I dag har jeg lyst til å ta opp en ting som jeg har tenkt en del på. Jeg har nå holdt på med sosiale medier i åtte år (!!!). Det begynner å bli en god stund, og jeg har tatt dere med på en god del av ting fra mitt eget liv. Jeg har tatt dere med når jeg har hatt det bra, men også når ting har vært dårlig. På veien har jeg også fått en haug med råd og tips, men som det fra utsiden kanskje har sett ut som jeg ikke har skjønt noe av, visst om fra før av, eller brydd meg om. Rådene som har gått igjen har handlet om livsstilen min, rutiner, jobb og trening for å nevne noe.

Her om dagen fikk jeg inn en kommentar på en anonym spørreapp jeg bruker: “Jeg som følger har sagt til deg alt det du nå har fått profesjonelle råd om minst tre ganger. Du har aldri brydd deg tidligere. Men nå er det heldigvis viktig for deg, dette med kosthold, trening og søvn. Endelig tar du i mot råd for den psykiske helsa di”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Først og fremst handler det ikke om at jeg aldri har brydd meg eller tenkt at dette kan være lurt å ta tak i enkelte ting i livet mitt, for å få det bedre. Det handler heller ikke om at jeg nå har fått profesjonelle råd om det, da jeg ikke har hatt terapi-time på 3 måneder. Jeg kan si det sånn at jeg har følt meg veldig på bunnen med mine egne ting. Jeg har prioritert andre, og om det har vært ting jeg må, har jeg har strukket meg til det ytterste og vært utslitt etterpå. For dere ser jeg kanskje “frisk” ut, men jeg har en bagasje med ting jeg også som jeg sliter med. Det er ikke alltid det synes på utsiden hvordan det kjennes på innsiden. Jeg har forsøkt å ta dere med på både mine opp og nedturer tidligere, men det har vært en berg- og dalbane en stund nå. Når det kjennes på den måten, er ikke ting lett å “bare” ta tak i. Jeg var rett og slett nødt til å komme meg litt ovenpå med meg selv, da følte jeg at jeg at jeg kunne strekke meg litt mer og prøve litt og litt.

Jeg har vært igjennom tankeviruskurs, og startet i gågruppe og kor. Alt dette på en måned. Jeg har til og med fått inn en liten treningsøkt. I tillegg går det i “familieliv”, jobb og venninnetid. Jeg sliter fremdeles med å sovne om kvelden, men jeg sovner tidligere hvert fall og har hatt mer å fylle dagene med. Jeg kan ikke si at den siste måneden har vært enkel. Jeg blir fort sliten, og det av å gjøre “lite”. Grunnen til at jeg skriver det i gåsetegn er fordi at jeg veit mange klarer ikke så mye som meg, men også at mange klarer mere. For mange er det mye og for mange er det lite.

Dette har jeg snudd helt og holdent selv, og kommer ikke etter råd fra andre. Jeg har som sagt ikke vært hos min psykiatriske sykepleier på 3 måneder, og noe jeg startet med å endre før tankeviruskurset. Dette er generelle råd man hørte om helt fra grunnskolen, men som ikke er lett for alle å gå etter bestandig.

Jeg vil avslutte med å si at OM DU ønsker en forandring i livet ditt, ta det i DITT tempo. Om du går noen skritt frem, og må trå noen tilbake er det helt ok. Ikke la andre presse deg. Jeg trengte min tid til å komme meg ovenpå, slik at jeg hadde overskudd til dette. Ikke at jeg kan si at jeg har det nå, for jeg blir som sagt fort sliten, men det er levbart akkurat nå. Jeg håper at jeg klarer å opparbeide dette som ikke bare en rutine, men en GOD rutine med tiden.

 Selv om jeg fremdeles har dårlige dager, blir sliten etter å ha gjort noe i 2,3 eller 4 dager og ligger utslitt dagen etter, så kan jeg også si at jeg føler meg bra. Martin er en stor grunn til det. Han har rett og slett lært å se min egen verdi og hva jeg fortjener. Egenverdi er noe jeg ønsker å snakke mer om senere, men når jeg først klarte å innse det har også flere ting falt på plass.