UKENS SPØRSMÅL #99- OFFENTLIG PERSON, DPS, SKJØNNHETSBILDE..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL

Hva setter du mest pris på i livet? 
Først og fremst hundene. De hjelper meg mye i hverdagen, og gjør så jeg kommer meg ut hver dag, sprer mye glede og gir masse kjærlighet. Setter stor pris på livet med dem og Martin, at vi bor i en så fin leilighet som vi gjør nå, i tillegg til alt vi har opplevd og har muligheten til å gjøre. Setter også stor pris på alle menneskene jeg har rundt meg, som er tålmodig, støttende og utrolig gode.

Jeg vurderer å bytte saksbehandler på DPS. Vet du hvordan jeg bør gå frem?
Si det rett ut til henne eller skriv et brev, hvor du forteller at du ønsker det.

Hvorfor henger du ikke med venner? 
Først og fremst kan jeg si at jeg ikke har så mange venner, og av de jeg har så har de også sitt eget liv med kjæreste, barn, hus og jobb for å nevne noe, så det er jo ikke alltid de har tid til å være med meg. Jeg har i tillegg noen venner som ikke ønsker å være “offentlig”, altså at jeg skal dele bilde av dem. Så kanskje derfor det ser ut som jeg aldri henger med venner, men jeg gjorde det sist på mandag. Kan også si at jeg ikke har vært så mye med venner siste tiden, både fordi de har sitt liv og jeg har hatt litt å gjøre.

Tenker du å gifte deg med Martin? 
Jeg har lyst til det i fremtiden ja. Det er han jeg ønsker å dele livet mitt med.

Ser du på deg selv som en offentlig person?
Referer wikipedia med hva en offentlig person er: “Offentlig personlighet er en person, for eksempel en politiker, kjendis, personlighet på sosiale medier eller næringslivsleder, som har en viss sosial posisjon innenfor et visst omfang og en betydelig innflytelse, og som ofte er stort bekymret for publikum, kan ha enormt nytte av samfunnet, og er nært knyttet til offentlige interesser i samfunnet.” og “Offentlig, offentlig kjent, offentliggjort og lignende: Det vil si noe som er kjent av allmennheten og av mange personer – i motsetning til bare kjent av én eller få personer.”
For å svare på spørsmålet ditt, så anser jeg meg ikke som det, da det første jeg tenker på når jeg hører det ordet er kjendis f.eks., men jeg er jo det ut i fra den beskrivelsen med tanke på at jeg har 15.000-30.000 som ser snappene jeg legger ut hver dag. Tenker det er en fin tanke å ha med seg hvert fall, for da er man litt mer obs på hva man burde dele og ikke.

Har du noen tips til hvordan å få seg kjæreste? Hvordan gå frem med gutten osv.. hvordan møttes du og Martin?
Vi møttes på ungdomsskolen, men fant ikke tonen før jeg var nesten ferdig med første videregående. Vi ble sammen etter hvert, men ble slutt da jeg hadde gått halve andre videregående. Vi fant tilbake til hverandre i 2018, det kan du høre mer om i denne videoen. Sånn generelt sett har jeg møtt andre gjennom fritidsklubb, bekjentskaper og datingsider. Tror det er flere av de vanligste måtene folk møtes på og evt. finner tonen. Eller fylla da, men der kan jo det bli helt feil intensjoner fra ene parten også. Og jeg anbefaler for øvrig IKKE det i disse Koronatider. Ser for meg at det ikke er så lett å finne noen i denne pandemien heller, da det er viktig å holde avstand.

Hva går psykisk helse via kommunen ut på? Hvorfor det og ikke DPS?
Jeg har blitt avsluttet på DPS, mer om det kan du lese om i dette innlegget. Nå prøver jeg å søke om støttesamtaler i psykisk helse i kommunen. Det finnes også mye annet psykisk helse i kommunen kan hjelpe til med.

Har du noen samarbeid eller ønsker du å få det? Hvorfor/hvorfor ikke? 
Jeg har ingen samarbeid akkurat nå. Når jeg skal reklamere for noe så er det noe jeg virkelig kan gå god for og som jeg selv liker. Har sagt nei til flere samarbeid tidligere, men er absolutt åpen om å inngå det. Per nå deler jeg affilate linker for det meste, på produkter jeg selv liker og vil anbefale videre.

Kan du ikke lage innlegg om litt forskjellig på bloggen? For eksempel om dagens skjønnhetsbilde og hva som er ditt syn på det. Jeg sliter såpass med angst at jeg har bestemt meg for å forstørre brystene mine og leppene. Jeg veit det er ting jeg ikke trenger, men jeg har endt opp langtidssykemeldt fordi jeg aldri føler meg flink eller fin nok. Og jeg blir veldig spontan når jeg finner ut at det er noe jeg får lyst til å gjøre.

Absolutt! Det er jo en av mine “hjertesaker” om jeg kan si det sånn. Snakket og skrevet en del om dette tidligere også. Jeg brenner veldig for at man skal få være seg selv og at man er fin/bra/god/flink nok som man er, og synes det er veldig trist å høre det du forteller.. Ikke glem at du er verdifull, betyr noe for noen, vakker og god nok som du er!

Hvis du kunne gjort HVA som helst. Hva hadde du hatt lyst til å gjøre? 
Reise. Veit ikke hvor, men jeg ELSKER virkelig å reise og oppleve nye ting!

 

 

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? 


Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

MITT BESTE KJØP PÅ LENGE

Annonse | CDON

– Selfie pinne HER 

Jeg har lenge tenkt på å bestille meg et kamerastativ som jeg kan bruke med telefonen, og nå har jeg endelig fått gjort det. Jeg gikk for en selfie- stick, men dette er ikke bare en vanlig selfie-stick. Denne kan nemlig brukes på flere måter, og dras langt ut og stå på bakken som et kamerastativ. Ikke nok med det, så har den faktisk lys og bluetooth-fjernkontroll til. Stativet kan du ha helt nede i 32,5 cm, men det jeg liker best er at jeg får det 167 cm høyt. Har fått brukt det en del allerede, og jeg er veldig fornøyd.

Tok blant annet de bildene ute med Michelle og alene, her om dagen. De ble skikkelig fine!

Sånn ser det ut når det er satt helt opp, og kan enkelt pakkes sammen igjen. Det tar liten plass, og du kan lett ta det med deg dit du skal. Prisen er heller ikke så ille. Skjønner faktisk ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt et slikt stativ tidligere, for jeg har virkelig vært lei av å ta kun selfier, ikke ha plass til å sette opp telefonen eller ha noen til å ta bilde av meg. Kjenner du deg igjen? Da anbefaler jeg dette stativet, som du kan kjøpe det her. Her vil hvert fall bildene bli bedre i tiden fremover, og jeg gleder meg til å ta litt mer varierte bilder som jeg kan bruke til innlegg.

 

 

Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

NY HEADER

– ENDELIG NY HEADER PÅ BLOGGEN –

Nå som høsten er kommet og hårfargen er rosa, synes jeg det var på sin plass med en ny ordentlig header. Siste halvåret har jeg egentlig ikke har noen headere jeg har vært fornøyd med til den bruk. Men da jeg var ute å gikk tur med Michelle i går, stoppet vi og tok noen bilder, og jeg ble veldig fornøyd.

Når man står å tar bilder alene, så strømmer det mange tanker og jeg tok flere bilder mange ulike uttrykk. Jeg kjente på mye av følelsesregisteret mitt mens jeg stor der kan man si. Jeg ønsket bilder til flere innlegg. Dette bilde er uten filter, med minimalt med sminke, og når jeg tok det føltes det så ekte. Jeg tenkte på fine ting, som gjør meg glad. For selv om jeg har tøffe dager, så er jeg veldig glad i livet og gleder meg til å se hva det har å by på videre. Samtidig så har jeg min historie med meg, og jeg kjente også på mange vonde følelser da jeg stod der. Ting som gjør meg trist og gir meg grøssninger. Det er ikke alltid det synes på utsiden hvordan det kjennes på innsiden, det er viktig å tenke over.  Uansett, det var ikke det jeg tenkte å snakke om nå.

Tenkte å dele et tilbakeblikk på noen av mine tidligere headere, de to nederste må være 7-8 år gammel. Må si at jeg har forandret meg en del, og stilen min her på bloggen. Trives best med å kun legge inn bilde, uten noe videre tekst.

 

 

Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

DAGEN I DAG I BILDER

Good kveld♥ Hvordan har dagen deres vært? Vi startet dagen med en tur hos dyrlegen med Milla. Hun tok tannsrens, og for å forsikre oss om at hun ikke hadde infeksjon i kroppen tok de CRP-en hennes, ettersom hun ikke var i form da hun skulle ta tannrens på tirsdag. Hun hadde heldigvis ikke infeksjon i kroppen!

Flinke jenta vår ♥

I mens Milla var hos dyrlegen var vi innom et par butikker å bare tittet, og tok oss en tur på cafè.

Da vi kom hjem igjen, var Milla veldig leken og energifull, overraskende nok. Slik har hun ikke vært tidligere. Hun ble fort sliten igjen, og da var det godt å sove litt på fanget til pappa.

Michelle og jeg tok oss en tur ut, og tok noen kjempefine bilder sammen. Fikk også tatt noen høstbilder, og forhåpentligvis finner jeg et bilde jeg kan bruke til header her. Utover kvelden har vi bare spist mat, sett på film, gått tur og slappet av. Ganske rolig kveld, det har vært godt!

 


Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

OPPSKRIFT: INNBAKTE PØLSER MED REVET OST

YUMMY.. 

Altså.. ser ikke disse helt sjukt gode ut?! Har delt noen ganger på snap at jeg har laget dem, men får ofte spørsmål om hvordan jeg lager disse. Tenkte derfor å dele oppskriften her også.

 

Dette trenger du: 

♥ Pizzadeig (du kan enten lage selv eller kjøpe ferdig).

♥ Pølser (valgfrie, men jeg synes disse fra Gilde er veldig gode).

♥ Revet ost (her kan du også velge, men Norvegia er min favoritt).


Dette gjør du:

1.Rull ut pizzaen, og del pizzadeigen i ca. 1-2 cm tynne stimler.

2. Del pølsene på langs, og snurr deigen rundt.

3. Legg pølsene på et stekebrett og strø revet ost over. Du kan gjerne også ta på litt krydder om du ønsker, det er veldig godt!

4. Stek midt i ovnen på 200 grader i 10-15 minutter til osten er smeltet og deigen er gyllen.

 

 

.. og nyt!

NEW IN: MAKEUP

Forrige uke bestilte jeg meg litt ny sminke, og nå er det kommet i posten. Makeup Mekka er en av mine favoritter innenfor sminke, og det meste av sminken jeg bruker til hverdag, er derfra. Jeg trengte påfyll av pudder, en ekstra liquid lipstick som virkelig er blitt min favoritt, og i tillegg bestilte jeg med et mineralpudder jeg skal prøve ut.

Dette har vært en stor favoritt hos meg lenge! Bruker fargen Cookie.

Dette er forresten det leppeproduktet jeg bruker mest om dagen, og som jeg alltid får spørsmål når jeg bruker. Fikk med denne i bursdagsgaven jeg fikk av Martin for noen måneder siden, og jeg virkelig elsker den!  Fargen heter winner.

 

 

Har du prøvd sminken fra Makeup Mekka? 

I VÅRT KJØLESKAP

Ofte får jeg spørsmål om jeg kan vise frem våres matinnkjøp. Denne uken har jeg og Martin handlet hver våres gang. Vi pleier i utgangspunktet å handle sammen litt nå og da, men jeg personlig liker best å ukes handle. Da kan man skrive en oversikt og hva man har, og hva man faktisk trenger. Uansett, denne uken ble det slik. Anbefaler forresten appen “Bring!” den er helt genial. Det kan du skrive ned alt du mangler hjemme, og enkelt fjerne enkeltvis hvert produkt etter du har handlet inn det du mangler. Du kan også dele handlelisten med samboeren din for eksempel. Jeg brukte den første gang denne uken, men elsker den allerede! Den kommer til å bli godt brukt i tiden fremover.

I dag har jeg faktisk tatt ut alt av kjøleskapet og vasket det, samt fått litt bedre system. Dette er noe vi begge setter stor pris på. Vi trives begge med å ha det rent og litt system rundt oss, selv om det fort kan sli ut litt, hehe!

Kjøleskapet våres inneholder mye kjøtt, og tilbehør, dressinger og litt brus. Vi har også en egen boks til pålegg, som forresten er helt genial. Her kan man sette bokser i samme serie over, med et lokk i mellom. Favoritten i påleggsboksen er helt klart kremost med urter og spekeskinke.

Mmm, mye digg kjøtt og  tilbehør til f.eks. pizza eller til å lage pasta og bacon.

Kjøleskapet våres er også til enhver tid fylt opp med Yoghurt til Martin, som han tar ved siden av Ritalin hver dag.

I blant kjøper jeg (les: oftest Martin) Burn til meg, noe som er en av mine favoritter. Prøver å begrense det, ettersom det ikke er lurt å drikke altfor mye av!

Har også en svakhet for denne sjokolademelken, den gir meg skikkelig barndomsminner! Fikk i blant med meg sånn i barnehagen/barneskolen av pappa ♥

Vi har også en skuff med litt frukt og grønnsaker, ikke så glad i å legge frukt og grønnsaker her selv om det er det denne skuffen egentlig er beregnet til. Føler det holder seg mye dårligere, men det ser jo veldig ryddig og fint ut da. Elsker forresten å lage meg fruktsalater med eple, banan, vannmelon og druer, og er helt avhengig av å alltid ha agurk og paprika liggende.

Fått skikkelig cravings på druer om dagen.

Milla og Michelle har også en flaske vann liggende i kjøleskapet, så de alltid har kaldt og friskt vann ♥ Har dere forresten lagt merke til sjokoladeplatene i høyre hjørne?

Vi har alltid sjokolade liggende i kjøleskapet. Vi spiser ikke det hver dag, men jeg kan innrømme at det er en avhengighet når jeg har mensen, og at det går noen striper med det nå og da.

 

 

Hva er dine favoritter i kjøleskapet? 

UKENS SPØRSMÅL #98- TRENING, HUNDENE, UTDANNING..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL

Hvor gammel er du? 
Jeg fylte 22 år i april.

Du får unødvendig mye pes, hvordan påvirker det psyken din? Håper du klarer å la det prelle av, fortsett å vær deg selv<3 
Tusen takk for koselige ord! Veit du, jeg synes egentlig at jeg takler det ganske bra. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er blitt så hardbarka etter all mobbingen jeg har opplevd eller om det er bare fordi jeg er god på å skille hva som folk skriver av sjalusi, fjas og som det er lite konstruktivt i. Uansett så preller det av meg raskt!

Hvor ofte trener du? 
Jeg går flere turer med hundene hver dag, men sånn utover det trener jeg sjeldent. Hadde en liten treningsøkt for et par uker siden da faktisk!

Hvor mange leser bloggen din?
Det varierer veldig, og vært enda mer varierende nå som jeg ikke har holdt bloggen gående på en stund. Men når jeg oppdaterer jevnlig kan jeg ha 1500 en dag, 3000 en annen dag og 6000 neste dag. Har også hatt opptil rundt 20.000 daglig tidligere, da jeg skrev dette innlegget. Håper på et jevnere leserantall over tid, selv om man plutselig ha et høyt eller lavt antall i blant, alt ettersom hvordan interesse innleggene man skriver gir.

Hvor mange år er hundene dine?
Michelle (hun på det øverste bilde) er 7 år og Milla (på det neste bilde) er 9år.

Har du planer om å få valper på en av hundene dine? Elsker hunder <3 
Jeg har veldig lyst til å ha valper på Michelle, men sånn livet mitt er nå, så passer ikke det helt inn dessverre. Skulle jeg hatt valper på Michelle så er det akkurat i grenseland nå, og Milla er for gammel til å få det.

Hva jobber du som?
Jeg ønsker dessverre ikke å dele hvor jeg jobber.

Hva tenker dere om barn?
Det er ikke noe vi stresser med. Først må vi fokusere på å bli friskere begge to, men det er noe vi ser for oss i fremtiden.

Hva er en bra dag for deg?
En bra dag for meg starter med rolig morgen, etterfulgt av en lang dusj, en fin tur med hundene og en deilig frokost. Gjennom dagen tilbringer jeg tid med de jeg er glad i, og gjerne har litt planer for dagen. Merker spesielt godt de dagene jeg har ting å gjøre at da blir dagen bra, samtidig så er det viktig at jeg ikke pusher meg for mye, ettersom jeg kjenner jeg blir fort sliten om dagen og mye smerter i kroppen.

Har du mye angst i hverdagen?
Noen dager er selvfølgelig bedre enn andre, men jeg sliter mye angst i hverdagen ja. Mye jeg kan gjøre for å redusere eller forhindre angsten heldigvis, men alt er ikke lett å styre.

Hvilken utdanning har du tatt? 
Jeg har gått to år innen helse og et år med påbygg, men jeg har ikke fagbrev eller ikke tatt noe videre utdannelse.

Har du tannlegeskrekk?
Ja, det har jeg. Kan ikke huske at jeg har vært hos tannlegen alene, i så fall har det bare vært en gang.

Hvor kjøper du som regel sminken din?
Makeup Mekka kjøper jeg oftest sminke. Av de produktene jeg har prøvd, har jeg vært fornøyd med det meste. Det beste er at det er veldig rimelige produkter.

Tar du det personlig at behandleren din avslutter behandlingen?
Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg blir veldig lei meg når jeg tenker på det og jeg får mange vonde følelser, men i realiteten veit jeg at dette er jobben hennes og ikke noe hun har bestemt. Det var som da vi snakket sammen, at hun skulle ønske at jobben hennes var et annet sted og at hun skulle ønske hun kunne ha meg videre i behandling, fordi vi har fått så god relasjon.

Hvor ofte jobber du? 
Det varierer veldig, ettersom når arbeidsplassen min har behov for meg. Noen ganger jobber jeg ikke på en uke, og noen ganger jobber jeg tre ganger på en uke. Men jeg har vært åpen om at jeg jobber mindre nå på grunn av Covid-19 situasjonen.

Hva er dette “kontoret” som stadig snakkes om? Jobb? 
Det er et sted hvor Martin kan trekke seg tilbake og holde på med sitt. Noen ganger er jeg også med dit og jobber med mine sosiale medier.

Hvor trives du best?
Jeg er veldig glad i å reise med den lille fine familien min, men jeg trives nok best hjemme i armkroken til samboeren min, med hundene liggende ved siden av oss.

 


Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? 

AVSLUTTET BEHANDLING PÅ DPS

Dette innlegget er veldig tøft for meg å skrive. Det kan virke litt upersonlig, men akkurat nå tror jeg det er mitt forsvar, fordi dette er veldig sårt. 

Jeg har gått til DPS i fire år nå. Behandleren som jeg har hatt der, har vært veldig imøtekommende mot meg. Hun er den første jeg har møtt av mennesker som jobber med å hjelpe andre, hvor jeg følt at jeg har blitt SETT og HØRT. Hun har hjulpet meg til å komme meg et annet sted i livet, enn hvor jeg ville vært uten hennes hjelp. Jeg har som de fleste av oss, også hatt timer hvor jeg har følt meg lite forstått, fått råd som ikke er rett for situasjonen, og jeg har også noen ganger tenkt “hva fikk jeg ut av denne timen?”.

På torsdag hadde jeg time hos henne igjen. Da hadde jeg ikke vært der på tre måneder. Det er det mange grunner til, men det er ikke noe jeg ser noe poeng i å dele. Jeg tenker hvert fall, at mye kunne vært gjort annerledes fra både min og hennes sine. Samme dagen kom det et brev i posten til meg, dette fikk jeg se en time før timen min der. Der stod det at jeg var innkalt til en avslutningssamtale. Jeg kan si det sånn, at jeg var forberedt, men jeg har en tendens til å tenke det verste om ting også finnes det oftest en løsning på det egentlig. Denne gangen var det feil, og jeg ble veldig sjokkert- samme hvor forberedt jeg var.

“På bakgrunn av manglende utbytte av terapi, har vi vurdert at det ikke er hensiktsmessig å fortsette terapi i spesialisthelsetjenesten. Vi har kjent hverandre lenge, så jeg håper du vil komme til en avsluttende samtale”. I brevet stod det også at hun kunne hjelpe meg å søke videre hjelp fra kommunen, hvis jeg kom til timen.

Jeg har flere jeg kjenner som har blitt avsluttet på DPS, men jeg trodde ikke det skulle skje meg på denne måten. Jeg hadde fortalt henne om andre som bare hadde blitt kuttet ut brått, som sliter fremdeles og som ikke fikk hjelp videre. Vi hadde hele tiden snakket om at den dagen det skjer, skal jeg bli forberedt på det og ta det rolig, slik at det kjentes ok ut.

Jeg møtte opp til timen. Vi fikk snakket ut om siste tiden. Hun var også villig til å forhandle slik at vi kunne ha en roligere avslutning, hvor vi “dro av plasteret sakte”, men for meg så kjentes det allerede rivet av, og det ganske hardt. Jeg kunne altså få et par timer ekstra. Jeg er veldig takknemlig for tilbudet, selv om det kanskje ikke vil virke sånn med tanke på det skal si nå. For min del så ser jeg ikke noe mening med å ha et par timer for at jeg skal få en rolig avslutning. Jeg ville ikke fått utbytte av å dra frem ting jeg sliter med, når jeg ikke får hjelp til å behandle det videre. For nå har jeg allerede fått beskjeden på den bråe måten og “plasteret er røska av”, hvis det ga mening?

Selv om jeg skal avslutte behandlingen i spesialisthelsetjenesten, var hun ikke i tvil om at jeg trengte hjelp fremover. Som sagt var jeg litt forberedt på at dette skulle skje, så jeg har søkt psykisk helse hjelp fra kommunen. Behandleren min fra DPS skal være med på møte, og jeg må si jeg er veldig spent. Jeg har mange følelser og tanker rundt dette. Jeg veit at det er stor forskjell på mine følelser og hva det er i realiteten, men jeg sliter med å ta til meg at noen virkelig vil meg godt når de allerede har “dyttet” meg ned i grusen, hvis dere skjønner?

Håper virkelig jeg får hjelp videre, for selv om behandleren min på DPS har vært bra å ha, føler jeg meg ikke frisk nok til å stå der uten noe hjelp akkurat nå. Jeg sliter fremdeles mye med angst, tankemønsteret mitt, sårbarhet, og trenger virkelig noen å prate med når ting er vanskelig og til å råde meg til hva jeg kan gjøre i ulike situasjoner for å få det best mulig, og hvordan jeg kan jobbe med meg selv for å bli bedre.

Jeg har en tendens til å skylde på meg selv og grave meg litt ned når ting som dette skjer rundt meg, og det gjør jeg nå.. Ville bare at dere skulle vite, så jeg ikke får noen spørsmål om hvorfor jeg ikke er på DPS, hvordan det går med behandlingen der eller lignende i tiden fremover. Har møte om litt over en ukes tid, også er det opptil åtte uker behandlingstid, før jeg får svar om jeg får hjelp av psykisk helse i kommunen. Kjenner det er litt lenge, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen så lenge..

 

“ENDELIG TAR DU IMOT RÅD”

I dag har jeg lyst til å ta opp en ting som jeg har tenkt en del på. Jeg har nå holdt på med sosiale medier i åtte år (!!!). Det begynner å bli en god stund, og jeg har tatt dere med på en god del av ting fra mitt eget liv. Jeg har tatt dere med når jeg har hatt det bra, men også når ting har vært dårlig. På veien har jeg også fått en haug med råd og tips, men som det fra utsiden kanskje har sett ut som jeg ikke har skjønt noe av, visst om fra før av, eller brydd meg om. Rådene som har gått igjen har handlet om livsstilen min, rutiner, jobb og trening for å nevne noe.

Her om dagen fikk jeg inn en kommentar på en anonym spørreapp jeg bruker: “Jeg som følger har sagt til deg alt det du nå har fått profesjonelle råd om minst tre ganger. Du har aldri brydd deg tidligere. Men nå er det heldigvis viktig for deg, dette med kosthold, trening og søvn. Endelig tar du i mot råd for den psykiske helsa di”.

Først og fremst handler det ikke om at jeg aldri har brydd meg eller tenkt at dette kan være lurt å ta tak i enkelte ting i livet mitt, for å få det bedre. Det handler heller ikke om at jeg nå har fått profesjonelle råd om det, da jeg ikke har hatt terapi-time på 3 måneder. Jeg kan si det sånn at jeg har følt meg veldig på bunnen med mine egne ting. Jeg har prioritert andre, og om det har vært ting jeg må, har jeg har strukket meg til det ytterste og vært utslitt etterpå. For dere ser jeg kanskje “frisk” ut, men jeg har en bagasje med ting jeg også som jeg sliter med. Det er ikke alltid det synes på utsiden hvordan det kjennes på innsiden. Jeg har forsøkt å ta dere med på både mine opp og nedturer tidligere, men det har vært en berg- og dalbane en stund nå. Når det kjennes på den måten, er ikke ting lett å “bare” ta tak i. Jeg var rett og slett nødt til å komme meg litt ovenpå med meg selv, da følte jeg at jeg at jeg kunne strekke meg litt mer og prøve litt og litt.

Jeg har vært igjennom tankeviruskurs, og startet i gågruppe og kor. Alt dette på en måned. Jeg har til og med fått inn en liten treningsøkt. I tillegg går det i “familieliv”, jobb og venninnetid. Jeg sliter fremdeles med å sovne om kvelden, men jeg sovner tidligere hvert fall og har hatt mer å fylle dagene med. Jeg kan ikke si at den siste måneden har vært enkel. Jeg blir fort sliten, og det av å gjøre “lite”. Grunnen til at jeg skriver det i gåsetegn er fordi at jeg veit mange klarer ikke så mye som meg, men også at mange klarer mere. For mange er det mye og for mange er det lite.

Dette har jeg snudd helt og holdent selv, og kommer ikke etter råd fra andre. Jeg har som sagt ikke vært hos min psykiatriske sykepleier på 3 måneder, og noe jeg startet med å endre før tankeviruskurset. Dette er generelle råd man hørte om helt fra grunnskolen, men som ikke er lett for alle å gå etter bestandig.

Jeg vil avslutte med å si at OM DU ønsker en forandring i livet ditt, ta det i DITT tempo. Om du går noen skritt frem, og må trå noen tilbake er det helt ok. Ikke la andre presse deg. Jeg trengte min tid til å komme meg ovenpå, slik at jeg hadde overskudd til dette. Ikke at jeg kan si at jeg har det nå, for jeg blir som sagt fort sliten, men det er levbart akkurat nå. Jeg håper at jeg klarer å opparbeide dette som ikke bare en rutine, men en GOD rutine med tiden.

 Selv om jeg fremdeles har dårlige dager, blir sliten etter å ha gjort noe i 2,3 eller 4 dager og ligger utslitt dagen etter, så kan jeg også si at jeg føler meg bra. Martin er en stor grunn til det. Han har rett og slett lært å se min egen verdi og hva jeg fortjener. Egenverdi er noe jeg ønsker å snakke mer om senere, men når jeg først klarte å innse det har også flere ting falt på plass.