølgning hos hudlege, og forhåpentligvis mer samtaler med psykolog. Sånn utenom å ha utviklet depresjon hvor jeg blir sliten av ingenting, sutrer uten grunn, føler meg nedstemt, finner lite glede i ting og konsentrasjonsvansker for å nevne noe, så har det skjedd mye på denne tiden. Mange fine minner, men også triste stunder. Jeg prøver å finne tilbake gleden i livet mitt, jeg følte jeg var på vei, men akkurat nå ser jeg en vond og vanskelig tid i møte. Men livet går videre, er det ikke det de sier? Kanskje et litt negativt innlegg denne gangen, men for min del er det ikke aktuelt å pynte på sannheten.

UKENS SPØRSMÅL #76- HETEROFIL ELLER BIFIL, ANTALL LIGG FØR FYLTE 20ÅR, BARN HVIS JEG HADDE KJÆRESTE..

 

UKENS SPØRSMÅL

 

Er du heterofil eller bifil? 
Jeg er 100% heterofil.

Hva liker du best ved deg selv? 
Snakker vi personlighet og egenskaper her, eller kropp og utseende? Jeg er veldig fornøyd med at jeg alltid er tilstede for vennene mine. Jeg har jo mine dager og perioder hvor jeg ikke har det så bra, og det kan kanskje føles kjipt ut for de rundt. Men de fleste aksepterer det og tar hensyn til, og veit at om jeg så ikke får møtt opp så er jeg ikke mer enn en telefon unna. Når det kommer til kropp og utseende så liker jeg godt øynene og håret mitt.

 Hva er dine planer for helga som kommer? Mat? Aktiviteter?
Søsteren min har bursdag på fredag, henne skal selvfølgelig feires. En god nabo har bestilt kake, så det skal vi spise på torsdag. Mens på fredag håper jeg vi kan spise en god middag og gjøre det som hun har lyst til. Hun har lyst på en tur på byen, så vi får se hvem av dagene det blir. Jeg skal hvert fall gjøre mitt for at henne skal få en fin dag, ettersom jeg veit hun har hatt det tøft på bursdagen sin og tiden rundt de siste årene. Utenom det veit jeg ikke hva vi har av planer.

Hvor mange ganger har du hatt sex før? 
Er det vanlig å telle antall ganger man har sex? Jeg har hvert fall ikke notert meg hver gang jeg har hatt samleie, og jeg veit ærlig talt ikke, men han ene jeg hadde det med var jeg trossalt sammen med i 8 måneder, og drev på med i et par måneder. Så noen ganger har det blitt.

Kan du legge ut oppskrift på noen gode drinker? 
Jeg har faktisk ikke peiling på drinker, så tror ikke jeg er den rette til å svare på dette. Men om du googler, så kommer det opp masse.

 Hvis du hadde kjæreste, tror du barn hadde vært et tema nå da?
Det er vanskelig å svare på etter min mening. Jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 15 år, så for min del hadde det ikke gjort noe å fått barn nå. Men jeg ønsker jo ikke å få barn uten å vite at faren ville stilt opp og vært der, og helst ville jeg vært sammen med personen også. Det er mange faktorer som spiller inn, og det jeg tenker er viktigste er hvor lenge man har vært sammen, og om man virkelig føler det er riktig. Mulig jeg tråkker feil her altså, for jeg veit folk kan bli gravide ved første samleie uten å være sammen engang, men det er mine ønsker. Jeg ønsker ikke å bli gravid med noen etter bare noen få måneder som kjærester.

Hvor mange vil du si er greit å ligge med før du er 20? 
Jeg synes ikke at man skal bestemme seg for hva som er greit eller ikke når det kommer til dette. Folk er forskjellige og har ulike behov. Noen liker å ha one night stand eller fuckfriend, mens andre holder seg til å ligge med de man driver på med/er sammen med, så det er veldig individuelt.

Kan du nevne 5 fun facts om deg?
Tenkte jeg kunne lage et eget innlegg om dette ganske snart. Flere forslag til ting dere ønsker å se her på bloggen?

Kan du lage en sminkevideo? Du er veldig flink med sminke, hadde vært gøy å se en kreativ look eller bare fest look med vipper osv.
Det kan jeg absolutt få til!

 

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?

GJESTEINNLEGGET JEG IKKE VISSTE OM

 

Her om dagen lånte Marthe pc-en min, og det jeg ikke visste om var at hun la igjen et dokument der med et innlegg hun ville skulle postes her. Hun har gått i flere dager å ventet på at jeg skulle lese det, men den har ikke vært åpen siden. Så på lørdag fortalte hun meg om det. Ble så utrolig glad! Var virkelig utrolig koselig å lese. Veldig hyggelig med så mange gode ord, og det var spesielt morsomt med delen om sjokolade, hehe. Tusen takk Marthe Susann! Love you big time♥

 

Noen dager er lette, andre en tunge. Det er livet. En berg- og dalbane. Alle har et liv som det, også Ann Helen. Det resulterer i veldig lite blogging og fy søren, for ei jente! Hun står på for bloggen når hun orker, men på de dårlige dagene bruker hun all energi på familie og venner. Det står det virkelig respekt av! Tenk å bruke de gode dagene på å skrive for dere, og enda så er det noen som ikke er takknemlige for det. Respekt!

Jeg forguder den jenta, og det gjør barna mine også. Ann Helen er tvers i gjennom god og det er synd at ikke alle kan se det! Men, så er det livet da, og sånn er det bare.

Kjenner du egentlig Ann Helen?
På de dårlige dagene står hun på bena sine for alle andre. Hvis jeg har en dårlig dag for eksempel, og hun har det samtidig, så skyver hun seg selv unna og passer barna mine om det er så om å gjøre. Hun er en morsom person som kommer med mange artige ordspill om dagen, og hun ler ofte med deg. Hun sprer glede når det er mulig og selv på dine dårlige dager har hun en evne til å få deg opp igjen.

Ann Helen kjefter ikke på deg om du spiser opp all sjokoladen hennes, for hun deler mer enn gjerne, på godt å vondt. Så til dere som mener Ann Helen har et dårlig kosthold – Det har hun ikke muligheten til, for jeg spiser opp alt hun har før hun i det hele tatt rekker å lukte på det. Så den tanken kan dere vær så god å legge fra dere.

Jeg har ikke mer å si – Ann Helen er virkelig en fantastisk person!

OVER 10 000 SEERE PÅ SNAPCHAT

For en god stund tilbake fant jeg ut at jeg hadde for mange venner til å godta flere. Jeg bestemte meg derfor å åpne profilen min, slik at alle kunne både se profilen min og sende meg meldinger. På fredag hadde jeg ikke vært aktiv hele dagen, og la ut en video på vei hjem fra Drammen, med en sang jeg synes er veldig fengende og skrev “favorittsangen”. Da jeg sitter i bilen og venter på Marthe noen timer etterpå, ser jeg at 500 flere har sett mystoryen min. Kunne ikke forstå hvorfor, for hva var så spesielt med denne videoen egentlig? Tallene steg, og jeg la ut enda flere snapper. Siste gang jeg sjekket før den sangen da ble borte etter 24 timer liggende ute, så hadde over 10 700 mennesker sett videoen. Hvor sinnsykt er ikke det? Ettersom jeg har forstått har jeg kommet opp under “For deg” hos andre, hvor kjendiser men også nå vanlige folk som meg, om det er ok å si (?), kommer opp. Å gå fra 1 200- 1 300 til 10 700 seere er veldig gøy, og det er så koselig å se at veldig mange av dem også har trykket “abonner” på meg. Stas å kunne nå ut til så mange mennesker!

 

Følg meg gjerne på Snapchat: adalsjenta

 

 

 

DEN SISTE TIDEN

De siste halvåret, og spesielt de siste månedene har jeg synes at det har vært så ekstremt vanskelig å oppdatere her. Jeg har skrevet innlegg, fjernet, skrevet på noe nytt, men ikke lagt ut. Noe ligger i arkivet, mulig det blir postet en gang lang frem tid, men det meste blir nok slettet. Jeg har synes det har vært vanskelig å vite hva jeg skal skrive om. Hva vil falle dere av interesse? Hva vil jeg selv dele? Er dette teit? Er dette bra? Gir dette noe mening? Jeg har også vært innom tanken om at dere kanskje er lei. Lei av å høre om den samme kjedelige hverdagen min, de samme problemene mine, tankegangen og meningene mine. Og tanken på at dere kanskje er lei “klagingen” min om dette, er også der. Dette sitter nok mest i hodet mitt og er mine følelser, for det er tydelig at når jeg legger ut innlegg at det ikke er fakta. Jeg har vært klar og tydelig på at jeg vil komme sakte men sikkert med hyppige oppdateringer igjen, men at når jeg er tilbake til mitt “gamle” jeg er usikkert. Alt handler om meg, hvordan jeg har følt meg og hatt det den siste tiden. Og siden jeg har visst hvordan ting har vært selv, har jeg også ikke lovet dere noe. Og heldigvis er de fleste av dere veldig forståelsesfulle når det kommer til dette.

Det som også har vært vanskelig er hvordan jeg skal formulere meg om ting, om setningene mine er bygget opp riktig, om dette er forstårlig og i det hele tatt hvordan jeg skal starte innleggene mine. Jeg har nå skrevet her i straks syv år. Det har vært syv år med oppturer, nedturer, gode opplevelser, vonde opplevelser. Syv år med erfaringer på både godt og vondt som dere sikkert forstår, og som dere ikke minst har fått tatt del i. Men det har liksom bare stoppet opp litt. Noen ganger føles det ut som det er første gangen jeg skriver inne her, fordi jeg ikke kommer til hvordan jeg skal starte opp et innlegg. Men tror at alle bloggere har slike perioder i ny og ned, bare veldig kjipt at min periode har vart så lenge.  Skal hvert fall ta et ekstra tak i meg selv og jobbe hardere med å komme tilbake. Det så synd å bare legge det på hylla, når det er dette jeg egentlig vil bruke mye av livet mitt på.

UKENS SPØRSMÅL #75- SELVSIKKER PÅ EGEN KROPP, NY HUND, TINDERDATE..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL

Aldri tenkt utdanning som har med barn å gjøre? Du virker så god og flink med barn. Har følgt med i sikkert et år nå på snapchat, digger at du har så bra kroppsbilde (eller alle har jo noe, men du virker så selvsikker!).
Tidligere hadde jeg et stort ønske om å bli barn- og ungdomsarbeider slik som min søster er utdannet som. Jeg har hatt praksis på både SFO og barnehage tidligere, og sistnevnte føler jeg ikke passende for meg. Jeg er veldig glad i barn og kunne tenke meg å jobbe med barn/ungdom, men da jeg jobbet i barnehage følte jeg gikk det i mye av det samme. Ingen dager er like naturligvis, men det var så mye av det samme som skjedde og ting var så rutinert. Mulig jeg kanskje  hadde endret mening, om jeg prøvde meg igjen, men akkurat nå så har jeg et ønske om å jobbe innenfor psykisk helse.

Så utrolig koselig å høre at du følger meg og at du har fått det inntrykket som jeg også ønsker å vise. Jeg er veldig trygg og selvsikker på min egen kropp, og ønsker å bidra til at andre kanskje får et bedre kroppsbilde og blir mer selvsikker på seg selv!

Hvorfor er du ikke i arbeid? Er det ingen jobber som passer deg?
Jeg har prøvd å søke jobber rundt et og et halvt år tid nå, men vanskelig å få jobber her hvor jeg bor. Hadde en jobb på et matserveringsted en kort periode, og i tillegg har jeg vært vikar for vikaren som resepsjonist/kundekonsulent ved et sentralbord. I morgen skal jeg faktisk på møte med nav. Jeg har fått en jobbspesialist om jeg kan kalle det, det? Han skal hjelpe meg ut i jobb, og i morgen skal vi starte opp med litt kartlegging av hvordan type jobb jeg kunne tenke meg og hvor mange prosent osv.

Hvorfor legger du bare ut “ukens spørsmål”? Vet du kan ha tunge dager, noe jeg forstår, men det finnes jo mange andre “enkle” innlegg du kan også lage. 
De siste ukene har blitt litt sånn “ny uke, nå skal jeg starte opp med blanke ark”, men så har det ikke blitt noe av. Jeg har følt meg bra den dagen og kanskje dagen etter, men så har det sagt stopp igjen. Jeg prøver å jobbe meg oppover, men jeg er nødt til å ta hensyn til min egen helse nå. Derfor har det blitt slik som dette. Jeg håper jeg blir bedre snart, jeg skal hvert fall prøve å jobbe enda hardere fremover med bloggen. Har dere forresten noen ønsker til innlegg?

Kunne du tenke deg å få enda en hund? 
Ja faktisk, men ikke akkurat nå. Det er mye ansvar å ha hund, i tillegg til en del kostnader. Men ved tiden så ønsker jeg meg en til Chihuahua, vanskelig å si om det kommer til å skje eller ikke, men ønsket er der likevel som sagt.

Er det noe du ikke gjør så mye som du skulle ønske du gjorde mer av? 
Trene, gjør det aldri riktignok, men kunne tenke meg å gjøre det. Hadde bare motivasjonen vært der..

Har du lyst til å date folk fra tinder, eller hvor vil du helst møte dem?
Akkurat nå har jeg ikke lyst til å date noen. Jeg ønsker å fokusere på meg og mitt, og bli en bedre versjon av meg selv. Jeg hadde tinder og hot or not for en tid tilbake, men slettet begge appene fra telefonen for et par måneder siden, rett og slett fordi jeg synes det er bare mas. De fleste jeg har snakket med derfra er dessuten veldig perverse fra første sekund, og det er ikke helt min greie, og kan ikke se for meg et forhold på langt sikt med en slik person som allerede starter sånn før jeg har rekt å svare. Men om det hadde vært tilfelle at jeg ønsket å date noen, og at det var en person jeg kunne finne interessant på en av disse appene, så skal jeg ikke se bort ifra at jeg kunne endt opp på date med personen.

Du har ikke tenkt til å begynne å trene? Både for den fysiske og psykiske helsen din? Forskning viser at det er bare positive helsegevinster.
Dette spørsmålet får jeg ukentlig. Per dags dato har jeg ikke tenkt til det. Heldigvis beveger jeg meg en del hver dag, siden jeg går flere turer med hundene daglig.

Bruker du mye tid på mobil og PC hver dag?
Jeg bruker en del tid på mobilen naturligvis, siden jeg jobber en del med sosiale medier, men ikke hver dag PC-en blir brukt. Før brukte jeg begge hver eneste dag, men ettersom jeg har vært veldig dårlig den siste tiden så har den blitt lagt til side.

 

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?

 

FEMBARNSMAMMA FOR ET DØGN

 

Hallo! Hvordan går det med dere? Lenge siden jeg har oppdatert noe særlig her, sett bort ifra ukens spørsmål i går, og jeg velger denne gangen å ikke lage et eget innlegg om hvorfor, for jeg vil motbevise det mange mener om at jeg graver meg bare mer og mer ned i mine egne problemer. Det er jo ikke akkurat så mye nytt som har skjedd. Kort fortalt så har jeg hatt en vanskelig periode, og har det vanskelig nå. Men tenker at enten så går det bra, eller så går det over. Det ordner seg uansett, og jeg kommer ikke til å slutte å dele nedturene mine for det. Men denne gangen vil jeg heller fokusere mer på det som har vært bra. Jeg har jo nevnt tidligere her at jeg vil tilbake med hyppigere oppdateringer, slik som før. Men jeg tar det i mitt tempo, helsen først. Jeg er forresten hjemme igjen, eller det er  rundt ti dager siden jeg dro hjem. Jeg var som mange av dere vet hos Martin en god stund,  noe som var veldig koselig! Veldig glad for at jeg har han i livet mitt, og takknemlig for at både jeg og hundene fikk være der så lenge. Første uken etter jeg kom hjem var jeg med folk hver dag, mens nå har de siste dagene gått til å være hjemme, tenke mye og rydde en del.

I helgen hadde jeg forresten besøk av tre av mine tantebarn. Som de fleste av dere vet så har jeg ingen biologisk tantebarn, men venninnen min ser på meg som tante til barna, og de selv sier det også til meg, noe som er superkoselig! Vi startet lørdagen med tv, kakao og litt godis, og så klart litt mat etter hvert. Etter en stund pakket jeg med noen brødskriver, drikke og kamera, så tok vi alle fire bussen til byen. Det til barnas store glede. Lekeplassen var våres destinasjon, noe som var veldig gøy. Før vi dro hjem igjen, var vi en liten tur innom senteret, og da vi kom hjem fant vi fram noen ark og glitterlim, og lot fantasien komme frem.  Resten av kvelden bestod av middag, gå tur med hundene, barne-tv og legging.

Dagen etter slappet vi mye av, begge de minste sov litt på dagtid. De var nok veldig slitne etter dagen før, hehe. Skulle tro jeg var sliten også, for dette var jo en veldig uvandt situasjon. Å være nærmest fembarnsmamma, med tre barn og to pelsbarn, så burde det gjort noe med energien min. Men i stedet løftet dette meg opp, og jeg startet med å rydde skap på både kjøkkenet og badet, og kastet ut mye. Det var en herlig følelse. Da begge barna våknet gikk vi en tur med hundene, før ei venninne borti gata her tok med seg barnet sitt å kom på besøk. Vi lagde middag og etter hvert kom moren deres. Rundt middagsbordet ble vi faktisk syv, noe som ikke skjer hver dag her for å si det sånn. For noen fine dager det ble, og gleder meg allerede til neste gang de kommer på besøk!