Jeg må bare takke for fantastisk respons på gårsdagens innlegg som du finner HER. Jeg er helt overveldet, masse fine og positive kommentarer både her på bloggen, på min facebook-page, og ulike facebookgrupper. Da jeg bestemte meg for å poste dette innlegget, var jeg forberedt på det verste, de negative kommentarene. Og forsovet, det kom noen av disse også.

Det er alltid to sider av en sak så klart, og jeg skjønner enkelte blir provosert når jeg ikke skrev noe om meg selv, men bare om de rundt. Hovedpoenget var å få frem at hele skoletiden min har det vært jeg som har vært problemet. Jeg er alltid den folk har skyldt på, snakka om og slengt dritt om. Er dette min feil? Nei.. Og dessverre har enkelte klart å få meg til å tro det, frem til noen få år tilbake. Jeg har skjønt at dette ikke var min feil. Det var ikke sånn det skulle være, og ikke jeg som er problemet. Det er mobberne som dessverre sliter, og for å få det bra med meg selv, mobber de andre. Ingen fortjener å ha det vondt, og jeg håper de som trenger hjelp, får hjelpen de trenger. Jeg brenner for å  hjelpe andre mennesker, og vil ikke at noen skal ha det vondt selv om de mobber eller ikke. Men uansett situasjon, hvor mye du sliter eller hvordan du sliter er den ingen utvei å mobbe. Jeg skrev ikke innlegget for å synes synd på meg selv, men enkelte ganger er det godt å lette på tankene. Jeg veit flere sliter i samme situasjon, og jeg ønsker å hjelpe andre på samme vei.

“En ting jeg har lært i livet. Selv om jeg har blitt såret, så behøver jeg ikke å såre andre. Vi må ta vare på hverandre”

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Og igjen må jeg bare si til dere som blir mobbet: ALDRI gi opp! Kanskje du ikke ser lyst på det nå, men en dag vil det bli bedre og det vil gå bra til slutt. Og trenger du noen å snakke med, er det bare å kontakte meg på [email protected], anonymt eller ikke!

– Ann Helen