Jeg kjenner på følelsen av skyldfølelse, skam, skuffelse og frykt, og når disse følelsene bokstavelig talt fucker opp med livet ditt er det ikke bestandig like lett.  Livet mitt har på ingen måte vært en dans på roser, og særlig dette året har på ingen måter vært lett. Jeg har erfart mye på godt og vondt som jeg tar med meg videre i livet.

I dag hadde jeg min siste psykologtime for i år, før jeg skal tilbake på nyåret. Timen i dag ble brukt for det til å snakke om fra da jeg startet opp og frem til nå, med så klart litt prating innimellom om ulike hendelser og ting gjennom året. I tillegg la jeg fram hvor vanskelig jeg synes det er å snakke om ting, i forhold til å skrive slik jeg gjør for dere. Vi ha jo snakket om mye så klart, men det er nok et helt lass med ting jeg også burde ha fortalt, men som er ganske omfattende og vanskelig. Jeg synes det er mye lettere å frem ting på en blogg, utrolig nok, enn å sitte med profesjonelle mennesker i husets fire vegger som ikke forteller videre hva jeg sier. Slik burde det ikke vært, og jeg kommer egentlig ikke til noe konklusjon eller fasit på nettopp dette.

Livet skal ikke være enkelt, og jeg er glad for at jeg fikk tildelt det livet jeg nå har. Men helt ærlig så finne det en grense. Hvor vanskelig skal livet være? Og hvor mye skal vi mennesker tåle egentlig? Nei veit dere hva folkens. Jeg satser på et bedre år i 2017, både for meg og ikke minst for dere. Jeg veit det vil komme noen harde kamper for oss alle uansett, men jeg ønsker dere alt godt uansett hva 2017 måtte by på.

– Ann Helen

Følg Adalsjenta på Facebook