Dette har jeg virkelig sett frem til å fortelle dere. I 3 måneder har jeg nå gått på Ål videregående skole, med en tøff start på ny skole og nye mennesker. Jeg har aldri hatt problemer med å bli kjent med folk, men som en lærer sa: “Hallingdølinger er vanskelig å bli kjent med”. I tillegg syns jeg det var vanskelig å bo så langt hjemme fra. Trivselen har vært veldig liten fra starten av, men alltid håpet på bedre. Hele oppholdet her startet med å bo på internat, noe som var de verste ukene her i Ål. Jeg kommer fra Hønefoss, vandt med å ha haugevis av folk rundt meg hver dag og plutselig skulle jeg sitte langt oppi skogen på et sted som lignet å en leirskole uten folk. Høstferien kom, jeg var skuffa over og ikke ha kommet inn på en skole, men med god stå på vilje skulle jeg klare dette uansett hva. Jeg valgte derfor å flytte ut, flyttet på en liten men veldig koselig hybel sammen med min kjære Chihuahua Milla. Dette gjorde ting bedre, nå gjenstod det var å søke jobber slik at økonomien ikke skulle være like stram og starte opp på kjøreskole, dette for å ha noe å finne på, på ettermiddagene siden jeg aldri hadde noe å finne på etter skoletid, bortsett fra lekser da.

På mandag var jeg på et møte. Jeg ble tilbud skoleplass og som jeg takket høyest ja til. På vei til Ål igjen satt jeg å funderte på om jeg angret eller ikke på dette, for jeg fikk en veldig blandet magefølelse på dette. Men så fort jeg kom meg til Ål igjen, skjønte jeg at valget med å bytte skole var det mest riktige. Mange syns nok dette var et dumt valg så langt i skoleåret, og kanskje det er det. Men er klar for ALT nå. Jeg er klar for en enklere og bedre hverdag mye nærmere hjemme. Jeg klar for å ha en triveligere hverdag på skolen med VENNER. Og sist men ikke minst, jeg er klar for å ta igjen alt jeg ikke har lært og lære mye nytt.

Mange tenker nok at jeg slutter på grunn av skolen og klassen. Der tar dere litt feil dessverre!! Jeg slutter for å få bedre trivsel, en enklere hverdag nærmere venner og familie, for å slippe å føle meg ensom hver dag og fordi det er mer gunstig i forhold til transport. Ål i seg selv er fint, men jeg misliker det også på en måte og alt som følger med. Jeg føler på ingen måte svakhet fordi jeg ikke fullfører skoleåret her i Ål, jeg føler meg sterkere. Jeg kom hit for å prøve, bestemte meg for å fullføre. Og jeg fullfører.. jeg fullfører et skoleår på en linje jeg egentlig ikke ønsker i det hele tatt. Men jeg er sterk nok til å klare det, og jeg klarer det lettere med bedre trivsel rundt meg!

Dette er min siste uke på Ål videregående skole, Fra mandagen av, er jeg på “ny” skole med nye muligheter foran meg. Jeg håper folk gir meg en sjanse til å bli kjent og får flere nye venner, enn hva jeg allerede har på den skolen. VENT! Jeg har glemt å fortelle det viktigste.. hvem skole jeg starter på?! Jeg starter på Åssiden videregående skole, som ligger i Drammen. Her skal jeg bo hos bestemor, og vi skal få det kjempefint sammen! Veien hjem til Hønefoss, blir ikke lenger like lang og jeg ser virkelig frem til dette. Jeg høres nok ganske lykkelig ut nå, men jeg har fortsatt dette i bakhodet: “frykter det verste, men håper på det beste!”

– Ann Helen