Hallo! Hvordan går det med dere? Her går det fint! Martin er på hotell med faren sin, og jeg og hundene har reist til pappa. Her skal vi være i helgen, noe jeg synes blir veldig hyggelig! Har faktisk ikke vært her siden 17. mai tror jeg (?). Pappa og jeg har spist litt mat, og jeg har hjulpet han med litt hjemme her. Jeg har også gått tur med ei som bor i nærheten her, sammen med hundene. Det er lenge siden sist, så det var veldig koselig å endelig få møttes igjen! I morgen skal vi besøke ei anna som bor i nærheten, og forhåpentligvis gjøre litt mer smått hjemme her. Det er hvert fall planen, resten tar vi som det kommer. Blir nok en rolig helg, men det er i grunn godt det også!
Jeg har gått to år innen helsefag, og et år med påbygg. Jeg har aldri vært skoleflink, og trivdes heller ikke noe særlig. Jeg ble mobbet alle årene mine på grunnskolen. Men da jeg begynte på første videregående ble det veldig annerledes. Jeg begynte i klasse med venninner jeg hadde fått fra andre skoler og ble kjent med nye mennesker. På slutten av skoleåret ble jeg og Martin et par, noe som gjorde hverdagen min mye bedre.
Fagene var annerledes. Det var mer interessant, kanskje ikke så rart siden interessen var mer der med tanke på at det var veldig variert og fag jeg faktisk likte. Men jeg var ikke flink da heller. Det skjedde også ting underveis dette året som ikke var så hyggelig. Så bedre var det absolutt, men jeg vil ikke akkurat si bra. Karakterene var jo bare bedre i de fagene jeg likte og/eller som var mer praktiske, på likhet som grunnskolen.
Så snittet mitt var ikke så veldig bra i grunn, og jeg endte opp med å starte på Ål videregående da jeg skulle gå andre videregående.
Andre videregående
Dette året var veldig kaos. Først og fremst startet flyttet jeg til et sted og startet på en skole hvor jeg visste om et par, men det var ingen jeg følte jeg kunne være med. Lærerne på skolen (spesielt rektor) var fantastiske, og jeg fikk mye støtte av enkelte av dem. Det hjalp veldig. Men jeg trivdes ikke i klassen, og ikke blant resten av skolen heller. Eneste jeg ville var egentlig å være unna folk, fordi jeg følte veldig at ingen ville være med meg og at jeg ikke kunne gå bort til noen heller. Skolen var veldig liten synes jeg, og det var ingen steder jeg kunne gå for å være litt for meg selv. Det var noen få ganger jeg var med noen, men følte det var når de ville være med meg og/eller ikke hadde noen andre å være med.
I starten av perioden hvor jeg bodde på Ål bodde jeg på et internat (alene for det meste). Jeg hadde en egen etasje for meg selv, og under meg bodde tre gutter. Jeg synes i grunn at det var skummelt å ha så mye plass for meg selv. Det var ikke veldig stort i grunn, men føltes slik ut når jeg bodde alene og mitt rom var det eneste som ble brukt. Jeg hadde også eget kjøkken og bad, siden ingen andre bodde der. Det var også en kokk som lagde middag til oss fire ganger i uken om vi ønsket, og et oppholdsrom med aktiviteter og tv. Det føltes veldig ensomt fordi jeg møtte jo ingen andre der nesten. Jeg brukte pc-en min mye denne tiden, både til skolearbeid men også til sosiale medier for å få mye av tiden til å gå. Satt ofte alene, og i oppholdsrommet. Jeg ble mot slutten litt kjent med guttene, men jeg hadde da allerede fått meg en hybel nærmere skolen.
Jeg flytte som sagt etter hvert på en hybel nærmere skolen. Her var jeg så heldig å fikk ha med Milla, så trivselen var bedre og det var ikke like ensomt. Jeg hadde mye selskap i henne og kom meg mer ut. Martin kom også på besøk til meg, det var veldig koselig! Skolehverdagen derimot var ikke noe spesielt bedre, og jeg ønsket veldig å bytte skole, og det fikk jeg faktisk etter hvert.
En ting jeg husker spesielt godt og lærte mye av var praksisperioden jeg hadde på et sykehjemmet der. Hadde en veldig snill og forståelsesfull veileder som var veldig god til å tilrettelegge slik at praksisen føltes tryggest mulig ut for meg. Synes det var veldig spennende å jobbe der, og med brukerne jeg jobbet med.
Avslutningsvis vil jeg si at, jeg minnes tiden på Ål som ganske ensomt, både skolen, internatet og hybelen. Det er viktig å tenke over at dette er hvordan jeg oppfattet det og mine følelser, og for noen andre kan det kjennes helt annerledes ut. Flere av lærerne prøvde å tilrettelegge slik at jeg hadde det best mulig, og det setter jeg pris på. Det som var veldig positivt dette året var at jeg lærte veldig mye om meg selv, og forandret meg på mange måter dette året. Et halvt år jeg ikke vil glemme..
Jeg bodde kun et halvt år der, før jeg byttet skole til Åssiden. Jeg prøvde egentlig å komme inn på Hønefoss igjen, men uten hell. Nå kom jeg hvert fall nærmere familie (har familie som bor i nærheten av Åssiden), og jeg kunne reise til både familie, venner og kjæresten min i Hønefoss i hverdagen også. På Åssiden kjente jeg flere, enn på Ål. Dessverre var ingen av dem i min klasse, så det var en utfordring det også. Selv om jeg ikke trivdes i klassen her, så trivdes jeg bedre enn på Ål, og jeg hadde flere jeg kunne være med i friminuttene. Skolen gikk bedre, selv om jeg i grunn savnet flere av lærerne på Ål. Merkelig nok klarte jeg å få 3er i engelsk utenom å si et ord høyt hele halvåret, så noe positivt var det her også. Jeg følte meg ikke like ensom, for her hadde jeg flere å være med og som jeg møtte etter skolen. I tillegg bodde jeg hos bestemor, så jeg var så og si aldri alene.
Januar dette året anmeldte jeg en mann som stod meg veldig nære, som hadde trådd over en grense som ikke var ok. Jeg var i avhør, hadde flere møter med advokat, endte opp med å få et angstanfall i Hønefoss og ble henta av ambulanse og oppstart hos psykolog som et resultat av dette jeg hadde opplevd. Det ble rett og slett for mye for meg, og det var naturligvis med å påvirke året mitt. Det ble også slutt mellom meg og Martin i februar, det tok jeg veldig tungt.
Det ble et veldig vanskelig skoleår for meg, men jeg bestod dette året også og trivdes med fagene. Hadde også en praksisperiode over 6 eller 8 uker mener jeg, og det var rett utenfor hjemmet til bestemor. Så veien til praksisplassen var ikke lang. Likte meg veldig godt der!
Tredje videregående
Tredje videregående var jeg tilbake på Hønefoss og gikk påbygg til generell studiekompetanse. Jeg vil nok si at dette var mitt beste år når det gjaldt trivsel, ettersom dette året var jeg russ og var gjenforent med flere av vennene mine, her var det heller ingen av dem som gikk i min klasse. Hverdagen min kjentes lettere ut på mange måter, men det var veldig utfordrende også med tanke på anmeldelsen jeg var igjennom. Jeg var i flere møter med advokat, psykologtimer og rettsaken fant også sted i mars dette året, som jeg hadde ventet på i over ett år. Det var to veldig tøffe dager og naturligvis en stor påkjenning for meg. Tiden før, disse dagene og tiden etterpå, påvirket skolehverdagen min og fagene. Jeg endte opp med å styrke i et par fag, men har tatt opp det ene og håper etter hvert på å få tatt opp det andre også.
Avslutningsvis vil jeg si at disse årene på videregående har vært utfordrerne og tøffe, og dette ble kanskje et veldig negativt innlegg. Det var rett og slett sånn årene mine var for det meste, men jeg er veldig glad og stolt av meg selv for at jeg stod på, selv når det var som verst. Jeg opplevde mye motgang, baksnakking og ubehageligheter, men jeg er takknemlig over disse årene, minnene og menneskene jeg hadde rundt meg på den tiden. Jeg er noen ganger bitter over hva jeg har måttet gå igjennom, og at det har ført til hvordan resultatene mine på skolen ble. Men jeg tenker at den dagen jeg føler meg klar og motivert for det, vil jeg ta tak i det og forbedre enkelte karakterer. Jeg føler også at jeg lærte mye om meg selv og ikke minst andre disse årene, og det er noe jeg vil ta med meg videre i andre situasjoner jeg kanskje vil støte på i livet.
Har også delt litt om de ulike linjene tidligere om dere vil lese. Her har jeg delt generelt om linja, fagene, første skoledag og litt annet. Klikk på de ulike for å komme til innlegget.
Fått flere spørsmål rundt Oreokaken min, som jeg blant annet laget til bursdagen min i April. Jeg har tatt utgangspunkt i flere oppskrifter fra nettet blant annet Tine, Det søte liv, Meny og Trines Matblogg, men gjør en liten vri her og der, så det blir litt til min egen slik jeg liker den erfaringsmessig, ved å ha laget denne kaken på flere ulike måter gjennom mange år. Oreokake er blant mine favorittkaker, og jeg håper du blir like fornøyd med denne oppskriften som det jeg er.
100 g smeltet melkesjokolade eller sjokoladesaus fra Freia
Dette gjør du:
Bunnen:
Ta kjeksene i en brødpose og mos/kna dem til små biter. Veit mange bruker foodprosessor, men jeg har alltid gjort det slik og det fungerer veldig bra, så lenge du tar dobbel pose. Hell det i en bolle og blant med det smelta smøret. Ha det i en kakeform. Du kan også sette det direkte på et kakefat med kakeringen rundt. Trykk massen godt ned og sett bunnen i kjøleskapet mens du lager ostekremen.
Ostekremen:
Pisk kremosten med melis til osteblandingen blir litt kremete. Ta en ny bolle hvor du pisker kremfløten (jeg pleier å ta bittelitt sukker i, men dette er ikke nødvendig for resultatet) og vend forsiktig inn osteblandingen. Knus oreokjeks, og bland dette med 2/3 av blandingen og ta dette over bunnen, og sett i kjøleskapet i ca. 30 minutter. Resten av osteblandingen oppbevarer du kaldt.
Sjokolademousseen:
Lag sjokolademousseen etter anvisning på pakken. Knus oreokjeks og vend inn i mousseen. Smør sjokolademousseen forsiktig over ostekremen. Sett i kjøleskapet i 30 minutter.
Pynt:
Fordel resten av ostekremen over sjokolademousseen. Dryss over hakket Oreokjeks. Jeg pleier også å smelte sjokolade eller bruke Freia sin sjokoladesaus til å pynte kaken som dere ser på bilde.
Lenge siden du har hatt “let`s talk about sex” spalte. Kan du ha det igjen, er det evt. noe grunn for det?
Hvis det er interesse for det kan jeg selvfølgelig ta opp igjen den spalten, men jeg kommer ikke til å dele noe fra mitt eget sexliv. Det handler vel egentlig om at jeg og Martin ble et par, og da føltes det ikke naturlig. Jeg har andre å forholde meg til rett og slett, og ting jeg delte i denne spalten delte jeg da jeg ikke var i et forhold, og da følte jeg at jeg kunne snakke mer “åpent” om sånne ting. Jeg følte også at det var andre ting jeg ville fokusere på å skrive om. Men sex er en naturlig ting, og hvis det er noen ønsker som ikke innebærer å snakke om ting ut ifra mitt nåværende sexliv er det ok tenker jeg. Kom gjerne med konkrete ønsker, så kan jeg ta det med i en vurdering hvert fall, så får vi se om denne spalten kanskje kommer tilbake.
Går det bedre meg angst nå, enn det var for 3 år siden?
På noen områder går det bedre, og på andre ikke. Min psykiatriske sykepleier har diagnostisert meg med sosial angst, panikklidelse, dødsangst og prestasjonsangst. Det er ikke bare å bli “frisk”, men jeg jobber med meg selv hver dag. Noen ganger klarer jeg ikke å gå mer enn et par steg frem, før det trappes veldig tilbake. Jeg velger å være stolt over det jeg får til, og selv om det kjennes kjipt ut å trekke seg tilbake når det blir altfor vanskelig i blant, så er det noen ganger nødvendig, også kan man prøve igjen senere. Det er mange grunner til at jeg sliter med angst, og det er mange ting man kan forhindre så angsten ikke oppstår, og mange ting man kan gjøre for at det skal bli bedre. Det er jo et utgangspunkt, så jeg forsøker å ta tak i dette (noe av gangen selvfølgelig), så jeg kan bli bedre. Har satt i gang litt tiltak og delt litt tanker om tiden fremover i dette innlelgget.
Hva jobber faren din med?
Pappa jobber ikke, han er 69 år.
Hvorfor er du så fin? Skulle ønske vi alle kunne vært like positiv som deg, da hadde det vært mye bedre! Tusen takk! Veldig hyggelig at du synes det, men det gjør meg også trist å høre. Ikke glem at du også er fin og at du er verdifull. Ingen kan være som deg, du er unik!
Liker du å lage mat? Eller eksperimenter med nye ingredienser osv?
Ja jeg liker å lage mat, men føler meg ikke spesielt flink til tross for at jeg fikk 5 i mat og helse på skolen, og var egentlig ganske flink om jeg får si det selv. Jeg skulle ønske jeg var mye flinkere til å teste ut nye ting, men det er så “enkelt” å bare lage det samme som man allerede får til, jeg synes ofte ting kan være veldig avansert med mye nye ingredienser som må kjøpes inn og prøve ut. Men det kan absolutt være spennende også, og det gir veldig mestringsfølelse å få til ting man aldri har prøvd!
Hva gikk du på videregående? Hvordan var den perioden i livet ditt?
Dette spørsmålet begynte jeg å besvare, men raskt var jeg oppi 580 ord. Jeg vil være ærlig med dere, og bruke litt mer tid på å svare på dette spørsmålet. Jeg synes det ble langt svar for “ukens spørsmål”, så jeg tenker at dette skal jeg svare på i et eget innlegg om et par dager. Håper dere forstår.
Når kunne du tenke deg å gifte deg?
Jeg har egentlig aldri sett for meg en alder jeg kunne tenke meg å gifte meg på. Jeg har alltid hatt lyst til det, men ikke hatt et ønske om det før jeg ble sammen med Martin. På et tidspunkt føltes livet så skjørt at jeg skulle ønske vi kunne gjort det med en gang, men nå har jeg funnet mer “roen” kanskje (?) og vil vente. Hadde vi giftet oss for flere måneder siden, ville det ikke blitt “drømmebryllupet”, som vi kanskje kan realisere en gang i fremtiden. Men når, det får tiden vise. Først må vi jo forlove oss hvert fall, og jeg håper jo en gang at Martin vil gå ned på kne for meg.
Bidrar ikke Martin hjemme?
Jo det gjør han. Han støvsuger, tar oppvask, henger opp klær, vasker litt, og lignende for spesielt interesserte.
Jeg er en gutt som vil ha sex med en dame, men jeg er usikker på kroppen min. Jeg trener, så jobber med saken, hva kan jeg gjøre?
Nå kan jo jeg så enkelt som si at hvis dama liker deg så liker hun deg for den hun er, men det her handler om din selvfølelse og da betyr ikke det så mye hva andre mener bestandig. Jeg tenker hvert fall at du må jobbe med deg selv på andre måter. Det er ikke alltid trening løser alt, mye sitter nemlig i hode og handler om hvordan du selv snakker om deg. Start morgen med å fortell deg selv at du er bra nok, verdifull og at selv om du har for mye eller for lite på kroppen så er det mye den kan utrette. Du er så mye mer en kroppen din!
Får dere trusler?
Martin har fått noen, men jeg har ikke. Veldig lei for at han har fått det, og jeg skjønner meg ikke på mennesker som skriver slike ting som han har fått inn.
Hvis du skulle forandret en ting med kroppen din, hva skulle det ha vært?
Jeg har ingen komplekser med kroppen min. Men om jeg absolutt må velge, så ville det ikke blitt en kroppsdel, men heller generelt det å bli noen kilo mindre av helsemessige årsaker.
Er vekt et problem når det kommer til sex? Har dere møtt på noen utfordringer? Om det blir for privat er det bare å ignorere spørsmålet! Skjønner deg veldig godt.
Jeg synes ikke det har vært et problem for oss. Man kan jo gjøre det meste mener jeg, foruten om løfting og slike ting.
Får dere god oppfølgning i forhold til Martin?
Jeg mener nei. Altså han har FACT og kommunen, og det ser jo bra ut på utsiden, men det fungerer ikke like bra i praksis. Hvis vi skal snakke om siste tiden, så startet det like før han gikk inn i en “høy” periode. De begynte å treffe han mindre, visste ikke når de kunne møte han og hadde heller ikke i den perioden han hadde det som vanskeligst noen konkrete tiltak/forslag som jeg som pårørende kunne gjøre for at han skulle ha det best mulig. Jeg følte meg hjelpeløs rett og slett. Jeg ønsker som jeg har fortalt tidligere å kjenne han bedre, diagnosene hans og hvordan alt henger sammen, og veit faktisk ikke hvordan jeg skal håndtere alle situasjoner. Han er ikke et problem for meg, eneste jeg vil er at han skal ha det bra og at jeg kan hjelpe han på veien. Men det er ikke lett..
Sånn som situasjonen er akkurat nå, og han er i en vanskelig periode, synes jeg han bør ha mer oppfølgning. Men nå har han ikke oppfølgning før fredag (!!!). Vi har ingen kriseplan som er blitt etterspurt, og jeg synes ofte ting som blir tatt opp blir drøyd lenge eller ikke gjort noe med. Ja Martin har et ansvar for sitt eget liv, og jeg kan være behjelpelig. Men når man ikke selv veit hva man skal gjøre eller hvordan håndtere ting er det vanskelig. De kan ikke quick-fixe ting, det er fullt forståelig. Men det er jo en grunn for at man ber om hjelp..
Har du noen gang vurdert å slå opp med Martin på grunn av hans psyke?
Nei. Aldri! Det har aldri falt meg inn, og etter min mening så synes jeg det er dårlig gjort å gå fra en person når den har det som verst. Man skal selvfølgelig ikke tåle alt om man ikke klarer eller har nok med seg selv, men jeg er veldig sterkt imot av å gå fra noen som ligger nede, da jeg har erfaringer fra det tidligere med noen jeg kjenner. Jeg trives med å være sammen med Martin, og ønsker han det beste. Jeg ser ikke for meg et liv uten han, og håper selvfølgelig at vi alltid vil være et par.
Noe dere lurer på til neste “ukens spørsmål”? Legg igjen en kommentar!
Tenkte å komme med ei lita update på livet, men det har ikke akkurat skjedd så mye de siste månedene. Jeg har jobbet 3,5 timer på 4 måneder pga korona-viruset, angsten har blitt mindre på noen områder og forhøyet seg på andre. Ellers har vi reist litt, som dere kanskje så i forrige innlegg (du kan lese det her).
Jeg er inne i en periode hvor jeg ønsker å bli bedre kjent med meg selv, angsten min, og hvordan alt henger sammen, hva jeg kan gjøre for å ha det bedre og jeg ønsker å bli en bedre versjon av meg selv. Jeg er også der at jeg ønsker å bygge flere trygge og gode relasjoner. Jeg er veldig glad og takknemlig for de få menneskene jeg har i livet mitt, og ønsker å gjøre mitt ytterste for å ta vare på dem, så det handler ikke om dem. Men jeg har alltid vært en person med et ønske om å ha mange folk rundt meg og følt meg mye ensom, det gjenspeiler seg med den sosiale og utadvendte personen jeg egentlig er. Nå føler jeg at jeg blir stille og nesten litt sjenert blant nye mennesker, og trekker meg bort. Det henger i sammen med angsten. Jeg blir usikker på hva jeg skal si, når jeg skal si ting og hva andre vil prate om. Det er kanskje ikke så rart når man ikke kjenner personene, men tidligere var ikke dette et så stort problem som nå. Så det ønsker jeg også å utfordre meg på! Tidligere har jeg blitt kjent med folk gjennom skole, jobb eller sangkoret jeg tidligere gikk på. Men nå i litt mer.. hva skal jeg si? “Voksen” alder? Da føles det litt mer utfordrerne.
Jeg har faktisk satt i gang flere tiltak for meg selv, for å utfordre angsten og å forhåpentligvis bygge flere relasjoner. Jobbspesialisten min fra Nav har også sagt han skal hjelpe meg i gang slik at jeg kan starte på en type angst-gruppe, hvor jeg forhåpentligvis kan lære å kjenne meg og angsten min bedre, og få tips til hvordan jeg kan håndtere det jeg sliter med. Dette er et av tiltakene for å etter hvert komme ut i mer jobb. Han ønsker at jeg skal jobbe mer med meg selv først, og det setter jeg pris på. Jeg føler jeg trenger det selv også, så jeg er veldig spent på tiden fremover. Mye blanda følelser rundt det, både gruer og gleder meg på samme tid!
Brått ble det ei lita pause her på meg. Sist jeg oppdaterte her skulle vi til Tønsberg, noe som snart en måned siden allerede! Tenkte å dele litt bilder fra hva vi har gjort så langt i sommer.
Tønsberg er en av mine favorittplasser, til tross for at det er ekstremt mye måker der og jeg takler virkelig ikke de så bra. Sett bort ifra dem ble det en fin tur sammen med Martin,hundene og foreldrene hans. For dere som har fulgt meg en stund, så var vi der i fjor og jeg forelsket meg litt i stedet for å si det sånn! Og i år fikk hundene være med♥ Vi spiste god mat, shoppet litt, gikk fine turer både med og uten hundene, besøkte andre steder i nærheten og jeg og Martin feiret også vår 1-års dag. Det var veldig koselig! Tenk at vi bare har vært sammen i ett år, for min del føles det ut som mye mye lenger♥
– Lørenskog –
Da vi var på vei hjem fra Tønsberg, bestemte jeg og Martin oss for å overraske moren hans med å være der den helgen. Det ble ikke bare med den helgen, vi ble faktisk værende der i litt over en uke. Det var veldig koselig! Det ble for det meste rolige dager, noe som var veldig godt. Vi dro noen ganger bort på senterne, spiste god mat både hjemme og ute, og reiste til andre steder.
Vi møtte også Tina og Anders i Strømmen. Tina ble jeg kjent med for ett års tid siden da hun begynte å gjeste på @usensurerte (snapkonto jeg driver), og siden da har vi hatt mye kontakt. Og endelig fikk vi møttes! Det var så rart og fint, og veldig veldig hyggelig♥
– Gardermoen –
Etter en uke hjemme endte vi med å ta en veldig spontan tur på hotell ved Gardermoen. Jeg, Martin, hundene og faren til Martin. Ved hotellet vi var på var det gode turmuligheter til hundene. Vi pleide å gå på mye i skogen da jeg bodde hos pappa, og hender jeg går i skogen med ei venninne av meg. Gøyste var at vi fant blåbær, så hundene plukket dette fra buskene helt selv. Det elsket de♥ Ellers slappet vi bare av, smilte et sånt fotballspill som var der, så på tv og spiste litt mat.
Ellers går det i det vanlige her hjemme. Tur med hundene, lage mat og gjøre husarbeid. Forrige fredag var pappa en tur her i Hønefoss så da var jeg med han. En av de fineste dagene vi noen gang har hatt sammen ♥ Har også vært med ei venninne noen ganger, og drevet litt med SoMe. Nå ønsker jeg å ta opp bloggingen og oppdatere litt oftere fremover.
