Min kjære søster hadde ikke vært her på over en måned og i går planla jeg og hun overraskelse besøk. Jeg og Ann Kristin lot som ingenting, jeg sa jeg var på vei hjem på bussen og hun hadde fortalt pappa at hun var kommet hjem til seg selv i Trøgstad. Men sannheten var at jeg satt på med henne hjem til pappa og hun slapp meg av borti gata så jeg gikk hjem og lot som ingenting. Satte meg i stua og slappa av, tok fram telefon akkurat i det Ann Kristin kom og dette ble reaksjonen til pappa, haha!
Etter en fantastisk uke er det endelig helg igjen. Uka har gått sinnsykt fort, og jeg kjenner det virkelig er godt at det er helg nå. Har hatt en del skolearbeid denne uka, deriblant en muntlig høring. Ellers har jeg vært masse sammen med venner, som har vært kjempekoselig.
Denne helgen skal min kjære søster kommer til oss, vi skal overraske pappa med at hun kommer. Han tror hun skal være hjemme i helgen, men neida hun og mine 2 søte “tantunger” kommer til oss istedenfor. Han og mine to søte små hjemme kommer til å bli så glade for å se henne igjen.
Hjelpe meg hvor har året blitt av? Helt sykt hvor fort dette året har gått, bare en måned igjen til julaften. Juletiden starter til helgen, så da skal jeg til mamma å pynte til jul. Gleder meg masse til juletiden og jeg er godt i gang med å høre på julesanger allerede, haha!
Denne helgen er jeg endelig hos mamma igjen, har ikke vært så mye hos mamma siden sommerferien . Det er det flere grunnen til, blant annet at mamma har besøkt min bestemor og oldemor mye nå i det siste. Bestemor har vært ut og inn på sykehuset mye nå, men nå går det bra med henne heldigvis. Har kanskje vært her 4 helger siden sommerferien, hender jeg pleier å være hos mamma litt i ukedagene også, men det har det ikke vært mulighet i det siste som sagt.
I går fiksa jeg rommet mitt hos mamma, er litt usikker på hvordan jeg vil ha det på rommet angående pynting men så langt er jeg hvertfall fornøyd. I dag stripa/farga jeg håret mitt og det ser overhode egentlig ikke bra ut. Veldig skille, særlig bak. Sånn er det når jeg er sta og vil gjøre ting selv. Tar på meg ei lua og later som ingenting jeg, haha!
Har laget min første “Room tour” video. Litt stolt av meg selv med redigeringen. Første gangen jeg har fått til å redigere en video bra syns jeg, haha! Tenkte jeg kunne legge ut “Soverommet mitt i bilder” også om dere vil. Jeg pussa opp rommet mitt i sommer og lovde dere bilder når det var ferdig, men jeg er enda ikke ferdig med å pynte soverommet mitt enda!
Wow, takk for støtten jeg fikk i forrige innlegg. Jeg fikk noen kommentarer her på bloggen og flere kommentarer og meldinger på facebook. Igjen takk for gode ord og støtten. Innlegget var ikke for oppmerksomhet, jeg ble bare litt inspisert av et innlegg jeg leste forrige uke en gang. Jeg veit jeg ikke har det verst her i verden, men jeg har gått igjennom mer en hva folk veit om meg, opplevd mye for å si det sånn og bloggen er en fanatisk mulighet der jeg kan få ut noen av mine egne tanker og følelser på.
Men jeg er så utrolig stolt over meg selv over hva jeg har fått til gjennom livet når jeg tenker over det. Det er ikke ofte jeg er stolt over meg selv, men akkurat her og nå er jeg det. Jeg har slitet gjennom barneskolen og ungdomskolen angående mobbing, barnevernet har vært som pesten og hjemme har ikke alltid vært like bra og karakterene viste dårlige resultater. Men endelig altså: Barnevernet er ute av livet mitt, mobbingen er nesten slutt, jeg har det bedre hjemme og karakterene mine har endelig begynt å vise gode resultater. Endelig begynner ting å gå min vei selv om jeg tenker mye og ikke har det alltid like bra.
He! Mitt navn er Ann Helen, jeg er 16år. Jeg veit ikke om du husker meg, men du pleide å rakke ned på meg. Du pleide å kalle meg stygg, feit og alle andre mulige stygge ting som du kom på, akkurat når det passet deg. Du prøvde å gjøre alt for å irritere meg og gjøre meg sint. Den gangen var jeg liten, og jeg tok meg så fort nær av det du sa. Du fikk ønsket ditt oppfylt den gangen, du gjorde meg alltid sint eller lei meg. Du syns jeg var mindre verdt enn andre, det var derfor du skulle rakke ned på meg. Du trodde vel at jeg var svak og dum, men veit du hva? Du har gjort meg sterkere!
Jeg håper du ikke lenger har det bra med deg selv, det er ikke sikkert du engang hadde det bra med deg selv den gangen engang. Jeg håper du har det hvertfall mye verre nå. Selvtilliten min ble på bånd etter all denne mobbingen.
Etter hvert som jeg vokste opp lærte jeg å ta igjen, jeg takla ikke all den drittsleningen lenger. Og nå i dag kan folk si veldig mye stygt til meg før jeg tar meg nær av det, og bryr meg om det. Jeg skriver hvertfall dette for at du skal vite hva du faktisk har gjort mot meg. Du ødelagte selvtilliten min helt.
Jeg vil at du skal vite at jeg er ikke dum og svak, jeg er sterkere og klokere enn du noen gang kommer til å bli! Det er ren fakta. Jeg lever ikke av å gjøre folk vondt, men av å hjelpe dem gjennom vondt og godt! Jeg støtter de som trenger det virkelig, og er et mye bedre menneske enn deg. Du blir ikke tøff av å mobbe, du dummer deg rett og slett ut! Det er bedre at du sier fra at du trenger hjelp istedenfor å la det gå ut over andre.
Jeg skulle vært stolt over å være meg selv hele barndommen, med på grunn av deg gikk selvtilliten min på bånd. Jeg var ikke meg selv blant deg/dere, jeg følte meg som et annet menneske. Hjemme og blant venner var jeg den virkelige meg, den jeg virkelig ville være hele tiden. Jeg blir fremdeles småmobbet litt, men veit du hva? Jeg tar det ikke innpå meg selv hvor lav selvtilliten min er. Jeg sier og gjør mye dumt, men jeg jobber hver dag med det selv, og jeg er utrolig stolt over meg selv og det jeg har fått til.
Jeg vil bare takke deg. Du lærte meg å være sterk, smart og takle ting på riktig måte. Håper du lærte noe av å mobbe meg også, at du bare ødelegger for deg selv og de rundt deg med mobbingen. Tusen takk
