FLYTTER TIL PAPPA FOR EN PERIODE

Neida..

Joda..

Neida. Det er ikke så gale her altså. Pappa skal derimot flytte, og jeg og hundene vil derfor tilbringe mye tid her fremover. Kommer til å reise litt frem og tilbake neste måneden for å hjelpe han med rydding, salg av ting, få bort ting han ikke skal ha, også selve flyttingen og komme på plass i nye leiligheten. Det kommer til å ta mye tid, da pappa ikke har lite ting akkurat..😅 Kommer så klart å dra hjem innimellom, men det blir mye å gjøre fremover. Har allerede fått startet litt med rydding og noe pakking på ene rommet hans. I morgen kommer Martin og foreldrene hans hit, de skal hjelpe oss med å få ned alt fra loftet. Det kan bli veldig spennende, da pappa ikke har sett de fleste av tingene på mange år. Men det blir bra, loftet er det jeg har gruet meg mest til, så er takknemlig for at jeg får god hjelp der! Så skal stikke på butikken etterpå å kjøpe litt mat og drikke vi kan kose oss med innimellom i morgen, for det vil vi helt klart trenge, hehe! 

 

BILDER FRA VÅR 17. MAI

17. Mai i år ble litt annerledes enn vi hadde sett for oss. Pappa rakk ikke å være hjemme mer enn to dager etter kortidsoppholdet før han ble dårlig igjen og var tilbake på sykehuset. Det var litt av en rundtur før de konkluderte med infeksjon i kroppen som nå er på vei til å bli bedre. Han fikk en antibiotika-kur for dette i første omgang intravenøst og gikk etter hvert over i tablettform. 17. mai ble derfor feiret på sykehuset. Selv om pappa hadde aller helst sett for seg å være hjemme igjen denne dagen, så fikk vi likevel en fin dag. Vi koste oss med kake, vaffel og is. Jaggu kom det også en blandet gjeng fra ulike korps å spilte også. Til tross for at de selv sa de var slitne etter dagen så stilte de opp, og det må jeg si er fint gjort for pasientene som er her♥ 

Pappa ble sendt videre til kortidsavdeling i går for å være litt mer rustet til å komme hjem igjen. Jeg fikk dessverre ikke vært med når han ble flyttet over dit, da formen min ikke var så bra. Derfor det har vært litt stille fra meg de siste dagene på SoMe også. Føler meg litt bedre i dag så har vært å besøkt han, det var veldig hyggelig♥ 

BURSDAGEN MIN I BILDER

 

På fredag hadde jeg bursdag. En dag med litt blandede følelser hos meg. Har snakket litt om dette på snapchat (adalsjenta heter jeg der), men tenkte jeg kunne dele litt om det her også. Jeg synes bursdag på mange måter er hyggelig, litt ekstra oppmerksomhet og mennesker rundt som viser at de bryr seg om deg. Det startet egentlig på kvelden før bursdagen min, jeg var veldig lei meg fordi jeg begynte å tenke på hvem som kom til å ringe og sende meg melding, men som ikke bryr seg ellers. Jeg prøver å gå videre med enkelte ting i livet mitt og ikke tenke så mye på alt som har vært, men føler det ble rippet opp i på dager som dette.. Jeg hadde ikke trodd at det i år skulle påvirke meg så, men nå som bursdagen min har vært skal det faktisk sies at det gikk litt bedre enn jeg først hadde sett for meg på akkurat det området faktisk, på en måte.

Men nok om det. Husker da jeg var mindre at jeg synes bursdag var litt gøy, men også veldig kleint. Har et bilde fra tidligere hvor jeg satt rundt bordet med masse folk, mulig jeg var 13 (?) og ble sunget sang for. Husker skuldrene mine var så lave og jeg så flau at jeg mest av alt ville gjemme meg. Men det er jo i grunn et hyggelig minne å se tilbake på nå, at noen ville markere meg og min dag.  Men bursdager og andre høytider har ofte vært veldig sårt for meg også, da jeg aldri har hatt så stor omgangskrets. Jeg begynte egentlig å like å feire bursdagen min for noen år tilbake da jeg pleide å holde fest med venner. Det var veldig gøy! Men har de siste årene mistet veldig mange rundt meg og føler at jeg blir påminnet det på dager som dette hvor få mennesker jeg har rundt meg nå. Misforstå meg rett, veldig takknemlig for de jeg har rundt meg nå. Jeg vil heller ha få gode, trygge relasjoner rundt meg, enn mange som egentlig ikke bryr seg. Og det er derfor de menneskene jeg har rundt meg nå betyr ekstra mye for meg, så jeg er evig takknemlig for dem

Bursdagen min i år ble faktisk mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Det var følelsesmessig litt vanskelig, men jeg sitter igjen med mange gode minner rikere. Jeg føler meg egentlig veldig overveldet nå, for jeg har feiret dagen min gjennom hele helgen med flere av favorittmenneskene i livet mitt. Jeg trodde ikke helgen skulle bli så fin som den ble. Igjen, utrolig takknemlig for de gode menneskene jeg har rundt meg! Skal vise dere litt bilder fra helgen, men må legge med de fine bildene jeg tok med hundene i dag 

Pappa hadde snakket om bursdagen min i to uker allerede og om at han ville komme hit til Hønefoss på dagen min. Så jeg var med han store deler av dagen. Vi spiste god mat, kake, is og tittet litt rundt i byen og ulike butikker. Hundene fikk også treffe han igjen, så det var veldig koselig!

Jeg og pappa var som sagt store deler av dagen sammen, og Martin møtte oss en liten tur på kvelden før jeg og han ruslet hjem sammen. Når vi kom hjem ville Martin at vi skulle gå ut å spise sammen for å feire dagen min. Så vi dro på Canton som ligger i sentrum. Og da ble det enda mer middag og dessert, jeg som i utgangspunktet hadde spist mye tidligere på dagen. Så var ganske stappa da vi var ferdige. Men det var virkelig koselig, ordentlig kvalitetstid sammen. Bare vi to

Dagen etter hadde jeg avtalt med bestevenninna mi om å møtes. Vi kjøpte med oss litt enkel mat og satte oss ute i sola og nøyt finværet. Det var helt nydelig, og som alltid veldig koselig! Håper på flere dager som dette fremover

Se så fine roser jeg fikk av henne, fikk også et helt nydelig armbånd og et anheng med navnet til hundene på

I dag har jeg vært å spist med Martin og foreldrene hans på Corner`n på Jevnaker. Der har skikkelig god mat, så om du bor i området kan jeg virkelig anbefale det spisestedet. Etter det reiste vi en tur på Hadeland Glassverk å tittet litt. Jeg hadde bare på meg en kjole som gikk til knærne og hvit olajakke, så det så ikke særlig dumt ut mens vi gikk rundt der blant folk i både varme klær og regntøy, haha! Og kaldt kan jeg også si med 100% sikkerhet at det var også. Ble en veldig fin dag i dag da, og en hyggelig avslutning på helgen

 

 

PAKKEN HUNDEN DIN VIL ELSKE!

Annonse

I dag tenkte jeg å komme med en anbefaling til alle hundeeiere. FlinkBisk er en pakke for hunden som inneholder sunne godbiter, rent snacks, noe hunden kan tygge på, og en leke tilpasset størrelsen på hunden din, i tillegg til en eller to ting til. Totalt 5-6 overraskelser til hunden din. Godbitene og lekene er kvalitetsvarer fra store, kjente og trygge leverandører.

Jeg har selv benyttet FlinkBisk til hundene en stund, og er veldig fornøyd! Disse bildene er fra tidligere hvor vi fikk en pakke i posten fra dem, og hver måned er det ulikt innhold i pakkene deres, så dette er bare et eksempel på hvordan en pakke kan se ut.  Begge hundene elsker godbitene, og lillemor synes alltid det er spennende å få nye leker. Det som er veldig kjekt er at de tilpasser pakken etter hundens størrelse, og du kan selv bestemme om du vil motta pakker hver måned, annenhver måned eller trediehver måned. Du endrer abonnementet ditt på min side. Akkurat nå har vi en del godbiter liggende, så for oss passelig det ypperlig at vi kan utsette neste pakke med noen måneder. Det er heller ingen bindingstid.Pakken blir levert hjem til deg eller til ditt nærmeste postkontor om de ikke kan levere hos deg. Det får du beskjed om. Første pakke får du gratis, det eneste du betaler er 99,- i porto. Bestiller du nå følger det også med Trixie slikkematte for aktivisere hunden din. Videre forsendelser vil koste 429,- per måned, men som sagt kan du endre abonnementet på min side.

 

 

Bestill FlinkBisk her

MIN FØRSTE TIME HOS TOO

Forrige tirsdag hadde jeg min første time hos TOO og jeg har lovet dere en oppdatering på hvordan det gikk. For dere som ikke veit hva TOO er så er det et tilrettelagt tannhelsetilbud for de som har vært utsatt for tortur og overgrep, og for de med sterk angst for tannbehandling.

Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd for å dra til tannlegen og har aldri vært der alene. I forkant av en tannlegetime kan jeg gå å grue meg i flere dager om jeg veit jeg skal dit, og etter fylte 20 år (tror jeg det var?) så fikk jeg ikke innkalling lenger. Dermed slutta jeg nærmest å dra til tannlegen også. Drar dit kun hvis jeg merker at jeg har tannverk, og det har skjedd typ tre ganger de siste årene.

Når jeg var liten husker jeg at jeg var så redd at jeg flere ganger fikk beroligende tablett som skulle gjøre at jeg slappet litt mer av under tannbehandlingen. Denne fungerte som oftest ikke før jeg var nesten ferdig fordi jeg var så stressa. Grunnen til at jeg er redd har jeg ikke et konkret svar på. Jeg tror det er sammensatt av mange ting, men det handler i hovedsak om kontroll. I barndommen min opplevde jeg mange ting som skjedde utenfor min kontroll og jeg ble løyet mye for, blant annet for å gå meg til å gjennomføre ting som f.eks. vaksine på skolen. Det er et av mange eksempler, men typisk sånne hendelser eller vanskelige ting jeg opplevde gjorde at jeg ble veldig redd for mye. Jeg har også blitt seksuelt misbrukt, men jeg hadde tannlegeskrekk før jeg opplevde det. Så det er ikke en påbegynnende grunn, men har nok forsterket tannlegeskrekken min.

Jeg ble anbefalt TOO av tannlegen jeg har brukt nå. Jeg fylte inn et skjema på Viken sin nettside, i tillegg til at tannlegen jeg gikk til tok kontakt med dem. Ikke helt sikker på om det gikk igjennom da de ikke finner bilder tannlegen skal ha sendt over osv, så usikker på hva som gjorde at jeg kom inn dit faktisk. Men i midten av desember hadde jeg vurderingssamtale med en psykologspesialist som jobber der i forhold til om jeg kunne få hjelp til min tannlegeskrekk, etter å ha stått på venteliste i 2 år. Det gjorde jeg, og forrige uke tirsdag hadde jeg som sagt min første time.

Vi hadde på forhånd snakket litt om hva som var behandlingsopplegget om jeg startet opp der og hva vi skulle gjøre første time. Jeg skulle ha time med psykologspesialisten og hilse på tannlegen. Tannlegen skulle gå gjennom utstyr de vanligvis bruker og jeg skulle sitte i tannlegestolen uten at det skjedde noe mer. Jeg hadde ikke tenkt så mye på det, før jeg stod å pussa tenna en halvtime før vi skulle dra.. Da begynte jeg å grue meg. Vi pleier å dra litt før slik at vi veit at vi har god tid om det skulle være trafikk eller skje noe på veien, så vi var fremme ca. 25 min før. Da kjente jeg et “støkk” i magen og det føltes trangt å puste. Jeg følte meg så svak i overkroppen og nummen i fingrene, og føltes ut som jeg hadde en ekstra tyngde på skuldrene. På venteværelset måtte jeg se ut av vinduet og fokusere fordi tårene presset sånn på. Føler meg så liten når jeg sier dette, men det jeg var mest redd for og gruet meg til var å sitte i den stolen.

Når jeg kom inn til timen fortalte jeg at jeg hadde gruet meg og knakk sammen når jeg kom inn i rommet. Jeg hilste på tannlegen, hun viste meg det utstyret de vanligvis bruker og deres funksjon. Vi snakket om ting jeg var redd for og synes var ubehagelig, og hun fortalte om flere valg og muligheter man har i tannbehandlingen som man vanligvis ikke blir opplyst om. Ting som kan gjøre det mindre ubehagelig og som gjør at man kjenner mer kontroll. Det synes jeg var veldig nyttig og synes det er trist at man ikke blir opplyst om. De fleste tannleger kjører på med vanlig rutine og tenker nok ikke så mye over det. Det gjelder ikke alle, derfor jeg skrev de fleste. 

Jeg har en tendens til å bli litt “flink pike” i behandling. Jeg tenker at jeg bare må gjennom ting, presser meg til ting jeg egentlig ikke takler og gjør nok ting fordi jeg er litt redd for å bli sett på som vanskelig eller at behandler skal bli skuffa. Dette er noe jeg har sagt ifra om, og de er derfor opptatt at vi skal gjøre ting i mitt tempo og at jeg skal sette grenser. Jeg satt derfor ikke i stolen denne dagen. Jeg sa jeg kunne gjøre det, men kjente meg ikke komfortabel med å gjøre den dagen og da ønsket de at vi skulle vente. Det blir derfor det vi skal gjøre neste time jeg har med psykologspesialisten og tannlegen.

De er også naturligvis opptatt av tannhelsa mi og smertene jeg har, og vil gjerne få en oversikt over hull osv. Siden jeg brekker meg av å ta vanlig bilde (husker ikke hva det heter), så ønsker de at jeg skal ta et oversiktsbilde med panoramarøntgen (OPG maskin). Mulig vi skal prøve på å ta vanlig bilde senere, men foreløpig skal jeg hvert fall bare ta OPG. Så i dag skal jeg “kun” møte tannlegen for å gjøre det, og snakke om bildene etterpå. Jeg har tenkt mye på det og prøver å forberede meg. Jeg har aldri tatt bilde med en slik maskin før og gruer meg veldig. Det igjen handler mye om kontroll. Jeg ble vist rommet sist og hvordan det fungerer, og det hjalp litt. Da veit jeg hvordan rommet seg ut og hvordan det fungerer, men jeg har noen flere spørsmål som jeg kommer til å stille i dag før jeg skal gjennomføre det. De er veldig opptatt av at jeg skal kjenne meg komfortabel med å gjennomføre det, og jeg er nok ikke helt der. Men jeg har veldig lyst til å gjennomføre det fordi jeg ønsker å vite hvor mange hull jeg har og eventuelt om det er noe annet som må gjøres. Jeg startet jo også opp i denne eksponeringsterapien fordi jeg ønsker en endring. Det er ikke sikkert at jeg noen gang vil bli kvitt skrekken, men målet er at jeg ikke skal være så redd for å fra til tannlegen og grue meg så mye på forhånd. Derfor ønsker jeg å gjennomføre timen i i dag fordi det er viktig for meg.

Fremover er som sagt planen at jeg skal prøve å sitte i stolen uten at det skjer noe, også blir neste time etter det undersøkelse. Det er hva jeg veit foreløpig. Eksponeringsterapien pleier vanligvis å vare mellom 5-10 ganger, og de tror at jeg vil ha behov for bortimot 10 ganger. Jeg er usikker på hvor ofte jeg skal ha time der, men jeg tror det blir ca. en gang i uka.

Om det er noe annet dere lurer på rundt dette, så må dere bare spørre. Synes det er så fint å kunne fortelle om dette, tilfelle det er noen som leser dette som skal gjennom det samme og gruer seg. Jeg synes hvert fall at det var greit å høre andres erfaringer, men føler det er lite info rundt selve eksponeringsterapien man skal gjennom og veldig få som deler hvordan dette er. Så jeg deler gjerne mer om dette hvis dere ønsker det, og si ifra om det er noe spesielt innenfor dette dere vil jeg skal fortelle mer om eller om det er noe dere lurer på.

PRAKSIS, MØTE MED NAV OG TIDEN FREMOVER

Nå er det rundt en måned siden jeg hadde min siste dag i praksis, og jeg merker veldig at jeg savner å ha noe fast å gå til. Jeg trivdes veldig godt på den praksisplassen jeg hadde og synes det er veldig synd at jeg ikke er der lenger. Grunnen til at jeg ikke skulle fortsette praksisperioden min der var fordi de ikke trengte noen ansatte, og jeg er nødt til å fokusere på å finne meg lønnet arbeid siden arbeidsavklaringspengene mine går ut i slutten av oktober. Men jeg må også nevne at jeg var veldig sliten siste tiden av praksisperioden min, så jeg var egentlig veldig klar for noen dager “fri” og håpet på en uke før jeg var klar for å starte opp med noe nytt igjen. Men helt ærlig så har jeg ikke nytt denne tiden i det hele tatt. Det er veldig uforutsigbart å ikke vite hvor lenge jeg bare skal gå “hjemme”. Selv om jeg fort kan kjenne at det blir mye i hverdagen med praksis og alt annet rundt, så trivdes jeg mye mer med å ha det som det. Det går litt bedre nå, dagene ble veldig ensformig i starten. Men jeg prøver nå å lage litt planer samme om det gjelder å dra ut, være med noen, eller om det er å gjøre ting hjemme her. Også har jeg også som nevnt tidligere begynt å trene. 

Jeg har hatt jobbspesialist hos NAV i fire år nå, og det tiltaket gikk ut forrige måned. Vi har søkt meg inn på nytt da jeg tydeligvis hadde krav på videre hjelp og det har jeg fått innvilget nå. Så på mandag hadde jeg møtet med han igjen. Vi snakket da om hvordan det går, hva vi skal gjøre videre og hvordan type jobb jeg kunne tenke meg nå. 

Jeg har nå hatt praksis i klesbutikk ett år tid. Det er ikke noe har jobbet med tidligere, men noe jeg har funnet ut at jeg liker veldig godt. Har jobbet innenfor service-yrket tidligere og interessen min for klær er som dere veit stor, så dette har passet meg midt i blinken. Jeg kunne derfor tenke meg å fortsette med det. Men å få en jobb i klesbutikk er ikke så enkelt, dette er noe som gjelder generelt, og ikke bare der jeg jobba så jeg bryter ikke noe ved å si dette. Dette er egentlig noe jeg har hørt fra jobbspesialisten min som har snakket med sine kolleger som har forsøkt å få andre inn i lønnet arbeid i butikk. Klesbutikker, spesielt kjedebutikker blir veldig styrt fra høyere opp i systemet med tanke på innsparing, antall ansatte samtidig på jobb og timer. De skal spare inn mest mulig, og muligens enda mer nå som vi står i denne strømkrisen. Det er også lavsesonger og høysesonger i butikk med tanke på hvor mange ansatte som er på jobb samtidig.  Så selv om nav kunne gi lønntilskudd som ville dekke 60% av lønnen min, så kunne ikke jeg da ansattes ved siden av, fordi andre har krav på timene sine først og det skal være forrest folk på jobb pga. innsparing.

Som sagt er klesbutikk noe jeg kunne tenke meg å jobbe i videre. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe i en interiørbutikk,  men etter det jeg har skjønt er det litt den samme greia der. Det vil derfor ta lang tid å få lønnet arbeid innenfor dette og jobbspesialisten min mener jeg ikke har behov for en lengre praksisperiode, så da villet det blitt mange korte praksisperioder med svært liten sjanse for videre jobb. Derfor har vi blitt enige om å se etter muligheter i matvarebutikker, da det mest sannsynlig vil ta mye korte tid å få lønnet arbeid innenfor det. Men vi skal jobbe med å finne jobb i klesbutikk og interiørbutikk ved siden av, da det er hva jeg ønsker mest. For meg er det viktigst å finne en praksisplass/jobb jeg føler meg trygg og trives i, men jeg er villig til å prøve forskjellige ting og plasser, og har et åpent sinn.

Så jeg veldig spent på tiden fremover og hva vi ender opp med, om jeg ender opp i en type butikk i det hele tatt eller om det blir noe helt annet. Det får tiden vise. Jobbespesialisten min mener egentlig at vi bør avvente litt med å finne en ny praksisplass da jeg har begynt i eksponeringsterapi for tannlegeskrekk og dette er et veldig intens behandlingforløp som også kan trigge andre ting (skal skrive et eget innlegg om dette). Men jeg er veldig redd for at det da ikke blir jobbet noe for en praksisplass på denne tiden, så jeg har sagt at vi kan prøve å finne noe nå og starte opp med to dager i så fall. Veit jo ikke om det tar en uke, en måned eller lenger å finne noe, men jeg tar det litt som det kommer og veit at jeg har mulighet til å bremse ned om det blir for mye. 

MINE MEST LESTE BLOGGINNLEGG

Ettersom det er en stund siden jeg oppdaterte her og har fått en del nye følgere på andre sosiale siden jeg blogget her sist, tenkte jeg å dele noen av mine mest innlegg slik at dere får et lite innblikk i hva jeg har delt her tidligere. Jeg har skrevet om flere viktige ting jeg brenner for som kroppspositivisme, psykisk helse, overgrep og andre personlige innlegg. Andre ting som også har engasjert har vært innleggene mine “let`s talk about sex” og “ukens spørsmål”. Jeg har også delt en del om Martin og vårt forhold, i tillegg matoppskrifter, klær, og sminke og skjønnhet. Noe av dette ønsker jeg også å dele mer om fremover. 

Sommerkroppen

Spis lunsjen din på dasslokket, vær så snill..

Lettkledde ber om å bli voldtatt

Jeg er lei av å late som alt er bra

Historien rundt Markus

10 ting jenter elsker at gutter gjør

Den “perfekte” kroppen

Mitt forhold til alkohol

Kjære overgriper

Skammen over å ha blitt seksuelt misbrukt

Gi tid- min historie

Livstruende for hunder

Det beste forspillet du kan tenke deg

Sex når man har mensen

Jeg svarer på spørsmål om Martin og våres forhold

Jeg er blitt verifisert på snapchat

Kjæresten min er innlagt på psykiatrisk” 

Tanker, tvangsinnleggelse, frihet og helsepersonell..

Jeg svarer på helt syke dilemmaer

Grensen til utroskap” 

Du er bra nok

Første gangen vi..

Spørsmålene jeg er lei av

I vårt kjøleskap

Ukens spørsmål #91- Kvinneguiden, barn, ulike hjelpetjenester 

Slik ble jeg kvitt akne og uren hud

 

 

 

Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

TILBAKE PÅ BLOGGEN?

Nå har jeg postet et par innlegg her inne igjen, etter en veeeldig lang pause. Kan vel egentlig ikke kalle det, for den har vart nokså lenge. Blogg er jo ikke som det en gang var, men jeg har flere ganger tenkt at jeg skal skrive innlegg her inne igjen. Startet faktisk på ett i august, men det ble aldri ferdig og naturligvis ikke postet.

Jeg merker veldig at jeg savner å skrive her inne. Jeg startet opp å skrive her i april 2012 og har skrevet litt i rykk og napp siden da, frem til slutten av januar 2021. Etter det ble det kun noen innlegg innimellom et halvt år frem, og noen få updates innimellom etter det igjen. Men på tiden jeg blogget så delte jeg veldig mye, og føler jeg var mye mer personlig og delte mer enn jeg gjør på andre sosiale medier nå. Kjenner at det å skrive her gir en veldig god følelse som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Det startet egentlig med at jeg for noen dager siden bare skulle dele noen linker til noen produkter gjennom bloggen min på Snap, hvor jeg da merket at jeg hadde lyst til å skrive igjen. Kjenner skrivegleden er sakte men sikkert kommet tilbake.

Vil ikke si at jeg er tilbake sånn som før, og tror ikke jeg noen ganger kommer til det- men jeg har veldig lyst til å starte opp igjen å skrive litt og håper dere har lyst til å følge meg her inne igjenJeg vlogger en del på snapchat og ønsker ikke å “dobbeltdele” altfor mye (selv om det selvfølgelig vil bli noe). Jeg ser for meg at Snapchat fortsatt vil være der jeg deler hverdag, testing av ulike ting, sminke, mat og andre ting, men også et sted hvor jeg snakker og deler om ulike temaer. Enkelte ting synes jeg er lettere å skrive om, så derfor vil jeg heller skrive her inne og dele eventuelle videre tanker/samtaler/meninger videre på Snap. Jeg må bare nesten se litt fremover hvordan det blir, men tanken er hvert fall at jeg generelt ønsker å gå mer i dybden på ting her, men også dele litt andre ting innimellom som oppskrifter, generelle tips, svar på spørsmål osv. Det jeg liker aller best med blogg er at ting blir værende, det blir ikke borte etter et døgn. Om dere har ønsker eller forslag til ting dere ønsker jeg skal dele her, så si ifra! 

Nyttårshelgen vår i bilder

 

 

Lite bildedryss fra vår nyttårshelgVi har som skrevet i forrige innlegg vært på hotell på Gardermoen. Vi reiste dit på fredag og var der frem til i dag. Tidligere har vi har pleid å “kun” være en natt ettersom vi i hovedsak er der for at hundene skal slippe unna de verste smellene med fyrverkeriet, men denne gangen ble det to netter. Det var helt nydelig, ble en helt annen ro for min del over hele turen. Vi har kost oss med god mat, avslapning, kvalitetstid, badekar og flere gåturer naturligvis. Ble også litt venninnetid, noe som var veldig koselig. For i går når jeg lå i badekaret la jeg ut en snap på story som jeg også sendte til flere venninner, blant annet Tina. Fikk da svar tilbake og fant ut at vi lå på samme hotell, tilfeldig men veldig gøy! 

 

Håper dere alle hadde en fin dag i går♥ 

Slik feirer vi nyttårsaften

Reklame | Annonselink Nordic Choice Hotels

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her å skrevet noe, men fikk litt “akutt” skrivelyst. Akkurat nå er vi på hotell på Gardermoen. Nærmere bestemt, Clarion Hotel & Congress (link her) . Det er jo nyttårsaften i dag og hundene våre er veldig redd for fyrverkeri. Her har de kjæledyrvennlige rom, og de hører minimalt av smellene i forhold til om vi skulle vært hjemme. Det er fjerde året vi er her nå, og hundene har aldri hatt det så bra på nyttårsaften som de har det når vi er her. Veldig takknemlig for at vi har muligheten til å dra hit. Tenkte jeg kunne dele et eget innlegg med litt mer bilder fra hotellturen vår i morgen. 

Vil også bare si at uansett hva du gjør i kveld, om du er med noen eller alene, så håper jeg du får en så fin kveld som mulig. Jeg vil også ønske deg som leser et riktig godt nyttår og håper 2023 blir året hvor du tar mer hensyn til deg selv, fyller livet ditt med mer av det positive og forsøker å kvitte deg med de/det som ikke gjør det fullt så bra for deg. Jeg håper du blir mer raus mot deg selv, utfordrer deg mer og lever mer i nuet. Veien er ikke enkel, men la oss ikke bare tenke at man bare skal komme seg gjennom året, men leve, og ikke bare eksistere.

Og du? Husk at du er mer enn god nok som du er ♥