Fjooh, endelig har jeg tid til å sette meg ned for å skrive et innlegg. I skrivende stund er jeg på vei til noen venner for å feire nyttårsaften med dem og familien deres. Men jeg kunne jo ikke droppe å stikke innom dere for å si tusen takk! ♥
Tusen takk til alle som har tatt del i livet mitt i 2016. Jeg er så takknemlig og glad over at så mange har fulgt meg igjennom året. Dere har kommet med de fantastiske kommentarene når jeg har vært på bunn, og hjulpet meg opp igjen. 2016 har vært for meg som en berg- og dalbane, psykisk sett. Året har vært fylt med både opp og nedturer, som dere har fått tatt mye del i her, og det er derfor dere fortjener å høre hvor høyt jeg setter pris på det. Jeg har ikke ord, for hvor takknemlig jeg. Tusen takk!
Jeg tenkte at det kunne være ålreit med en throwback på 2016, hva tenker dere om det? Jeg håper 2017 blir et bedre år for dere! Selv veit jeg at det venter en del motgang og nedturer. Men jeg er klar for å starte med blanke ark og nye muligheter!
Til slutt må jeg bare ønske dere et riktig godt nyttår! Kos dere i kveld, og ta godt vare på hverandre ♥
For en stund tilbake hadde jeg spørsmålsrunde her, som jeg tenkte å besvare på nå. Valgte å utelukke noen, men svarer på flesteparten. Fikk også en del hyggelig kommentarer, setter stor pris på det. Tusen takk!
Hva var det som fikk deg til å begynne å blogge?
Veit du.. det var bare en spontanavgjørelse for 5 år tilbake da søsteren min valgte også å opprette seg blogg. Jeg ønsket et sted hvor jeg kunne skrive mine tanker, følelser og meninger og det fikk jeg- alt på et sted!. Angrer ikke et sekund på at jeg startet, trives så godt med det!
Hva/hvem inspirerer deg?
For å være helt ærlig så er jeg ikke sikker på det, men om jeg må absolutt gi et svar på det så må det nok være andre blogger.
Hva er din største drøm?
Jeg har to drømmer. Den ene er den aller største, og det er å kunne hjelpe andre mennesker. Det er så mange som sliter der, både med det samme som meg og andre ting. Den andre drømmen er å kunne leve av bloggen. Det er flere titallstusen blogger der ute, og de som kan leve av det er utrolig heldige. Dette er en drøm som kan være vanskelig å oppnå, og heldigvis har jeg ikke for høye forhåpninger til det. Men jeg skulle mer enn gjerne ønske at den kom i oppfyllelse en dag.
Ønsker du deg noe akkurat nå?!
Ja, at de menneskene som dro dra meg og til himmelen kommer tilbake. Disse menneskene er et ufattelig stort savn!
Hva er ditt beste tips, of all time?
Vær deg selv, alltid! Hvorfor være som alle andre? Hvorfor være en person du ikke er eller ønsker å være?
Hei! Lurte bare på hva fremtidsplanene dine er? Liksom hva skal du studere, eller skal du ha friår eller ja? 🙂
Akkurat nå tenker jeg friår. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å studere, men fordi motivasjonen er ikke der. Jeg har hatt så mye å slite med de siste årene at jeg trenger rett og slett et avbrekk. Dessuten hvorfor skal jeg starte på et studie som jeg ikke aner om jeg vil engang?
Hvor får du selvtilliten fra?
Ehmn.. Selvtilliten min er ikke akkurat så veldig bra. Men jeg lært akseptere meg selv. Ingen er som du, og hvor fantastisk er ikke det? Hvorfor prøve å være en annen når det kun er et menneske som er like fantastisk som deg? Jeg prøver egentlig å bygge om den ødelagte selvtilliten min. Etter mange år med mobbing og andre nederlag tok det knekken på min selvtillit, men den blir stadig bedre.
Hvor mange lesere har du?
Det varierer veldig. Gjennomsnittlig den siste uke har leserantallet ligget på 700, dette varierer så klart veldig. Nooen dager har jeg over 1500, og andre dager under 500, you see?
Ser du på deg selv som fin? (Ikke frekt ment, du er skjønn :*)
Haha nei egentlig ikke, men tusen takk!
Hva liker du best ved deg selv utseendemessig?
Øynene og smilet.
Kan du lage video feks sminkevideo?
Ja om dette er interesse for flere så kan jeg få til det etter hvert. Legger ved en room tour video jeg lagde for en tid tilbake da jeg også bodde hos mamma. Savner på mange måter rommet, men overhode ikke noe mer enn hvordan det så ut.
Håper dere fikk godt nok svar angående det dere lurte på, og om dere lurer på noe mer er det bare å legg igjen en kommentar. Håper dere har det bra!
Veit dere hva? Jeg er på vei til Sverige og begir meg ut å nye eventyr alene. Ikke riktignok eventyr, men jeg skal hvert fall besøke noen et sted jeg aldri har vært før. Kanskje det blir et eventyr? Ikke veit jeg. Uansett, dette er noe som har vært planlagt en stund og jeg ser fram til å komme fram! Startet reisen rundt halv ti i dag, men enda har jeg et par timer med buss fremfor meg, og jeg tenkte derfor å skrive et par innlegg som dere kan kose dere med mens jeg er borte. Høres det bra ut? Kom gjerne med litt ønsker til lesestoff, hehe.
Hipp hurra for ny uke! Nå er vi i siste uke 2017, hvor har dette året blitt av egentlig? Andre juledag er over allerede, og jeg føler bare dagene går fortere og fortere. Kan ikke tiden bare stoppe opp, bare sånn bittelitt? Før jeg rekker å blunke er jeg tilbake på skolebenken. Til tross for at dagene går fort unna, synes jeg disse juledagene er utrolig kjedelige. Jeg gjør rett og slett ingenting, de fleste vennene mine er opptatt eller borte. Og samhold med familien i jula, hva er det? Huff, nei. I morgen blir det heldigvis en forandring, gleder meg til å komme meg litt bort noen dager nå.
Uansett, nå tenkte jeg å vise dere juleantrekket mitt fra julaften. Brukte den samme kjolen som i fjor av den enkle grunn at jeg er ikke vitsen med å kjøpe ny kjole hvert år. Dessuten er jeg så glad i denne kjolen, at jeg ser ikke bort i fra av å bruke den til neste år også.
God kveld vakre mennesker! Håper dere har hatt en fredfull og fin julefeiring ♥
Har i hele dag prøvd å starte et innlegg, men uten hell. Julekvelden er overstått og det er omsider denne dagen snart også. Julekvelden var helt ok. Den startet bra, helt til jeg innså hvor ensom jeg følte meg. Jeg veit at det er mennesker der ute som må sitte alene og at det er mennesker der ute som ikke har det bra. Men det er lov for oss andre å si at vi ikke har det bra også. Jeg har feiret jul med hele den lille familien min i de 18 tidligere årene, men i år var alt forandret.
I år ble det bare meg og pappa rundt matbordet, bare meg og pappa som pakket om gaver sammen, og bare meg, pappa, Milla og Michelle som prøvde etter beste evne å ha en fin kveld. Jeg er takknemlig for det siden det er ikke alle som er like heldige, men jeg har alltid vært vandt til å feire jul med mamma og Ann Kristin også, og julaften i år føltes nesten ut som å få et slag i trynet. Det er ikke slik det skulle ende, men sånn gjorde det da. Prøvd å være mest mulig positiv, men med så mye motgang er ikke det enkelt. Men i forhold til mange andre ble det en bra kveld! ♥
Julekvelden er godt i gang og jeg stikker innom for ønske dere flotte lesere en riktig god jul. Håper feiringen deres har blitt vellykket så langt og at resten blir like bra. Maten er allerede inntatt her. TIl å lage ribbe for første gang i mitt liv er jeg også fornøyd selv om røykvarsleren gikk minst ti ganger. Vi måtte jo teste den ut, haha! Nå skal jeg og pappa kose oss etter beste evne resten av kvelden med julefilmer og serier på tv, dessert og pakker. Litt rart å bare være oss to, men vi prøver å gjøre det beste ut av hele situasjonen♥
Ta godt vare på hverandre folkens. Det har seg sånn at det er ikke som gleder seg til julen og jeg kjenner meg sånn igjen. Mange mennesker sitter alene dessverre, og det skjærer virkelig i hjertet mitt bare ved tanken. Ikke la noen sitte alene i julen, ta godt vare på hverandre. Denne julen hadde jeg et sterkt ønske om å invitere mennesker som sitter alene hjem til oss, dette har pappa vært svært uenig i, men jeg håper virkelig at jeg får det til en gang. Ingen fortjener å være alene, og alle fortjener å ha det bra♥
Har så mye på hjertet i kveld, hehe. Men det er vel bare positivt med noen innlegg? I dag var jeg så heldig å få se igjen to små som jeg har savnet så mye. Se bortifra at jeg fikk møte de et par minutter for et par uker siden, så har vi ikke møttes på over et halvt år. Ingen kos, ingen nuss, ingen kjærlighet på over et halvt år. Happy har vært min bestevenn siden jeg var ti år, og for tre år tilbake fødte hun seks nydelige små valpiser. Deriblant fikk jeg Michelle fordi jeg passet disse hele sommeren. Broren hennes, Bamse som bor med Happy hos mamma har dermed også vært en del av livet mitt de siste årene. Det å ikke ha fått møte disse har vært veldig vondt og sårt for meg, og i dag var jeg så heldig å få dem igjen. Dette var årets juleglede for meg. Godt at det skjer noe godt i det vonde også♥
Det er kvelden før kvelden, og jeg eier absolutt ingen julestemning. Det handler ikke om at snøen ikke daler ned eller at det ikke er nok pakker til meg under treet. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg ikke har gjort noe annet enn å grue meg til jul, og nå er det like før. Jeg for vondt i hjertet bare av tanken. På julaften for et år tilbake regnet jeg med de samme tradisjonene jeg da hadde ville være med denne julen også. Slik ble det ikke og det føles nesten som å få et slag i trynet, bokstavelig talt. Her sitter jeg nå med en følelse av skuffelse og sinne.
Jeg er fullt klar over at det er folk der ute som har det verre enn oss. Mennesker som opplever vold og krig, som ikke har mat på bordet og tak over hodet. Men selv om vi er et av verdens rikeste land, har vi også lov å ha det vondt. Det sitter mennesker der ute som ikke ønsker å leve lenger fordi foreldrene er voldelige, drikker og oppfører seg upassende mot sine egne barn. Barn og ungdom opplever seksuelt overgrep og misbrukt i sine egne hjem. Det er ikke en selvfølge at vi i Norge skal ha det bra, til tross for at våres land er bedre land å bo i økonomisk sett. For land som opplever fattigdom og krig virker nok Norge som et bedre land å bo i, men vi kan ha det vondt vi også.
Det er mye jeg ikke har lagt frem her på bloggen enda, og det er mer som står bak dette innlegget. Julen er vanskelig for meg uansett hva andre måtte mene, og det er virkelig ikke slik jeg ville det skulle ende. Jeg føler meg rett og slett sviktet og ikke minst såret, og det er nettopp derfor jeg får en klump i magen når julen nærmer seg. Når det å være ærlig og fremstå med en så viktig sak, skal snu hele familielivet er vondt. Jeg hadde virkelig aldri trodd det ville skje..
Skyldfølelsen er stor, og jeg skulle gjerne ønske at alt var annerledes. Men når det kommer til et stykke har jeg absolutt ingen grunn til å føle dette. For det er ikke jeg som ødelagte noen andres liv. Det er ikke jeg som ba om å bli anmeldt. Det var denne personen sitt valg og må derfra ta konsekvensene.
Uansett skal jeg og pappa med hundene kose alene bare oss fire for første gang på julaften, og det får bare bli som det blir. Det blir annerledes i forhold til hva vi begge to er vandt til. Vi skal så klart gjøre det beste ut av det♥
I går var det tid for Nissekro, og det ble en ganske så vellykket kveld. Vi startet med vors hos Martine noen timer før det hele startet. Russen var utkledd i flotte antrekk, og vi tre jentene som dro fra våres gruppe valgte å være trillinger. Vi alle hadde på oss lik onepiece-pysj og nisselue, hehe. Nå er det juleferie, men vi gleder oss mot fortsettelsen av russetiden i 2017. Følg oss gjerne på instagram @goldenlight2017
Jeg kjenner på følelsen av skyldfølelse, skam, skuffelse og frykt, og når disse følelsene bokstavelig talt fucker opp med livet ditt er det ikke bestandig like lett. Livet mitt har på ingen måte vært en dans på roser, og særlig dette året har på ingen måter vært lett. Jeg har erfart mye på godt og vondt som jeg tar med meg videre i livet.
I dag hadde jeg min siste psykologtime for i år, før jeg skal tilbake på nyåret. Timen i dag ble brukt for det til å snakke om fra da jeg startet opp og frem til nå, med så klart litt prating innimellom om ulike hendelser og ting gjennom året. I tillegg la jeg fram hvor vanskelig jeg synes det er å snakke om ting, i forhold til å skrive slik jeg gjør for dere. Vi ha jo snakket om mye så klart, men det er nok et helt lass med ting jeg også burde ha fortalt, men som er ganske omfattende og vanskelig. Jeg synes det er mye lettere å frem ting på en blogg, utrolig nok, enn å sitte med profesjonelle mennesker i husets fire vegger som ikke forteller videre hva jeg sier. Slik burde det ikke vært, og jeg kommer egentlig ikke til noe konklusjon eller fasit på nettopp dette.
Livet skal ikke være enkelt, og jeg er glad for at jeg fikk tildelt det livet jeg nå har. Men helt ærlig så finne det en grense. Hvor vanskelig skal livet være? Og hvor mye skal vi mennesker tåle egentlig? Nei veit dere hva folkens. Jeg satser på et bedre år i 2017, både for meg og ikke minst for dere. Jeg veit det vil komme noen harde kamper for oss alle uansett, men jeg ønsker dere alt godt uansett hva 2017 måtte by på.
