TULLERUS(S)K 2017


Foto: Trond Løland

Hei mine fine! Hvordan har dere det? Fredag var det premiere på våres russerevy her i Hønefoss, og jeg må bare vise dere noen bilder fra forestillingene. Som dere veit har vi hatt flere skriveøkter, øvelser med sang og dans, og sketsjøving frem mot denne helgen, og på fredag stod Tullerus(s)k var klare på scenen og vi ga folk en revy-opplevelse de aldri vil glemme! Vel, bortsett fra de som kom fulle da. De glemte nok det meste, haha! Vel uansett, vi fikk terningkast 5 av Ringblad, og de i fjor fikk 3, så det sier vel seg selv at dette var sjukt bra? Jeg er hvert fall imponert over hele gjengen!


Foto: Stina Johnsrud

Dessverre har bloggen har måtte bli nedprioritert, men nå kommer jeg sterkere tilbake forhåpentligvis.. Dette har vært en “once in the lifetime- opplevelse” og en tid jeg aldri vil få tilbake, og følte derfor at jeg måtte prioritere dette. Følelsen av at det hele er over er veldig rart og ikke minst trist. Til tross for at jeg kun endte opp med å bare være med på fellesnummere og medley så var det stressende nok for min del. Det tok mye av min energi, og var hardt nok bare det, selv om jeg virkelig skulle ønske jeg fikk vært med i en sketsj da. Det så jo veldig gøy ut!


Foto: Ukjent

 Det er nok flere som lurer på hvordan det gikk med angsten min. Jeg husker faktisk at jeg og psykologen min snakket om det lenge før revyen, og at hun synes det var tøft av meg å ta på meg noe sånt når jeg sliter med det jeg gjør. Jeg så på det som en utfordring- noe jeg absolutt ville klare. Jeg ville ikke la angsten gå i veien for meg. Det er klart at det var i noen øyeblikket det var vanskelig- flere av gangene vi skulle på scenen, særlig på medley hadde jeg forferdelig vondt i hjertet og var redd for at jeg skulle få et angstanfall. Men jeg klarte det! Jeg trosset angsten min, danset og sang for flere hundre mennesker. Stolt over meg selv, og det har jeg all grunn til å være!


Foto: Stina Johnsrud

Se flere bilder ved å trykke her.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

GENERALPRØVE

Hei dere! Hvordan går det? Veldig hektisk om dagen med russerevyøvelser med både sang og dans, og sketsj for de som er med på det. Nå har vi nettopp gått igjennom revyen, og om ikke alt for lenge skal vi på scenen igjen for å ha generalprøve. I morgen braker det faktisk løs og tullerus(s)k står klare på scenen. Dette blir så bra!!

Har du enda ikke skaffet deg billetter til årets russerevy? Ta kontakt her eller på mail [email protected]. Kun seriøse hen
Fredag 27. Januar kl. 18 og 21
Lørdag 28. Januar kl. 14, 18 og 21

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

ET SAVN SOM ALDRI VIL BLI BORTE..

I dag skulle du fylt 92år. Min flotte, gode, snille, fantastiske og beste oldemor. I dag er dagen hvor jeg skulle gitt deg en klem, som du skulle spist kake og kost deg på det høyeste med de som stod deg nærmest. Men slik ble det ikke, og det gjør veldig vondt for oss som stod deg nærmest. Savnet etter deg er helt forferdelig, og det var ikke slik det skulle blitt. Livet er  så urettferdig! Hvorfor deg? Det er ingen som kan fylle tomrommet etter deg og det finnes ingen ord på hvor stort savnet er

✞25.01.1925-04.09.2016✞

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

DET HAR BLITT MIN ROLLE

Nå har jeg gått hos psykologen min i snart et år, og de siste timene har snakket godt mye i hvordan jeg føler det blant venner, familie og rundt nye mennesker. Som 12-åring holdt jeg for første gang å miste min pappa, og det opptil flere ganger i senere tid også. Dette har gjort at jeg føler en del ansvar for han, selv om jeg veit med meg selv at dette ikke er mitt ansvar. Jeg bryr meg ekstremt mye om han, og jeg setter han fremfor meg selv.

Slik er det med flere av mine familiemedlemmer, og ikke minst i vennegjengen. Alt jeg bryr meg om er de som er rundt meg- familien min, hundene mine, kjæresten min og vennene mine. Det har liksom blitt min rolle for min del, en rolle jeg ikke klarer å skyve til siden. Jeg ønsker at alle rundt meg skal ha det bra, og om de ikke har det føler jeg et ansvar for at de skal ha det bra. Jeg legger ikke skjul på at det har blitt veldig vanskelig for å gjøre den siste tiden, og kroppen min signaliserer at jeg trenger å ta mer vare på meg selv. Dette er noe for meg som er utrolig vanskelig, men det er viktig. Jeg er nødt til å lytte til signalene som kroppen gir meg før det er for seint. Nå i disse revytider er jeg hvert fall nødt til å stresse ned, for å ta vare på andre, skole, blogging og revy er mye styr på en gang! Mimre tilbake på flotte minner med noen av de flotteste menneskene jeg kjenner.

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

FØLELSEN AV Å VÆRE ALENE

Har du noen gang følt å følelsen av å være alene? Alene, selv om det sitter 20 andre mennesker rundt deg? Alene fordi du alltid er sistevalget? Alene fordi du ikke føler deg inkludert? Alene fordi ingen snakker til deg? Alene fordi ingen smiler til deg? Eller faktisk alene fordi dette faktisk er virkeligheten?

Vel, jeg har hatt det sånn opptil flere ganger og jeg tror de fleste en eller annen gang har kjent på denne følelsen. Følelsen av å leve i en boble hvor det er bare deg og at det ikke finnes noen rundt. Jeg har vært på et punkt hvor at jeg har fått følelsen at det er meg mot verden, og at det er ingen som bryr seg. På en måte så føles det veldig rart når jeg veit innerst inne at jeg har gode venner rundt og en fantastisk kjæreste som jeg veit bryr seg veldig mye om meg og hvordan jeg har det. Men slik er det faktisk blitt, og det har nok mye med hva jeg har vært igjennom.


Nå har jeg nettopp skrevet ned 5 ting som kan hjelpe deg om du føler deg alene. Flere av disse tingene gjør jeg når jeg er i en slik sitasjon og jeg håper det kan hjelpe dere også! Husk at du er ikke alene!

♥ Snakke med noen man stoler på.
. Det å snakke med mennesker man stoler på hjelper enormt mye. Enten det er foreldrene dine eller et annet familiemedlem, lærer, helsesøster, psykolog, god venn, familiemedlem eller kjæreste.

♥ Musikk
På noen tidspunkt ønsker man ikke å snakke med noen og bare lukke seg inne. Jeg hatt det slik flere ganger og det som fungerer for min del da, er å høre på musikk. Her kan du velge enten det er triste sanger, sikkerlig partylåter, eller andre musikksjangere, så lenge det hjelper deg. For meg så spørs det helt hva som plager meg, og hva jeg føler jeg vil høre på.  For det meste går det i triste sanger for da føler jeg at jeg får tenkt over reflektert over hva som plager meg, og det gjør jeg ikke like bra med partylåter for da kommer problemene sterkere tilbake senere.

♥ Ta initiativ
Ofte kjenner jeg på den følelsen av å være til bry og det er nok derfor jeg kjenner på mye av denne alenefølelsen. Derfor kan dere være lurt å takke ja til invitasjoner på ulike ting, smil, vær hyggelig mot andre, si gode ord til dem, og ta initiativ selv hvor alene og trist du føler deg..

♥ Gjør ting som gjør deg glad
Når man føler seg ensom og alene, er det vanskelig å være glad og positiv. Derfor er det viktig å gjøre ting som gjør deg glad enten det er hobby du har eller en aktivitet du liker å gjøre. For meg så er det hundene som får meg oppe, som trøster meg når jeg har det vondt og ender med å feste et smil om munnen min. Disse to betyr alt for meg, og jeg ser ikke for meg et liv utenom.

♥ Hjelpehånden
Jeg fant også en ting på ung.no, som jeg tror kan hjelpe for mange- nemlig hjelpehånden. Her skriver man ut hvordan dagen vil bi eller ha vært. Hva som skjer denne dagen, følelser man kan føle på, rødtanker, grønntanker, hvem som kan hjelpe en og hva man kan gjøre selv for at det skal bli bedre. Denne tror jeg kan gjøre slik at man selv får det bedre og ikke minst andre rundt seg også. Jeg veit hvert fall at jeg skal forsøke å gjøre dette neste gang jeg føler på denne følelsen.

Hjelpehånd ensom
//

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

 

SNART I MÅL

Nå er vi klare for siste uke med øving frem mot revyen, og dette blir så bra!I dag har vi vært å henta russebukser som vi skal låne til revyen og fått handlet inn resten av det vi trenger av klær og andre ting. 4 dager til premiere, og jeg er så spent! Jeg gleder meg til vi er i mål, og det blir så bra, selv om jeg veit med meg selv at det blir trist når det hele er over. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg gruer meg litt også til selve revyen, med tanke på stress og angst. Men jeg satser på det beste og at det går bra! Blir nok ikke så mye tid til å sette seg ned med bloggen denne uken, men jeg har planlagt et par innlegg til dere og jeg skal prøve å gjøre mitt beste utenom det. Forresten la dere merke til hvor annerledes russebuksene så ut tidligere? Synes de var helt grusomme, og jeg er så glad de som lages nå ser bedre ut!

Ønsker dere alle en kjempefin uke!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook
 

 

TELLER NED DAGENE TIL PREMIERE

God kveld mine fine! Hvordan har dere det? En ny helg med stress har sneket seg på her, nå er jeg klar for siste uke med øvelser frem mot premieren. Shit, det er faktisk 6 dager til vi står på scenen og har våres første forestilling!! Skulle vel kanskje ikke ha klaget så mye på stress de siste ukene, for det er nå det virkelig skjer. Det er nå stresset kommer, hvert fall enda mer! Jeg er hvert fall helt sikkert på at det blir en veldig bra revy og at resultatet til slutt blir veldig bra! Gleder meg så sjukt!

Må forresten takke for så fine kommentarer på min forrige innlegg. Noen ganger føles det bare godt å skrive, og vite at det er noen i andre enden av skjermen som bryr seg. Ensomheten tar overhånd noen ganger, men en slik bekreftelse letter denne. Nå er det straks middag her hjemme. Det sies at fine folk spiser seint, og det passer oss bra. Neida, haha! Ønsker dere alle en kjempefin helg videre

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

DET GÅR VIRKELIG INN PÅ MEG..

Den tiden som vi nå er i møte preger meg mer enn jeg først hadde trodd. Denne anmeldelsen gjør meg forbanna, sint og ikke minst veldig trist. Forbanna over at en mann som trådde over en grense som ikke er greit, sint fordi det er snart et år siden jeg anmeldte han, og det enda ikke har skjedd noe, og veldig trist over selve hendelsene og alt som skjer rundt meg nå om dagen. Det er nok ikke å lett for å alle å se, men jeg veit det er mange som lurer på hva som skjer videre og hvordan jeg har det rundt dette og her skal dere få svaret. Foreløpig er det ikke mye som har skjedd for min del, men saken jobbes med. Advokaten min ringte meg for et par dager siden, og sa det at det blir nok ikke altfor lenge til den kommer opp. Håper det er sant som hun sier og at det skjer noe snart, for saken sliter meg ut veldig psykisk. I går valgte jeg å legge meg kl.18, litt i det tidligste laget, men jeg trengte det virkelig! Jeg kom med helt blanke øyne på skolen i går og hadde egentlig tenkt til å dra hjem. Men jeg prøvde å holde ut,  og jeg klarte det- for er noe jeg eier så er det pågangsmot.

 Angsten har sneket seg mye sterkere inn på meg, og det er vanskeligere å takle ulike situasjoner. Det å gå på skole gjør det ikke bedre. Jeg stresser rundt som en rotte som er redd for fella, selv hvor sliten og tom for energi kroppen min er. Jeg er fullt klar over at jeg valgte selv å gå på skolen, og selv om jeg er sliten, så veit jeg med meg selv at jeg trenger et sted å kunne gå til. Karakterene er som så, og får bli som det blir. Jeg gjør mitt beste etter beste evne. Slik som situasjonen min er nå så er det ikke akkurat enkelt heller å prestere 100% overalt. På en måte misunner jeg livene til de som går på skinner hele tiden, men på en annen side vil de få et stort slag i trynet om de opplever et nederlag. Jeg prøver hvert fall å gjøre det beste ut av situasjonen uansett hvor vanskelig det kan være. I dag skal jeg tilbake til psykologen igjen, så da får jeg pratet litt ut hvert fall. Håper dere alle får en kjempefin helg!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

DEMOTIVERT

Enkelte dager går ikke helt som planlagt, akkurat som i går. Jeg har så mye inspirasjon og planer for bloggen, og vil gjøre det jeg kan for at den skal bli bedre, men slike dager som i går ødelegger alt. Og dere har vel kanskje skjønt nå at om det er en dag jeg ikke blogger, så er det noe som har skjedd som på en eller annen måte har ødelagt dagen min, og dere har rett. Det gjorde det..

Som om den tiden vi nå går i møte ikke går meg nok på nervene, så fikk jeg en kommentar slengt rett i trynet i går, som gjorde meg litt satt ut. Først tenkte jeg egentlig ikke noe over det for jeg er vandt med å bli behandlet på den måten, men etter å ha drøftet det med et par venninner forstod jeg hvor alvorlig det egentlig var. Først da tenkte jeg over hva det betydde som personen sa, og at det egentlig ikke var ålreit på noen måte. Det resulterte i at jeg var lei meg for det meste av kvelden i går og brøyt i ut i tårer. Jeg føler meg på mange måter veldig psykisk sterk, men når jeg allerede er langt nede så blir det hvert fall ikke bedre at noen trøkker meg lengre ned. Jeg følte meg rett og slett helt demotivert.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

DET KOMMER TIL Å BLI TIDENES REVY

Lov å si at jeg er sliten nå? Føler meg faktisk så sliten at jeg ikke aner hvordan jeg skal formulere meg i innlegget. Har nemlig stått på med dans og sang på full hals siden kl. 13 i dag og frem til kl. 18. Russerevyøvelsene tar virkelig på energien min og det er ganske ikke så rart når jeg prøver å gjøre mitt beste hele veien. Det er ikke lett bestandig, men jeg prøver virkelig mitt ytterste. Litt under 2 uker til premiere, veldig spent på resultatet men jeg er helt sikker på at det kommer til å bli tidenes revy! Alle er jo så flinke!
Håper dere alle har hatt en fin helg og kost dere masse!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook