Nå er jeg akkurat kommet inn dørene hjemme, ble 45minutter med venting før bussen kom. Det var kaldt å vente, men sånn er det når det oppstår uforberedte ulykker. Men det var tydeligvis en mening med ventingen også..
Jeg er kristen, men føler meg overhode ikke som det. Jeg tror på noe av det, men jeg har også min egen tro. Jeg tror at alt skjer med mening. Sånn går jeg å tenker stadig vekk. Skjer det meg noe, skjer det med mening som regel, og det gjorde det i dag også. Etter Martin hadde kommet seg på bussen, måtte jeg vente en stund lengre enn hva jeg hadde forventa. Mens jeg venta på bussen kom ei dame bort til meg. Denne damen veit jeg at hun ikke har det like lett bestandig økonomisk, og fortalte i dag at hun ikke hadde en bra dag. Hun hadde ikke penger til å komme seg hjem, så jeg ga en henne penger. Evig takknemlig ble hun, og plutselig ser jeg hun komme tilbake til meg, siden det var en stund til hennes buss gikk.. Hun har med en gave til meg og Martin siden hun syns vi var så snille. Jeg ble så rørt. Det er Martin i hovedsak hun kjenner best, og har mest kontakt med siden han allerede hadde hjulpet henne lenge før jeg kom inn i bilde. Det føles så fantastisk godt å hjelpe andre, og jeg veit denne damen setter veldig stor pris på det. Hun takker oss hele tiden, og forteller oss hvor glad hun er i oss og hvor mye hun setter pris på det. Dette viste hun enda tydeligere i dag når hun kom med disse to fine pyntegjenstandene til oss.
Jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Ser du noen som ikke har det like bra og ikke har penger. Gi personen det, det er ikke mange kronene det er snakk om. Selvfølgelig er det viktig å vite hva pengene går til og at det er troverdig. Men denne damen veit jeg bruker pengene hun får fornuftig og det føles fantastisk å hjelpe!
– Ann Helen
