MINE MEST LESTE INNLEGG I 2019

2019 har virkelig vært en berg og dalbane. Mange oppturer, fantastiske opplevelser, men også mye personlig. Det har blitt som en pose godt og blandet rett og slett, flere av innlegg er fine, mens andre gir meg en skikkelig klump i magen og får meg til å tenke tilbake på hvor vanskelig perioden jeg stod i var. Det føles godt og vondt ut på samme tid, men likevel er jeg så glad for at innleggene vil eksistere for godt..

“Livstruende for hunder”

“Den siste tiden”

“Over 10 000 seere på Snapchat”

“My Birthday in picture” 

“Utviklet depresjon” 

“Siden sist”

“Jeg er blitt verifisert på Snapchat”

“Bildedryss fra sommeren”

“Jeg svarer på spørsmål om Martin og våres forhold”

“Jeg svarer på helt syke dilemmaer” 

“5 fordeler med å ha en høy kjæreste”

“Svarer på rykter om meg selv #2”

“Grensen til utroskap”

“10 Positive ting med å være i et forhold”

“En million seere på Snapchat”

“Deltagelse i TV-Program” 

“Oppskrift: Pasta med laks og grønnsaker”

“5 ting jeg hater at jeg elsker å gjøre”

“Jeg har fått meg jobb!”

“Mitt liv om 10 år om jeg fikk bestemme”

“Dette synes jeg om disse trendene”

“Småbarnsforeldre på prøve”

“Noe jeg ikke har fortalt om meg”

“Snapchat tips & triks #1”

“Sex for første gang”

“Høsten. Mørket. Angst.”

“Vår første date”

“Gi tid- Min historie” 

“Vi har flyttet sammen”

“Vårt nye hjem”

“En veldig vanskelig tid”

“Dette fikk jeg til jul”

SPØRSMÅLENE JEG ER LEI AV

“Tenker du noen gang at Martin ikke er bra for deg med tanke på at han sliter så mye psykisk?”, “Kommer du til å orke Martin slik han er i lengden, må være usikker fremtid for dere?”, “Tenker du aldri på at det kanskje ikke er det beste at dere er sammen siden begge sliter psykisk? Dere drar jo hverandre bare ned.”

Først og fremst forstår jeg veldig godt hvorfor spørsmålene kommer inn. Jeg veit at dere ønsker det beste for oss og fremtiden våres. Men jeg skal også innrømme at jeg begynner å bli ganske lei. Når man er i en vanskelig situasjon, partneren sliter psykisk, og man ikke har det så bra selv, så er det ikke akkurat dette man ønsker å høre. “Å tråkke på noen som allerede ligger nede”, er ikke noe som kunne falt meg inn å gjøre- altså gå fra han.

Martin og jeg har hengt sammen siden april 2015, men også kjent hverandre i noen år før det. På den tiden vi har vært sammen har min psyke endret seg veldig, og det i positiv retning. Han er den første personen som har fått meg til å føle meg viktig og at jeg betyr noe for noen. Jeg føler meg mer glad, mindre tankekjør, sovner lettere og bedre, mindre angst, og livet mitt er generelt mer meningsfylt. Han er den jeg kan snakke med når jeg er lei meg, frustrert, sint, føler meg behandlet dårlig av andre, tenker på ting jeg sliter med og tidligere hendelser jeg har opplevd. Tror ikke det er en eneste ting jeg ikke kan snakke med han om. Og han er så forståelsesfull og støttende. Siden vi ble kjent, har vi opplevd så mye sammen. Men etter vi ble kjærester igjen- enda mer. Det har gjort oss sterkere, og vi har lært hverandre å kjenne hverandre enda bedre. Det er ikke alltid vi forstår hverandre eller gjør det riktigere, men er det ikke slik man blir bedre? Av å feile, drite seg litt ut og lære av det. Vi har mange gode dager sammen, men dårlige dager veit vi også kan dukke opp. Vi er trygge på hverandre, ser hverandre og løfter hverandre opp.

Ingen av oss har lyst til å slite psykisk, men det er også derfor vi jobber med det. Vi begge ønsker å bli friskere og ha det bedre med oss selv. Vi har drømmer og ambisjoner for livet og ikke minst sammen. Vi ønsker å kunne frigjøre oss fra nav, kjøpe hus, få førerkort, stifte familie og kanskje gifte oss en gang. Men akkurat nå er vi midt i en periode i livet som er veldig vanskelig. Vi kan få til drømmene og ambisjonene våres på lik linje som alle andre, men det er viktig at vi setter våres egen helse først nå. Vi skal begge fokusere på bli friskere og en bedre versjon av oss selv. Alt det andre kan legges til side, og er ikke noe vi må stresse med. Jeg VEIT at ting vil bli bedre, at vi KOMMER til å bli friskere, og at vi KAN få til akkurat det vi VIL.

Spørsmål som dette er derfor helt og holdent unødvendig. Selv om denne perioden er vanskelig nå, betyr det ikke at fremtiden våres er usikker. Det betyr ikke at vil være slik for alltid. Fremtiden våres kan bli akkurat slik vi ønsker det bare vi jobber frem mot det. Martin er viktig for meg, og jeg er viktig for han.

KJÆRESTEN MIN ER INNLAGT PÅ PSYKIATRISK

Som jeg har nevnt tidligere sliter kjæresten min med suicidale tanker. Synes det er så trist at han, og mange andre mennesker sliter med slike tanker. For meg som er redd for å dø, er det vanskelig å forstå at noen tenker at verden vil være bedre uten en, og at noen ønsker heller å forlate verden enn å leve. Jeg skal innrømme at det er veldig tøft å være pårørende. Det vanskeligste for meg er at det er ikke så mye jeg kan gjøre. Jeg prøver å være en god kjæreste, og ikke minst en god støtte.

Først og fremst gjør jeg hva som helst for kjæresten min. Trenger han hjelp, så stiller jeg alltid opp! I dag var jeg med han til hans sosionom for samtale. Jeg var selv hos min psykiatriske sykepleier tidligere på dagen, og jeg må si at jeg blir veldig forvirra og usikker på hva som er riktig og galt å gjøre. Jeg ble rådet til å stole mer på at helsevesenet gjør en riktig og god jobb, og at de sørger for at han får hjelpen han trenger. Men i timen med Martin blir jeg spurt ut om tiltak jeg kan gjøre for at han skal ha det bedre, og om ulike ting jeg kan bistå litt mer med i hverdagen. Jeg kan nevne et eksempel, medisiner. Jeg ble spurt om jeg kunne vekke han for å sørge for å ta disse til faste tider. Helt ok, men det er vel ikke min oppgave å være hans sykepleier og fikse opp i slikt. Vi prøver begge å passe på hverandre slik at vi ikke glemmer å ta våres medisiner. Jeg kan gjerne prøve å motivere og hjelpe til slik at han fungerer bedre i hverdagen, men jeg må si jeg ble litt satt ut. Ansvaret skal i bunn og grunn ikke ligge på meg, og når jeg i tillegg får høre at jeg skal legge ansvaret litt mer på helsevesenet så stiller jeg meg med et spørsmålstegn her..

Videre snakket vi generelt om tidligere ting som har skjedd i livet hans, og hva som skjer videre i forhold til svar på tester og elektiv innleggelse som han er søkt inn på. Han er veldig redd for å gjøre noe dumt, og jeg skal ikke legge skjul på at det er vanskelig å stole på at han ikke gjør noe hvis han for eksempel går seg en tur. Det handler ikke om at jeg skal kontrollere han på noen måte, men jeg er veldig redd for å miste han. Vi ble til slutt enige om at en akutt innleggelse var det beste akkurat nå. Jeg håper han får litt mer og lenger “midlertidig” hjelp frem mot den elektive innleggelsen..

ET NYTT KAPITTEL

Nå er det to måneder siden jeg og Martin flyttet sammen. Da vi fant ut at vi skulle flytte sammen, “flyttet” jeg også raskt ut av min leilighet. Leiligheten ble vaska tidlig forrige måned, og nøklene ble levert for et par dager siden. I dag gikk oppsigelsestiden på leiligheten ut, og nå startet et nytt kapittel på alvor. Det er litt vemodig. Jeg bodde for meg selv en periode i 2015, men jeg knyttet aldri noe forholdet til stedet og leiligheten. Denne gangen kjennes det litt annerledes ut. Kanskje fordi jeg bodde der såpass lenge, og at jeg visste jeg ikke kom til å flytte “hjem” til jenterommet igjen. Jeg har mange fine minner fra den fine leiligheten min som jeg vil ta med meg videre, alt fra masse besøk, feiring av bursdag, jul og 17.mai, noen få fester, stunder hvor jeg har laget god mat og hatt middags besøk, og late dager i sola på verandaen med venner og kjæresten min. Det var også fine turmuligheter her, og hundene koste seg også i hagen og på verandaen. Mest spesielle er at det er her min og Martin sin reise startet igjen. Det er veldig spesielt for meg!

Til tross for mange fine minner, er det mange vonde også. Jeg har hatt mange vanskelige perioder i løpet av tiden jeg bodde der, og det har skjedd flere ting jeg helst vil glemme. Når det gir deg mer angst, enn glede av å være der, så tenker jeg det er ok at jeg sa opp leiligheten og at jeg er ute derfra nå. Jeg er glad jeg kan starte 2020 uten å tenke noe mer på leiligheten og det negative den har gitt meg. Jeg tar med meg de fine minnene derfra, og gleder meg til å “bo” meg litt mer inn i leiligheten Martin og jeg har sammen nå. Ser frem til hva dette vil gi oss ♥

JULEGAVE TIL MEG SELV

Jeg har i flere måneder hatt problemer med iPhonen min. Det startet med at lader-inngangen smått ble ødelagt, og at lader/ørepropper detter fort ut. For rundt to uker siden streika mikronen, som resulterte at jeg måtte bruke pc-en til å kontakte folk gjennom Messenger. Ikke alle rundt meg har det, så det ble en fortvilelse i seg selv å måtte spørre andre om å låne telefon for å kunne kontakte andre. Prøvde å oppdatere den, og etter to-tre timer streika den igjen. Hatt litt problemer med å kunne finne en måte å lagre alle bildene mine på, så det har holdt meg lenge igjen med å kjøpe ny telefon. Men da jeg endelig fikk det til, var det ikke noe tvil i valget om å kjøpe ny. Jeg brukte derfor pengene jeg fikk jul og legger til resten selv, så da ble det en ekstra julegave til meg selv i år!

Jeg har vært veldig i tvil i hvilken iPhone jeg skulle kjøpe, så jeg spurte dere som følger meg på snap (@adalsjenta heter jeg der) om erfaringer og anbefalinger. Etter tilbakemeldingene og en tur på Telia hvor jeg fikk god hjelp, endte jeg opp iPhone 11 Pro. Etter å ha brukt den i noen dager allerede, er jeg veldig fornøyd! Endte opp med gull, og 256GB ettersom jeg tar en del bilder, og siden jeg hadde langt over 100GB fra den andre iPhonen som jeg ønsket å ha over på denne.

I tillegg endte jeg opp med å falle for Airpods. Har lenge synes det har virket så rart, men samtidig den siste tiden forstått hvor kjekt det kan være. Når jeg kjøpte ny iPhone, fikk jeg 1000kr avslag på disse, og da nølte jeg ikke med å ta med et par. Det angrer jeg ikke på! Brukt de hver dag siden, og synes de er så praktiske og gode. Stadig tar jeg meg selv i å glemme å ta de ut til og med, glemmer nesten at de er der.

VI HAR SJEKKET INN PÅ HOTELL

God kveld fininger, og ikke minst- godt nyttår! Har dere hatt en fin feiring i dag? Vi befinner oss på et hotell på Gardemoen, og har ikke akkurat feiret så veldig. Vi hadde flere alternativer av ting vi kunne gjøre i dag, men etter alt som skjer om dagen må vi bare ta time for time, og se an formen til Martin. Så spontane som vi er, endte vi opp her rundt klokka ti. Hundene er ikke så begeistret for fyrverkeri, og på hotellet vi er på er det veldig hundevennlig og lydisolert. Det betyr at hundene fikk ikke med seg noe av fyrverkeri, og jeg kan konkludere med at dette har vært den beste nyttårsaften noen sinne for deres del. Hundene har vært ute, vi har fått spist, og jeg har tatt meg et bad.

Nå skal vi straks legge oss etter en veldig rolig og avslappende dag, ettersom vi skal stå opp til frokosten i morgen. Elsker hotellfrokost, så det gleder jeg meg til!

 

Har forresten kjøpt meg ny telefon, sjekk hvor fine bildene blir! Deilig å slippe å måtte gå rundt med et kamera, men at jeg kan knipse litt fine bilder med telefon og poste også. Skal vise dere hvilken jeg har kjøpt i neste innlegg.

DETTE FIKK JEG TIL JUL

Flere av dere har spurt om jeg kan vise hva jeg fikk til jul. Fikk utrolig mye fint, og som jeg skrev i forrige innlegg så er det ikke alle som får gaver, eller har noen å feire med. Det finnes til og med mennesker uten tak over hode. Så jeg føler meg veldig heldig og tar det ikke for gitt, at jeg har en familie å feire og at jeg har fått så mye fint til jul!

Jeg fikk koffert, sekk, perla bilde, glass fra Rosendahl, hudpleieprodukter, julepysj, pynteting, litt sminke og hårband, godteri, penger, gavekort på vippe extensions, og tur Danmark. I tillegg fikk jeg og Martin litt fellesgaver som kransekake, toalettmappe, såpe, et sett med pepperonipølse, pizzasaus, pizzakrydder og litt annet. Pengene jeg fikk til jul ble en ekstra gave til meg selv, som jeg skal vise dere neste innlegg. Michelle fikk ny sele til jul, og Milla fikk dyne og sengetøy. Den likte Michelle godt også, hehe! I tillegg fikk de litt godteri så klart ♥

SLIK FEIRET JEG JULAFTEN

Tiden før jul og etter har vært veldig tung. Jeg hadde mange tanker om hvordan denne julen skulle bli og mange ting jeg ville gjøre, men det ble ikke akkurat slik som planlagt. Jeg var mye alene dagene før og etter jul, og tankene ble mange. Tanker om tidligere tradisjoner, og at jeg følte at satt i en leilighet som ikke var min. Hjemmefølelsen håper jeg kommer etter hvert, og jeg håper på å bygge opp egne fine tradisjoner ved årene.

Uansett.. Julekvelden i seg selv ble veldig fin! Martin hadde reist til Lørenskog noen dager tidligere, for å feire jul med familien sin, og jeg hadde invitert pappa og søsteren min til å feire her. Det ble veldig koselig allikevel! Maten ble perfekt, og vi koste oss med deilig dessert, tv og åpnet gaver. Fikk veldig mye fint, veldig takknemlig for alt jeg fikk og for at jeg hadde noen å feire med. Ikke alle har det, ikke alle får gaver, ikke alle har tak over hode- det er så viktig å huske på ♥


EN VELDIG VANSKELIG TID..

Lenge siden jeg har oppdatert her, så tenkte å komme med en rask oppdatering på hva som har skjedd i det siste, og hovedgrunnen til lite oppdateringer de siste månedene.

Dette året, men spesielt denne høsten har vært skikkelig tøff, både for meg, men ikke minst for samboeren min. Jeg har ikke delt så mye om det her inne, men ved siden av tingene jeg har slitet med har Martin blitt innlagt på psykiatrisk avdeling, blitt utskrevet, tatt tester, hatt samtaler med sosionom, psykolog og lege. Det som har vært spesielt vanskelig rundt denne tiden, og som har vekket mange følelser hos han og oss rundt, er at han ikke blir tatt på alvor. Synes helsenorge er helt på tryne faktisk! Forstår at det ikke er så lett for andre rundt å forstå, når man ikke veit alt som foregår, men når en person med suicidale tanker og gjør forsøk, så burde det ringe i en bjelle, og ikke vurdere han nederst på lista etter alvorlighetsgrad- og hvert fall når det er noen av hans nærmeste som ringer og er bekymret også. Ingen kan trylle han frisk eller friskere, men vi alle har nok hørt om flere tilfeller hvor folk ikke ber om hjelp og det går galt, men det eneste Martin ønsker er å få hjelp og bli friskere. Nå skal han søkes inn på langtidsopphold på Røysetoppen, noe som er veldig bra. Men det er veldig synd det tar så forferdelig lang tid, for det er nå tankene er som verst og han trenger hjelp, ikke om noen måneder.

Prøver virkelig å være den beste støtten jeg kan være, og få han til å ikke miste håpet! Jeg er hvert fall veldig glad og takknemlig for at vi har hverandre å støtte oss på når ting er vanskelig, og at vi kan være der for hverandre gjennom oppturer og nedturer ♥

UKENS SPØRSMÅL #90- DELE ØKONOMI, JOBBEN MIN, GRAVIDITET..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL


Mottar du fremdeles penger fra nav selv om du har to jobber?

Det gjør jeg. Må det for å ha nok til å dekke husleie, strøm, vann, mat og andre utgifter. Jeg mottar riktignok ikke like mye som før, jeg blir trekt for de dagene jeg jobber/antall timer. Jo mer jeg jobber, jo mindre mottar jeg fra nav. Jobber jeg over 45 timer på to uker, mottar jeg ingenting.

Bare nysgjerrig, men håret ditt er alltid vått på snaps! Er det fordi du vasker det hver dag?
Jeg føler det har vært en veldig tilfeldighet at håret mitt har vært vått når jeg har snappet. Jeg vasker håret mitt altfor ofte når jeg jobber. Føler meg rett og slett skitten om jeg ikke dusjer/vasker håret, så det har ofte skjedd at jeg vasker det både før og etter jobb, og det er på de tidspunktene jeg også snapper. Men jeg går også oftest med “dott” i håret på jobb også, så håret mitt rekker ikke å tørke på den tiden, så når det blir løst igjen da er det også vått. Håper det var godt nok svar på det.

Hvor mange timer jobber du om gangen?
Alt fra 4,5 til 8,5 timer jobber jeg om gangen, varierer veldig i forhold til når jeg starter.

Hvilken land har du vært i?
Jeg har vært i Sverige, Tyskland, Danmark og Storbritannia. Ser frem til å reise mer i fremtiden!

Har du spiseforstyrrelse?
Nei, heldigvis. Kjenner til flere som har/har hatt det, og det virker så vondt å leve med.

Hvilken utdannelse har kjæresten din?
Han har ikke en fullverdig utdannelse. Første året på videregående gikk han “service og samferdsel” og andre året “salg, service og sikkerhet”, etter det var han lærekandidat i 1,5 år innenfor kontor og administrasjon, og mangler derfor et halvt år der for å være utdannet.

Har du bil lappen? Hva er drømmebilen?
Nei, har ingen teori, langkjøring og oppkjøring. Er ikke så opptatt av biler, utenom at den skal være praktisk med tanke på familieforøkelse, plass til hundene og god plass til passasjerer.

Hva hadde du gjort om du hadde blitt gravid nå? Beholdt eller tatt abort?
Jeg hadde beholdt. Jeg klarer ikke å se for meg ta livet av et foster, da hadde jeg nok kommet til å slite enda mer psykisk. Veit ikke om jeg hadde klart å leve med meg selv engang faktisk..

Hvor er den hvite jakka fra?
Den kjøpte jeg på New Yorker for et par uker siden.

Har du bestått videregående?
Mangler et fag fra påbygg, ellers bestått alle andre skoleår og fag.

Hvor mange barn vil du ha?
4-5 kanskje? Alltid ønsket meg en stor familie, ettersom jeg synes det er veldig kjedelig å ha bare en søster. Setter selvfølgelig stor pris på ha henne i livet mitt, hun og jeg veit hvordan det er å ha mistet en bror så vi verdsetter at vi har hverandre, men det hadde vært koselig å hatt flere rundt seg føler jeg.

Tjener du penger på bloggen?
Ja, det gjør jeg!

Deler du og Martin økonomi?
Vi deler på mat-utgifter og lignende, men ikke boutgifter enda, ettersom jeg fremdeles betaler på den andre leiligheten. Men når vi skal betale på leiligheten våres sammen, så ønsker jeg å opprette en regningkonto og en konto for mat etc.

Når pleier du å pynte til jul? Baker du julekaker?
Etter jeg flytta for meg selv var julepynten og treet oppe 1. desember. Synes det er koselig å pynte tidlig, den tiden på året går altfor fort synes jeg og da er det koselig å ha glede av den lengst mulig. Skulle egentlig ønske vi hadde pynta allerede i år, men tiden har rett og slett ikke strekt til. Vi har altfor mye annet som må prioriteres først her hjemme dessverre.


Har dere et sunt kosthold sammen?

Vil ikke akkurat si det nei, men det er heller ikke usunt.

Hva er det dyreste du eier? Har du et favorittmerke?
Bunaden min. Jeg er ikke opptatt av dyre merker når det gjelder verken sminke, klær, sko, interiør eller lignende, så har dessverre ikke noe godt svar å komme med her.

Har du Parajumper?
Nei heldigvis! Synes ingen andre burde hatt det heller. Stakkars uskyldige dyr som må lide på den måten for at andre skal gå rundt med ekte pels på jakka si..

Hvordan gikk kjæresten din ned i vekt? Fulgte en diett eller trente?
Ingen av delene. Han kuttet ned på kostholdet, og spiste mindre porsjoner. Psyken spilte også stor rolle, da han sleit veldig med depresjon og angst. Det ble derfor vanskelig å handle inn, han orket ikke å lage mat og hadde dårlig matlyst.

Veldig fint å se at du jobber og har fått samboer, veldig koselig! Lurer bare på hvordan det går i den nye jobben? Føler du at det er noe du mestrer godt?
Det går ganske greit. Noen dager er større påkjenning for meg enn andre, ettersom det er mange dager jeg sliter med psyken, og som jeg nesten ikke klarer å komme meg ut døra, men da må jeg bare pushe meg ut i det. Kan ikke akkurat ringe en time før jobb og si at jeg ikke kan jobbe, det hadde blitt feil for meg hvert fall. Jeg mestrer det meste, men det er noen ting jeg sliter med og det påvirker meg selvfølgelig. Disse tingene må jeg bare jobbe med. Flere av kollegene mine er supre på å gi gode tips til hvordan jeg kan bedre meg og gjøre ting annerledes, noe jeg synes er veldig kjekt!

Hvorfor begynte du å blogge?
Jeg hadde det veldig vanskelig på den tiden jeg opprettet den, og da følte jeg dette kunne være mitt fristed hvor jeg kunne uttrykke meg. Jeg følte fort at dette var noe som ga meg mestring og glede, som jeg i utgangspunktet kjente mangel på, og siden den gang har dette vært en av de tingene som har holdt meg oppe.

Hvis du skulle valgt et studie, hva ville du valgt? ((Helst spesifikt, altså for eksempel “medisin”, å ikke “noe innenfor helse”). Synes sånne ting er så spenende også sliter jeg med å velge selv.
Jeg har faktisk ingen anelse, og skulle jeg svart ville jeg kommet med svar som “noe innenfor”, fordi jeg er så usikker selv.

Hvilken hunderase er Michelle? Hun er såå fin! 
Hun er blanding av Border Collie, Sankt Bernhard, Keeshond, Labrador og Bouvier. Skikkelig mix, men hun er utrolig skjønn og har en herlig personlighet. Søk opp rasene, og se hvor lik hun er (de fleste hvert fall).

 

 

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? Legg igjen en kommentar! 

 

Følg meg gjerne på: 
Snapchat/Instagram- @adalsjenta