Å leve som ungdom under barnevernet!

Bare får å så dette sagt så skriver jeg ikke dette innlegget så sympati eller noe sånt. Jeg bare trenger å få ut ting hva jeg mener og siden skolen eller barnevernet leser bloggen min har jeg fått med meg, så velger jeg å blogge litt om hva jeg mener som det er viktig at dem snart forstår. Jeg veit folk har det verrre enn meg!


Det å være ungdom i dag oppleves på flere måter. Noen har det ganske så vanskelig og noen lever nesten uten noen problemer. Jeg lever mitt liv under barnevernet. 

Livet mitt er egentlig utrolig bra. Jeg har en familie som jeg er utrolig glad i, venner og kjæreste som er der for meg når jeg trenger det, og lever mitt liv med verdens beste hunder og mennesker rundt meg! 
Helt siden da jeg var liten har jeg vært innblandet  i barnevernet. Hvorfor? Det må du ikke spørre meg om, jeg aner virkelig ikke. Jeg har blitt fortalt at det startet da mamma flyttet fra pappa og ett eller annet med barnehagen. Men jeg veit at det ligger noe mer bak det.

De siste årene har det skjedd mye angående meg og barnevernet. Og får å få det sagt, jeg liker ikke barnevernet! Jeg bor hjemme hos pappa fast og gjort det siden jeg var 3 år. Jeg er ofte hos mamma, annen hver helg og litt oftere. Før hadde jeg to støttekontakter og februar slutta jeg å være hos hun ene. Det er av den enkle grunnen at barnevernet mente at pappa ikke tok når ansvar for meg sa dem og ville at jeg skulle være borte 3 dager til ekstra i uka også var jeg der også hver fjerde helg. Jeg skulle egentlig møte støttekontakten min en dag i februar. Jeg møtte ikke opp og slutta å være hos hun helt. Nå er jeg bare hos hun andre støttekontakten min som jeg er hos dag i uka, noe som passer meg utrolig bra. Jeg er trossalt 15 og et halvt år. Jeg har 2 hunder som jeg har ansvar for og venner jeg vil være sammen med. Jeg kan ikke bare drive å være hos andre familier hele tiden og ikke ha tid til min egen familie og venner. Min familie og mine venner er det som faktisk er viktig for meg.

Pappa og mamma er på noe som kalles “ansvarsgruppemøte” på skolen ofte. Der snakker de om åssen jeg er på skolen og hjemme. For fem uker møtte jeg Robin for første gang, og etter jeg ble sammen med han har jeg vært på freezone de fleste fredagene. Dette stod på sist referat om den saken: “AH er ikke mye hos mor. Hun har vært noe på Freezone i Hønefoss. Det er viktig å være klar over at flere av ungdommene ikke er så mye der, men at de er rundt i byen. Foreldrene oppfordres til å se etter om hun virkelig er på freezone.”
Hallo? Stoler dere ikke på meg eller? Jeg er en jente på 15 og et halvt år som sagt. Jeg trenger å være med vennene mine jeg også og jeg er hos mamma selv om jeg er på freezone. Jeg tar bussen til mamma de helgene jeg skal være der etter freezone. Dessuten er jeg mest inne på freezone, hvis det er noen jeg og vennene mine skal møte går vi oftest bare møter dem og tilbake til freezone. Er også på ica og kjøper meg noe, men er ikke det lov eller? 

I møtereferatet stod det også: “Mor forteller at AH blir forstyrret av en venninne som ringer ofte. Det er viktig at det settes grenser for dette. AH trenger å konsentrere  seg om leksene. En løsning kan være å legge fra seg telefonen i et annet rom når hun gjør lekser”, Da har jeg tre ting å si:
1.  Det er jeg som ringer Henriette og forstyrrer jeg henne så sier hun alltid i ifra!
2. Min telefon. Jeg betaler for den selv, og dem har ingen rett til å ta den ifra meg! Herregud jeg har hatt telefon i 10år og aldri har noen tatt den ifra meg! Det er latterlig. 
3. Jeg har ingen glemte lekser på skolen, utenom en skriveoppgave som jeg ikke fikk til som betyr at jeg faktisk gjør leksene mine.

“AH har tatt med gymtøy” What? Når kom det inn i bilde egentlig? Jeg har stort sett alltid med meg gymtøy. Har vært kanskje en gang jeg ikke tok med meg gymtøy dette skoleåret av en personlig grunn. Bare fordi ei i klassen som jeg ikke har kontakt med nesten aldri tar det med seg, betyr det ikke at jeg ikke skal det med meg. 
Jeg veit jeg nevner ting fra møtereferatet og ja jeg har lov til å lese det og hvertfall nå som jeg er over 15år!  
Jeg har blitt mobbet i 10år sånn cirka og nå har faktisk barnevernet blitt et enda større problem for meg enn mobbingen. Skolen mener jeg sliter. Hva sliter jeg med egentlig har jeg alltid lurt på? Før sleit jeg masse med mobbing. Nå føler jeg at jeg sliter mer med barnevernet enn mobbingen. Drit lei barnevernet, de fucker bare opp alt!
Dette mener jeg:
 

Mange dømmer meg på feil måte. og mange veit faktisk ikke åssen person jeg er. Den personen jeg er på skolen er ikke den personen jeg virkelig er og det tror jeg også folk merker på meg. 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen