Wow, takk for støtten jeg fikk i forrige innlegg. Jeg fikk noen kommentarer her på bloggen og flere kommentarer og meldinger på facebook. Igjen takk for gode ord og støtten. Innlegget var ikke for oppmerksomhet, jeg ble bare litt inspisert av et innlegg jeg leste forrige uke en gang. Jeg veit jeg ikke har det verst her i verden, men jeg har gått igjennom mer en hva folk veit om meg, opplevd mye for å si det sånn og bloggen er en fanatisk mulighet der jeg kan få ut noen av mine egne tanker og følelser på.

Men jeg er så utrolig stolt over meg selv over hva jeg har fått til gjennom livet når jeg tenker over det. Det er ikke ofte jeg er stolt over meg selv, men akkurat her og nå er jeg det. Jeg har slitet gjennom barneskolen og ungdomskolen angående mobbing, barnevernet har vært som pesten og hjemme har ikke alltid vært like bra og  karakterene viste dårlige resultater. Men endelig altså: Barnevernet er ute av livet mitt, mobbingen er nesten slutt, jeg har det bedre hjemme og karakterene mine har endelig begynt å vise gode resultater. Endelig begynner ting å gå min vei selv om jeg tenker mye og ikke har det alltid like bra.

Vi blogges =) <3
– Ann Helen