HALLOWEEN

I dag er lykkedagen til de fleste barn. Med hver sin halloween bøtte eller pose går de utkledd som skumle prinsesser og monstere rundt på dørene og sier: “Knask eller knep”. Men hvem blir de møtt av? Enten hyggelige mennesker som forteller hvor flotte og skumle dem er, og syns det er fint at dem har kledd seg ut. Ellers blir de møtt av tidenes grinebitere som på en uhyggelig måte ber dem om å forsvinne.

Når jeg var liten elsket jeg Halloween selv, men ble ofte skremt av de eldre ungene i gatene eller av voksne når jeg gikk på dørene til folk. Så klart ble jeg redd, jeg var jo liten tross alt. Så kjære grinebitere: Ønsker du ikke å få maset på døra av barn på Halloween slukk lyset, og gjør du ikke det kan du forvente folk på døra. Er så klart ikke alle barn som følger regelen om at når lyset er slukket ønsker man ikke besøk. Men uansett om det kommer noen barn på døra, og du ikke har lyst til å gi godteri til dem, så si ifra med et smil. De søte små barna som har brukt lang til på å kle seg ut med kostyme og sminke, fortjener hvertfall en liten fin kommentar fra deg. “Hva har dere kledd dere ut som?”, “Så fint dere har kledd dere ut” eller “oi, dere var skumle”. Det er alltid stas å få kommentar på utkledningen sin.

Jeg har gjort klar poser med godteri og det er allerede kommet flere utkledd som monstre, skumle prinsesser, Spider-Man og mange forskjellige andre kostymer.

 

 

– Ann Helen

LANGHELG

Nå er jeg tilbake i Hønefoss igjen, eller har vel egentlig vært her noen timer allerede. Det føles helt fantastisk å være hjemme igjen hos alle mine nære og kjære. Grunnen til at jeg dratt hjem en dag før fra Ål, er fordi jeg har OD- dag i morgen. Jeg har faktisk vært på skolen bare 2 dager denne uken, veldig deilig i grunn. I morgen på OD- dagen skal jeg være slavearbeider for Martin, haha! Har hjulpet han litt i dag også sammen med Katarina.

Kjenner det var deilig å komme hjem til Hønefoss igjen. Dagen har ikke akkurat vært den beste. Våknet opp og hadde ikke lyst til å dra på skolen. Helt utrolig at noen ting bare ødelegger dagen din så mye.. I tillegg ville ikke mopeden starte i dag, så da kom jeg for seint på skolen. Flott dag må jeg si.. Heldigvis var resten av dagen veldig bra. Håper dere alle har hatt en fin uke så langt!


Noen som var veldig glade for å se hverandre igjen i dag, og som skal kose seg masse sammen i helgen♥ 

 

 

– Ann Helen

#1 DAGENS BARN VIL ALDRI HUSKE

Noen av de beste minnene fra da jeg var liten med de beste lekene, tv-programmene og andre ting. Jeg er 17år, så det er ikke altfor lenge siden min barndom var. Men hvem husker ikke MSN, eller når denne rosa Sony Ericsson telefon var populær? Jeg fikk min første telefon i første klasse, som en belønning for at jeg hadde vært så flink på sykehuset husker jeg. Da arvet jeg den gamle Sony Ericsson telefon til søster`n, som hun allerede hadde brukt litt. Jeg husker også veldig godt at jeg måtte sveive ned vinduet på bilen istedenfor den elektronikken vi har i dag. Det var også veldig gøy å klatre i trærne, sykle, leke rundt og være mer sosial. Når man skulle til en venn, var det ikke bare å ringe, men måtte faktisk bruke beina eller sykkelen bort. Hva husker du fra du var liten?

 

 

– Ann Helen

 

KROPPSPRESSET GÅR BEGGE VEIER

De siste dagene har jeg fylt bloggen opp med innlegg om kroppspress. Jeg er kjempeglad for tilbake meldinger, jeg setter stor pris på det!

Dette med kroppspress går som sagt begge veier, både for oss menn og kvinner. Mange føler nok at jeg har lagt mye fokus med oss kvinner, og det er kanskje ikke så rart når jeg er jente selv? Men hvor mange gutter og menn går ikke rundt med dårlig selvtillit?! De føler seg ikke bra nok for andre, føler andre gir stygge og ubehagelige blikk, snakker stygt og baksnakker. Det finnes også disse mannfolkene som føler seg for tynne, og prøver hardt å gå opp i vekt uten å lykke.

Presset blant gutter og jenter gjelder altså begge veier, og jeg vil si presset er like stort om du er tykk eller tynn. Ingen blir satt mer i fokus enn andre, det er like fælt om du har for få kilo på kroppen eller for mange. Og det er like sårende å få kommentarer på begge deler. Jeg får ofte kommentarer på at det er bedre å ha litt ekstra på kroppen, og at gutter syns det er ekstra attraktivt på oss jenter. Jeg syns dette blir feil å si. Det er opp til hver og en, hvordan type mennesker man liker. Men en ting er sikkert, alle mennesker er like mye verdt uansett hvordan man ser ut.

Det er fælt at andre skal dømme enten man er tykk eller tynn. Jeg mener det er feil at det skal være sånn. Jeg syns alle skal få være fornøyde med seg selv, og faktisk få skryte litt av seg. Drit i Janteloven, skryt litt av deg selv og vær deg selv akkurat som du er!


//


//

 

 

 

– Ann Helen

RIVER I HJERTET

Ligger med ei trøtt lita kosete jente på armen, som små snorker og lage koselyder. Godt å bare ligge å slappe av etter travel arbeidsdag. I dag ble jeg takket for hjelpen, og ble satt pris på arbeidet jeg hadde gjort. Det føltes godt å høre at jeg gjør noe riktig. Det blir litt hektisk i perioder uansett hvilken type arbeidsvakt man har, hvertfall når man er få ansatte på jobb. Men det blir ofte mye dødtid til å bare sitte å ikke vite hva man skal gjøre, særlig når man bare er der for observere.

Milla får så klart veldig lite oppmerksomhet når jeg er på skolen eller jobb, derfor er det veldig viktig for meg å gi henne masse oppmerksomhet og kjærlighet når jeg er hjemme. Jeg er så stolt over hvor flink hun er til å være alene så mange timer. Hun var vandt å være alene sammen med Michelle når pappa er på trening, psykolog eller hos legen, men nå som hun bor med meg, er det snakk om litt fler timer.

Milla og jeg ligger å hører på musikk nå, og for noen dager fant jeg en sang som virkelig river i hjertet. Sangen er virkelig helt nydelig, og det er deilig å slappe av til rolig og avslappende musikk! 

 

 

– Ann Helen

LIVSHJULET

I 3,5år har jeg sittet bak skjermen denne bloggen. Jeg har skrevet om mine opp og nedturer i hverdagen. Igjennom disse årene har jeg slitet en del på forskjellige områder, og jeg har brukt bloggen som psykolog. Jeg har nå funnet en ny metode og samle tankene mine på, som jeg skal prøve ut. Jeg skal skrive det i et slags livshjul. Jeg skal finne ut hva jeg bruker tiden min mye på og hva jeg bruker den mindre på. Her kan jeg finne ut hva som er bra med livet, og hva som må bedres.

Jeg har fordelt livshjulet med ulike kategorier og på hver av dem, skal jeg gi meg selv en karakter. Det beste er å få full pott på alle hver dag, men så lenge du klarer å få en grei karakter på alle kategoriene i løpet av en uke er det veldig bra. Jeg skal finne ut om jeg bruker nok tid på de forskjellige punktene. Bruker jeg nok tid på de forskjellige punktene? Er det noen punkter som tar mer plass, eller trenger en høyere karakter av meg selv? Hvordan kan jeg forbedre de ulike punktene?

Jeg håper og tror at dette vil hjelpe meg fremover, og at det kanskje vil hjelpe noen av dere andre som har lyst til å få det bedre med dere selv. Dette er også en mulighet til å vise andre at livet er faktisk ikke en dans på roser, det er ikke alltid man har det like bra på alle områder.


Jeg har delt hjulet inn i 8 forskjellige deler: psykisk miljø, økonomi, venner og familie, kjærlighet, helse, jobb og utdanning, personlig utvikling, og moro og avkobling. Jeg håper dere vil følge meg på veien, og at dette kan hjelpe noen av dere også.

 

– Ann Helen

JEG ER I NETTAVISEN

Jeg er overveldet, det er fantastisk å se hvilken respons jeg får, på det jeg skriver. Mens jeg var på jobb i dag, ble jeg ringt av min kjære søster som kom med gladelig nyheter. Jeg var kommet i nettavisen. Det er helt utrolig! Jeg veit det ikke er første gangen jeg har fått denne oppmerksomheten, men det føles like bra hver gang.


Dere kan lese det HER

Dagen har bestått av masse positive og negative kommentarer. Jeg har sagt det før, men sier det igjen. Enkelte har nødt til å lese innlegget før de kommenterer. Jeg har aldri oppfordret til overvekt, dette er kommentarer jeg har fått av andre. Mange blir provoserte og jeg skjønner det, alle har forskjellige meninger. Uansett om man er tykk eller tynn, er det alltid noen som har noe å klage på, og det er like sårende å få høre begge ordene. Hadde jeg vært tynn, hadde kommentarene på at jeg hadde lagt opp til spiseforstyrrelser kommet, men nå som jeg ser ut som jeg gjør, mener enkelte at jeg legger opp til overvekt.

Jeg syns man skal få være fornøyd med sin egen kropp sånn som man er, og er man ikke det skal man gjerne få forandre på det. Men dette må gjøres fordi man selv vil, ikke fordi andre ønsker det. Noen mener det blir for dumt å skrive om dette om kropp og kroppspress. Vel.. jeg skjønner ikke helt greia. Hver dag går det elever og voksne rundt med dårlig selvtillit, både kvinner og menn, som føler andre har stygge blikk på seg og snakker stygt. Hvorfor ingen har skrevet masse om dette for flere år siden, skjønner jeg ikke. Det er svært få som har skrevet om dette, og jeg er en av dem. Jeg ønsker å hjelpe, jeg ønsker å gjøre en forskjell.

Enten du er tykk eller tynn, samma det. Det er innsiden som teller, og hvis man ikke er bra nok for andre så er det bare å kvitte seg med disse menneskene. Man skal aldri måtte forandre seg for at andre skal like seg. Samme om man er tykk eller tynn, store pupper eller små pupper, stor rumpe eller liten rumpe, store lår eller små lår, høy eller lav, blondine eller brunette, kort hår eller langt hår, om man bruker sminke eller ikke, har piercing eller tatoveringer, så vil det alltid være noen som klager. Det vil alltid være noen som er misfornøyd med deg dessverre, og det er dette jeg vil ha en slutt på. Jeg veit jeg ikke får løst disse verdensproblemene dessverre, men jeg skulle ønske. Hadde jeg kunnet det, ville jeg ikke løst bare dette med kroppspress, men MYE annet. Hvorfor kan ikke alle bare bli likt slik man er? Hvorfor kan ikke alle være venner? Det er ikke noe rart det blir krig i verden..

 

 

– Ann Helen

HADDE JEG VÆRT TYNN, HADDE INGEN SAGT NOE

Etter gårsdagens innlegg fikk jeg mye positiv, men også en del negativ oppmerksomhet. Og som jeg skrev i går, er jeg alltid forberedt på negative kommentarer. Jeg må gjøre dere oppmerksom på at det er ikke bare her jeg får kommentarer men også på ulike sosiale medier.

Jeg skjønner mange blir provoserte av en slik overskrift, men dessverre er det veldig mange som misforstår. Mange kommenterer, før de engang leser innlegget. Jeg som alle andre blir veldig frustrert og sint av slike kommentarer, men vi må også være forberedt på det som blogger. Noen tåler meg enn andre når det gjelder sånne kommentarer, og uheldigvis har jeg fått en del av disse kommentarene fra før av, så jeg bryr meg svært lite.

Hele livet har jeg fått kommentarer, fordi jeg har noen kilo for mye på kroppen. Men det er ikke deres problem, det er min business og ikke deres. Det er trossalt min kropp, og jeg skal leve i den. Jeg ønsker at alle skal være fornøyd med deg selv uansett størrelse, og er man ikke det skal man gjerne få gjøre en forskjell. Men bare fordi at man selv ønsker det, ikke fordi andre mener at du skal det.

Så lenge man har en sunn kropp og livsstil, så er det, det viktigste. Jeg har aldri skrevet noe om vekta mi, hva jeg spiser, hvor aktiv jeg er eller ikke og ellers noe annet om min livsstil. Det at folk kan komme å si at jeg er overvekt på grunn av et bilde jeg legger ut blir bare feil. Hvordan kan dere vite at alt er bare fett? Mener dere at jeg ikke  eier en eneste muskel? Eller hva med bryster, ja de er fett, men veier de ingenting? 

Om jeg hadde vært tynn, da hadde ingen sagt noe!! Uansett hvordan vi ser ut, så er det feil. Det vil alltid være noen som ikke liker deg for den man er, men skal ikke måtte forandre seg for at andre skal godta seg for den man er! Kropp er et sårt tema, og jeg tar dette kun opp fordi jeg syns alle skal få være fornøyd med seg selv sånn som man er. Ingen skal behøve å skamme seg over sin egen kropp enten man har noen kilo for mye eller for lite på kroppen! Jeg må også si at jeg ønsker ikke å oppfordre til spiseforstyrrelser eller overvekt, behold den vanlig normale livsstilen og vær fornøyd med deg selv sånn som du er!

 

 

 

– Ann Helen

KLAR FOR Å STARTE DAGEN

I dag fikk jeg muligheten til å sove lenge. Vel, det ble ikke så lenge som jeg hadde håpet.. Våknet litt etter kl.9, ikke helt utvilt, men fikk ikke sove lenger heller. Milla med sitt gode sovehjertet, sover fortsatt. Jeg skal stå opp øyeblikkelig, fikse meg og klar for å starte dagen. På tide å lage litt mat snart kanskje? Må også lage litt mat som jeg kan ha med på jobb. Har i tillegg noen gjøremål som skal gjøres. Har kveldsvakt i dag, det blir spennende!


Føles fantastisk å våkne sånn hver dag♥

 

 

– Ann Helen

LIVET ER IKKE EN DANS PÅ ROSER

Jeg har i hele livet mitt opplevd opp og nedturer. Noen verre eller bedre enn andre. Etter jeg flytta til Ål, følte jeg at hele verden raste sammen. Det var vondt å måtte flytte vekk de som betydde mest for meg og alt jeg hadde hjemme i Hønefoss. Jeg sier ikke det at jeg lider i Ål, men alt jeg ønsker i hovedsak er å komme meg hjem igjen. Og jeg skal hjem igjen, om litt over et halvt år.

Noen dager er så klart bedre enn andre der, og bare jeg skriver at jeg har en god dag, tror folk at hele oppholdet mitt der er forandret og at jeg trives altfor godt, at jeg nesten ikke vil hjem igjen. Dette er feil! Pappa`s naboer forteller han nemlig at jeg har det så fantastisk og fint, men dessverre skulle jeg ønske at jeg hadde det bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste ut av hele situasjonen, men det er vanskelig. Jeg ender med å sitte mye å tenke, det blir mye dødtid og tårer. Men jeg har satt meg et mål: dette skal jeg klare! Jeg har hele livet godt med en innstilling om at samme hvor mye jeg misliker et sted og egentlig ikke ønsker å være der, så fullfører jeg. Det er hardt og vanskelig, men man klarer det man vil! I en så vanskelig situasjon, må jeg bare prøve så godt jeg kan å finne på ting. Jeg har heldigvis Milla hos meg som jeg går masse tur med, og etter hvert håper jeg på en jobb og etter hvert oppstart på kjøreskole. Livet er langt ifra en dans på roser, men med stor viljestyrke klarer man det meste.