I skrivende stund sitter jeg i bilen med Martin, foreldrene hans, Milla og Michelle. Vi er på vei til Tønsberg! Her skal vi være frem til fredag.
Jeg har vært der to ganger tidligere, og jeg har forelsket meg litt i stedet! Det er så utrolig fint der, og en veldig fin plass å være. Sist gang var bare Milla med dit, men nå er begge hundene med på tur. Det synes jeg er veldig koselig!
Gleder meg til å være borte noen dager å bare slappe av, spise god mat, gå turer på nye plasser med jentene og shoppe litt. Det blir veldig godt nå kjenner jeg!
Håper dere har det bra, og at dere får en nydelig uke ♥️
For to dager satt jeg hårmodell for ei jeg kjenner på opplæringskontoret i Sandvika. Håret mitt var etter min mening ikke så pent nå, så en forandring trengtes. Jeg ønsker meg kaldt/grålig hår i lengdene, og en fin overgang med ettervekten. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, selv om jeg må innrømme at jeg kunne ønske meg enda kaldere i ettertid. Skal prøve meg på litt lillashampoo etter hvert. Men nå er håret mitt hvert fall mye jevnere og finere, og ser også friskere ut. Jeg elsker overgangen fra mørkt til lysere!
Må tilføye at jeg har klippet håret mitt selv, men Fia gikk over der det var ujevnt. Anbefaler dere forresten å følge henne på instagram: @FiaGiskaas. Der ligger mye av det hun tidligere har gjort. Hun er lærling og utrolig dyktig!
God morgen! I dag stod alarmen på 05:45. Kan ikke huske sist jeg var våken eller ute av døra så tidlig. Det må være da jeg jobbet som resepsjonist/kundekonsulent for to år siden.
I dag er det ikke jobb som fikk meg tidlig opp. Jeg sitter i skrivende på bussen, for i dag skal jeg være hårmodell. Det er noe jeg har sett frem til i 3 uker! Jeg gleder meg veldig mye, men skal innrømme at jeg er litt nervøs. Jeg er i utganspunktet veldig redd for håret mitt, så jeg fikser det sjæl og går aldri til frisøren. Jeg hadde faktisk et aldri så lite mareritt om dette også, så det sier vel sitt, hahah! Men dere har vel sett siste tiden at jeg bryr meg mindre. Jeg har farget håret rosa et par ganger og nå har jeg klippet meg laaaaang pannelugg. Det er bare hår (lattertryne).
Nå skal jeg få i meg litt frokost. Har forberedt meg godt i dag med digg salat, frukt og mellombar. Skal ikke ha alt til frokost altså, men viktig å få i seg litt næring utover dagen. Kommer til å dele litt på Snapchat kontoen min utover dagen, så legg meg gjerne til. Adalsjenta heter jeg der.
Hvorfor går du å gruer deg til sommeren? Hvorfor dropper du bikinien på stranda? Hvorfor gjemmer du deg i store klær og gjør alt for å skjule strekkmerkene dine? Hvorfor forteller du deg selv at du ikke er fin? Hvorfor lar du deg bli påvirket av hva andre mener om deg?
Hver dag leser jeg om usikre jenter og damer, gutter og menn som gjemmer seg kroppen din i store klær og føler seg ikke bra nok. Usikre mennesker som gruer seg til sommeren og ønsker å forandre på utseende sitt. Det gjør meg trist. Å fortelle seg selv negative ting og høre andre fortelle samme, skaper et veldig negativt tankesett. Det gjør enkeltpersoner veldig usikker, og skaper et slags dilemma inni seg. Er jeg bra nok? Kan jeg gå kledd som dette? Og andre tanker som at man tror at man ikke kan gå på stranda, bade og kose seg.
Det er mange ting som kan påvirke det slik at man får et tankesett som dette. Spesielt folk som deler i sosiale medier om operasjoner de tar fordi de ikke føler seg bra nok for å få større rumpe og bryster, de tar også fillers, botox og lignende. Problemet med dette er at når de reklamere for slik, får de andre til å tvile på seg selv, sitt eget utseende og kropp. Det gjør meg nærmest forbanna.
Jeg ønsker så inderlig at du skal føle deg bra nok.At du ikke skal la deg bli påvirka. At du skal trives i egen kropp, føle deg bra og at andre ikke skal få deg usikker. Du er god nok.
Vil du høre oppskriften på en perfekt bikinikropp? Ta på deg bikini, kom deg på stranda eller ut i sola og kos deg! Jeg utfordrer deg! Om det henger litt for mye eller lite her og der, at tigerstripene er litt synlige, lårene dine er litt store, prøv å legg de tankene til side. Gå litt utenfor komfort sonen, kle deg slik du vil, la lårene disse, cellulittene synes, dra på stranda og nyt livet. Veien kan være tøff og lang, men prøv! Altså jeg mener… hvor mye tid skal du kaste bort på livet ditt, og tro at du ikke er bra nok?
Løft deg selv opp. Fortell deg selv at strekkmerkene dine er nydelige, at kroppen din er fin, at du er god nok og verdifull- for det er du! Du kan ikke se ut som noen andre, og ingen andre kan se ut som deg. Godta at du er den du er, du fortjener det! Ingen skal komme å definere og si at du ikke er god nok!
Hei! Forstår om det ikke er så lett å svare på alt det her. Men som deg så opplevde jeg overgrep som barn. Så spørsmålet mitt er egentlig åssen sexlivet ditt har vært etter disse opplevelsene? Jeg sliter helt enormt med selvbilde og det er akkurat det som har brent seg fast i kroppen og er der hele tiden sånn i underbevisstheten. Har du noen gang snakket konkret med f.eks. en psykolog om dette? Jeg har lenge vurdert å kanskje snakke med en sexolog men vet faktisk ikke om jeg greier. Har snakket med en psykolog som var fantastisk god. Vi kom ganske langt når det kommer til den skyldfølelsen.. den har jeg ikke på samme måte lenger. Men det var ikke så mye han kunne hjelpe meg med når det kommer til det intime med en annen person. Vil så gjerne jobbe med meg selv men aner ikke åssen. Har du noen tips? Skjønner at du ikke har noe fasit svar. Men hadde vært fint å vite åssen en annen som har opplevd dette jobber med det. Tusen takk for alt du gjør♥ Mange som setter veldig pris på deg!
Så vondt å høre at du har måttet oppleve det. Håper det går greit med deg!
I starten var det vanskelig. Jeg fant ikke tryggheten hos noen. Jeg følte at de jeg møtte forventet at jeg skulle klare å gjøre alt som “alle andre”, og jeg opplevde flere situasjoner som pressene. Jeg gikk igjennom flere angst anfall og tok fort avstand fra gutter jeg møtte. Martin og jeg var ikke sammen så lenge første gangen, så jeg rakk på en måte aldri å våge å gjøre mer. Men vi begynte å være med hverandre for 1,5 år siden ble alt annerledes. Jeg var mer trygg på meg selv, skjønte at alle fikk ikke til alt seksuelt og heller ikke ville, og jeg var ikke like redd for å prøve noe nytt selv. Han har fått meg til å bli så trygg på han, meg selv og det hele rundt å gjøre seksuelle ting. Jeg har trosset angsten min og gjort ting, som jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Det har jeg jobbet hardt for, og jeg er veldig stolt av meg selv der!
Jeg går til psykiatrisk sykepleier og har gått til et lavterksel tilbud i Drammen som jobber hver dag med folk som har blitt utsatt for incest og overgrep. Jeg har snakket litt om det, men ikke nok føler jeg. På en måte burde jeg snakket mer om det, på en annen side føler jeg at ting blir verre hver gang jeg snakker om det. Jeg har klart å takle det jeg har opplevd på min måte, men det har tatt tid å komme dit jeg er nå. Jeg har ikke slitet så mye med selvbilde etter det jeg har opplevd, men selvtilliten har vært dårlig. Det er jo to forskjellige ting, så hvordan jeg kan veilede deg best mulig her for å få bedre selvbilde når det kommer til dette, er ikke noe jeg har så mye kompetanse om, da jeg ikke har denne erfaringen selv. Så det kan være lurt å snakke om noen profesjonelle om det, gjerne noen som har erfaring innenfor å jobbe med mennesker som har vært utsatt for overgrep.
Blir du ikke lei av alle spørsmålene eller tilbakemeldinger der folk alltid vet bedre enn deg selv, og kommer med råd, selv om du ikke har spurt om råd? For å være helt ærlig, jo. Noen vil kanskje ta dette litt kvast, men jeg blir naturligvis litt lei, noe jeg tror de fleste hadde blitt om man hadde fått inn like mange tilbakemeldinger, spørsmål, og kommentarer som det jeg gjør. De fleste mener det bare godt heldigvis, men når jeg selv prøver å anbefale eller tipse om noe jeg har prøvd, og får mange meldinger tilbake om hva jeg burde teste i stede, og det er i utgangspunktet et genuint tips fra MIN side, blir jeg litt lei ja. Alle er jo forskjellige og liker forskjellige ting naturligvis. Men jeg er veldig glad i å vise frem ting, tipse og råde etter mine erfaringer, og trenger jeg tips selv så spør jeg. Når det er sagt setter jeg pris på engasjementet, og jeg veit det som oftest er ment bare godt.
Hvor gammel er du og type?
Jeg er 22 og Martin er 23 år (han fyller 24 i november).
Du er et av mine forbilder. Du klarer å stå på beina når folk trenger deg mest. Du har 2 hunder du tar vare på. Du er en fantastisk person. Men åssen klarer du å takle alt sammen?
Det er til tider veldig vanskelig, emosjonelt og energitappene. Noen ganger ser jeg tilbake og skjønner ikke hvordan jeg har kommet meg gjennom det en gang. Men det handler nok om at jeg har opplevd mye, sammenligner situasjoner jeg har vært i før og hvordan det er nå, tar meg pauser hvor jeg fokuserer på å hvile og spare opp mer energi i hovedsak.
Leser du aviser og ser nyheter (annet enn overskrifter)? Er du en samfunnsengasjert person?
Jeg gjorde det mer før, men grunnen til at jeg ikke er like engasjert, er fordi jeg blir så påvirket av det. Det er faktisk så ille at jeg kobler mye av det opp mot egne erfaringer, bygger videre på det og tenker for mye på det at jeg ikke får sove. Derfor skåner jeg rett og slett meg selv litt for det. Martin veit om dette, så om det er noe viktig jeg bør vite så er han god på å gi med oppdateringer.
Hvorfor jobber du ikke lenger?
Fordi hun som har fast hos oss er delvis permittert og da har ikke vi andre rett til å få jobb før henne.
Hvor er den gule kjolen du har på deg på det ene bilde på bloggen din hvor du svarer på ukens spørsmål? Den var utrolig fin!
Ikke sant! Den er fra Cubus, kjøpte den i fjor. Er forresten en playsuit.
Hvorfor legger du deg så seint og gjør ting midt på natta? Nok søvn, trening, sunt kosthold, rutiner + en god døgnrytme er nøkkelen til å få det bedre psykisk.
Jeg sliter med dødsangst, så det påvirker mye av nattesøvnen min og gjør at jeg ofte sovner seint.
Hvor gammel var du da du flyttet ut for første gang? (Tenker alene på hybel/i leilighet eller lignende).
Første gang jeg flyttet ut var jeg 17 år. Da begynte jeg andre året mitt på videregående på Ål. Jeg trivdes ikke spesielt godt der, og flyttet til bestemor i Drammen for en periode for å fullføre året mitt på Åssiden videregående skole.
Hvordan har det vært å bli samboer? Dele på mat, økonomi og arbeidsoppgaver hjemme?
Det kan noen ganger være utfordrerne, alle har i blant sine uenigheter. Men jeg synes vi klarer oss relativt greit. Elsker livet som samboer♥
Du virker så selvsikker, sterk og positiv og alt. Hvordan klarer du dette? Hvorfor viser du bare de positive sidene av hverdagen og ikke noe av det negative?
Først og fremst føler ikke at jeg ikke deler noe av det negative. Jeg har fortalt dere om tidligere ting jeg har opplevd som ikke har vært så positivt, at jeg sliter med angst i hverdagen, og at hverdagen min har både oppturer og nedturer. Det har vært viktig for meg å vise frem, fordi jeg føler veldig mange fremstår livet som rosenrødt og problemfritt. Slik er det egentlig ikke for flesteparten av oss. Alle har noe å møte på i livet som kan bli vanskelig. At jeg er selvsikker vil jeg si meg enig i, men negative ting skjer også i livet mitt og jeg er ikke alltid like sterk heller. Jeg har funnet mine metoder å håndtere ulike situasjoner på, men jeg føler jeg fremdeles har en lang vei å gå. Jeg kan bli bedre, og har mye å lære fremdeles.
Hva er favorittfargen din?
Rosa! Kom det som et sjokk? Hehe.
Hvis du kunne spist og drikke en (av hver dag) ting resten av livet, hva hadde det vært?
Vanskelig å velge en ingrediens til at, men om jeg skulle valgt en rett, så må det bli taco. Her kan man kombinere og gjøre om hver gang, så da hadde jeg ikke blitt lei (forhåpentligvis). Og drikke så.. iste med fersken!
Jeg har sånne hangups på rare ting som å alltid sjekke at døren er låst, at alarm på mobilen er på, se over veien to ganger ol. Har du noen sånne? I så fall hva da?
Jeg synes ikke at det er rare ting å gjøre, vi er mange som sliter med det og det kan utvikle seg i en veldig stor grad. Jeg sliter veldig med at jeg må dobbeltsjekke ting, spesielt når jeg er alene hjemme.
Jeg skjønner at det ikke er så kult å få spørsmål om hva du spiser hele tiden, jeg hadde blitt lei av det selv, men tror du folk gjør det for å være slemme eller fordi de er faste følgere som bare vil deg vel?
Jeg tror absolutt at det er mange som har fulgt meg lenge som bare vil meg vel, men jeg tror også at det er mye sjalusi. Jeg synes også at det er for mye snakk om det, for jeg deler ikke hva jeg spiser hver eneste hver dag til hvert måltid, så det er bare en brøkdel man får se.
Biter du negler? Jeg sliter skikkelig med det, har du kanskje noen tips til hvordan slutte?
Jeg sliter ikke spesielt med det nei, men veit at det finnes mange ting man kan bruke for å slutte med det. Jeg har dessverre ingen konkrete erfaringer, men om du søker f.eks opp på google: “Hva hjelper mot å bite negler?”
Hvorfor er du redd for å svare på spørsmål? Er ikke alt som er ment som negative selv om du kanskje tror det er det. Syns du bør kunne svare litt mer på spørsmål som er negative i følge deg.
Jeg er absolutt ikke redd for å svare på spørsmål. Det er ikke bare jeg som reagerer på enkelte av spørsmålene/kommentarene jeg får inn, og synes de er negativt ment. For om jeg deler noen av de på story og svarer, får jeg mye kommentarer tilbake. Jeg er ikke interessert i av mine kanaler skal være pryda med masse negative spørsmål/kommentarer, og jeg velger selv ha jeg ønsker å svare på, selv om jeg veit mange ønsker oppmerksomhet rundt det de sender inn til meg.
Når du har en dårlig dag, hvordan får du snudd humøret/minimert angsten? Og hvordan lar du ikke det dårlige humøret påvirke dagen som kommer etter?
Det kan være veldig utfordrerne, og det er ikke bestandig det går. Jeg prøver hvert fall å forebygge med å gi meg selv nok søvn, mat, hvile, og om jeg har noen planer blir ofte dagene mine bedre også. Da har jeg noe å fokusere på. Noen ganger går det som sagt ikke, og da prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Det handler mye om tankesettet sitt, så det er viktig å jobbe med.
Hva er ditt absolutt beste barndomsminne?
Alle turene til Charlottenberg! Vi hadde campingvogn der da jeg var liten, og jeg minnes så mange fine turer dit med fantastiske minner♥
Samboeren min Martin har postet sin første video på YouTube. Der snakker han om da han var usikker på legningen sin, hvordan det var for han rundt den tiden, og hvorfor det ble slutt mellom oss da vi var sammen i 2015/2016.
Dette er en video jeg synes er utrolig viktig, fordi det er en video flere som også har vært eller er usikker på legningen kan kjenne seg igjen. Det er så viktig å ikke kjenne seg alene. Ikke alle er så åpen som han, og jeg kjenner meg utrolig stolt over det han har delt med dere i denne videoen. Flere har spurt om hvorfor det ble slutt med oss, da vi var sammen tidligere. Det har han snakket om i videoen, i tillegg til hvordan vi fant tilbake til hverandre.
Jeg veit at dette var en video som var vanskelig for han å lage, for denne perioden var veldig tøff og sårbar som han. Han brukte mye tid for at ting skulle formuleres riktig i videoen. Jeg synes han var utrolig flink som klarte å dele denne historien som har vært så vanskelig, og en psykisk påkjenning for han.
Det er nesten to måneder siden jeg hadde bursdag, men ettersom jeg har hatt en liten pause herfra har jeg ikke fått vist dere hva jeg fikk i bursdagsgave fra Martin, som jeg har fått mange spørsmål om.
Jeg fikk først en koffert full av sminke. Jeg har aldri hørt om merket tidligere, men jeg gleder meg veldig til å teste produktene jeg har fått. Jeg hadde også fått vite at jeg skulle få en pakke til, men denne var blitt forsinket. Da jeg åpnet den var det et komplett sett til øynene med øyenskygge, koster, maskara, vippetang og en mappe+ litt andre ting fra et av mine favorittmerker innenfor sminke. Makeup Mekka har jeg brukt i mange år. Jeg er veldig fornøyd med produktene jeg bruker derfra, og jeg gleder meg veldig til å prøve disse også. Jeg forventer ikke at andre skal bruke penger på meg, men jeg er veldig takknemlig for de fine gavene jeg fikk av han. Jeg ble så sinnssykt overrasket og veldig imponert!
Får du stygge blikk fra folk når du har på tette klær?
Nei, jeg vil ikke akkurat si at blikkene jeg får da er stygge.
Hva tenker du om at din åpenhet om alt, vil ligge tilgjengelig på Internett for alle i ubegrenset tid? Tror du at du vil tenke de samme tenke og ha den samme innstillingen til privatlivet ditt, om for eksempel 32-åring? Jeg personlig synes ikke at jeg har delt noe “farlig”, eller noe jeg tenker at jeg vil angre på. Jeg står for alt jeg har skrevet, men jeg har også begynt å begrense meg i forhold til hva slags ting jeg ønsker å dele her nå og ikke. Mange av tingene jeg har delt, er ting har tenkt på gjennom flere år, og selv om jeg har vokst har det ikke endret seg, fordi jeg er så sikker på hva jeg mener og hva jeg står for.
Vil du ha barn nå? Hva hadde du gjort om du ble gravid nå? Jeg har alltid hatt lyst på barn tidlig, helt siden jeg var 15 år faktisk. Men jeg er kommet til et punkt der jeg ønsker å vente. Akkurat nå er det andre ting jeg vil prioritere, og jeg vil ha ting mer på plass i livet mitt først. Om jeg hadde blitt gravid, måtte jeg tatt standpunkt til det da.
Kan du begynne å legge ut flere oppskrifter på maten du deler?
Ja absolutt! Har en kategori her på bloggen med oppskrifter, skal få lagt inn de som ikke er kategorisert inn der også straks.Trykk her for å komme til innleggene.
Kan du lage sminkevideo snart?
Ja! Kan legge ut video der jeg sminker meg på snap snart. Blir nok bare en hverdagslook da.
Hva heter du på TikTok? Annhelennygaard, følg meg gjerne!
Hvorfor får du penger fra nav?? Du skrev du var Ikke frisk nok til å jobbe mer enn du gjør.
Det stemmer. Jeg mottar AAP fra nav, fordi jeg ikke klarer å være i en 100% jobb nå.
Spiser du og Martin like mye?
Har egentlig ikke tenkt så mye på det, men Martin spiser nok mer enn meg. Han f.eks. kan spise en hel pizza fra peppes/pizzabakeren, jeg derimot klarer ikke en halv engang.
Jeg lurer på hvordan det er å leve med Bipolar? Siden legen har sagt til meg at det kan vær jeg har det…
Jeg er nok ikke den rette til å svare på dette, ettersom jeg ikke har denne diagnosen. Men om du sender samboeren min en melding på snapchat (martinravndal heter han der), så kan nok han gi deg litt mer svar. Om ikke regner jeg med at legen din også kan forklare deg litt mer rundt diagnosen, hva det går ut på, hvordan det er å leve med det, hva som er dine “trekk” siden han mener du kan ha det, eventuelle medisiner osv.
Er du glad i å trene?
Kan ikke skryte på meg det nei. Har tidligere trent på treningssenter, men nå trives jeg best med å gå turer med hundene flere ganger daglig.
Favoritt hunderase?
Ååh, det er så mange fine hunderaser. Men de kan ha veldig forskjellige personligheter og behov, noe jeg ikke er kjent med på alle de ulike. Men av de hunderasene jeg har hørt om, hatt rundt meg eller hatt selv, så må jeg si Chihuahua. Liten hund, men med en enorm stor personlighet.
Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? Legg igjen en kommentar!
