JEG OPPFORDRER TIL OVERVEKT

Igjen må jeg bare få takke for alle fantastiske kommentarer og meldinger jeg har fått de siste dagene både her på bloggen og på facebook. Jeg setter veldig stor pris på det, og jeg føler at når jeg skriver om kropp og kroppspress at jeg får mye tilbake fra dere. Det er ikke veldig ofte man ser jenter med litt ekstra på kroppen legger ut bilde av seg selv i bikinien, for det er jo nettopp det.. presset er for stort, og man er redd for de negative kommentarene. Innlegget jeg snakker om finner dere HER

Hver gang jeg skriver et innlegg er jeg alltid forberedt på negative kommentarer og jeg tenker på reaksjonene som vil komme. Hver gang jeg skriver om kropp, og legger ut bilde av meg selv kommer det alltid et par negative kommentarer. Det var ikke bare denne gangen, men også de forrige gangene.

En kommentar som bemerker seg, er når jeg får kommentarer på at jeg oppfordrer til overvekt. Når har jeg skrevet om kostholdet mitt eller hvor aktiv jeg er eller ikke? Det har seg nemlig sånn at noen har lavere forbrenning enn andre, og for andre ligger det i genene. Ikke kom å si til meg at det ikke ligger i genene! Med en mamma eller pappa som er litt overvekt, så har ungene også nemlig sjansen for å bli det. Og ja derfor er viktig å passe på hva man spiser. Men at noen kan si hvordan kostholdet mitt er ut ifra å se kroppen min blir feil. Tynnere jenter kan like gjerne ha dårlig kosthold som andre, og vi med litt ekstra på kroppen kan ha like sunt kosthold som andre. 

Poenget mitt er at om du er tynn eller har noen kilo for mye på kroppen, skal du være fornøyd med deg selv. Det er din kropp, og du skal leve i den. Blås i hva andre mener, du skal ikke nødvendigvis forandre deg for at andre skal like deg. At jeg ser ut som jeg gjør, betyr ikke at jeg er overvektig eller vil at andre skal bli det!

Så kjære netttroll, tenk dere om før dere skriver noe på nett. Jeg veit jeg gir deres fulle oppmerksomhet nå, men er veldig greit å få en oppklaring i saker. Jeg oppordrer verken til overvekt eller spiseforstyrrelser. Heldigvis har jeg veldig gode og støttende lesere som overdøver de negative kommentarene.

 

 

– Ann Helen

UKENS

God kveld flotte lesere!♥ Hvordan går det? Har dere hatt en fin helg?

Jeg har hatt en veldig fin helg i Hønefoss sammen med min gode familie, venner og Martin. Føles like bra hver gang jeg er hjemme og jeg koser meg gløgg i hjel!  Nå er det et par timer siden jeg og Milla gikk av toget i Ål. Togturen gikk egentlig ganske greit, for Milla var nok veldig sliten og orket ikke gjøre så mye ut av seg. Vi satt ved siden av en veldig koselig dame, som jeg snakket med på turen hit, og rett før vi skulle av, hoppet Milla plutselig på fanget til denne damen. Begynte å lure på om hu hadde detti å slått seg eller blitt syk, for dette var virkelig ikke vanlig av henne. Men så fort jeg reiste meg opp og skulle fikse oss klare for å gå av toget, var pipingen i gang. Da ville hun klart tilbake til “mammaen” sin.

På vei ut av toget møtte vi ei dame, vi snakket litt sammen og hun spurte hvor jeg skulle. Heldig var vi, for hun kjørte oss faktisk hjem. En fremmed dame vi aldri hadde møtt eller sett før kjørte oss hjem. JA man skal være forsiktig med hvem man sitter på med, men man merker fort hvordan person det er. Milla og jeg slapp unna de 3-4 km å gå, og noe vi begge ble veldig glad for. Tror hvertfall Milla var glad for det, fordi hun var veldig trøtt og sliten, og nå ligger hun ved beina mine og sover som en stein. Men nå har jeg snakka lenge nok om noe helt annet, tid for oppsummering av uka.

MOTIVASON:

Fine og positive kommentarer fra dere lesere, som gjør blogghverdagen utrolig bra. Jeg setter pris på hver enkelt av dere!

LÅT:

INNKJØP:

Har ikke blitt noe særlig innkjøp i det siste, går for det meste i matvarer og nødvendige ting i hverdagen.

QUOTE:


 

 

 

– Ann Helen

SURPRISE

Jeg må bare takke for så overveldet oppmerksomhet for mitt siste innlegg. Jeg har fått masse positive kommentarer både her og på facebook, tillegg til masse meldinger. Jeg har dessverre ikke fått svart på alle, men hver og en kommentar er lest. Det betyr veldig mye for meg!

I dag fikk jeg tidenes overraskelse, har ikke vært så glad på lenge. Etter en skikkelig drittuke, var det godt med en fin slutt på uka. Martin og jeg på Hotell i kveld! Dette er helt utrolig, vi skulle jo egentlig ikke møtes før om 2 uker til. Vi har vært ute å gått litt i Hønefoss by, spist mat fra Peppes pizza og kost oss masse. For nei, det serveres ikke middager på dette hotellet, må vel være det rareste hotellet jeg har vært borti?! Det nærmeste du kommer romservice er Peppes pizza. Uansett, kjempekoselig med litt kjærestetid bare oss to.

Ellers i dag har jeg hatt en fin dag hjemme med pappa og mine to skjønne små. Var veldig glad for å se Michelle igjen, og hun var glad for å se både meg og Milla. I dag har de to vært ute å lekt sammen på fotballbanen, noe jeg tror de begge to har savnet når det ikke blir så ofte lenger..

På fredag hadde jeg også en veldig koselig kveld med masse folk, både med venner og folk jeg ble kjent med. Veldig koselig dag, merker jeg savner hjembyen min mer og mer..


Håper dere alle har hatt en kjempefin helg!

 

 

– Ann Helen

ER JEG BRA NOK?

I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg ofte tenker på. Det er stort press på hvordan man skal være, se ut og oppføre seg, og dette har jeg allerede skrevet om masse før. Du kan se et av innleggene jeg har skrevet tidligere HER.

Når er man perfekt? Hva er definisjonen av perfekt? Kan man bli perfekt egentlig? Er jeg bra nok? Hvem skal jeg egentlig imponere? Hvem setter reglene for når jeg er bra nok eller ikke?

På nettet blir det lagt ut bilder av høye, tynne og pene jenter. Men er det dette som er perfekt? På skolen går man rundt med mange elever hver dag. Man ser jenter som er mye tynnere, høyere, penere, har bedre pupper og større rompe. Du sammenligner deg kanskje med disse, noe som overhode ikke er smart. Du tror du kanskje de er bedre enn deg, men det stemmer ikke.  For du er like bra som dem!

Vel.. jeg skal komme med et eksempel. Om du er 174cm høy, har slank kropp med stor rumpe store pupper, tillegg til langt blondt hår og blå øyne eller 160cm høy og ikke har fullt så slank kropp, litt mindre pupper og liten rumpe, brunt kort hår og brune øyne. Hvem av disse sidene er perfekte? Om du i lesende stund forteller deg selv, hvem av sidene som er perfekte må jeg dessverre skuffe deg. Ingen er perfekte. Alle er like bra nok akkurat som dem er!

Mange lever også gjerne opp til et perfekt liv, et A4 liv der alt ser ut som en dans på roser. Ja det er lov å ha en bra dag, ja du har lov til å ha et lykkelig liv og mulig du føler du har hatt en perfekt dag. Men ikke ha forhåpninger for ingen dager er like, og plutselig en dag er ikke dagen like perfekt og du blir helt på bånd.

Jeg sier ofte selv: “Skulle ønske jeg var perfekt”, “Du er perfekt”, “Skulle ønske jeg hadde et perfekt liv”. Men skal jeg være helt ærlig, så veit jeg ikke selv hva jeg legger bak disse ordene. Jeg tror faktisk at man må bare godta livet sitt som man er, og at man har både gode og vonde sider.

Selv om noen ser bedre ut enn andre, så er det vel ikke det som telles? Det er hvordan du er som person. Innsiden/ personligheten er det som teller. Lev livet for du er bra nok akkurat som du er!♥

 

 

– Ann Helen

SAD DAYS..

 Jeg har hatt noen skikkelig drittdager nå, hvor jeg plutselig ut av det blå kan sitte å gråte. Noen ganger veit jeg ikke hvorfor engang?! Det skjer så mye om dagen. Jeg føler et stort press faglig på skolen, tillegg til at jeg ikke liker meg der. På hybelen er det forsovet koselig, bare synd den ikke er i Hønefoss i stede. Helt greit å bo for seg selv, hybelen ligger bare på feil sted.  Jeg sitter jo her, bare helt alene. Jeg kjenner ingen å besøke, eller som kan komme på besøk. Svært få som også tar kontakt blant vennegjengen, men heldigvis dukker det opp noen fantastiske venner som stadig sier: “Savner deg”, “Det er så stille og rart uten deg” osv.

 Det blir så mye dødtid til å sitte å tenke for seg selv her i Ål, og jeg savner virkelig alt som før. Mange sier til meg at dem ville aldri satt seg selv i denne situasjonen og droppet ut av skolen med en gang. Jeg skjønner det, og tanken har vært der. Jeg vil jo egentlig bare hjem nå, men da har jeg en stor gjeld å betale. Holder jeg ut dette året, slipper jeg gjelden. Og holder jeg ut dette året med best mulig karakterer, kan jeg gå på skolen jeg ønsker til neste år!

Jeg prøver å gjøre det beste ut av hele situasjonen, men det er jammen meg ikke lett. Etter hvert skal jeg begynne på kjøreskole her, og jeg er også i full gang med å søke jobber. JA, jeg syns litt mye synd på meg selv noen ganger. Og JA, jeg veit det finnes folk som har det verre enn meg her i verden. Men på min blogg, skriver jeg om mitt liv fullt ut. Mange bloggere gir uttrykk for at de lever et perfekt A4 liv, men det er faktisk ikke slik verden fungerer. Alle kan ha dårlige dager, og noen av mine skriver jeg her.

Heldigvis har jeg min lille Chihuahua her, og jeg veit dere kanskje begynner å gå lei snakket mitt om Milla og de andre firbeinte jeg har. Men jeg må bare si det igjen: det er helt utrolig hva dyr gjør med oss mennesker som person. Når jeg er glad, er Milla det. Når jeg er lei meg, er hun lei seg og en supergod venn som trøster. Jeg veit faktisk ikke hva jeg ville gjort uten henne på hybelen. I morgen skal vi heldigvis hjem igjen til Hønefoss en tur, denne uken har forsovet gått fort og godt er det.

 

 

– Ann Helen

 

TO DO

Nå har jeg akkurat vært ute med Milla en tur, etter å ha kommet hjem fra jobb. I dag har jeg sittet en del, blitt mye dødtid. Men mot slutten av dagen hadde jeg plutselig massevis av ting å gjøre. Jeg har fått være med på masse nytt i dag, og regner med at det vil bli litt mer å gjøre etter hvert når jeg kommer inn i rutiner og lært litt mer.

I dag har jeg kjempemasse å gjøre. Noe av dette skulle jeg gjort for et par dager siden, men har ikke hatt energi eller motivasjon til å gjøre noe. Så i dag må jeg virkelig jobbe på uansett om jeg vil eller ikke, jeg har masse som skal gjøres før jeg skal hjem til Hønefoss igjen i morgen. Herregud, det er jo allerede torsdag? Denne uken har gått sinnsykt fort, og det regna jeg også med egentlig.


Hvordan har deres dag vært?

 

 

– Ann Helen

MORGENSTUND ER GULL I GRUNN

God morgen flotte lesere♥ Titter bare innom for å ønske dere en god dag før jeg drar på jobb.

Milla og jeg har vært oppe en time allerede, og har hatt god tid på morgen. Jeg er ikke bestandig like flink til å stå opp i morgen, og jeg liker å ha litt bedre tid enn hva jeg vanligvis har. Frokosten inntatt, væska pakka, og sminken er på, så nå gjenstår det bare å gå en tur med Milla. Milla har vært veldig urolig i natt, og jeg kan ikke telle på en hånd engang hvor mange ganger hun har vekt meg fordi hun måtte ut. Kjedelig med sånne netter, men heldigvis så er det ikke veldig mange av dem.


Min fancy frokost. SMIL!

 

 

– Ann Helen

LET IT SNOW

I dag dalte snøen ned her i Ål, og jeg håper den forsvinner like fort som den kom. Jeg mener, hallo?! Vi er bare i oktober, og jeg syns det er vel litt tidlig at snøen er kommet allerede. For ikke mer enn noen uker siden forandret bladene farger her, og litt høyere oppi her kom snøen. Jeg merker hvertfall at jeg er på en annen plass enn Hønefoss nå, og at det er et annet miljø. Det er jo ikke mer enn et par dager siden jeg gikk ut for å ta noen fine høstbilder sammen med Milla, så i dag måtte vi ut å ta noen “vinterbilder”, før snøen forsvinner igjen.

 

 

– Ann Helen

LA FORTID, FORBLI FORTID

Noe mange sliter med er å la fortid forbli fortid, både i problemer og fremtidsplaner. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg også har syns dette har vært vanskelig tidlige. Jeg har gjort det før, og jeg gjør det fortsatt. Tidligere var jeg veldig sånn som rippet opp i ting hvis den samme situasjonen skjedde flere ganger. Og det er kanskje ikke så veldig rart? Hvis noen sier noe sårende til deg, ber om unnskyldning og etter en stund skjer det samme igjen. Selvfølgelig syns alle det er veldig dumt, og det er så klart veldig vanskelig å legge bak seg noe som skjer gjentatte ganger.

Det er veldig viktig at dersom man har problemer med fortiden er det viktig å ikke la den påvirke fremtiden på en negativ måte. Det dummeste man gjør er å ta opp tidligere problemer til familie, venner eller kjæreste. Det skaper bare mer problemer enn det egentlig er verdt. Mange syns dette er slitsomt og går lei, kanskje dette forårsaker uvennskap mellom dere også. Jeg skjønner at du sier: “Du lærer aldri!” eller “Dette har vi snakket om før”, for man blir jo lei når en person aldri lærer, men husk at personen kan bli lei av all gjentagelsen av fortiden..

Jeg skjønner at du tar opp problemet om det skjer igjen. Vi mennesker gjør det, og det blir en dum vanesak. Vi går til “forsvarsangrep” og når personen aldri lærer er det ikke noe rart man tar opp samme  problemet for å minne den andre på at du faktisk ikke har lært. Men vær saklig, for all del. Ikke ta opp andre problemer som ikke har med saken å gjøre.

Vi gjør alle feil, det er derfor det kalles feil, og fordelen med feil er at vi kan lære av dem. Ja man må oppleve en del ganger før man faktisk lærer. Problemet er å ikke la det svekke selvtilliten og den du er, ta heller lærdommen av det! Vi alle kan ta haugevis av feil her i livet blant venner, familie eller om man er i et forhold. Viktigste er at man snakker ordentlig om det, og ordner opp en gang for alle. Ikke lat som ingenting har skjedd, da kommer det en tid hvor problemet er blitt så sort at det er veldig vanskelig å ordne opp i det. Når problemet er løst, la det ligge. La fortiden være fortiden, og kom deg videre i livet!

Jeg kan ta et eksempel for dere. Si bestevennen din stjeler noe fra deg. Du finner ut dette selv, og du og bestevennen din snakker om det og ordner opp. Ikke ripp opp i denne saken igjen, da virker det som du ikke har tilgitt h*n, og da er problemet større enn det allerede var. Jeg skjønner det er vanskelig, men la fortiden være.

Jeg håper dere har skjønt poenget, hvis ikke skal jeg få det frem en gang til.. La fortid, forbli fortid! Tar du med deg dette videre vil  dette bare gjøre alle saker mye verre. Det er lett og tilgi, og vanskelig å glemme. Man må ikke alltid glemme noe, for noen ting bør man være obs på at kan skje igjen. Men husk: Ikke ta opp en gammel problem i en ny sak!

 

 

 

– Ann Helen

FØRSTE DAG I PRAKSIS

I dag har jeg hatt min første dag i praksis, og ble godt tatt i mot av de ansatte. Jeg har borti flere nye situasjoner og opplevelser kun på EN dag. Ja ting er skremmende, for det er jo helt nytt, og det blir en del situasjoner hvor jeg blir usikker. Ting kommer til å gå seg til etter hvert, og jeg vil få bedre rutiner på ting. Satser på at disse ukene fremover skal gå fint. Så klart er det veldig rart for meg å ha så brå overgang fra barnehage til bo- og behandlingssenter. Mange ting skal jeg klare, noen ting trenger jeg kanskje mere hjelp til og noen ting vil jeg mest sannsynlig ikke takle i det hele tatt. Øvelse gjør mester, og man lærer så lenge man lever. Det har vært en rolig start i dag heldigvis, hvor jeg er blitt kjent med brukerne og de ansatte. Jeg har også vært med å observert når de ansatte har gjort stell, gitt mat og lignende med brukerne, tillegg til å ha lest papirene som omhandler brukerne.
Håper dere alle har hatt en fin dag!

 

 

 

– Ann Helen