Har allerede snakket litt om dette på snapchat, men siden jeg har vært åpen her også om at jeg skal få ny behandler, tenkte jeg å dele litt om det her på bloggen for dere som ikke følger meg der.
Fredag hadde jeg min første time hos ny behandler. Jeg ble jo avsluttet på DPS for en tid tilbake, og har nå fått en ny psykiatrisk sykepleier som er under kommunen. Jeg var veldig spent frem mot timen, så både frem til timen og gruet meg veldig. Behandleren jeg har fått nå visste jeg hvem var fra tankeviruskurset jeg har gått på, så jeg kjente henne litt fra før av på en måte. Samtidig som hun følte hun kjente meg litt også, så er det jo selvfølgelig mye hun ikke veit om meg. Jeg fortalte masse første time, mer enn jeg så for meg. Jeg følte vi hadde god kjemi, at hun tok meg på alvor og jeg er veldig spent på veien videre nå. Den største jobben må man gjøre selv for å få det bedre, men å ha noen som kan gi deg råd og tips på hvordan man kan håndtere ulike situasjoner og hjelpe meg på veien, er noe jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til.
Timen gikk som sagt til at jeg fortalte en del. Følte det ble veldig mye surr og rot for meg, vi gikk veldig frem og tilbake. Det tror jeg egentlig handler om at jeg har ikke snakket med noen på 4 måneder om meg og mitt, så det ble mye på en gang. Det var også litt info til meg og litt generelle spørsmål til meg. Vi skal fortsette med det neste gang tror jeg, før vi begynner å komme mer innpå ting. Har neste time igjen på torsdag allerede.
