UKENS

MOTIVASJON:

Nå som jeg endelig føler livet r på vei til å bli bedre ved at jeg har mer folk rundt meg, bytta skole der jeg har VENNER og litt nærmere hjemme med en bedre hverdag, kjenner jeg at motivasjonen er mye større. Fremover vil jeg trenge mye motivasjon til å ta igjen læringsstoff de i klassen min har lært og ikke jeg, så trenger jeg enda større motivasjon. Denne bygger seg opp når man har det bedre med seg selv, og dette får jeg til ved å ha gode mennesker rundt meg.

LÅT:

 HØYDEPUNKT:

Det er helt klart valget jeg gjorde med å bytte skole og flytte fra Ål, føles helt fantastisk!

INNKJØP:

QUOTE:

 

 

– Ann Helen

ENDA ET NYTT KAPITTEL I LIVET

Endelig har jeg fått roen til å sette meg ned å skrive litt. Har gått i et i hele dag, pakking og vasking på grunn av flyttingen. Siste dagen på skolen i Ål var fin, kommer faktisk til å savne noen av de fantastiske menneskene som tok seg tid til å bli kjent med meg. Vi hadde en koselig avslutning med is og brus i dag, før jeg måtte rundt å snakke med forskjellige lærere frem til skoledagen var over. Nå starter enda et nytt kapittel i livet mitt, jeg ser virkelig frem til å starte på “ny” skole på mandag, dette blir bra! Dette jeg har ønsket hele tiden, endelig nærmere hjemme og endelig har jeg noen rundt meg igjen. Føles godt med kommentarer fra venner som gleder seg til jeg starter!  

Jeg rakk faktisk innom  Hønefoss å kjøpe et par ting i dag, måtte jo det siden det er Black Friday. Tenkte å vise dere det i et eget innlegg en av de neste dagene. Møtt Martin har jeg også gjort i dag, syns det føles ut som evigheter siden sist, selv om vi så hverandre forrige helg. Men det er litt sånn, når man virkelig har en så fantastisk person i livet sitt, som betyr veldig mye for seg og bodd litt langt unna fra noen måneder. Uansett, er det alltid koselig å se hverandre igjen

 

 

– Ann Helen

ØDELAGTE JULETRADISJONER

Dere har sikkert fått med dere, hysteriet om julekalendrene. Hvem julekalender som skal sendes på NRK i år, og hvem vil seerne faktisk vil ha.. For dere som ikke veit det, startet det hele i en facebook- gruppe hvor alle ble oppfordret til å like og kommentere innlegget til en jente på veggen til NRK, slik at de kunne se hvilken julekalender vi seerne vil se. I er planen til NRK å sende julekongen, fremfor jul i blåfjell og våres gode gamle julekalendrene som NRK mener er udatert og gått ut på dato. Det er sendt flere mail og skrevet tekster til NRK om at vi vil ha våres gode julekalender på tv og hysteriet bare fortsetter.

Selv ser jeg ikke på barne-tv overhode, men julekalenderne, de må jeg følge på med! Og jeg støtter det fullt og helt. Jeg vil også ha tilbake de julekalenderne som ga meg juleglede, julefølelse og som nå gir meg minner fra tradisjonene som nå er på vei mot vasken. Jeg skjønner man vil oppdatere barne-tv, men hvorfor kan de ikke tenke på hva seerne vil se på? Vi er mange som vil bevare slik det var da vi var små, vi vil vise det til generasjonen etter oss og la tradisjonen bli. Det blir akkurat som vi skulle ha bytta ut ribba med spagetti og kjøttdeig i stede?!


Les saken her

 

 

– Ann Helen

FLYTTEKAOS

Pakke, pakke og enda mer pakke. Hybelen ser ikke ut her nå, klær, ting og alt jeg skal ha med meg hjem igjen ligger slengt overalt. Noe pakket ned i kasser og andre ting får jeg ikke pakket før jeg får flere kasser hit i morgen. Føles godt å skulle komme meg nærmere hjemme nå og jeg ser frem til å få alt ferdig i morgen, bære alt ut og vaske, før nøklene leveres.

Hadde min siste dag i praksis på Ål i dag, noe som var veldig trist i grunn. Jeg har blitt glad i arbeidsplassen, de ansatte og brukerne. Selv om dette er et yrket jeg ikke skal inn i, har jeg på en måte trivdes å være rundt disse folkene også, er rart å tenke på at jeg aldri kommer til å se dem igjen..

 Ettermiddagen har blitt brukt til å ta litt bilder av meg og Milla, for jeg syns det er litt koselig å ha litt minner herfra selv om jeg misliker plassen en del. Ellers har jeg stort sett pakket, og nå satt meg ned for å øve til en prøve jeg har i morgen. Siste dagen på Ål, må jeg jaggu meg ha prøve..

 

 

 – Ann Helen

JEG SKAL BYTTE VIDEREGÅENDE SKOLE!

Dette har jeg virkelig sett frem til å fortelle dere. I 3 måneder har jeg nå gått på Ål videregående skole, med en tøff start på ny skole og nye mennesker. Jeg har aldri hatt problemer med å bli kjent med folk, men som en lærer sa: “Hallingdølinger er vanskelig å bli kjent med”. I tillegg syns jeg det var vanskelig å bo så langt hjemme fra. Trivselen har vært veldig liten fra starten av, men alltid håpet på bedre. Hele oppholdet her startet med å bo på internat, noe som var de verste ukene her i Ål. Jeg kommer fra Hønefoss, vandt med å ha haugevis av folk rundt meg hver dag og plutselig skulle jeg sitte langt oppi skogen på et sted som lignet å en leirskole uten folk. Høstferien kom, jeg var skuffa over og ikke ha kommet inn på en skole, men med god stå på vilje skulle jeg klare dette uansett hva. Jeg valgte derfor å flytte ut, flyttet på en liten men veldig koselig hybel sammen med min kjære Chihuahua Milla. Dette gjorde ting bedre, nå gjenstod det var å søke jobber slik at økonomien ikke skulle være like stram og starte opp på kjøreskole, dette for å ha noe å finne på, på ettermiddagene siden jeg aldri hadde noe å finne på etter skoletid, bortsett fra lekser da.

På mandag var jeg på et møte. Jeg ble tilbud skoleplass og som jeg takket høyest ja til. På vei til Ål igjen satt jeg å funderte på om jeg angret eller ikke på dette, for jeg fikk en veldig blandet magefølelse på dette. Men så fort jeg kom meg til Ål igjen, skjønte jeg at valget med å bytte skole var det mest riktige. Mange syns nok dette var et dumt valg så langt i skoleåret, og kanskje det er det. Men er klar for ALT nå. Jeg er klar for en enklere og bedre hverdag mye nærmere hjemme. Jeg klar for å ha en triveligere hverdag på skolen med VENNER. Og sist men ikke minst, jeg er klar for å ta igjen alt jeg ikke har lært og lære mye nytt.

Mange tenker nok at jeg slutter på grunn av skolen og klassen. Der tar dere litt feil dessverre!! Jeg slutter for å få bedre trivsel, en enklere hverdag nærmere venner og familie, for å slippe å føle meg ensom hver dag og fordi det er mer gunstig i forhold til transport. Ål i seg selv er fint, men jeg misliker det også på en måte og alt som følger med. Jeg føler på ingen måte svakhet fordi jeg ikke fullfører skoleåret her i Ål, jeg føler meg sterkere. Jeg kom hit for å prøve, bestemte meg for å fullføre. Og jeg fullfører.. jeg fullfører et skoleår på en linje jeg egentlig ikke ønsker i det hele tatt. Men jeg er sterk nok til å klare det, og jeg klarer det lettere med bedre trivsel rundt meg!

Dette er min siste uke på Ål videregående skole, Fra mandagen av, er jeg på “ny” skole med nye muligheter foran meg. Jeg håper folk gir meg en sjanse til å bli kjent og får flere nye venner, enn hva jeg allerede har på den skolen. VENT! Jeg har glemt å fortelle det viktigste.. hvem skole jeg starter på?! Jeg starter på Åssiden videregående skole, som ligger i Drammen. Her skal jeg bo hos bestemor, og vi skal få det kjempefint sammen! Veien hjem til Hønefoss, blir ikke lenger like lang og jeg ser virkelig frem til dette. Jeg høres nok ganske lykkelig ut nå, men jeg har fortsatt dette i bakhodet: “frykter det verste, men håper på det beste!”

 

 

– Ann Helen

1 MÅNED TIL JULAFTEN

Oi shit… Hvor har dette året blitt av? Det er faktisk bare litt over en måned igjen av dette året, og i dag er det en måned igjen til julaften. Jeg kjenner juleføleslen begynner å komme på plass og ser frem til å pynte snart til jul hjemme hos mamma.  Jeg føler stort stress nå, har nesten ikke kjøpt noen gaver enda. Så nå må jeg virkelig skjerpe meg og sette i gang snart.


Bildedryss fra jula 2år tilbake Jula i år kommer sannsynligvis til å bli veldig rar, og jeg gruer meg egentlig veldig med tanke på julaften. Jula har alltid vært årets høydepunkt og jeg har alltid gledet meg som et lite barn til jul, men dette året gjør jeg ikke noe annet en å grue meg og skulle ønske jeg kunne sove igjennom hele dagen. Sannsynligvis blir vi en mindre på julaften i år. En person som betyr veldig mye for meg kommer antageligvis ikke til å feire jul med oss i år. Min kjære storesøster. Jeg skjønner på en måte det,  hun har vært sammen med kjæresten sin i over 7år og de har aldri feiret jul sammen. En gang måtte det jo bare skje.. Håper dere får en fin julaften sammen i år, også skal jeg kose meg i lag med pappa, mamma, Didrik og bestefar tror jeg!

 

 

 

– Ann Helen

5 GRUNNER TIL Å LIKE HYBEL

Hybellivet har sine positive og negative sider. Det er en bra start for å komme inn i voksenlivet og en prøvelse å bo for seg selv. Selv om det er dårlig plass, trangt og lite, er det mange positive sider til å like å bo på en liten hybel også

♥ Det tar kort tid å hente ting.
Å hente ting tar ikke like lang tid, enn det ellers kunne gjort. I stede for å gå ned en trapp eller gjennom flere rom, kan du gå bare noen meter så får du tak i det du trenger.

♥ Man har som oftest kontroll på hvor hver minste ting ligger hen.
Det er ikke like mange steder å gjemme ting på!

♥ Du kan støvsuge hele leiligheten uten å måtte flytte ledningen til en annen stikkontakt.
Dette gjør støvsugingen så mye lettere.

♥ Du kan se tv`n fra hvert rom.
Siden soverommet  og stua mi er i ett, og kjøkkenet er rett ved siden av, kan jeg se tv`n fra kjøkkenet. Om jeg vil, kan jeg sikkert se på den fra badet på et vis også, om jeg flytter litt på den.

♥ Du kan rekke å gå på do..
selv om du er mitt i matlagingen.

 

– Ann Helen

ALT KOMMER TIL Å BLI MYE BEDRE NÅ

Dette har vært en veldig bra dag, og ting ble som jeg håpet på. Som jeg sa tidligere i dag skulle jeg på møte, og det gikk kjempebra! Hva møtet handlet om og hva som skjer videre kommer et eget innlegg om en av de neste dagene, som jeg gleder meg enormt til å fortelle dere. En ting er sikkert, alt kommer til å bli mye bedre nå. Følg med de neste dagene for å høre nyheten!!

Ellers har jeg hatt en flott dag med gode venner, siden jeg ikke har vært på skolen i dag på grunn av det møtet. Jeg har også møtt bestemor og oldemor i dag, noe som var kjempekoselig. Lenge siden sist, så selv om det ikke var lenge jeg var der nå, føltes det godt å endelig få besøkt dem.

 

 

– Ann Helen