Jeg angrer ikke på at jeg valgte å starte denne bloggen for 4år tilbake. Denne bloggen har hjulpet meg masse gjennom mine oppturer og nedturer, og faktisk blitt en del av livet mitt. Om jeg sletter den nå, hvor skal jeg skrive hen da? Hvor skal jeg dele hverdagen og tankene mine?
Jeg angrer ikke på at jeg valgte å gå påbygg i år. Jeg er klar for å lære, og enda bedre er det å gå på skole med mine aller beste venner.
Jeg angrer ikke på at jeg har anmeldt et nært familiemedlem for 8 måneder siden. Denne personen gikk over en grense som overhode ikke er greit, og jeg håper virkelig denne personen for straffa si..
Jeg angrer ikke på at jeg ikke har startet med snus, tobakk eller andre type rusmidler. Alle har vel prøvd en gang? Jeg også. Men jeg har aldri startet med noe som helst av dette, og det er jeg veldig glad for. Flere på min alder fester, røyker og snuser. Foreldrene har null kontroll på hvor dattera/sønnen er til enhver til. Her skal pappa være glad jeg stikker på byen kun en sjeldent gang i blant, og ikke noe mer enn det.
Jeg angrer ikke på at jeg ikke bryr meg om andres meninger. Å kunne la være å tenke på hva andre mener og leve sitt eget liv, er virkelig befriende. En får væra som en er nårn ikke vart som en sku, er det ikke det man sier? Vær fornøyd med deg selv. Ingen er som deg!
Jeg angrer ikke på at jeg aldri har vært kravstor i livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært kravstor av meg. Jeg har ikke forventet å få ting langt oppover ørene og være en “bortskjemtkladd”. Jeg har alltid vært glad for det jeg har fått, og vært fornøyd med det. Skjønner meg ikke på folk som forventer å få alt de peker på til enhver tid..
Jeg anger ikke på at jeg startet hos psykolog. Dette kan jeg jo egentlig ikke si 100% enda ettersom jeg er veldig i startfasen, og regner med å gå på DPS en stund til. Men så langt virker det ok, for jeg fortalt det litt sånn som jeg føler behandlingen så langt har vært og tror det vil gå bedre fremover.
– Ann Helen