Hva gikk du på videregående? Hvordan var den perioden i livet ditt?
Dette spørsmålet fikk jeg inn til ukens spørsmål, men noen ord ble plutselig mange og jeg ville bruke litt tid på å besvare dette spørsmålet.
Første videregående
Jeg har gått to år innen helsefag, og et år med påbygg. Jeg har aldri vært skoleflink, og trivdes heller ikke noe særlig. Jeg ble mobbet alle årene mine på grunnskolen. Men da jeg begynte på første videregående ble det veldig annerledes. Jeg begynte i klasse med venninner jeg hadde fått fra andre skoler og ble kjent med nye mennesker. På slutten av skoleåret ble jeg og Martin et par, noe som gjorde hverdagen min mye bedre.
Fagene var annerledes. Det var mer interessant, kanskje ikke så rart siden interessen var mer der med tanke på at det var veldig variert og fag jeg faktisk likte. Men jeg var ikke flink da heller. Det skjedde også ting underveis dette året som ikke var så hyggelig. Så bedre var det absolutt, men jeg vil ikke akkurat si bra. Karakterene var jo bare bedre i de fagene jeg likte og/eller som var mer praktiske, på likhet som grunnskolen.
Så snittet mitt var ikke så veldig bra i grunn, og jeg endte opp med å starte på Ål videregående da jeg skulle gå andre videregående.
Andre videregående
Dette året var veldig kaos. Først og fremst startet flyttet jeg til et sted og startet på en skole hvor jeg visste om et par, men det var ingen jeg følte jeg kunne være med. Lærerne på skolen (spesielt rektor) var fantastiske, og jeg fikk mye støtte av enkelte av dem. Det hjalp veldig. Men jeg trivdes ikke i klassen, og ikke blant resten av skolen heller. Eneste jeg ville var egentlig å være unna folk, fordi jeg følte veldig at ingen ville være med meg og at jeg ikke kunne gå bort til noen heller. Skolen var veldig liten synes jeg, og det var ingen steder jeg kunne gå for å være litt for meg selv. Det var noen få ganger jeg var med noen, men følte det var når de ville være med meg og/eller ikke hadde noen andre å være med.
I starten av perioden hvor jeg bodde på Ål bodde jeg på et internat (alene for det meste). Jeg hadde en egen etasje for meg selv, og under meg bodde tre gutter. Jeg synes i grunn at det var skummelt å ha så mye plass for meg selv. Det var ikke veldig stort i grunn, men føltes slik ut når jeg bodde alene og mitt rom var det eneste som ble brukt. Jeg hadde også eget kjøkken og bad, siden ingen andre bodde der. Det var også en kokk som lagde middag til oss fire ganger i uken om vi ønsket, og et oppholdsrom med aktiviteter og tv. Det føltes veldig ensomt fordi jeg møtte jo ingen andre der nesten. Jeg brukte pc-en min mye denne tiden, både til skolearbeid men også til sosiale medier for å få mye av tiden til å gå. Satt ofte alene, og i oppholdsrommet. Jeg ble mot slutten litt kjent med guttene, men jeg hadde da allerede fått meg en hybel nærmere skolen.
Jeg flytte som sagt etter hvert på en hybel nærmere skolen. Her var jeg så heldig å fikk ha med Milla, så trivselen var bedre og det var ikke like ensomt. Jeg hadde mye selskap i henne og kom meg mer ut. Martin kom også på besøk til meg, det var veldig koselig! Skolehverdagen derimot var ikke noe spesielt bedre, og jeg ønsket veldig å bytte skole, og det fikk jeg faktisk etter hvert.
En ting jeg husker spesielt godt og lærte mye av var praksisperioden jeg hadde på et sykehjemmet der. Hadde en veldig snill og forståelsesfull veileder som var veldig god til å tilrettelegge slik at praksisen føltes tryggest mulig ut for meg. Synes det var veldig spennende å jobbe der, og med brukerne jeg jobbet med.
Avslutningsvis vil jeg si at, jeg minnes tiden på Ål som ganske ensomt, både skolen, internatet og hybelen. Det er viktig å tenke over at dette er hvordan jeg oppfattet det og mine følelser, og for noen andre kan det kjennes helt annerledes ut. Flere av lærerne prøvde å tilrettelegge slik at jeg hadde det best mulig, og det setter jeg pris på. Det som var veldig positivt dette året var at jeg lærte veldig mye om meg selv, og forandret meg på mange måter dette året. Et halvt år jeg ikke vil glemme..
Jeg bodde kun et halvt år der, før jeg byttet skole til Åssiden. Jeg prøvde egentlig å komme inn på Hønefoss igjen, men uten hell. Nå kom jeg hvert fall nærmere familie (har familie som bor i nærheten av Åssiden), og jeg kunne reise til både familie, venner og kjæresten min i Hønefoss i hverdagen også. På Åssiden kjente jeg flere, enn på Ål. Dessverre var ingen av dem i min klasse, så det var en utfordring det også. Selv om jeg ikke trivdes i klassen her, så trivdes jeg bedre enn på Ål, og jeg hadde flere jeg kunne være med i friminuttene. Skolen gikk bedre, selv om jeg i grunn savnet flere av lærerne på Ål. Merkelig nok klarte jeg å få 3er i engelsk utenom å si et ord høyt hele halvåret, så noe positivt var det her også. Jeg følte meg ikke like ensom, for her hadde jeg flere å være med og som jeg møtte etter skolen. I tillegg bodde jeg hos bestemor, så jeg var så og si aldri alene.
Januar dette året anmeldte jeg en mann som stod meg veldig nære, som hadde trådd over en grense som ikke var ok. Jeg var i avhør, hadde flere møter med advokat, endte opp med å få et angstanfall i Hønefoss og ble henta av ambulanse og oppstart hos psykolog som et resultat av dette jeg hadde opplevd. Det ble rett og slett for mye for meg, og det var naturligvis med å påvirke året mitt. Det ble også slutt mellom meg og Martin i februar, det tok jeg veldig tungt.
Det ble et veldig vanskelig skoleår for meg, men jeg bestod dette året også og trivdes med fagene. Hadde også en praksisperiode over 6 eller 8 uker mener jeg, og det var rett utenfor hjemmet til bestemor. Så veien til praksisplassen var ikke lang. Likte meg veldig godt der!
Tredje videregående
Tredje videregående var jeg tilbake på Hønefoss og gikk påbygg til generell studiekompetanse. Jeg vil nok si at dette var mitt beste år når det gjaldt trivsel, ettersom dette året var jeg russ og var gjenforent med flere av vennene mine, her var det heller ingen av dem som gikk i min klasse. Hverdagen min kjentes lettere ut på mange måter, men det var veldig utfordrende også med tanke på anmeldelsen jeg var igjennom. Jeg var i flere møter med advokat, psykologtimer og rettsaken fant også sted i mars dette året, som jeg hadde ventet på i over ett år. Det var to veldig tøffe dager og naturligvis en stor påkjenning for meg. Tiden før, disse dagene og tiden etterpå, påvirket skolehverdagen min og fagene. Jeg endte opp med å styrke i et par fag, men har tatt opp det ene og håper etter hvert på å få tatt opp det andre også.
Avslutningsvis vil jeg si at disse årene på videregående har vært utfordrerne og tøffe, og dette ble kanskje et veldig negativt innlegg. Det var rett og slett sånn årene mine var for det meste, men jeg er veldig glad og stolt av meg selv for at jeg stod på, selv når det var som verst. Jeg opplevde mye motgang, baksnakking og ubehageligheter, men jeg er takknemlig over disse årene, minnene og menneskene jeg hadde rundt meg på den tiden. Jeg er noen ganger bitter over hva jeg har måttet gå igjennom, og at det har ført til hvordan resultatene mine på skolen ble. Men jeg tenker at den dagen jeg føler meg klar og motivert for det, vil jeg ta tak i det og forbedre enkelte karakterer. Jeg føler også at jeg lærte mye om meg selv og ikke minst andre disse årene, og det er noe jeg vil ta med meg videre i andre situasjoner jeg kanskje vil støte på i livet.
Har også delt litt om de ulike linjene tidligere om dere vil lese. Her har jeg delt generelt om linja, fagene, første skoledag og litt annet. Klikk på de ulike for å komme til innlegget.
Året på påbygg til generell studiekompetanse
Herregud for noen bryn du hadde 😅🤷🏼♀️