7 TING JEG IKKE ANGRER PÅ

Les 7 ting jeg angrer på her

Jeg angrer ikke på at jeg valgte å starte denne bloggen for 4år tilbake. Denne bloggen har hjulpet meg masse gjennom mine oppturer og nedturer, og faktisk blitt en del av livet mitt. Om jeg sletter den nå, hvor skal jeg skrive hen da? Hvor skal jeg dele hverdagen og tankene mine?

Jeg angrer ikke på at jeg valgte å gå påbygg i år. Jeg er klar for å lære, og enda bedre er det å gå på skole med mine aller beste venner.

Jeg angrer ikke på at jeg har anmeldt et nært familiemedlem for 8 måneder siden. Denne personen gikk over en grense som overhode ikke er greit, og jeg håper virkelig denne personen for straffa si..

Jeg angrer ikke på at jeg ikke har startet med snus, tobakk eller andre type rusmidler. Alle har vel prøvd en gang? Jeg også. Men jeg har aldri startet med noe som helst av dette, og det er jeg veldig glad for. Flere på min alder fester, røyker og snuser. Foreldrene har null kontroll på hvor dattera/sønnen er til enhver til. Her skal pappa være glad jeg stikker på byen kun en sjeldent gang i blant, og ikke noe mer enn det.

Jeg angrer ikke på at jeg ikke bryr meg om andres meninger. Å kunne la være å tenke på hva andre mener og leve sitt eget liv, er virkelig befriende. En får væra som en er nårn ikke vart som en sku, er det ikke det man sier? Vær fornøyd med deg selv. Ingen er som deg!

Jeg angrer ikke på at jeg aldri har vært kravstor i livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært kravstor av meg. Jeg har ikke forventet å få ting langt oppover ørene og være en “bortskjemtkladd”. Jeg har alltid vært glad for det jeg har fått, og vært fornøyd med det.  Skjønner meg ikke på folk som forventer å få alt de peker på til enhver tid..

Jeg anger ikke på at jeg startet hos psykolog. Dette kan jeg jo egentlig ikke si 100% enda ettersom jeg er veldig i startfasen, og regner med å gå på DPS en stund til. Men så langt virker det ok, for jeg fortalt det litt sånn som jeg føler behandlingen så langt har vært og tror det vil gå bedre fremover.

 

 

– Ann Helen

OVERNATTINGSTUR PÅ FJORDA

Da sitter vi på bussen på vei til Fjorda, og jeg måtte trå til med mobilblogging. Her skal vi overnatte til i morgen. Ikke helt klar for det, men la gå. Satser på en koselig tur selv om jeg gruer meg ekstremt mye. Heldigvis fikk jeg lov å sove i eget telt, og stor takk til naboen for lånet av både det og sekk.

Det blir padling, matlaging på stormkjøkken og aktiviteter. Skal ta masse bilder, i og med at vi har fått skoleoppgave om å gjøre det. Tenkte å dele noen av dem med dere etter turen, hva tenker dere om det?

Har planlagt et innlegg for dere mens jeg er på turen, også er jeg tilbake som vanlig i morgen.

Håper alle får en kjempefin dag♥

 

– Ann Helen

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Nå tenkte jeg å besvare spørsmålsrunden som jeg har hatt en stund her på bloggen. Fikk inn en del spørsmål, men valgte å svare på noen av dem.

Hva er det du liker å gjøre best på fritiden din?
Det må være å være med venner, den lille familien min og hundene våres. I tillegg er jeg veldig glad i musikk og sang. Jeg hører på musikk overalt hvor jeg går, og synger gjerne med når det ikke er folk tilstede. Ellers er jeg veldig glad i hobbyen min- bloggen. Dette er noe jeg bruker mye tid på og trives godt med.

Leser du noen blogger fast?
Ja, blant annet annet MammatilMichelle, Mammasom16, Stina og Lykkenermange.

Hvor befinner du deg om 5 år og hva gjør du da?
Dette er jo et veldig usikkert spørsmål, for planene forandrer seg fort. Men sånn jeg ser det akkurat nå så bor jeg bor meg selv, forhåpentligvis med en mann. Jeg studerer/jobber, og har mange gode folk rundt meg.

Dine beste og verste egenskaper?
Beste: Jeg er en veldig omsorgsfull person som ønsker at alle skal ha det bra. Jeg bryr meg veldig mye om andre, og det vises tydelig.

Verste: At jeg er veldig høylytt. Dette er noe som ligger i familien, og noe jeg prøver å jobbe med. For jeg liker det ikke selv heller..

Hvem er dine nærmeste venner?

Disse, og et par til. Føler meg heldig!
 
Hvilke smykker/ringer bruker du?
Jeg har alltid på meg et spesielt kjede hver dag. Det et hjerte med infinity tegnet inni. Jeg bruker også alltid store hvite øredobbkuler (?).
 
Har du lange eller korte negler?
Jeg har korte, men skulle gjerne ønske at de var lange. Jeg er ikke særlig flink til å spare heller..
 
Hvordan så ballkjolen din ut? <3

Skal du på skole til høsten?
Litt seint å svare på dette spørsmålet kanskje, men ja jeg går på skole nå.

Hva har du tenkt til å gjøre etter påbygg?
Da skal jeg gå på høyskole. Hva jeg skal studere, er jeg fremdeles litt usikker på.
 
Hva er det beste med å ha kommet inn på Hønefoss videregående?
Helt klart å endelig kunne gå på skole med noen av mine beste venner igjen, og være med de hver dag.
 
Hva har du lyst til å studere? Hva er drømme yrket? Hva ville du gjort hvis dette innebar å flytte til stor byen? Ville du gitt opp drømme jobben for å bo der du bor nå, og eks tatt en jobb på MC Donalds?
Det ble mange spørsmål på en gang, men skal forsøke å svare på dem så godt som mulig. Hva jeg vil studere er jeg foreløpig usikker på, men blir nok noe innenfor mennesker. Jeg har ikke noe drømmeyrket, men jeg brenner for psykisk helse. Så må bli noe innenfor det, eller barn- og ungdom. Det er så mange valgmuligheter, så jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg vil bli. 
Jeg tror jeg kunne trivdes på hvilket som helst sted, så lenge jeg hadde hatt venner og familie rundt meg. Så det å flytte til en storby, ville ikke vært noe problem om jeg hadde hatt noen nære med. Det er jo sånn at om man skal trives i en jobb og på et nytt sted, er det også viktig å ha det bra med seg selv. Men jeg har allerede erfart at det å flytte langt unna venner og familie ikke er noe for meg. Derfor ser jeg det på som vanskelig å kunne si om jeg ville gitt opp drømmejobben eller ikke.  
 
Vil du bli sykepleier?
Nei. Jeg er veldig usikker på hva jeg vil bli som sagt, men sykepleier er avslått for lengst.

 
Noe du lurer på til neste spørsmålsrunde? Legg igjen en kommentar da vel♥
 
 
– Ann Helen

MIDDAGSTIPS: TORSK ALA PAPPA`S SPESIAL

I dag lagde pappa nydelig fiskemiddag til oss igjen. Han prøvde nemlig å lage noe nytt til oss for noen uker tilbake, og det ble en favoritt for oss begge to. Nå tenker jeg å dele oppskriften med dere.

Hovedingrediensen er torsk, men slik pappa lagde den ble det ikke helt vanlig torsk. Tilbehøret er poteter, gulrøtter og saus. Kanskje ikke den mest delikate matretten, med fy søren så godt det smakte. I tillegg inneholder denne retten under 300 kalorier per porsjon, noe som er perfekt for meg!

Du trenger:

♥ 400 g med torsk. Vi hadde torsk fra Lerøy, men du kan velge selv hvem du vil ha.

♥ 1 Egg

♥ Hvetemel

♥ Salt

♥ Pepper

♥ Melk

♥ Smør

♥ Poteter- Antall etter så mange personer man er.

♥ Gulrøtter – Antall etter eget ønske

Slik gjør du:

♥ Ta opp fisken fra fryseren ca. 30 min før bruk.

♥ Start med å koke potetene, ettersom de tar lengst tid.

♥ Kutt fisken i skiver etter egen ønske av størrelse. Pappa kutter dem ca. 2 cm tykke. Klargjør en tallerken med hvetemel, bland inn litt salt & pepper. Pisk et egg, og pensle fisken med det. Deretter dupper du fisken på tallerken med blandingen av hvetemel, salt & pepper. Så er den klar til å stekes.

♥ Rasp gulrøttene

♥ Pappa og jeg er glad i å ha hvit saus ved siden av fisk. Jeg pleier å slumpe når jeg lager den, og har ingen grunnoppskrift. Men slik jeg lager den er ved å starte med å ta ca.1 spiseskje med smør. Deretter tar du ca. 1-2 spiseskjeer med hvetemel oppi.  Melk tar du etter eget ønske, og avslutter med å smake til med salt. Husk å rør godt hele veien.

♥ Da er det ferdig til å legges på tallerkenen- Velbekomme.

#Middagstips #Middag #Mat #Torsk #Fisk #Fiskemiddag #Sunnmiddag #Hverdag

 

– Ann Helen

EN VIKTIG DEL AV LIVET MITT

For 4år tilbake opprettet jeg denne bloggen. Igjennom denne bloggen har jeg tatt med dere på mine oppturer og nedturer, jeg har delt mange opplevelser og tatt opp flere temaer. Men tanken slo meg aldri at den ville bety så mye for meg som den gjør i dag.

Jeg har flere ganger tenkt hvordan livet mitt ville sett ut uten bloggen. For meg er det ganske utenkelig, og jeg lurer på hva jeg hadde brukt tiden min på om jeg ikke hadde hatt bloggen. Uansett om bloggen eksisterer eller ikke ville jeg vært med vennene mine og familien min. Jeg hadde fortsatt hatt mine små skjønne hunder, men hva ellers? Jeg bruker jo veldig mye tid på bloggen. Det å skrive, ta bilder og planlegge innlegg er en viktig når man har blogg. Og bloggingen er noe jeg stortrives med, og jeg har ikke tenkt til å slutte ved det første.

Jeg elsker å skrive og lage innlegg for dere, og det har virkelig blitt en viktig del av livet mitt. Jeg må si tusen takk til alle som leser, liker, deler og kommenterer. Jeg setter virkelig stor pris på det. I dag er jeg på 32.plass i Norge, takket være dere. Skulle ønske jeg var der hver dag, men jeg jobber hardt og det viser resultater. Nok en gang, tusen takk!


Henda i været, ville bare vise dere hvor glad jeg er, haha!

 

– Ann Helen

JEG MERKER PRESSET ALLEREDE..

Er det en ting jeg irriterer meg over, så er det denne fraværsgrensa. Og jeg merker presset allerede..

Jeg kan først og fremst fortelle dere kort hva denne fraværsgrensa går ut på, for dere som ikke veit det. Har du 10% udokumentert fravær i ett fag, får du verken halvtårsvurdering eller standpunktkarakter. Om du er hjemme fra skolen en dag, må du ha erklæring fra legen din eller være en spesiell grunn som går under dokumentert fravær. Du må altså ha erklæring fra legen om du har vondt i hodet eller magen, har feber eller omgangssyken. Og har du ikke det, nei da får du fravær faktisk.. Og om du er borte 2 dobbelttimer fra et 2 timers fag, da har du stryk i faget allerede..

Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje.  Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?

Jeg merker presset allerede. Lærerne gnir inn i oss hvordan denne fraværsgrensa fungerer, og vi lytter. Frustrerte og litt småsinna innvendig. Det er hvert fall jeg! Igjennom dette skoleåret skal jeg antageligvis igjennom en rettsak, og i tillegg går jeg til psykolog. Men det er ikke bare enkelt å få alt dokumentert..

For et halvt år tilbake opplevde jeg å få mitt først angstanfall. Det hadde sine grunner og det var en vondt periode i livet mitt. I midten av nesten uke, skal vi på klassetur. Poenget med turen er å bli kjent med andre på samme linja. Vi blir satt inn i grupper, der vi skal lage mat, gjøre aktiviteter og sove sammen. Den lille fritiden vi har kan vi være med hvem vi vil og gjøre hva vil. Jeg syns det er fint tiltak å ha en slik tur for å bli kjent, men bare tanken på å sove med andre skremmer meg. Jeg sliter med å sovne om kvelden, og tankene mine går i spinn. Jeg er redd for å få et anfall på en slik tur, og det er ikke det førsteinntrykket jeg vil at klassen skal få av meg.

Jeg har forsøkt å få dokumentert fravær på denne turen, men psykologen min ønsket ikke å gi meg det. Grunnlaget for det er at hun ikke ønsker at jeg skal isolere meg fra klassen. Jeg har forandret meg veldig mye på kort tid, på en negativ måte. Før elsket jeg å bli kjent med andre og gikk bort til dem, men nå er det andre som har kommet bort til meg i stede. Det er nok fordi jeg har opplevd mobbing en del år og vært vandt med å bli utestengt fra medelever. Dette er noe av grunnen til bloggfraværet mitt denne uka, fordi det har gått skikkelig inn på meg. Så nå skal jeg på turen, snakka med læreren og får sove i eget telt. Håper turen går bra, hvis ikke har jeg en mulighet å bli kjørt hjem om det blir for ille.


 

Hva mener du om fraværsgrensa på 10% som er blitt inngått?

 

– Ann Helen

VELDIG ANNERLEDES, MEN UTROLIG FINT

Den siste tiden har ikke humøret mitt vært helt på plass, så i går bestemte meg for å dra på “trøsteshopping”. Jeg prøvde masse klær, men lite som falt i smak hos meg dessverre. Men plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville prøve noe nytt. Jeg prøvde en jumpsweat i hel dress, noe som er veldig ulikt min stil egentlig. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle kjøpe den eller ikke, men tenkte siden at den var på salg så gjør det jo ikke noe. Og dessuten kan jeg bytte den om jeg angrer. Det er litt vågalt, men syns det er fint å kunne prøve litt nytt enn det jeg ellers pleier å gå kledd i. Men jeg tenkte at med et par fine sko, gjerne høye hæler og en cardigan så blir det bra! Hva syns dere?

 

– Ann Helen

KLAR FOR RUSSETIDEN 2017

Jeg viste dere for en tid tilbake hva jeg hadde bestilt til russetiden av klær og slikt. I går hadde vi prøving av russeklær her på skolen vår. Det ble litt endringer i forhold til hva jeg hadde allerede bestilt. Jeg ble veldig usikker i går på om jeg ville ha dress eller bukse, og jeg er fortsatt litt i tenkeboksen. Men tror jeg lander på bukse som jeg hadde tenkt ut med en gang. Hva syns dere jeg kler best? Bukse eller dress? Nå gjenstår det bare å finne riktig størrelse. Vanskelig å få tak i bukse i riktig størrelse merker jeg, og som skal passe perfekt.. Jeg har også bestilt en pakke til med russekort, så nå skal jeg ha både gullrussekort og rødruss. Valgte dette fordi etter erfaringer fra andre går man ofte fort tom.


Jeg er sykt gira, og gleder meg ekstremt mye. Mange ser for seg russen som en gjeng med fullt av festing, tull og bråk. Men skal jeg være helt ærlig? Jeg drikker svært sjeldent, og vil egentlig være russ bare for å ha opplevd det og feire mitt siste år på videregående utenom å komme drita på skolen dag etter dag.

 

– Ann Helen

FOR ETT ÅR TILBAKE..

For ett år tilbake var min aller første skoledag på vg2. Dagen før måtte jeg flytte langt unna alt og alle som betydde mest for meg på grunn av skole. Familien, hundene mine, venner og min daværende kjæreste. Livet føltes meningsløst og jeg hadde flere ganger lyst til å gi opp. Dette var en vanskelig og tung epoke i livet mitt, og jeg får en klump i magen bare ved tanken.

Jeg skrev en hel masse blogginnlegg mens jeg bodde i Ål. Jeg var ofte lei meg, sint og frustrert, og det var virkelig godt å skrive ned tankene sine og dele de med andre. Ikke for å få sympati, men for å få forståelse på at livet mitt ikke var en dans på roser. Problemet var ikke å bo for seg selv, men det var jo ikke bare bare å skulle flytte fra de som betydde mest for seg.

I tillegg var det en annen ting som plaget meg. Jeg har lagt ved et av innleggene jeg skrev da jeg gikk på skolen, og på slutten skrev jeg opp kamper jeg følte jeg hadde tapt. Dette er noe jeg har tatt tak i. Jeg satt jeg med en stor skyldfølelse med en ting som skjedde for en tid tilbake. Jeg var redd og usikker på samme tid, men en person fikk meg til å forstå at det ikke var min feil. Brått måtte jeg “manne” meg opp og stå frem med en veldig vanskelig sak. En opplevelse som aldri skulle ha skjedd, og en grense på noe som overhode ikke er greit! Jeg går igjennom en anmeldelse med denne saken nå, og håper virkelig det går fremover snart.  Livet mitt er på flere måter bedre nå, men på andre måter verre. Jeg veit selv at man kan ikke alltid få det som man vil, men det er svært lite som har gått min vei de siste årene. Nå er det vel et håp om at ting skal gå min vei snart også?

“Jeg er vel ikke alene om å ha kjent på den følelsen av å være alene og føle seg helt tom?! Ikke fordi man ikke har noen rundt seg som bryr seg, men rett og slett fordi man tenker for mye for seg selv, som man kanskje ikke ønsker å dele med andre og blir sittende med en helt tom følelse. Den følelsen har jeg hatt mange ganger, hvertfall nå etter jeg flytta og bytta skole til Ål. Det blir mye “dødtid” til å tenke for seg selv, når man er alene, bor midt oppi skogen og det er ingenting å gjøre. Jeg kan stå å lage mat eller ligge i senga, og plutselig kjenner jeg tårene presser på.. 

Tankene er mange, og de svirrer rundt, gjør meg frustrert og usikker på valgene jeg har tatt og kommer til å ta videre i livet. En stor ting jeg tenker på er skole og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hvorfor gidder jeg å sløse bort 8 måneder av mitt dyrebare liv på noe jeg egentlig ikke trives med? Gå på skole og linje hvor jeg ikke har kontakt med noen, og har programfag jeg ikke interesser meg for? Hvorfor flytte fra de som betyr mest for meg og som trenger meg mest? For ja det er de jeg tenker på, alle de hjemme jeg vil være med og hjelpe, som egentlig trenger meg hos seg. Jeg stiller meg selv altfor mange spørsmål om dagen og de rundt meg sier: “Du må gjøre det som er best for deg!”. Men hva om jeg ikke veit hva jeg selv ønsker og hva som er best for meg? Det er jo egentlig ikke slikt jeg ønsker at livet mitt skal være, jeg er den gladjenta som sprer mye humor og glede rundt meg, har den beste familien, kjæresten, vennene og hundene som betyr så uendelig mye for meg. Skulle virkelig ønske at alt var annerledes. Ikke misforstå meg, jeg veit skolen er viktig og at vi er heldig som får gå på skole. Og her i Norge kan man få bli det man vil, men nei.. alt handler faktisk om karakterer! Har du ikke bra nok karakterer for en linje, får du ikke gå den og kan derfor ikke bli det man ønsker!

De siste dagene har jeg tenkt ekstremt mye på helt andre ting i tillegg. Det har endelig gått opp for meg at jeg er alt for snill mot enkelte, som ikke fortjener tiden av livet mitt. Jeg har alltid sagt at jeg vunnet alle “kamper” og ting som har påvirket livet mitt, men sannheten er vel at jeg har tapt de aller største og viktigste. Det er de små bagatellene og de tingene jeg har følt påvirket livet mitt mest jeg har vunnet, og de som har påvirket livet mitt på en mye verre måte, de jeg burde tatt ordentlig tak i, har jeg tapt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så dumsnill. Jeg håper jeg en dag lærer, og blir tøff og modig nok til å vinne tilbake de kampene jeg har tapt, for det er ALDRI for seint!”


Til slutt må jeg bare si at jeg veit det er folk som har det verre enn meg, mye verre også dessverre. Men det har noe med hva man er vandt med og hvordan livet egentlig bør være.. Uansett så er jeg er ekstremt stolt av meg selv og det jeg har fått til, og det har jeg all grunn til. Jeg fikk bytta skole til en litt nærmere familie, venner og hundene mine, så gikk jeg en linje og skole jeg overhode ikke ønsket. Jeg må også tilføye at det overhode ikke var lett å bli kjent med folk på noen av skolene jeg gikk på og jeg sleit meg igjennom mobbing i tillegg. Men veit dere hva? Jeg klarte det, jeg fullførte faktisk selv hvor vanskelig det var både på skolen og på det private!

 

– Ann Helen