Ny uke, med nye muligheter! Jeg ser for meg at ukene blir bedre fremover nå, enn det de har vært før her i Ål. Internat-livet tidligere var ikke noe særlig å skryte av, og endelig er jeg kommet inn i en hybel hvor jeg trives. Forsovet syns jeg det fremdeles er trist å måtte flytte fra alt og alle i Hønefoss, men for min egen trivsel her var det viktig å skaffe en hybel hvor jeg kan ha hund og hvor jeg kan greie å bo de 7-8 månedene jeg skal gå på skole her.
Milla brukte ikke lange tiden på å komme seg til rette her heller. Det blir jo en litt overgang for henne også, å måtte være med på flyttelasset, men hun har takla det ganske bra. Jeg og Milla skal få det fint sammen her, og jeg kjenner det er mye lettere å fullføre skoleåret her om hun er med. Da slipper jeg å være helt alene hele tiden, og heller ha selskap rundt meg siden jeg trossalt ikke har mange å være med.
Det var hardt å stå opp i dag. Jeg ville heller sovet lengre i den gode sengen på hybelen, enn å sitte på skolebenken nå. Men sånn er det, min høstferie er over for denne gang og jeg ser fram til neste ferie allerede. Håper dere som har hatt høstferie nå, har kost dere masse og hatt det bra, og at dere som har høstferie nå, får en fantastisk høstferie! ♥
Fantastisk nyhet! I dag var jeg på “hybel visning” på Ål og etter å ha sett på to hybeler lenge før høstferien, fant jeg endelig en hybel som passet mitt i blinken for meg. Etter mye nedtur etter jeg flyttet hit, tror jeg nå at det vil bli mye lettere å fullføre skoleåret her. Milla er også med på flyttingen, og det er koselig å slippe å være helt alene her. Tenkte jeg kunne vise dere bilde av hybelen når jeg har kommet ordentlig på plass her om noen dager, men slenger med et sneakpeak-bilde nå.
Trodde alt ordna seg for snille jenter, men tydeligvis ikke denne gangen. Jeg har visst ikke vært snill nok for å få det sånn som jeg vil, og det er kjipt! For nå er jeg på vei tilbake til Ål igjen, jeg skal fullføre skoleåret der.. Hatt en veldig fin høstferie som nå er ferdig for min del dessverre. Har det så fantastisk i Hønefoss, og jeg kjenner det er tungt å måtte ta farvel igjen med alt og alle der. Ja jeg er hjemme i helgene og feriene, men det er synd at det går alt for fort.. Det er min egen feil, og min egen idioti! Jeg har lært av mine feil, og til neste år skal ikke det samme skje..
Fantastisk start på helgen! Etter å ha vært med Martin noen timer før han dro til foreldrene sine, bestemte jeg meg for å bli igjen noen timer i Hønefoss. Først hadde jeg kakedate med Anita på Baker Narum, deretter så vi litt på klær sammen. Og det ble faktisk noen klesplagg på meg i dag, som jeg tenkte å vise i eget innlegg! Avsluttet dagen med å møte kusina mi, som jeg har faktisk ikke har møtt etter jeg flytta til Ål. Superkoselig dag, og håper helgen blir like bra!
Hatt en fantastisk uke i Hønefoss, som dessverre er på vei til å gå mot slutten. Merker hvor fantastisk bra jeg har det hjemme her i forhold til Ål. Er kanskje ikke så rart når jeg bodd på en og samme plassen i 17år og plutselig brått blir voksen og flytter for seg selv. Det vanskeligste er ikke å bo for seg selv, det vanskeligste er å flytte fra alle kjære og nære rundt seg.
Jeg er så utrolig sint på meg selv. Sint på hvorfor jeg var så dum og søkte bare på en skole. Jeg var fast bestemt på å ikke flytte, men jeg endte med å måtte flytte enda lengre unna enn jeg hadde trengt om jeg søkte flere av de nærmeste skolene her. Jeg var så stolt, stolt over at jeg hadde forbedret karakterene mine. Dessverre var de heller ikke gode nok til å komme inn på Hønefoss, men hadde jeg søkt flere av skolene i nærområde ville jeg ikke måttet sitte i en så vanskelig situasjon nå. Nå skal jeg nyte siste helgen av ferien før jeg reiser tilbake til Ål på søndag..
Nå er jeg akkurat kommet inn dørene hjemme, ble 45minutter med venting før bussen kom. Det var kaldt å vente, men sånn er det når det oppstår uforberedte ulykker. Men det var tydeligvis en mening med ventingen også..
Jeg er kristen, men føler meg overhode ikke som det. Jeg tror på noe av det, men jeg har også min egen tro. Jeg tror at alt skjer med mening. Sånn går jeg å tenker stadig vekk. Skjer det meg noe, skjer det med mening som regel, og det gjorde det i dag også. Etter Martin hadde kommet seg på bussen, måtte jeg vente en stund lengre enn hva jeg hadde forventa. Mens jeg venta på bussen kom ei dame bort til meg. Denne damen veit jeg at hun ikke har det like lett bestandig økonomisk, og fortalte i dag at hun ikke hadde en bra dag. Hun hadde ikke penger til å komme seg hjem, så jeg ga en henne penger. Evig takknemlig ble hun, og plutselig ser jeg hun komme tilbake til meg, siden det var en stund til hennes buss gikk.. Hun har med en gave til meg og Martin siden hun syns vi var så snille. Jeg ble så rørt. Det er Martin i hovedsak hun kjenner best, og har mest kontakt med siden han allerede hadde hjulpet henne lenge før jeg kom inn i bilde. Det føles så fantastisk godt å hjelpe andre, og jeg veit denne damen setter veldig stor pris på det. Hun takker oss hele tiden, og forteller oss hvor glad hun er i oss og hvor mye hun setter pris på det. Dette viste hun enda tydeligere i dag når hun kom med disse to fine pyntegjenstandene til oss.
Jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Ser du noen som ikke har det like bra og ikke har penger. Gi personen det, det er ikke mange kronene det er snakk om. Selvfølgelig er det viktig å vite hva pengene går til og at det er troverdig. Men denne damen veit jeg bruker pengene hun får fornuftig og det føles fantastisk å hjelpe!
La meg få presentere, tidenes dårligste bloggbilder. Så dum som jeg er, glemte jeg selvfølgelig igjen laderen til speilreflekskameraet i Ål. Hvordan klarte jeg å pakke med meg alt det andre til kameraet og glemme selve laderen?!
Uansett.. På tirsdag var jeg og min gode venninne Henriette på Sandvika storsenter på “stor-shopping”. Hadde regna med å reise tilbake til Hønefoss med drøssevis av klær siden jeg sjeldent er på kjøpesenter i Ål. men eneste klesplagget jeg endte opp med var en trenings-topp fra H&M.
Som dere ser har jeg et stort forbruk av shampoo og balsam, haha! Neida, men jeg bor på tre forskjellige plasser nå, og liker best å kjøpe min egen hårsåpe for da får jeg det jeg vil ha. Jeg kjøpte også et par nye øredobber som jeg bare elsker. Tross for dårlige bilder ser dere at dem har litt regnbueskjær i seg. Det ble også en nøkkelring, nei faktisk to like nøkkelringer på meg som jeg har sett etter lenge. Jeg skulle egentlig kjøpe denne for en stund tilbake, men Anita rappa den ut av hendene mine før jeg rakk å lese hva det faktisk stod på den.
“Ååå, nei.. Jeg bare visste at det var noe jeg hadde glemt hos Henriette”, sier jeg til Martin. “Hva da?”, spør han. “En pute”, kommer det fra meg.. Jeg ser bare oppgittblikket hans på meg. For noen er pute, bare en pute. Men derimot ikke for meg, for denne puta er faktisk nesten dobbelt så stor som de andre jeg har fra før. Gleder meg sånn til å vise dere den senere, og trekket til puta ser dere på bilde over!
