De siste 2 ukene har jeg ikke hatt det så veldig lett. Jeg har hatt mye å gjøre, mye å tenke på og har virkelig ikke hatt det lett . Når jeg selv ikke har det så lett, er det ikke lett å være der for de som faktisk trenger meg. Jeg pleier ikke bry meg så mye om åssen jeg selv har det, jeg vil heller at de som betyr mest for meg skal ha det bra.
De siste to ukene har vært et mareritt. Ja det har skjedd mye bra og minner disse siste ukene. Så og si nesten hver dag har det skjedd noe bra, men hver dag har vært forferdelig også. Jeg har hatt mye å tenke på, litt vanskelig å forklare eksakt hva fordi det har vært så mye. Det har vært alt fra personer jeg savner, til krangler som jeg går å gnager over, ting jeg er lei meg for osv.
Jeg føler jeg ikke har vært helt meg selv de siste ukene heller. Det å sitte å deppe være lei seg er ikke helt min greie, det er ikke meg! Jeg har vært ofte sur, sint og lei meg disse ukene, og ja jeg pleier å være det ellers også men ikke så mye. Bare noen i klassen sitter å stirrer på meg klikker jeg helt. Noen ganger har jeg også stor grunn for det også, når noen i klassen sitter der og stirrer på meg og slenger dritt er det kanskje ikke så rart jeg blir sur. Jeg prøver jo å unngå det, men det er sånne ting jeg blir fort sint og lei meg for for tiden. Noen ganger er jeg sint og lei meg veldig lenge, og noen ganger går det fort over. De siste ukene har det ikke gått over før neste dag, men så starter marerittet igjen. En stor frekk kommentar kommer mot meg, noen sitter å stirrer på meg og kaller meg noe stygt. Syns du det er hyggelig og gøy? Noen syns kanskje det, men jeg gjør ikke det. Folk har alltid syntes at det har vært gøy å gjøre meg sur, men jeg syntes virkelig ikke det. Når jeg blir sur, blir lei meg og ber folk gi seg, er det en advarsel om at nå er det nok og at nå er det ikke lenger før det renner over for meg. Men folk skjønner det tydeligvis ikke og jeg blir mer sur og opphisset, og klarer ikke styrer sinne like godt til slutt. Det går utover humøret mitt, og dager min er så og si ødelagt til slutt når folk har plaget meg nok.
Denne uka føler jeg også at humøret mitt har gått utover de som betyr mest for meg. Jeg føler at jeg oppfører meg som en dritt mot vennene mine og ikke minst kjæresten min. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg har verdens beste kjæreste og venner som får meg over på andre tanker og som jeg kan snakke om alt med, men plutselig når jeg er med dem går tankene mine over på noe helt annet og jeg sitter der og ser kjempelei meg ut. De som står meg nær ser ofte på meg om noe har skjedd, men det er virkelig ikke alltid. Jeg prøver egentlig så godt jeg kan å ikke vise det, fordi jeg vil ikke at de rundt meg skal høre om alle problemene mine. Selv om det er viktig at venner er det for hverandre, så føler jeg at jeg vil ikke at andre skal høre om problemene mine, men allikevel så får dem det ofte nok. Jeg har virkelig verdens beste kjæreste og venner som betyr så mye mer for meg enn det dem tror. Det betyr mye for meg å ha folk som bryr seg om meg og jeg håper dem føler at jeg bryr meg om dem også. Jeg føler jeg ikke får vært der nok for dem og det syntes jeg er trist for både meg og dem.
Gjennom disse ukene har mye vært i tankene mine. Jeg kjenner jeg savner bestemor veldig og jeg savner noen venninner jeg ikke har sett på lenge. For hver dag som har gått nå har ikke dagene blitt bedre, men jeg tror at ting er på vei til å ordne seg og at de neste ukene vil bli så mye bedre enn det disse har vært. Jeg tror at for hver dag som går nå vil dagene bli bedre og ting bli bedre.
Avslutter innlegget med at nå skal jeg ut, jeg skal være borte i hele natt. Jeg skal på nattcup med alle som har meldt seg på med Buskerud Ten Sing. Jeg gleder meg kjempemasse og jeg veit jeg kommer til å få en super kveld med venninner og mange kjente, blir sikkert kjent med noe folk også kanskje noe som alltid er like kos. Ser også frem til i morgen for da kommer endelig pappa hjem fra Granheim Lungesykehus!
Vi blogges =) <3
– Ann Helen
