Flere av dere har spurt om jeg kan vise hva jeg fikk til jul. Fikk utrolig mye fint, og som jeg skrev i forrige innlegg så er det ikke alle som får gaver, eller har noen å feire med. Det finnes til og med mennesker uten tak over hode. Så jeg føler meg veldig heldig og tar det ikke for gitt, at jeg har en familie å feire og at jeg har fått så mye fint til jul!
Jeg fikk koffert, sekk, perla bilde, glass fra Rosendahl, hudpleieprodukter, julepysj, pynteting, litt sminke og hårband, godteri, penger, gavekort på vippe extensions, og tur Danmark. I tillegg fikk jeg og Martin litt fellesgaver som kransekake, toalettmappe, såpe, et sett med pepperonipølse, pizzasaus, pizzakrydder og litt annet. Pengene jeg fikk til jul ble en ekstra gave til meg selv, som jeg skal vise dere neste innlegg. Michelle fikk ny sele til jul, og Milla fikk dyne og sengetøy. Den likte Michelle godt også, hehe! I tillegg fikk de litt godteri så klart ♥
Tiden før jul og etter har vært veldig tung. Jeg hadde mange tanker om hvordan denne julen skulle bli og mange ting jeg ville gjøre, men det ble ikke akkurat slik som planlagt. Jeg var mye alene dagene før og etter jul, og tankene ble mange. Tanker om tidligere tradisjoner, og at jeg følte at satt i en leilighet som ikke var min. Hjemmefølelsen håper jeg kommer etter hvert, og jeg håper på å bygge opp egne fine tradisjoner ved årene.
Uansett.. Julekvelden i seg selv ble veldig fin! Martin hadde reist til Lørenskog noen dager tidligere, for å feire jul med familien sin, og jeg hadde invitert pappa og søsteren min til å feire her. Det ble veldig koselig allikevel! Maten ble perfekt, og vi koste oss med deilig dessert, tv og åpnet gaver. Fikk veldig mye fint, veldig takknemlig for alt jeg fikk og for at jeg hadde noen å feire med. Ikke alle har det, ikke alle får gaver, ikke alle har tak over hode- det er så viktig å huske på ♥
Lenge siden jeg har oppdatert her, så tenkte å komme med en rask oppdatering på hva som har skjedd i det siste, og hovedgrunnen til lite oppdateringer de siste månedene.
Dette året, men spesielt denne høsten har vært skikkelig tøff, både for meg, men ikke minst for samboeren min. Jeg har ikke delt så mye om det her inne, men ved siden av tingene jeg har slitet med har Martin blitt innlagt på psykiatrisk avdeling, blitt utskrevet, tatt tester, hatt samtaler med sosionom, psykolog og lege. Det som har vært spesielt vanskelig rundt denne tiden, og som har vekket mange følelser hos han og oss rundt, er at han ikke blir tatt på alvor. Synes helsenorge er helt på tryne faktisk! Forstår at det ikke er så lett for andre rundt å forstå, når man ikke veit alt som foregår, men når en person med suicidale tanker og gjør forsøk, så burde det ringe i en bjelle, og ikke vurdere han nederst på lista etter alvorlighetsgrad- og hvert fall når det er noen av hans nærmeste som ringer og er bekymret også. Ingen kan trylle han frisk eller friskere, men vi alle har nok hørt om flere tilfeller hvor folk ikke ber om hjelp og det går galt, men det eneste Martin ønsker er å få hjelp og bli friskere. Nå skal han søkes inn på langtidsopphold på Røysetoppen, noe som er veldig bra. Men det er veldig synd det tar så forferdelig lang tid, for det er nå tankene er som verst og han trenger hjelp, ikke om noen måneder.
Prøver virkelig å være den beste støtten jeg kan være, og få han til å ikke miste håpet! Jeg er hvert fall veldig glad og takknemlig for at vi har hverandre å støtte oss på når ting er vanskelig, og at vi kan være der for hverandre gjennom oppturer og nedturer ♥
