IKKE SÅ PERFEKT SOM DET SER UT TIL

ALT ER IKKE SÅ PERFEKT SOM DET SER UT TIL.. 

Har du egentlig tenkt over hvor mye et annet menneske kan skjule bak et smil? Om ikke, så burde du gjøre det nå. Det er nemlig ikke alltid sånn at ting er like perfekt som det ser ut til. 

Her på bloggen prøver jeg å fremstå som en så ærlig person som mulig, en versjon som gjenspeiler meg og den jeg er. Samtidig er det ikke alt jeg ønsker å fortelle og dele med andre, og jeg sier ikke alltid i fra om jeg har en dårlig dag. For mitt liv så langt har bestått av flere dårlige perioder, hvor den ene dagen kan være god og den andre motsatte, på null komma niks. Med min bagasje med barnevernet, bli sviktet av profesjonelle mennesker, overgrep, mobbing og omsorgssvikt for å nevne det, så er det kanskje ikke så rart det har blitt sånn heller. Og da har det heller ikke blitt naturlig for meg å fortelle her gang jeg har en dårlig dag og hva som er galt der og da.

Jeg gjemmer ofte mine problemer bak et smil, og jeg har jo tidligere fått kommentarer på at jeg ser så glad og lykkelig ut, men som sagt så er det ikke alltid ting er like perfekt som det ser ut til, noe jeg også har fortalt vedkommende som har fortalt meg det. Jeg prøver å gjøre andre rundt meg glad til enhver tid, og det er sjeldent jeg legger ut et bilde hvor jeg ser sur/lei meg ut. Jeg ønsker å spre positivitet, fremfor negativititet. Samtidig som det er lov å si ifra når ting ikke er bra, noe jeg også ofte gjør. Poenget mitt er det at dette tyder på at det er lite som skal til for å skjule at man ikke har det bra. Man velger selv hvordan man ønsker å fremstille livet sitt. Jeg har valgt å fortelle litt av min historie til dere, selv om jeg nødvendigvis ikke poster noe om det hver dag. Andre derimot gjør det motsatte og får det til å virke som at livet er så rosenrødt og perfekt, og blir kanskje ikke engang gjennomskuet på dette, nettopp fordi det er så enkelt å bare late som ting er så bra når det ikke er det. Jeg ønsker egentlig bare å oppfordre dere til å tenke på jenta/gutten som du kanskje møter på bussen, skolen, på gata, med et smil om munnen. At selv om hun/han smiler, så er det mye som kan gjemmes bak det. Ta godt vare på hverandre uansett hva

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

SVARER PÅ RYKTER OM MEG SELV

FORGIPER, VEKTNEDGANG, BLOGGINNTEKT, HUNDEPASS +++

Er det sant at onkelen din forgrep seg på deg? 
Nei det er absolutt ikke sant. Ingen av onklene mine har forgrepet seg på meg. 

Er det sant at du ikke ønsker å ned noe i vekt og at du derfor ikke gjør noe med det? 
Både ja og nei. Forstå meg rett, jeg veit det hadde vært bra for meg å gå ned noen kilo. Samtidig så er ikke dette noe jeg holder veldig stort fokus på. Jeg prøver å ha et ok kosthold, også går jeg flere turer med hundene hver dag, så holder meg en del i fysisk aktivitet.. Kjøpte meg Fitbit for ikke så lenge siden, og prøver å holde meg til 10 000 skritt hver dag. 

Er det sant at du tjener penger på bloggen? 
Ja det er det. Jeg er med i blogg.no sitt partnerprogram, hvor jeg da tjener penger hver måned på bloggen, i tillegg til når jeg legger ut annonselinker. 

Stemmer det at du er like god som du virker som? 
Så utrolig koselig! Jeg prøver hvert fall å vise en så ærlig versjon av meg selv som mulig, og håper det jeg skriver gjenspeiler meg.

Stemmer det at du lyg på bloggen bilde av “tantegull” når du ikke er tante? 
Jeg er ikke biologisk tante for Jenny Elisabeth og Sander, ettersom jeg er kusinen til mammaen deres. Men foreldrene deres ser på meg som en tante til dem, med tanke på at jeg alltid stiller opp for dem om det er noe. Etter min mening så trenger ikke tante å være biologisk på lik linje som jeg mener at en mamma eller pappa ikke trenger å være det, for det handler om hvem som er der og stiller opp for barnet. For om den biologiske mammaen eller pappaen ikke har kontakt med barnet, så er det allikevel koselig for barnet å ha en annen mor/fars figur i livet sitt å se opp til og som er der, når ikke den biologiske er der. Mulig jeg drar dette ut av sammenheng nå for både Jenny og Sander har biologiske tanter og onkler som er der for dem, men allikevel har foreldrene flere de ser på som tanter for dem. 

Stemmer det at faren din passer hundene dine ofte? 
Nei det gjør han absolutt ikke. Kanskje en helg eller noen flere dager samme gang i måneden. Synes forresten at det er utrolig viktig at de får tid sammen, for både han og hundene er veldig glad i hverandre, og vært vandt med å bo sammen. 

Stemmer det at du er like nydelig slik som du er? I think so
Næmmen så hyggelig kommentar! Denne veit jeg ikke hva jeg skal svare på engang, men tusen takk gode du! 

 

Har du hørt noen andre rykter om meg som du ønsker at jeg skal besvare? Legg igjen en kommentar! 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

RETT FRA HJERTET..

Akkurat nå må jeg helt ærlig si at mest lyst til å legge meg, fremfor å skrive blogginnlegg og rydde.. Men jeg har satt meg som mål å få ut et blogginnlegg hver dag i 100 dager nå, og jeg skal absolutte ikke la det bryte her. Forstå meg rett, jeg vil mer enn gjerne oppdatere for dere, men akkurat nå kjenner jeg meg så stuptrøtt at det hadde vært deilig nå. Tenkte at siden jeg skal straks i seng kan jeg dele litt tanker før leggetid. 

TANKER FØR LEGGETID

I dag var jeg tilbake hos psykologen. Hadde møte med NAV angående veien videre siden det tiltaket jeg egentlig skulle starte på var fullt, så da må vi finne på en annen løsning som kan fungere bra for alle parter. Usikker på hvordan opplegg det blir, men slik det høres ut som nå virker det veldig bra. Veit heller ikke når oppstart blir, men jeg positivt på det å starte opp med noe igjen straks. 

Savner Michelle veldig mye nå. Milla ble med meg på besøk til kusina mi, kjæresten hennes og tantebarna mine her om dagen, mens Michelle dro til mamma. Det blir litt rart når man er vandt med å ha begge rundt seg hver dag også er plutselig ene eller begge borte noen dager. Gleder meg til å få henne hjem igjen i løpet av helgen! 

Er så takknemlig for å ha så mange gode venner i livet mitt. De gjør virkelig hverdagen min lettere

Når vi først har nevnt det her med psykologtimen i dag, så er jeg så glad for å ha en psykolog eller psykiatrisk sykepleier som hun egentlig er som virkelig hjelper meg og vil mitt beste. Jeg føler at jeg bare blir mer og mer åpen mot henne, det kjennes hvert fall litt bedre ut for meg å lette litt på trykket ukentlig, eller annen hver uke, selv om timene noen ganger også kan kjennes ut som et evig kaos. 

Det har vært en helt fantastisk dag. Jeg har gjort mye gøy og kost meg masse, det føles veldig bra

Ser frem til å dra til hudlege til uken. De kremene jeg har brukt på huden siste 1,5 uka er virkelig sterke for huden og det kjennes veldig sårt nå. I dag skal jeg ha en dag pause, ettersom de anbefalte det om huden virket irritert. Men jeg er veldig spent på hva han sier og evt. om behandling videre. 

De to siste ukene synes jeg at bloggen har falt tilbake med kaos. Oppdateringer i siste liten og dårligere innhold. Skjerpings!! Må prøve å bli litt mer rutinert og jobbe litt med det jeg virkelig elsker å gjøre- nemlig bloggen. Jeg må også tilføye her at jeg allikevel er så utrolig takknemlig for alle dere som klikker dere innom her hver dag, liker, kommenterer og deler innleggene mine videre. Det setter jeg veldig stor pris på, og gir meg en ekstra motivasjon for å gjøre det beste! 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

SKAMMEN OVER Å HA BLITT SEKSUELT MISBRUKT

Jeg kjenner på en følelse av skam. Skam over å ha vært en store stygge ulven som har ødelagt familien med å ikke tie om det vondeste jeg noen gang har opplevd. “Hvorfor kunne hun ikke latt det ligge? Hvorfor måtte hun fortelle det?” Slik føles det etter hvordan folk har uttrykt seg rundt det, og slik er det for mange andre også. Man skal ikke snakke om det, for å ta hensyn til familien og ikke ødelegge deres rykte. 

Jeg burde ikke skamme meg, på ingen måte. Det var ikke jeg som ødelagte familien. Det var han. Han som trådde over en strek som overhode ikke er greit. Han som gikk mot et barns vilje og misbrukte meg seksuelt. Jeg begynner å legge mer og mer fra meg denne følelsen av skylden for å ha ødelagt familien. Jeg jobber med det hver dag. Jeg burde heller være stolt over å tørre å snakke om følelsene mine, og være stolt over å ha styrken nok til å skrive om det til så mange. Jeg ønsker ikke lenger skåne mennesker som aldri klarte å skåne meg mot denne mannen og disse opplevelsene. Og det synes jeg ingen andre burde heller. 

Jeg veit det er mange som sitter med denne følelsen. At man skammer seg over å ha ødelagt familien sin, men også at det har skjedd noe så forferdelig med en, hvor det er mange tanker som kommer med. Jeg føler ikke skyld eller skam med hva han gjorde mot meg. Det er ingen annen enn overgriper sin feil for hendelsene som han/hun har påført andre. Det setter dype sår som vedkommende må gå med for resten av livet. Det er ingenting offeret kunne gjort annerledes for å unngå en slik eller flere hendelser, fordi det er faktisk personen som utfører disse hendelsene som burde visst hvor grensa gikk, og ikke gjort noe slik mot et annet menneske.

 

 

Del gjerne videre

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

KJÆRE OVERGRIPER

Advarer mot et sterkt innlegg. Ber deg om å stoppe her om du synes det ville bli vanskelig å skulle lese. Deler forresten ikke dette for sympati, men fordi det er så utrolig viktig å sette ord på følelser som plager en. Dette er noe som har vært vanskelig for meg i lang tid, men jeg er lei av å måtte ta hensyn til andre, og ønsker å dele dette for min egen del, samtidig veit jeg det kan hjelpe mange som har opplevd noe av det samme. 

DU HAR ØDELAGT MEG.. 

Kjære overgriper. Om du bare hadde visst hvor mye du har ødelagt meg. Du lagde et dypt sår i meg som det føles ut som aldri kommer til å gro. Jeg føler jeg bare lever i en boble. En boble jeg venter på komme ut av, hvor jeg blir meg selv igjen og kan leve livet mitt, slik som det var før. For akkurat nå så føles det ut som du har tatt kontrollen over mitt liv. 

Du gjorde meg usikker på meg selv, og ikke minst andre. Som om jeg ikke hadde liten tillit til andre mennesker fra før av, ble den ikke akkurat bedre etter hva du gjorde med meg. Tilliten til andre mennesker ble dessuten ødelagt på en helt annet måte. Du har gjort at jeg føler meg redd og usikker på helt andre områder, områder som jeg kunne sluppet å engste meg for. Å ha et forhold til andre gutter har blitt vanskeligere. Frykten for at det du gjorde mot meg skal skje igjen, er stor. Ting andre vanligvis klarer, er noe som gir meg fullstendig panikk. Jeg stivner i kroppen og tårene presser på, i likhet med de gangene du misbrukte meg seksuelt. Kroppen min klarer ikke å gi slipp på disse følelsene og det sliter meg ut.. 

For deg varte det noen timer i løpet av flere år, men for meg kommer dette alltid til å være en stod del av meg, og mitt liv. Det blir ofte våkne netter og netter med lite søvn. Jeg tenker ofte på det som skjedde, hva som gjorde at du tok din frihet til å utføre dette. Hvordan kan du ha samvittighet til å leve med deg selv, og vite at du har tråkket på et annet menneske på den måten. At det ga deg nytelse av å presse et annet menneske til noe det ikke ønsker. Hvordan er det mulig? Hvordan kunne du gjøre noe sånt? 

Jeg tenker ofte på hvordan du føler deg i tiden etterpå. En ting er at du fikk straff for det, men angrer du? Skammer du deg? Eller føler du deg tilfreds og bryr deg ikke? Hva tenker du egentlig? Jeg burde egentlig ikke bruke tiden på å tenke på deg og det som skjedde, men det du har gjort mot meg gir meg ikke noe valg. Det sitter så dypt og jeg veit ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.. 

Kjære overgriper. Du har glemt hva respekt, omsorg, og skillen mellom hva som er rett og galt. Du har ødelagt meg. 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

 

JEG TRENGTE EN PAUSE

EI LITA UPDATE

Hei dere! Hvordan går det? Nå har det gått 10 dager utenom så mye som en lyd fra meg her på bloggen. Det å ta pauser herfra er noe jeg aldri pleier å gjøre. Det har vært både rart og deilig på samme tid, men jeg har virkelig trengt det! På denne tiden har jeg tenkt mye, hatt en del angst, hatt mye besøk og overnatting som jeg har kost med meg med, og gjort klart til innflytningsfest som jeg skal ha senere i dag. Føler jeg går å rydder og rydder hele tiden, og føler at det generelt ser bra ut her. Men så bra som det ser ut her nå, har det aldri gjort. Selv om det er en innflytningsfest har jeg latt det bli et snev av sommertema, skal vise dere litt bilder senere. Nå skal jeg avslutte innlegget å fortsette videre her, er mye som skal gjøres klart til gjestene kommer klokka 19. Ville bare stikke innom å si at, jeg lever! 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

JEG ER IKKE VIKTIG

JEG BARE SITTER DER OG EKSISTERER.. 

Fra midten av januar har jeg gått i gruppeterapi på DPS. Tiden så langt har vært lærerik, spennende, bra og ikke minst utfordrerne. Det å høre andre fortelle om ting er utrolig fint på en måte, samtidig så har flere opplevd ting som ingen fortjener. Nå skal ikke jeg gå innpå dette, jeg har verken rett til det, eller i det hele tatt ønske om det. Noen timer får enkelte mer oppmerksomhet enn andre, noe som for min del ikke gjør noe. Alle trenger hjelp, og noen ganger er det noen som trenger det mer enn andre. Gruppa er et fint sted å kunne fortelle, og motta tilbakemeldinger og høre andre sine erfaringer. 

Det eneste som er litt synd er at jeg føler at jeg ikke benytter muligheten til det samme, når jeg er der. Jeg er redd, usikker og stenger meg inne. Jeg føler jeg bare sitter der og bare eksisterer. Jeg klarer ikke å åpne kjeften min slik som de fleste andre der, og når jeg får oppmerksomhet rundt det, veit jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler jeg ikke er viktig, selv om jeg muligens er det for andre. Greia er bare at erfaringene jeg sitter igjen med fra tidligere tar over. Jeg er redd for å bli for mye og at ingen skal tåle meg. Det er derfor bedre å bare sitte der, og heller si noe, når de spør meg ut. Selv om den oppmerksomheten som da kommer, er veldig ubehagelig, nettopp fordi de legger merke til hvor stille jeg er. 

Tidligere var jeg nok en person som mange synes kunne være veldig mye og som tok mye oppmerksomhet. Men jeg føler jeg har forandret meg mye siden ungdomsskolen og tiden før det, og ting er ikke det samme lenger. Etter å ha gått på gruppa så mange ganger har jeg heller ikke opplevd noe negativt i forhold til det. Så et av mine mål for gruppe er at jeg skal forstå at jeg er ikke mye, at noen liker og tåler meg.

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

JEG VIL GI UT BOK

EN AV MINE STØRSTE DRØMMER

En ting jeg har tenkt på i flere år er at jeg en eller annen gang ønsker å gi ut en bok, en bok som kan hjelpe andre. Jeg veit jeg sitter på en del erfaringer som kan hjelpe andre, så om det blir en selvbiografi eller en annen type bok er jeg usikker på. Men akkurat nå er det med selvbiografi jeg tenker mest på. Om jeg i det hele tatt får noen gang muligheten til å gi ut en bok, tviler jeg sterkt på. Men jeg har i alle fall startet å skrive en bok, foreløpig for min egen del siden det er nokså tvilsomt at den blir gitt ut som sagt. Men kanskje jeg kan dele noen av de ulike opplevelsene og jeg skriver om, etter hvert her på bloggen. Hva tenker dere om det? 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

IKKE HELT SOM FORVENTA

DET ER IKKE SLIK JEG ØNSKER Å HA DET 

I går var jeg invitert i bursdag, men kvelden endte ikke akkurat som forventa kan man si. Klandrer ingen, men gidder ikke å late som at ting er bra når det faktisk ikke er det. Hjertet slår et ekstra slag og magen knyter seg bare av tanken. Har jo egentlig ikke hatt det lett den siste tiden generelt, men i går toppet det seg. Derfor har dere ikke hørt fra meg enda i dag, men jeg skal prøve å fokusere på det som gjør meg bra, blant annet bloggen. Jeg kan ikke bare sitte her og være trist liksom, det er ikke slik jeg ønsker å ha det.  Jeg har brukt dagen til å bare slappe av med Martin. Vi har spist pannekaker og jeg har kost meg etter beste evne! Tv-en ruller, og jeg skal prøve å få laget et par innlegg til i kveld. Har nemlig en del bilder jeg ønsker å vise dere fra helgen. 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

BARN, KJÆRESTE, HUS OG JOBB

FREMTIDSPLANER 

For et par dager tilbake kom jeg til å tenke på en ting, nøyaktig 24. oktober- 2 måneder før jul. Tankene dukket opp om hvor mye jeg gruer meg til jul allerede. Jeg har aldri hatt noe imot jul, men ettersom ting er blitt som de er blitt og jeg ender opp med å feire jul med “bare” pappa og hundene gleder jeg meg ikke akkurat! Det er ingenting galt i å bare feire med disse tre, men det føles veldig rart, etter å faktisk feiret jul med mange flere de tidligere årene. 

Når det kommer til halloween, julen og nyttår, påsken og andre høytider generelt hører jeg veldig mange har faste tradisjoner for dette, noe jeg også ønsker meg. Foruten julaften er det faktisk ingen andre av disse høytidene jeg har noen faste tradisjoner rundt, noe som gjør meg veldig trist. Jeg vil feire, jeg vil ha tradisjoner og vil skape fine minner! Jeg ser derfor frem til å kunne få meg en kjæreste om noen år, få meg en familie, hus og ikke minst jobb. Her vil jeg lage gode og minnerike tradisjoner sammen med min kjære og våre barn. Det høres kanskje litt klisje ut eller veldig absurd ut? Jeg er fullt klar over at ting kanskje ikke blir som man forventer, det jeg har jo erfart selv. Men det er lov å drømme, det er lov å håpe, og det er faktisk lov å prøve å jobbe mot dette. Nå skal jeg ikke akkurat stresse med dette ved det første, jeg er jo bare 19år faktisk. Men allikevel har dette vært en drøm i mange år allerede! Jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer og håper at jeg etter hvert får noen av mine ønsker i boks. 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)