DAGEN I DAG I BILDER

Good kveld♥ Hvordan har dagen deres vært? Vi startet dagen med en tur hos dyrlegen med Milla. Hun tok tannsrens, og for å forsikre oss om at hun ikke hadde infeksjon i kroppen tok de CRP-en hennes, ettersom hun ikke var i form da hun skulle ta tannrens på tirsdag. Hun hadde heldigvis ikke infeksjon i kroppen!

Flinke jenta vår ♥

I mens Milla var hos dyrlegen var vi innom et par butikker å bare tittet, og tok oss en tur på cafè.

Da vi kom hjem igjen, var Milla veldig leken og energifull, overraskende nok. Slik har hun ikke vært tidligere. Hun ble fort sliten igjen, og da var det godt å sove litt på fanget til pappa.

Michelle og jeg tok oss en tur ut, og tok noen kjempefine bilder sammen. Fikk også tatt noen høstbilder, og forhåpentligvis finner jeg et bilde jeg kan bruke til header her. Utover kvelden har vi bare spist mat, sett på film, gått tur og slappet av. Ganske rolig kveld, det har vært godt!

 


Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

OPPSKRIFT: INNBAKTE PØLSER MED REVET OST

YUMMY.. 

Altså.. ser ikke disse helt sjukt gode ut?! Har delt noen ganger på snap at jeg har laget dem, men får ofte spørsmål om hvordan jeg lager disse. Tenkte derfor å dele oppskriften her også.

 

Dette trenger du: 

♥ Pizzadeig (du kan enten lage selv eller kjøpe ferdig).

♥ Pølser (valgfrie, men jeg synes disse fra Gilde er veldig gode).

♥ Revet ost (her kan du også velge, men Norvegia er min favoritt).


Dette gjør du:

1.Rull ut pizzaen, og del pizzadeigen i ca. 1-2 cm tynne stimler.

2. Del pølsene på langs, og snurr deigen rundt.

3. Legg pølsene på et stekebrett og strø revet ost over. Du kan gjerne også ta på litt krydder om du ønsker, det er veldig godt!

4. Stek midt i ovnen på 200 grader i 10-15 minutter til osten er smeltet og deigen er gyllen.

 

 

.. og nyt!

NEW IN: MAKEUP

Forrige uke bestilte jeg meg litt ny sminke, og nå er det kommet i posten. Makeup Mekka er en av mine favoritter innenfor sminke, og det meste av sminken jeg bruker til hverdag, er derfra. Jeg trengte påfyll av pudder, en ekstra liquid lipstick som virkelig er blitt min favoritt, og i tillegg bestilte jeg med et mineralpudder jeg skal prøve ut.

Dette har vært en stor favoritt hos meg lenge! Bruker fargen Cookie.

Dette er forresten det leppeproduktet jeg bruker mest om dagen, og som jeg alltid får spørsmål når jeg bruker. Fikk med denne i bursdagsgaven jeg fikk av Martin for noen måneder siden, og jeg virkelig elsker den!  Fargen heter winner.

 

 

Har du prøvd sminken fra Makeup Mekka? 

I VÅRT KJØLESKAP

Ofte får jeg spørsmål om jeg kan vise frem våres matinnkjøp. Denne uken har jeg og Martin handlet hver våres gang. Vi pleier i utgangspunktet å handle sammen litt nå og da, men jeg personlig liker best å ukes handle. Da kan man skrive en oversikt og hva man har, og hva man faktisk trenger. Uansett, denne uken ble det slik. Anbefaler forresten appen “Bring!” den er helt genial. Det kan du skrive ned alt du mangler hjemme, og enkelt fjerne enkeltvis hvert produkt etter du har handlet inn det du mangler. Du kan også dele handlelisten med samboeren din for eksempel. Jeg brukte den første gang denne uken, men elsker den allerede! Den kommer til å bli godt brukt i tiden fremover.

I dag har jeg faktisk tatt ut alt av kjøleskapet og vasket det, samt fått litt bedre system. Dette er noe vi begge setter stor pris på. Vi trives begge med å ha det rent og litt system rundt oss, selv om det fort kan sli ut litt, hehe!

Kjøleskapet våres inneholder mye kjøtt, og tilbehør, dressinger og litt brus. Vi har også en egen boks til pålegg, som forresten er helt genial. Her kan man sette bokser i samme serie over, med et lokk i mellom. Favoritten i påleggsboksen er helt klart kremost med urter og spekeskinke.

Mmm, mye digg kjøtt og  tilbehør til f.eks. pizza eller til å lage pasta og bacon.

Kjøleskapet våres er også til enhver tid fylt opp med Yoghurt til Martin, som han tar ved siden av Ritalin hver dag.

I blant kjøper jeg (les: oftest Martin) Burn til meg, noe som er en av mine favoritter. Prøver å begrense det, ettersom det ikke er lurt å drikke altfor mye av!

Har også en svakhet for denne sjokolademelken, den gir meg skikkelig barndomsminner! Fikk i blant med meg sånn i barnehagen/barneskolen av pappa ♥

Vi har også en skuff med litt frukt og grønnsaker, ikke så glad i å legge frukt og grønnsaker her selv om det er det denne skuffen egentlig er beregnet til. Føler det holder seg mye dårligere, men det ser jo veldig ryddig og fint ut da. Elsker forresten å lage meg fruktsalater med eple, banan, vannmelon og druer, og er helt avhengig av å alltid ha agurk og paprika liggende.

Fått skikkelig cravings på druer om dagen.

Milla og Michelle har også en flaske vann liggende i kjøleskapet, så de alltid har kaldt og friskt vann ♥ Har dere forresten lagt merke til sjokoladeplatene i høyre hjørne?

Vi har alltid sjokolade liggende i kjøleskapet. Vi spiser ikke det hver dag, men jeg kan innrømme at det er en avhengighet når jeg har mensen, og at det går noen striper med det nå og da.

 

 

Hva er dine favoritter i kjøleskapet? 

UKENS SPØRSMÅL #98- TRENING, HUNDENE, UTDANNING..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL

Hvor gammel er du? 
Jeg fylte 22 år i april.

Du får unødvendig mye pes, hvordan påvirker det psyken din? Håper du klarer å la det prelle av, fortsett å vær deg selv<3 
Tusen takk for koselige ord! Veit du, jeg synes egentlig at jeg takler det ganske bra. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er blitt så hardbarka etter all mobbingen jeg har opplevd eller om det er bare fordi jeg er god på å skille hva som folk skriver av sjalusi, fjas og som det er lite konstruktivt i. Uansett så preller det av meg raskt!

Hvor ofte trener du? 
Jeg går flere turer med hundene hver dag, men sånn utover det trener jeg sjeldent. Hadde en liten treningsøkt for et par uker siden da faktisk!

Hvor mange leser bloggen din?
Det varierer veldig, og vært enda mer varierende nå som jeg ikke har holdt bloggen gående på en stund. Men når jeg oppdaterer jevnlig kan jeg ha 1500 en dag, 3000 en annen dag og 6000 neste dag. Har også hatt opptil rundt 20.000 daglig tidligere, da jeg skrev dette innlegget. Håper på et jevnere leserantall over tid, selv om man plutselig ha et høyt eller lavt antall i blant, alt ettersom hvordan interesse innleggene man skriver gir.

Hvor mange år er hundene dine?
Michelle (hun på det øverste bilde) er 7 år og Milla (på det neste bilde) er 9år.

Har du planer om å få valper på en av hundene dine? Elsker hunder <3 
Jeg har veldig lyst til å ha valper på Michelle, men sånn livet mitt er nå, så passer ikke det helt inn dessverre. Skulle jeg hatt valper på Michelle så er det akkurat i grenseland nå, og Milla er for gammel til å få det.

Hva jobber du som?
Jeg ønsker dessverre ikke å dele hvor jeg jobber.

Hva tenker dere om barn?
Det er ikke noe vi stresser med. Først må vi fokusere på å bli friskere begge to, men det er noe vi ser for oss i fremtiden.

Hva er en bra dag for deg?
En bra dag for meg starter med rolig morgen, etterfulgt av en lang dusj, en fin tur med hundene og en deilig frokost. Gjennom dagen tilbringer jeg tid med de jeg er glad i, og gjerne har litt planer for dagen. Merker spesielt godt de dagene jeg har ting å gjøre at da blir dagen bra, samtidig så er det viktig at jeg ikke pusher meg for mye, ettersom jeg kjenner jeg blir fort sliten om dagen og mye smerter i kroppen.

Har du mye angst i hverdagen?
Noen dager er selvfølgelig bedre enn andre, men jeg sliter mye angst i hverdagen ja. Mye jeg kan gjøre for å redusere eller forhindre angsten heldigvis, men alt er ikke lett å styre.

Hvilken utdanning har du tatt? 
Jeg har gått to år innen helse og et år med påbygg, men jeg har ikke fagbrev eller ikke tatt noe videre utdannelse.

Har du tannlegeskrekk?
Ja, det har jeg. Kan ikke huske at jeg har vært hos tannlegen alene, i så fall har det bare vært en gang.

Hvor kjøper du som regel sminken din?
Makeup Mekka kjøper jeg oftest sminke. Av de produktene jeg har prøvd, har jeg vært fornøyd med det meste. Det beste er at det er veldig rimelige produkter.

Tar du det personlig at behandleren din avslutter behandlingen?
Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg blir veldig lei meg når jeg tenker på det og jeg får mange vonde følelser, men i realiteten veit jeg at dette er jobben hennes og ikke noe hun har bestemt. Det var som da vi snakket sammen, at hun skulle ønske at jobben hennes var et annet sted og at hun skulle ønske hun kunne ha meg videre i behandling, fordi vi har fått så god relasjon.

Hvor ofte jobber du? 
Det varierer veldig, ettersom når arbeidsplassen min har behov for meg. Noen ganger jobber jeg ikke på en uke, og noen ganger jobber jeg tre ganger på en uke. Men jeg har vært åpen om at jeg jobber mindre nå på grunn av Covid-19 situasjonen.

Hva er dette “kontoret” som stadig snakkes om? Jobb? 
Det er et sted hvor Martin kan trekke seg tilbake og holde på med sitt. Noen ganger er jeg også med dit og jobber med mine sosiale medier.

Hvor trives du best?
Jeg er veldig glad i å reise med den lille fine familien min, men jeg trives nok best hjemme i armkroken til samboeren min, med hundene liggende ved siden av oss.

 


Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? 

AVSLUTTET BEHANDLING PÅ DPS

Dette innlegget er veldig tøft for meg å skrive. Det kan virke litt upersonlig, men akkurat nå tror jeg det er mitt forsvar, fordi dette er veldig sårt. 

Jeg har gått til DPS i fire år nå. Behandleren som jeg har hatt der, har vært veldig imøtekommende mot meg. Hun er den første jeg har møtt av mennesker som jobber med å hjelpe andre, hvor jeg følt at jeg har blitt SETT og HØRT. Hun har hjulpet meg til å komme meg et annet sted i livet, enn hvor jeg ville vært uten hennes hjelp. Jeg har som de fleste av oss, også hatt timer hvor jeg har følt meg lite forstått, fått råd som ikke er rett for situasjonen, og jeg har også noen ganger tenkt “hva fikk jeg ut av denne timen?”.

På torsdag hadde jeg time hos henne igjen. Da hadde jeg ikke vært der på tre måneder. Det er det mange grunner til, men det er ikke noe jeg ser noe poeng i å dele. Jeg tenker hvert fall, at mye kunne vært gjort annerledes fra både min og hennes sine. Samme dagen kom det et brev i posten til meg, dette fikk jeg se en time før timen min der. Der stod det at jeg var innkalt til en avslutningssamtale. Jeg kan si det sånn, at jeg var forberedt, men jeg har en tendens til å tenke det verste om ting også finnes det oftest en løsning på det egentlig. Denne gangen var det feil, og jeg ble veldig sjokkert- samme hvor forberedt jeg var.

“På bakgrunn av manglende utbytte av terapi, har vi vurdert at det ikke er hensiktsmessig å fortsette terapi i spesialisthelsetjenesten. Vi har kjent hverandre lenge, så jeg håper du vil komme til en avsluttende samtale”. I brevet stod det også at hun kunne hjelpe meg å søke videre hjelp fra kommunen, hvis jeg kom til timen.

Jeg har flere jeg kjenner som har blitt avsluttet på DPS, men jeg trodde ikke det skulle skje meg på denne måten. Jeg hadde fortalt henne om andre som bare hadde blitt kuttet ut brått, som sliter fremdeles og som ikke fikk hjelp videre. Vi hadde hele tiden snakket om at den dagen det skjer, skal jeg bli forberedt på det og ta det rolig, slik at det kjentes ok ut.

Jeg møtte opp til timen. Vi fikk snakket ut om siste tiden. Hun var også villig til å forhandle slik at vi kunne ha en roligere avslutning, hvor vi “dro av plasteret sakte”, men for meg så kjentes det allerede rivet av, og det ganske hardt. Jeg kunne altså få et par timer ekstra. Jeg er veldig takknemlig for tilbudet, selv om det kanskje ikke vil virke sånn med tanke på det skal si nå. For min del så ser jeg ikke noe mening med å ha et par timer for at jeg skal få en rolig avslutning. Jeg ville ikke fått utbytte av å dra frem ting jeg sliter med, når jeg ikke får hjelp til å behandle det videre. For nå har jeg allerede fått beskjeden på den bråe måten og “plasteret er røska av”, hvis det ga mening?

Selv om jeg skal avslutte behandlingen i spesialisthelsetjenesten, var hun ikke i tvil om at jeg trengte hjelp fremover. Som sagt var jeg litt forberedt på at dette skulle skje, så jeg har søkt psykisk helse hjelp fra kommunen. Behandleren min fra DPS skal være med på møte, og jeg må si jeg er veldig spent. Jeg har mange følelser og tanker rundt dette. Jeg veit at det er stor forskjell på mine følelser og hva det er i realiteten, men jeg sliter med å ta til meg at noen virkelig vil meg godt når de allerede har “dyttet” meg ned i grusen, hvis dere skjønner?

Håper virkelig jeg får hjelp videre, for selv om behandleren min på DPS har vært bra å ha, føler jeg meg ikke frisk nok til å stå der uten noe hjelp akkurat nå. Jeg sliter fremdeles mye med angst, tankemønsteret mitt, sårbarhet, og trenger virkelig noen å prate med når ting er vanskelig og til å råde meg til hva jeg kan gjøre i ulike situasjoner for å få det best mulig, og hvordan jeg kan jobbe med meg selv for å bli bedre.

Jeg har en tendens til å skylde på meg selv og grave meg litt ned når ting som dette skjer rundt meg, og det gjør jeg nå.. Ville bare at dere skulle vite, så jeg ikke får noen spørsmål om hvorfor jeg ikke er på DPS, hvordan det går med behandlingen der eller lignende i tiden fremover. Har møte om litt over en ukes tid, også er det opptil åtte uker behandlingstid, før jeg får svar om jeg får hjelp av psykisk helse i kommunen. Kjenner det er litt lenge, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen så lenge..

 

“ENDELIG TAR DU IMOT RÅD”

I dag har jeg lyst til å ta opp en ting som jeg har tenkt en del på. Jeg har nå holdt på med sosiale medier i åtte år (!!!). Det begynner å bli en god stund, og jeg har tatt dere med på en god del av ting fra mitt eget liv. Jeg har tatt dere med når jeg har hatt det bra, men også når ting har vært dårlig. På veien har jeg også fått en haug med råd og tips, men som det fra utsiden kanskje har sett ut som jeg ikke har skjønt noe av, visst om fra før av, eller brydd meg om. Rådene som har gått igjen har handlet om livsstilen min, rutiner, jobb og trening for å nevne noe.

Her om dagen fikk jeg inn en kommentar på en anonym spørreapp jeg bruker: “Jeg som følger har sagt til deg alt det du nå har fått profesjonelle råd om minst tre ganger. Du har aldri brydd deg tidligere. Men nå er det heldigvis viktig for deg, dette med kosthold, trening og søvn. Endelig tar du i mot råd for den psykiske helsa di”.

Først og fremst handler det ikke om at jeg aldri har brydd meg eller tenkt at dette kan være lurt å ta tak i enkelte ting i livet mitt, for å få det bedre. Det handler heller ikke om at jeg nå har fått profesjonelle råd om det, da jeg ikke har hatt terapi-time på 3 måneder. Jeg kan si det sånn at jeg har følt meg veldig på bunnen med mine egne ting. Jeg har prioritert andre, og om det har vært ting jeg må, har jeg har strukket meg til det ytterste og vært utslitt etterpå. For dere ser jeg kanskje “frisk” ut, men jeg har en bagasje med ting jeg også som jeg sliter med. Det er ikke alltid det synes på utsiden hvordan det kjennes på innsiden. Jeg har forsøkt å ta dere med på både mine opp og nedturer tidligere, men det har vært en berg- og dalbane en stund nå. Når det kjennes på den måten, er ikke ting lett å “bare” ta tak i. Jeg var rett og slett nødt til å komme meg litt ovenpå med meg selv, da følte jeg at jeg at jeg kunne strekke meg litt mer og prøve litt og litt.

Jeg har vært igjennom tankeviruskurs, og startet i gågruppe og kor. Alt dette på en måned. Jeg har til og med fått inn en liten treningsøkt. I tillegg går det i “familieliv”, jobb og venninnetid. Jeg sliter fremdeles med å sovne om kvelden, men jeg sovner tidligere hvert fall og har hatt mer å fylle dagene med. Jeg kan ikke si at den siste måneden har vært enkel. Jeg blir fort sliten, og det av å gjøre “lite”. Grunnen til at jeg skriver det i gåsetegn er fordi at jeg veit mange klarer ikke så mye som meg, men også at mange klarer mere. For mange er det mye og for mange er det lite.

Dette har jeg snudd helt og holdent selv, og kommer ikke etter råd fra andre. Jeg har som sagt ikke vært hos min psykiatriske sykepleier på 3 måneder, og noe jeg startet med å endre før tankeviruskurset. Dette er generelle råd man hørte om helt fra grunnskolen, men som ikke er lett for alle å gå etter bestandig.

Jeg vil avslutte med å si at OM DU ønsker en forandring i livet ditt, ta det i DITT tempo. Om du går noen skritt frem, og må trå noen tilbake er det helt ok. Ikke la andre presse deg. Jeg trengte min tid til å komme meg ovenpå, slik at jeg hadde overskudd til dette. Ikke at jeg kan si at jeg har det nå, for jeg blir som sagt fort sliten, men det er levbart akkurat nå. Jeg håper at jeg klarer å opparbeide dette som ikke bare en rutine, men en GOD rutine med tiden.

 Selv om jeg fremdeles har dårlige dager, blir sliten etter å ha gjort noe i 2,3 eller 4 dager og ligger utslitt dagen etter, så kan jeg også si at jeg føler meg bra. Martin er en stor grunn til det. Han har rett og slett lært å se min egen verdi og hva jeg fortjener. Egenverdi er noe jeg ønsker å snakke mer om senere, men når jeg først klarte å innse det har også flere ting falt på plass.

JEG HAR FARGET HÅRET

Jeg har tenkt lenge på å farge håret igjen, ettersom håret mitt har vært så blandet nå, med mye farger i seg. Sist gang jeg farget det var i juni, da jeg satt hårmodell, og siden jeg har bleiket det en del tidligere har det lysnet en del nå og har mange nyanser i seg. Jeg har vært usikker på hvordan jeg vil ha det. Har tenkt på å gå tilbake til det mørke håret mitt eller lyst brunt, men også savnet det rosa håret jeg hadde tidligere i år. Etter å ha sett tilbake på litt minner fra den tiden, fikk jeg enda mer lyst. Jeg føler det er veldig meg!

Såå.. jeg gjorde det! 

WOW! Nå er håret rosa igjen, og jeg elsker det! Denne gangen med fargen mer knæsj, enn tidligere. Mer enn jeg hadde sett for meg at jeg skulle ha. Men jeg liker at jeg fikk det mer jevnt, og forhåpentligvis holder det lenger denne gangen! Snart er den rosa måneden også, så dette passet egentlig ganske bra inn nå. Føler meg så fin!

SPØRSMÅL & SVAR- ANGST OG BEHANDLING

Hvordan vet man at man har angst? Hva er symptomene? 
Jeg kan snakke for meg selv hvert fall, at når det ble konkludert med at jeg sleit med angst, så var kroppen min hele tiden i beredskap. Jeg klarte ikke på slappe av, kjente på mye uro og at kroppen min ofte spente seg. I situasjoner som angsten min ble trigget skalv jeg mye, fikk hjertebank og pustevansker, kvalme og smerter i kroppen. Men det kan også være mange andre symptomer på angst som svetting, munntørrhet, svimmelhet, ubehag i magen og økt tretthet for å nevne noe.

Hvor mange forskjellige angstlidelser har du?
Jeg har fire ulike angstlidelser i følge min psykiatriske sykepleier. Har tatt flere tester og fylt ut flere skjemaer for å komme frem til det. Da jeg gikk på barneskolen ble jeg diagnostisert med ADHD, og denne diagnosen har jeg fått “fjernet”, og er på en måte erstattet med angst. De har mye like symptomer, men det letteste den gangen var å sette den “merkelappen” på meg og ikke undersøke mer. Så jeg har slitet med angst lenge. Har sosial angst, panikk lidelse, dødsangst og prestasjonsangst. Alle er nok ikke satt som en diagnose, men mer som et symptom.

Får du noen medisiner for angsten din?
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke gått på noen faste medisiner for angsten, for det har ikke vært nødvendig. Da jeg startet på noen tabletter mot acne ble jeg veldig deprimert, og visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var nedfor hele tiden, samtidig som jeg hadde en veldig indre uro. Følte meg rett og slett ikke som meg selv, og trengte hjelp denne tiden til å få sove blant annet og takle dagene. Jeg fikk derfor noen medisiner for det. De var ganske svake. De hjalp meg, men jeg tok de veldig sjeldent fordi jeg ble så trøtt av dem.. og sulten. Har disse fremdeles, da jeg fikk en del. Men har ikke tatt de på en god stund.

Jeg har et par spørsmål sånn rundt DPS. Jeg har også begynt å dra dit selv så har bare vært der en gang. Du har jo noen diagnoser så jeg må bare spørre. Hadde du mistanker om at du hadde de diagnosene før du ble utredet? Var det noen av diagnosene som overrasket deg? Og tok det lang tid å bli utredet for disse diagnosene? Helt greit om du ikke kan svare på alt. Men jeg synes det er fint å spørre en som faktisk har vært på DPS. Tusen takk uansett ♥
Det stemmer! Ja, jeg hadde mistanker, ettersom jeg to måneder før jeg hadde første time der hadde et kraftig angstanfall hvor jeg ble hentet av ambulanse. De tok masse prøver, alle så fine ut. Etter det hadde jeg en samtale med lege, hvor jeg fortalte hvordan jeg hadde det, så ble det konkludert med et angstanfall. Ble da henvist til DPS. Jeg ble ikke overrasket, men lettet. Jeg hadde jo som skrevet over her blitt feildiagnostisert med ADHD. Jeg følte aldri at det var meg, og at det lå mer bak om jeg kan si det sånn? Så da jeg fikk diagnosen, var det lettere å ha et utgangspunkt å jobbe med. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg fikk med meg noen skjemaer hjem første eller andre time, og jobbet med noen hos henne også. Så kanskje 1 måned? Men det har jo kommet mer etterpå, så det handler om hvor mye du sier med en gang så kan det gå ganske raskt. Hyggelig at du vil spørre meg, bare å sende melding om du lurer på noe mer også.

Hvor mye koster det å gå til DPS?
Sist gang jeg betalte kostet det 351 kr, men i følge helsenorge koster det 375 kr nå, frem til frikortgrensa som er på 2460 kr.

Hvordan går jeg frem til å få til behandling på DPS?
Du kan reise til legen å be om henvisning. Jeg var på legevakta, og fikk henvisning, men det er ikke den vanligste måten.

Hvis man har angst, og skal gå til f.eks. DPS, så er vel gruppeterapi frivillig?
Ja det er frivillig.

Hva er forskjellen på psykolog og det du går til?
En psykolog har egen kompetanse på psykiske lidelser, og de kan drive terapi og behandling av psykiske lidelser. Dette har de egen kompetanse til. En psykiatrisk sykepleier har etterutdannet seg spesialisert seg som det. De kan ikke gjøre det samme som en lege eller psykolog, men kan være sykepleier for pasienter, og har spesialkompetanse i pasienter med psykiske lidelser. Ved siden av det å stelle og pleie pasienter, kan de veilede og ha samtaler. Tror også min psykiatriske sykepleier har tatt kurs/etterutdanning innenfor spesielle psykiske lidelser (usikker på hvilke).

Hvor ofte går du til DPS? 
I utgangspunktet en gang hver andre uke, men det er veldig forskjellig fra person til person og hva de trenger.

Litt rart spørsmål, men kan man finne ut selv om man har angst ,og vite at man har det uten å ha fått det bekreftet fra helsepersonell? Eller er det noe som MÅ bli påvist fra lege/psykolog/sykepleier?
Bra spørsmål synes jeg! Man kan finne ut av det selv på en måte. Man kjenner selv følelsen av at kroppen er i høy-spenn, sterk redsel, uro, hjertebank, pustevansker, skjelvinger, at du tror du skal besvime eller kaste opp for eksempel, men selvdiagnoseting synes ikke jeg er innafor. Det er jo ikke sikkert det er rett en gang, og det kan være mye mer bak. Å få en diagnose kan gjøre at det er lettere å håndtere det man sliter med, og få behandling eventuelt. Hvis du er redd for å få en angstdiagnose så er det viktig å tenke over at selv om man får diagnosen betyr det ikke nødvendigvis at man har angst for alltid .

Har du noen tips til hvordan man kan takle det å få et panikk anfall ute? Jeg får ofte det og veit aldri hvordan jeg skal takle det. Blir bare livredd og må komme meg bort og ut/hjem så fort som mulig.
Jeg forstår at det kan være vanskelig, og at du blir redd. Prøv å fokuser på noe, snakk med noen/ring noen, eller hør på musikk.

Hvis du får angst om natta og ikke får sove, hva gjør du/hva hjelper?
Jeg våkner sjeldent om natta av at jeg har angst, men om jeg gjør det prøver jeg å tenke på andre ting eller høre på musikk. En gang våknet jeg på natta av at jeg gråt, husker ikke om Martin la seg inntil meg eller at han trakk meg mot seg, men det er en ting som funker fordi da roer jeg meg. Ofte når jeg sliter med å sovne fordi jeg har angst eller mye tankekjør så snakker jeg med han, legger jeg meg inntil han eller hører på musikk.

Du sier at dødsangsten ofte kommer om kvelden, men kjenner du også på den i hverdagen? I hvilke situasjoner eventuelt? Hva er triggere?
Ja, de siste to-tre ukene har jeg kjent det mer på dagtid også. Er ikke alltid noe spesielt jeg gjør for at skjer, kan være når jeg står opp, eller er ute blant folk. Triggere kan være ting folk sier, dødsfall, nyheter, tanker rundt gammel historie og krig og enkelte gjenstander for å nevne noe.

Føler du noen gang at du putter ordet angst på noe som egentlig ikke er det, mer i frykten for at det skal utvikle seg til å bli angst? Føler noen ganger det er et begrep som blir litt overbrukt. 
Nei, men om jeg har gjort det så er det ikke bevisst. Jeg føler også det er et ord som blir overbrukt. Mange har lett for å si “jeg får angst av ******”, og det synes jeg er trist, for da blir ikke de som faktisk sliter med det tatt like seriøst. Jeg vil gjerne forstå angsten min bedre, hva som gir meg angst og ikke, og hvordan det påvirker meg.

Lurer på en ting angående dødsangsten din, er du kun redd for at du skal dø? Eller gjelder det den også de rundt deg? Sliter selv med dødsangst for at de rundt meg skal dø, så bare lurte på om du også har det samme problemet! Elsker at du er så åpen! 
Hyggelig å høre at du setter pris på åpenheten min. Min største frykt er å miste de rundt meg, men det dødsangsten min dreier seg mest om er at jeg er redd for å dø. Jeg takler ikke den følelsen å ikke eksistere, altså ikke leve, hva som skjer med meg etter døden, og om noen ville brydd seg i hovedsak. Høres kanskje rart ut, men jeg tenker ofte på andres død også. Jeg har sett to mennesker døde som stod meg nære, så har nok mye med det å gjøre. Det har også påvirket min dødsangst, mer enn jeg trodde i første omgang. Synes det er veldig vanskelig å snakke om. Jeg trenger hjelp til å håndtere disse følelsene og tankene, men det er veldig vanskelig å snakke om og forsterker det mer når jeg snakker om det (naturligvis). Akkurat med denne angstlidelsen forstår jeg ikke hvordan jeg skal bli bedre ved å snakke om det, da det er ingen logiske forklaringer som kan hjelpe meg med denne type angst.

 

 

Noe du lurer på i forhold til angst, behandling eller andre ting? Legg igjen en kommentar, også kan jeg svare på det enten direkte i kommentarfeltet eller lage et nytt slikt innlegg om det blir mange spørsmål. 

BILDEDRYSS

– BILDEDRYSS FRA HOTELLTUR PÅ SANDERSTØLEN –

På torsdag til lørdag forrige uke reiste jeg, Martin, hundene og foreldrene til Martin på tur til Sanderstølen hotell. Martin og faren reiste på en roadtrip for en liten tid tilbake, og fant dette flotte hotellet, og her ville de ta med oss. Hotellet ligger på fjellet, og var helt ypperlig med tanke på hundene. Vi fikk både brukt skogen med en skikkelig lang tur, og fotballbanen som var inn-gjerdet så hundene kunne løpe litt fritt. Milla fant seg også en ball, hun er jo ganske proff der og koste seg med det! Hotellet i seg selv hadde veldig gammel stil, men rommet vårt var utrolig fint! Føltes nesten ut som en liten hybel/leilighet med sofa, tv og en liten kjøkkenkrok. Vi hadde også badekar, og jeg som elsker å ligge i badekar! Hotellet hadde et utrolig flott badebasseng innendørs, som vi brukte to ganger. Ellers reiste vi også en tur til Gol på fredag, og tittet litt i noen butikker og spiste på skysstasjonen. Ble en veldig fin tur, hit vil jeg tilbake!

Her er et “lite” bildedryss fra våres dager på fjellet ♥

Fine rommet vårt ♥

Restauranten var delt opp, slik at i en del av den var det lov å ha med hundene sine. Det var litt fint og kult egentlig!

 

Reiste en tur på Bingo også vi, hehe!

Avslutter innlegget med et bilde av morgenfrokosten våres fra den dagen vi skulle reise. Vi fikk reservert bort, med frokost kun til oss. Veit mange hotell har det slik nå at vi setter ut frokost direkte til bord på grunn av Korona-situasjonen, men var ikke alle som hadde reserverte bord, så det var koselig at det var laget klart til vi kom.

 

Håper på en tur igjen hit en gang!