I dag var jeg en liten tur i Ål sentrum etter skolen. Kom tilfeldigvis over noen fine nye pynteting til hybelen. Elsker interiør og stæsj! Og hva skal du forvente av en liten og trang møblert hybel egentlig? Det ser ikke ut som ditt fremtidige drømmehus hvertfall. Gleder meg til å alt på plass her, så jeg endelig kan begynne å pynte litt med bilder og stæsj, sånn at det ser litt mer hjemmekoselig ut her♥
– Ann Helen
Beskriv deg selv med tre ord.
-Omsorgsfull, ansvarsfull, målbevisst.
Hva har du i klesskapet?
-Klesskapet mitt er stappet med penklær og hverdagsklær. Kjoler, bukser, gensere, topper, cardigan(er), undertøy osv.
Hva får deg til å føle deg spesiell?
– Når noen sier fine ord til/om meg og faktisk mener det, og om noen overrasker meg når jeg minst venter det!
Hva får deg til å føle deg bra?
– Når jeg kan hjelpe andre som ikke har det så bra, til å få det bedre.
Hva finner du i veska mi?
– Går ikke veldig ofte med veske, men bruker jeg den så finner du telefon, lommebok, ørepropper, nøkler, sminke og mobillader.
Hva bestiller du alltid i kaffebaren?
– Drikker ikke kaffe, men pleier som regel å bestille frappe med sjokolade.
Hva kan du ikke være foruten?
– Familien, hundene mine, Martin og mine gode venner. Ellers er jeg litt småavhengig av å ha musikk, telefon, pc og kamera i nærheten av meg. Holdt neste på å glemme sminke, klær og sko!
Hva er du dårlig på?
– Jeg er dårlig på å ta imot komplementer fra andre.
Hva er politikk for meg?
– Har i grunn ikke satt meg så mye inn i politikk (enda), syns det egentlig er kjedelig å høre og snakke om. Men en ting er sikkert: det er veldig viktig og at det er mye som burde bedres. Det er mange ting jeg skulle ønske var annerledes.
Hva vil du i livet?
– Jeg vil hjelpe andre mennesker som trenger det, få meg utdanning, jobb. Etter hvert flytte for meg selv og få meg en familie!
Hvilken kunnskap har du på kjøkkenet?
– 5er i mat og helse, så tror ikke jeg er så aller verst. Martin er hvertfall storfornøyd hver gang jeg disker opp med hjemmelaget pizza, så skal ikke så mye til for å lage grei mat!
Hva var det siste du spiste?
– Kjedelige brødskiver til frokost..
Er du sosial?
– Ja faktisk så er jeg veldig sosial. Jeg er totalt avhengig av å ha folk rundt meg, og hater å være alene.
Hva beundrer jeg?
– Foreldrene mine- At de klarer å samarbeide så godt sammen, til tross for at de ikke er sammen lenger og at mamma har ny mann. Jeg veit at det ikke er alle som har foreldre som er så gode venner og jeg føler meg ekstremt heldig som har det. Jeg setter uendelig stor pris på det! Tusen takk mamma og pappa♥
Uvaner.
– Jeg går å drar opp buksa hele tiden, fordi den glir ned. Hver gang ender jeg med å revne hempene på buksa. #flaut
Vaner.
– Høfligheten har alltid vært med meg hele livet. Jeg sier ALLTID takk, hilser alltid på folk (selv folk jeg ikke kjenner) og tar alltid imot folk på en positiv måte.
Hva hører du på akkurat nå?
– Læreren som leser et kapittel i samfunnsfag for oss.
Ved min sengekant finner du..
– Telefon, datamaskin og en liten sovende Chihuahua.
Om 5 år…
– Ferdig utdannet, jobber og forhåpentligvis bor jeg sammen med Martin.
Om 10 år..
– Hva fremtiden bringer er vanskelig å si. Men forhåpentligvis har jeg fast jobb, bor jeg sammen med Martin og har 2 velskapte barn!
– Ann Helen
Nettopp kommet inn dørene, inn fra regnet og kaldværet. Merker helt klart at det begynner å bli høst nå. Fine høstfarger ute, og tidlig mørkt om kvelden. Akkurat vært en tur i Gol og kjøpt dyne&pute. Må jo ha ekstra dyne og pute til overnattingsgjester, vi får jo allerede besøk i morgen faktisk!
Helt utrolig hvor mye man får med seg på den lille mopeden!
Ellers har jeg ryddet litt her på hybelen i dag, har enda ikke fått alt på plass her enda og det skal bli godt når det blir ferdig. Milla og jeg har slappet av og kost oss masse, som alle andre dager. Med en lang skoledag, der Milla er alene på hybelen vil hu gjerne ha masse oppmerksomhet og kos når jeg kommer hjem igjen, noe jeg skjønner veldig godt. Jeg er så glad for at hun også trives godt her, det er viktig for meg at det ikke er bare jeg som trives, men hun også.
– Ann Helen
Jeg må bare takke for fantastisk respons på gårsdagens innlegg som du finner HER. Jeg er helt overveldet, masse fine og positive kommentarer både her på bloggen, på min facebook-page, og ulike facebookgrupper. Da jeg bestemte meg for å poste dette innlegget, var jeg forberedt på det verste, de negative kommentarene. Og forsovet, det kom noen av disse også.
Det er alltid to sider av en sak så klart, og jeg skjønner enkelte blir provosert når jeg ikke skrev noe om meg selv, men bare om de rundt. Hovedpoenget var å få frem at hele skoletiden min har det vært jeg som har vært problemet. Jeg er alltid den folk har skyldt på, snakka om og slengt dritt om. Er dette min feil? Nei.. Og dessverre har enkelte klart å få meg til å tro det, frem til noen få år tilbake. Jeg har skjønt at dette ikke var min feil. Det var ikke sånn det skulle være, og ikke jeg som er problemet. Det er mobberne som dessverre sliter, og for å få det bra med meg selv, mobber de andre. Ingen fortjener å ha det vondt, og jeg håper de som trenger hjelp, får hjelpen de trenger. Jeg brenner for å hjelpe andre mennesker, og vil ikke at noen skal ha det vondt selv om de mobber eller ikke. Men uansett situasjon, hvor mye du sliter eller hvordan du sliter er den ingen utvei å mobbe. Jeg skrev ikke innlegget for å synes synd på meg selv, men enkelte ganger er det godt å lette på tankene. Jeg veit flere sliter i samme situasjon, og jeg ønsker å hjelpe andre på samme vei.
“En ting jeg har lært i livet. Selv om jeg har blitt såret, så behøver jeg ikke å såre andre. Vi må ta vare på hverandre”
Og igjen må jeg bare si til dere som blir mobbet: ALDRI gi opp! Kanskje du ikke ser lyst på det nå, men en dag vil det bli bedre og det vil gå bra til slutt. Og trenger du noen å snakke med, er det bare å kontakte meg på [email protected], anonymt eller ikke!
– Ann Helen
Jeg hadde mange fine år i barnehagen før jeg startet på skolen. Jeg hadde mange å leke med og være sammen med. Men så startet det hele..
Jeg var en lykkelig liten 6åring og gledet meg enormt til å starte på skolen. Gleden varte ikke lenge. Det startet med at jeg ble gjort narr av, ertet og plaget. Jeg ble utestengt, snakket stygt opp, sparket og slått. Jeg klarer ikke å beskrive alle situasjonene, for jeg har prøvd å legge mest mulig bak meg, noe som egentlig er dumt. Jeg husker gutta tvang meg til ting og jentene skremte meg så mye at da jeg gikk hjem fra skolen, tisset jeg på meg HVER dag i flere år. Du kan tro pappa ble lei av å vaske den våte dressen min på vinter`n hver dag?! Men sånn er det, som 6åring på skolen, når de som burde vært forbilder skremmer deg i stede. Jeg var liten og redd!
Når det startet nye elever i klassen, som jeg tenkte å ta imot med åpne armer fordi han eller hun ikke kjente noen, baksnakket de andre i klassen meg til han/henne, og dermed mista jeg den sjansen til å få noen å leke med. Gjennom alle de 10årene jeg ble mobbet var det alltid noen som hadde noe stygt og si om meg, alltid noen som skulle plage meg på en eller annen måte og mobbe meg. Jeg ble kalt stygg, feit, og alle mulige rim og regler dem fant på om meg. Jeg ble kalt stygge og nedverdigende ting, som ikke er barn fortjener å høre. Dette ble aldri gjort noe med.
I 8. klasse fikk jeg et tilbud om å bytte til Honerud gård/Ullerål. Et tilbud hvor jeg takket høyest nei til. Ikke fordi skolen var verre, men fordi jeg ville ikke la medelevene på skolen mobbe meg ut av klassen. I ettertid veit jeg en mye større grunn til at skolen ville jeg skulle bytte over dit. Jeg var problemet. De taklet ikke ha meg på skolen og ønsket at jeg skulle slutte. Jeg kan med hånden på hjertet si at mobbingen gjorde noe med meg og oppførselen min, men det var fordi jeg ble aldri hørt og ingen tok noen gang tak i problemene på denne skolen. Så ja, selv om jeg kunne være litt pøbel og ikke høre på hva alle sa til enhver tid, var dette på grunn av mobberne. Lærerne ble faktisk sinte for at jeg møtte opp på Hallingby skole første skoledag på ungdomsskolen, skolen jeg allerede hadde møtt opp til i 7år. Mobbingen på skolen visste de voksne om, men de satt ikke i gang et enste tiltak for at ting skulle bli bedre. Ikke så rart at de ikke ville gjøre noe med mobbingen, med en jente de egentlig ikke liker.
Første året på videregående var en blandet år. I flere år hadde jeg vært venn med folk fra andre skoler, og heldigvis kom jeg i klasse og pararell-klasse med noen av dem. Men her var det også mobbing fra de andre medelevene. Jeg følte de i klassen og på skolen baksnakket meg, lo av meg, stengte meg ute og rett og slett ikke likte meg. Her ble det heller ikke satt i gang noen tiltak for at skolen skulle bli bedre. Jeg følte heller ikke lærerne likte meg her. Heldigvis var skoleåret bedre enn de andre årene, for her hadde jeg hvertfall noen å være med.
Nå går jeg 2. klasse på Ål videregående skole. Jeg la meg helt lavt og håpet på en ny sjanse. Sjansen fikk jeg ikke, og etter noen uker var det i full gang med at andre dømte meg. 2-3 uker på skolen og jeg blir allerede dømt, folk snakker om meg, og de ler og gjør narr av meg?! Vi går helsefagarbeider og skal alle jobbe med forskjellige type mennesker. Selv er vi forskjellige og vi må akseptere alle mennesker for dem som dem er. Men med en slikt syn på mennesker, tror jeg ikke alle vil kunne jobbe med mennesker dessverre. Jeg skriver ikke dette innlegget for å klandre de i klassen min, jeg ønsker ingen vondt. Jeg ønsker å gi folk en sjanse, hvis ikke en ny en også! Jeg vil bare at andre skal forstå at det ikke er greit å mobbe! Selv hvordan du sliter eller hvor mye du sliter, er det ingen utvei å mobbe andre.
Jeg sliter en del om dagen, det må ha flyttet vekk hjemmefra og alt jeg har der. Jeg savner alt og alle! Og selv om jeg vil hjem og ikke ønsker å gå på Ål videregående skole, vil jeg bare skryte litt av skolen og lærerne. Ved hjelp av anonyme spørreundersøkelser i klassen og andre som har sagt ifra, skjedde ting ganske fort i forhold til mobbingen. Da de fant ut hvordan medelevene behandlet meg, skjedde ting overraskende fort. Jeg er ikke vandt med det, jeg er ikke vandt med at mobbing blir tatt tak i og hvordan de gjør det. På Ål videregående skole skjedde dette på et par dager. De oppdaget mobbingen kjapt og gjorde noe med det uten at jeg hadde sagt ifra, fordi det var såpass alvorlig. De er strenge når det gjelder mobbing, og vil ha en mobbefri skole. Tiltak blir satt i gang raskt og igjen: jeg ble overrasket! Hadde det vært sånn på de andre skolene jeg har gått på, ville jeg kanskje sluppet all den mobbingen. Alle skolen bør ta mobbing på alvor, og ta tak i det med en gang det oppstår! Jeg trodde lenge at jeg var problemet på skolen, men nå har jeg virkelig skjønt at det var ikke jeg som var problemet, det var mobberne.
Skolehverdagen min på Ål er bedre enn den var, og jeg liker i hovedsak klassen godt. De er en fin og sammen-spleiset, og jeg skulle ønske jeg var en del av dem. Det har blitt bedre enn det var, og jeg satser på at det blir enda bedre her etter hvert.
I dag er jeg stolt over meg selv, og det jeg har fått til. Opplevelser i livet er med på å forme deg til den du er i dag. Mobbingen har aldri knekt meg, men så klart gitt meg litt dårlig selvtillit som jeg prøver å forbedre hver eneste dag. Til deg som blir mobbet: Ikke la det knekke deg. Stå på, en dag blir det bedre!
– Ann Helen
Hadde en fantastisk høstferie forrige uke, stappfull av minner jeg kommer til å ta vare på videre i livet♥ Ferien startet i hovedsak med å tilbringe noen dager hos mamma, og Martin sov hos meg hele helgen tror jeg(?). De to neste dagene var jeg hos min gode venninne Henriette. Først var vi med noen venner av oss i Hønefoss, før vi dro til henne. Det ble mye snakking, latter og glede sammen. Vi tok bilder, så på serier og sist men ikke minst: vi var på Sandvika storsenter. Hadde trodd jeg skulle ende opp med å kjøpe drøssevis av klær, men endte bare opp med litt andre ting som jeg faktisk trengte. Kles-shoppingen derimot, kom noen dager senere da jeg fant masse fint å kjøpe på byturen i Hønefoss med Anita. Vi var også på cafe sammen denne dagen. Litt senere møtte jeg tilfeldigvis den beste kusina i verden Tonje. Henne hadde jeg ikke møtt etter jeg flytta til Ål, så var ekstremt koselig å se henne igjen. Neste dag var jeg også med Anita, og denne dagen trente vi sammen!
Ellers i ferien var jeg en del med familien og mine fantastiske firbeinte! Etter å ha vært noen dager hos mamma, dro jeg til pappa for å være hos han resten av ferien før jeg dro tilbake til Ål. Jeg har vært masse sammen med Martin. Alltid koselig med litt kjærestetid, hvertfall når det er veldig liten tid til det. Etter jeg flytta til Ål ble det veldig liten tid til alt egentlig, for jeg er jo bare hjemme i helgene og ferier, men de går så fort at jeg rekker ikke halvparten av det jeg egentlig vil og skulle gjort. Det er mange fler jeg skulle besøkt og vært sammen med i ferien, men dessverre strakk ikke tida til.
Jeg og Martin hadde mange pizza-ettermiddager sammen, ellers hjalp jeg han med jobb-ting, og koste oss masse sammen. Jeg hjalp han også med å male lokalene hans, og ble faktisk ferdig før jeg dro tilbake til Ål. For en lettelse, nå er det bare å skrape maling, vaske litt og sette inn møbler som gjenstår. Kommer til å bli så bra til slutt!
Håper dere som hadde ferie forrige uke, hadde en fantastisk høstferie, og at dere som har det nå, nyter den godt og koser dere masse!♥
– Ann Helen
Våkna for en time siden, og nå er det ikke lenge før jeg skal sove igjen. Var i grunn tøft å starte igjen på skolen. Får ikke like mye søvn som jeg har hatt i høstferien og da er det godt å sove litt om ettermiddagen. Misunner Milla veldig som får ligge å sove dagen lang til jeg er ferdig på skolen. Hu må jo så klart litt opp om morgen, siden hu trossalt må ha en tur før jeg drar på skolen om morgen. Men så fort vi kommer inn igjen, ligger hu på plass i buret sitt eller senga mi igjen. Jeg har også disse to dagene som jeg har gått på skole, mens jeg har bodd på hybel, reist hjem å lufta henne i friminuttet. Da ser jeg hu ligger å koser seg i senga, og jeg får ikke veldig lyst til å dra tilbake på skolen da. Vil heller legge meg i senga og sove med henne♥
Var kanskje ikke så rart jeg var så trøtt i dag heller, for i dag var det fiskegrateng som stod på menyen. Jeg blir så trøtt når jeg har spist fisk, men det er jo så godt og ikke minst sunt, at jeg kan ikke unngå det heller. Første gang jeg skal lage mat på hybelen, og første gang jeg bruker hybelkomfyr. Første som skjer er at røykvarsleren går. Dette er et godt tegn, eller hva? Selv om jeg har en 5er i mat og helse, kommer aldri til å bli noen mesterkokk, det er helt sikkert! Men middagen var god, ikke var den veldig brent heller, for røykvarsleren gikk før jeg satte maten i ovnen.
Håper dere alle har hatt en fin start på uka, og at resten av uka blir like bra. Går bare å teller ned dagene til helg. Denne helgen skal jeg faktisk ikke dra hjem til Hønefoss, jeg får heller besøk hit til Ål. Kan dere gjette hvem som kommer? En ting er sikkert, jeg gleder meg enormt og skulle ønske tida gikk litt fortere♥
– Ann Helen
Etter du har lest dette innlegget, er en ting sikkert.. du vil aldri spise salat igjen!
For ja, dette har skjedd meg gang på gang. Jeg går for å kjøpe en av tingene jeg elsker mest, salat! Tar opp salathodet, og studerer det litt, for jeg vil jo ikke at det skal være brunt, eller at jeg skal finne INSEKTER på det!
I dag da jeg skulle handle, skjedde det igjen. Jeg fant noe som krøyp på salathodet, det var noe som ikke stemte. Et innsekt! Takk for det.. der mista jeg lysten på å kjøpe salat på en stund!
Vær litt påpasselig om du skal ha salat, særlig isbergsalat som jeg har funnet det på. Det gjelder spesielt Kiwi, for nå har jeg funnet krypdyr på isbergsalaten både i Hønefoss og Ål. Det gir deg ikke akkurat veldig lyst til å kjøpe salat, når du finner sånt på det!
– Ann Helen
Milla har fått seg ny mariusgenser til høsten/vinteren som jeg bare måtte vise dere. Er hun ikke bare helt nydelig i den? Synd jeg ikke tok den med til Ål, men jeg visste jo ikke at hun skulle bli igjen her nå. Jeg visste ikke at jeg skulle flytte inn på hybel allerede nå engang. Men sånn er det, neste gang vi er hjemme blir genseren tatt med tilbake hit. Merker Milla syns kaldt her om morgen og kvelden, og da er det greit å få på seg genseren sin♥
– Ann Helen
Jeg glemte bort oppsummeringen av uka i forrige uke, og i går rakk jeg ikke det på grunn av hybelvisning og flytting. Men det er bedre seint enn aldri, eller hva?
MOTIVASJON:
Den store motivasjonen nå, må vel være at jeg har fått hybel hvor jeg kan ha med hund og slipper å være helt alene i Ål. Endelig kan jeg “lande” litt.
LÅT:
HØYDEPUNKT:
Hele høstferien har egentlig vært fullt med høydepunkter og sånn skulle jeg ønske hverdagen min fortsatt var hele tiden. Jeg har storkost meg med Martin, venner, familien og hundene mine♥
INNKJØP:
Kjøpte denne treningstoppen, og flere ting som du kan se i innlegget her. Jeg har også kjøpt noen flere topper og gensere som jeg tenkte å vise i eget innlegg, om dere ønsker?
LÆTTIS:
Det må være helt klart overnattingen hos Henriette fra mandag til tirsdag. Masse latter og glede sammen♥ 
QUOTE:
– Ann Helen
