SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hei! Forstår om det ikke er så lett å svare på alt det her. Men som deg så opplevde jeg overgrep som barn. Så spørsmålet mitt er egentlig åssen sexlivet ditt har vært etter disse opplevelsene? Jeg sliter helt enormt med selvbilde og det er akkurat det som har brent seg fast i kroppen og er der hele tiden sånn i underbevisstheten. Har du noen gang snakket konkret med f.eks. en psykolog om dette? Jeg har lenge vurdert å kanskje snakke med en sexolog men vet faktisk ikke om jeg greier. Har snakket med en psykolog som var fantastisk god. Vi kom ganske langt når det kommer til den skyldfølelsen.. den har jeg ikke på samme måte lenger. Men det var ikke så mye han kunne hjelpe meg med når det kommer til det intime med en annen person. Vil så gjerne jobbe med meg selv men aner ikke åssen. Har du noen tips? Skjønner at du ikke har noe fasit svar. Men hadde vært fint å vite åssen en annen som har opplevd dette jobber med det. Tusen takk for alt du gjør♥ Mange som setter veldig pris på deg!

Så vondt å høre at du har måttet oppleve det. Håper det går greit med deg!

I starten var det vanskelig. Jeg fant ikke tryggheten hos noen. Jeg følte at de jeg møtte forventet at jeg skulle klare å gjøre alt som “alle andre”, og jeg opplevde flere situasjoner som pressene. Jeg gikk igjennom flere angst anfall og tok fort avstand fra gutter jeg møtte. Martin og jeg var ikke sammen så lenge første gangen, så jeg rakk på en måte aldri å våge å gjøre mer. Men vi begynte å være med hverandre for 1,5 år siden ble alt annerledes. Jeg var mer trygg på meg selv, skjønte at alle fikk ikke til alt seksuelt og heller ikke ville, og jeg var ikke like redd for å prøve noe nytt selv. Han har fått meg til å bli så trygg på han, meg selv og det hele rundt å gjøre seksuelle ting. Jeg har trosset angsten min og gjort ting, som jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Det har jeg jobbet hardt for, og jeg er veldig stolt av meg selv der!

Jeg går til psykiatrisk sykepleier og har gått til et lavterksel tilbud i Drammen som jobber hver dag med folk som har blitt utsatt for incest og overgrep. Jeg har snakket litt om det, men ikke nok føler jeg. På en måte burde jeg snakket mer om det, på en annen side føler jeg at ting blir verre hver gang jeg snakker om det. Jeg har klart å takle det jeg har opplevd på min måte, men det har tatt tid å komme dit jeg er nå. Jeg har ikke slitet så mye med selvbilde etter det jeg har opplevd, men selvtilliten har vært dårlig. Det er jo to forskjellige ting, så hvordan jeg kan veilede deg best mulig her for å få bedre selvbilde når det kommer til dette, er ikke noe jeg har så mye kompetanse om, da jeg ikke har denne erfaringen selv. Så det kan være lurt å snakke om noen profesjonelle om det, gjerne noen som har erfaring innenfor å jobbe med mennesker som har vært utsatt for overgrep.

Blir du ikke lei av alle spørsmålene eller tilbakemeldinger der folk alltid vet bedre enn deg selv, og kommer med råd, selv om du ikke har spurt om råd? 
For å være helt ærlig, jo. Noen vil kanskje ta dette litt kvast, men jeg blir naturligvis litt lei, noe jeg tror de fleste hadde blitt om man hadde fått inn like mange tilbakemeldinger, spørsmål, og kommentarer som det jeg gjør. De fleste mener det bare godt heldigvis, men når jeg selv prøver å anbefale eller tipse om noe jeg har prøvd, og får mange meldinger tilbake om hva jeg burde teste i stede, og det er i utgangspunktet et genuint tips fra MIN side, blir jeg litt lei ja. Alle er jo forskjellige og liker forskjellige ting naturligvis. Men jeg er veldig glad i å vise frem ting, tipse og råde etter mine erfaringer, og trenger jeg tips selv så spør jeg. Når det er sagt setter jeg pris på engasjementet, og jeg veit det som oftest er ment bare godt.

Hvor gammel er du og type?
Jeg er 22 og Martin er 23 år (han fyller 24 i november).

Du er et av mine forbilder. Du klarer å stå på beina når folk trenger deg mest. Du har 2 hunder du tar vare på. Du er en fantastisk person. Men åssen klarer du å takle alt sammen?
Det er til tider veldig vanskelig, emosjonelt og energitappene. Noen ganger ser jeg tilbake og skjønner ikke hvordan jeg har kommet meg gjennom det en gang. Men det handler nok om at jeg har opplevd mye, sammenligner situasjoner jeg har vært i før og hvordan det er nå, tar meg pauser hvor jeg fokuserer på å hvile og spare opp mer energi i hovedsak.

Leser du aviser og ser nyheter (annet enn overskrifter)? Er du en samfunnsengasjert person?
Jeg gjorde det mer før, men grunnen til at jeg ikke er like engasjert, er fordi jeg blir så påvirket av det. Det er faktisk så ille at jeg kobler mye av det opp mot egne erfaringer, bygger videre på det og tenker for mye på det at jeg ikke får sove. Derfor skåner jeg rett og slett meg selv litt for det. Martin veit om dette, så om det er noe viktig jeg bør vite så er han god på å gi med oppdateringer.

Hvorfor jobber du ikke lenger?
Fordi hun som har fast hos oss er delvis permittert og da har ikke vi andre rett til å få jobb før henne.

Hvor er den gule kjolen du har på deg på det ene bilde på bloggen din hvor du svarer på ukens spørsmål? Den var utrolig fin!
Ikke sant! Den er fra Cubus, kjøpte den i fjor. Er forresten en playsuit.

Hvorfor legger du deg så seint og gjør ting midt på natta? Nok søvn, trening, sunt kosthold, rutiner + en god døgnrytme er nøkkelen til å få det bedre psykisk.
Jeg sliter med dødsangst, så det påvirker mye av nattesøvnen min og gjør at jeg ofte sovner seint.

Hvor gammel var du da du flyttet ut for første gang? (Tenker alene på hybel/i leilighet eller lignende).
Første gang jeg flyttet ut var jeg 17 år. Da begynte jeg andre året mitt på videregående på Ål. Jeg trivdes ikke spesielt godt der, og flyttet til bestemor i Drammen for en periode for å fullføre året mitt på Åssiden videregående skole.

Hvordan har det vært å bli samboer? Dele på mat, økonomi og arbeidsoppgaver hjemme?
Det kan noen ganger være utfordrerne, alle har i blant sine uenigheter. Men jeg synes vi klarer oss relativt greit. Elsker livet som samboer♥

Du virker så selvsikker, sterk og positiv og alt. Hvordan klarer du dette? Hvorfor viser du bare de positive sidene av hverdagen og ikke noe av det negative?
Først og fremst føler ikke at jeg ikke deler noe av det negative. Jeg har fortalt dere om tidligere ting jeg har opplevd som ikke har vært så positivt, at jeg sliter med angst i hverdagen, og at hverdagen min har både oppturer og nedturer. Det har vært viktig for meg å vise frem, fordi jeg føler veldig mange fremstår livet som rosenrødt og problemfritt. Slik er det egentlig ikke for flesteparten av oss. Alle har noe å møte på i livet som kan bli vanskelig. At jeg er selvsikker vil jeg si meg enig i, men negative ting skjer også i livet mitt og jeg er ikke alltid like sterk heller. Jeg har funnet mine metoder å håndtere ulike situasjoner på, men jeg føler jeg fremdeles har en lang vei å gå. Jeg kan bli bedre, og har mye å lære fremdeles.

Hva er favorittfargen din?
Rosa! Kom det som et sjokk? Hehe.

Hvis du kunne spist og drikke en (av hver dag) ting resten av livet, hva hadde det vært?
Vanskelig å velge en ingrediens til at, men om jeg skulle valgt en rett, så må det bli taco. Her kan man kombinere og gjøre om hver gang, så da hadde jeg ikke blitt lei (forhåpentligvis). Og drikke så.. iste med fersken!

Jeg har sånne hangups på rare ting som å alltid sjekke at døren er låst, at alarm på mobilen er på, se over veien to ganger ol. Har du noen sånne? I så fall hva da?
Jeg synes ikke at det er rare ting å gjøre, vi er mange som sliter med det og det kan utvikle seg i en veldig stor grad. Jeg sliter veldig med at jeg må dobbeltsjekke ting, spesielt når jeg er alene hjemme.

Jeg skjønner at det ikke er så kult å få spørsmål om hva du spiser hele tiden, jeg hadde blitt lei av det selv, men tror du folk gjør det for å være slemme eller fordi de er faste følgere som bare vil deg vel?
Jeg tror absolutt at det er mange som har fulgt meg lenge som bare vil meg vel, men jeg tror også at det er mye sjalusi. Jeg synes også at det er for mye snakk om det, for jeg deler ikke hva jeg spiser hver eneste hver dag til hvert måltid, så det er bare en brøkdel man får se.

Biter du negler? Jeg sliter skikkelig med det, har du kanskje noen tips til hvordan slutte?
Jeg sliter ikke spesielt med det nei, men veit at det finnes mange ting man kan bruke for å slutte med det. Jeg har dessverre ingen konkrete erfaringer, men om du søker f.eks opp på google: “Hva hjelper mot å bite negler?”

Hvorfor er du redd for å svare på spørsmål? Er ikke alt som er ment som negative selv om du kanskje tror det er det. Syns du bør kunne svare litt mer på spørsmål som er negative i følge deg.
Jeg er absolutt ikke redd for å svare på spørsmål. Det er ikke bare jeg som reagerer på enkelte av spørsmålene/kommentarene jeg får inn, og synes de er negativt ment. For om jeg deler noen av de på story og svarer, får jeg mye kommentarer tilbake. Jeg er ikke interessert i av mine kanaler skal være pryda med masse negative spørsmål/kommentarer, og jeg velger selv ha jeg ønsker å svare på, selv om jeg veit mange ønsker oppmerksomhet rundt det de sender inn til meg.

Når du har en dårlig dag, hvordan får du snudd humøret/minimert angsten? Og hvordan lar du ikke det dårlige humøret påvirke dagen som kommer etter?
Det kan være veldig utfordrerne, og det er ikke bestandig det går. Jeg prøver hvert fall å forebygge med å gi meg selv nok søvn, mat, hvile, og om jeg har noen planer blir ofte dagene mine bedre også. Da har jeg noe å fokusere på. Noen ganger går det som sagt ikke, og da prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Det handler mye om tankesettet sitt, så det er viktig å jobbe med.

Hva er ditt absolutt beste barndomsminne?
Alle turene til Charlottenberg! Vi hadde campingvogn der da jeg var liten, og jeg minnes så mange fine turer dit med fantastiske minner♥

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?