SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL 

Lenge siden du har hatt “let`s talk about sex” spalte. Kan du ha det igjen, er det evt. noe grunn for det?
Hvis det er interesse for det kan jeg selvfølgelig ta opp igjen den spalten, men jeg kommer ikke til å dele noe fra mitt eget sexliv. Det handler vel egentlig om at jeg og Martin ble et par, og da føltes det ikke naturlig. Jeg har andre å forholde meg til rett og slett, og ting jeg delte i denne spalten delte jeg da jeg ikke var i et forhold, og da følte jeg at jeg kunne snakke mer “åpent” om sånne ting. Jeg følte også at det var andre ting jeg ville fokusere på å skrive om. Men sex er en naturlig ting, og hvis det er noen ønsker som ikke innebærer å snakke om ting ut ifra mitt nåværende sexliv er det ok tenker jeg. Kom gjerne med konkrete ønsker, så kan jeg ta det med i en vurdering hvert fall, så får vi se om denne spalten kanskje kommer tilbake.

Går det bedre meg angst nå, enn det var for 3 år siden?
På noen områder går det bedre, og på andre ikke. Min psykiatriske sykepleier har diagnostisert meg med sosial angst, panikklidelse, dødsangst og prestasjonsangst. Det er ikke bare å bli “frisk”, men jeg jobber med meg selv hver dag. Noen ganger klarer jeg ikke å gå mer enn et par steg frem, før det trappes veldig tilbake. Jeg velger å være stolt over det jeg får til, og selv om det kjennes kjipt ut å trekke seg tilbake når det blir altfor vanskelig i blant, så er det noen ganger nødvendig, også kan man prøve igjen senere. Det er mange grunner til at jeg sliter med angst, og det er mange ting man kan forhindre så angsten ikke oppstår, og mange ting man kan gjøre for at det skal bli bedre. Det er jo et utgangspunkt, så jeg forsøker å ta tak i dette (noe av gangen selvfølgelig), så jeg kan bli bedre. Har satt i gang litt tiltak og delt litt tanker om tiden fremover i dette innlelgget.

Hva jobber faren din med?
Pappa jobber ikke, han er 69 år.

Hvorfor er du så fin? Skulle ønske vi alle kunne vært like positiv som deg, da hadde det vært mye bedre!
Tusen takk! Veldig hyggelig at du synes det, men det gjør meg også trist å høre. Ikke glem at du også er fin og at du er verdifull. Ingen kan være som deg, du er unik!

Liker du å lage mat? Eller eksperimenter med nye ingredienser osv?
Ja jeg liker å lage mat, men føler meg ikke spesielt flink til tross for at jeg fikk 5 i mat og helse på skolen, og var egentlig ganske flink om jeg får si det selv. Jeg skulle ønske jeg var mye flinkere til å teste ut nye ting, men det er så “enkelt” å bare lage det samme som man allerede får til, jeg synes ofte ting kan være veldig avansert med mye nye ingredienser som må kjøpes inn og prøve ut. Men det kan absolutt være spennende også, og det gir veldig mestringsfølelse å få til ting man aldri har prøvd!

Hva gikk du på videregående? Hvordan var den perioden i livet ditt?
Dette spørsmålet begynte jeg å besvare, men raskt var jeg oppi 580 ord. Jeg vil være ærlig med dere, og bruke litt mer tid på å svare på dette spørsmålet. Jeg synes det ble langt svar for “ukens spørsmål”, så jeg tenker at dette skal jeg svare på i et eget innlegg om et par dager. Håper dere forstår.

Når kunne du tenke deg å gifte deg?
Jeg har egentlig aldri sett for meg en alder jeg kunne tenke meg å gifte meg på. Jeg har alltid hatt lyst til det, men ikke hatt et ønske om det før jeg ble sammen med Martin. På et tidspunkt føltes livet så skjørt at jeg skulle ønske vi kunne gjort det med en gang, men nå har jeg funnet mer “roen” kanskje (?) og vil vente. Hadde vi giftet oss for flere måneder siden, ville det ikke blitt “drømmebryllupet”, som vi kanskje kan realisere en gang i fremtiden. Men når, det får tiden vise. Først må vi jo forlove oss hvert fall, og jeg håper jo en gang at Martin vil gå ned på kne for meg.

Bidrar ikke Martin hjemme? 
Jo det gjør han. Han støvsuger, tar oppvask, henger opp klær, vasker litt, og lignende for spesielt interesserte.

Jeg er en gutt som vil ha sex med en dame, men jeg er usikker på kroppen min. Jeg trener, så jobber med saken, hva kan jeg gjøre? 
Nå kan jo jeg så enkelt som si at hvis dama liker deg så liker hun deg for den hun er, men det her handler om din selvfølelse og da betyr ikke det så mye hva andre mener bestandig. Jeg tenker hvert fall at du må jobbe med deg selv på andre måter. Det er ikke alltid trening løser alt, mye sitter nemlig i hode og handler om hvordan du selv snakker om deg. Start morgen med å fortell deg selv at du er bra nok, verdifull og at selv om du har for mye eller for lite på kroppen så er det mye den kan utrette. Du er så mye mer en kroppen din!

Får dere trusler? 
Martin har fått noen, men jeg har ikke. Veldig lei for at han har fått det, og jeg skjønner meg ikke på mennesker som skriver slike ting som han har fått inn.

Hvis du skulle forandret en ting med kroppen din, hva skulle det ha vært?
Jeg har ingen komplekser med kroppen min. Men om jeg absolutt må velge, så ville det ikke blitt en kroppsdel, men heller generelt det å bli noen kilo mindre av helsemessige årsaker.

Er vekt et problem når det kommer til sex? Har dere møtt på noen utfordringer? Om det blir for privat er det bare å ignorere spørsmålet! Skjønner deg veldig godt.
Jeg synes ikke det har vært et problem for oss. Man kan jo gjøre det meste mener jeg, foruten om løfting og slike ting.

Får dere god oppfølgning i forhold til Martin? 
Jeg mener nei. Altså han har FACT og kommunen, og det ser jo bra ut på utsiden, men det fungerer ikke like bra i praksis. Hvis vi skal snakke om siste tiden, så startet det like før han gikk inn i en “høy” periode. De begynte å treffe han mindre, visste ikke når de kunne møte han og hadde heller ikke i den perioden han hadde det som vanskeligst noen konkrete tiltak/forslag som jeg som pårørende kunne gjøre for at han skulle ha det best mulig. Jeg følte meg hjelpeløs rett og slett. Jeg ønsker som jeg har fortalt tidligere å kjenne han bedre, diagnosene hans og hvordan alt henger sammen, og veit faktisk ikke hvordan jeg skal håndtere alle situasjoner. Han er ikke et problem for meg, eneste jeg vil er at han skal ha det bra og at jeg kan hjelpe han på veien. Men det er ikke lett..

Sånn som situasjonen er akkurat nå, og han er i en vanskelig periode, synes jeg han bør ha mer oppfølgning. Men nå har han ikke oppfølgning før fredag (!!!). Vi har ingen kriseplan som er blitt etterspurt, og jeg synes ofte ting som blir tatt opp blir drøyd lenge eller ikke gjort noe med. Ja Martin har et ansvar for sitt eget liv, og jeg kan være behjelpelig. Men når man ikke selv veit hva man skal gjøre eller hvordan håndtere ting er det vanskelig. De kan ikke quick-fixe ting, det er fullt forståelig. Men det er jo en grunn for at man ber om hjelp..

Har du noen gang vurdert å slå opp med Martin på grunn av hans psyke? 
Nei. Aldri! Det har aldri falt meg inn, og etter min mening så synes jeg det er dårlig gjort å gå fra en person når den har det som verst. Man skal selvfølgelig ikke tåle alt om man ikke klarer eller har nok med seg selv, men jeg er veldig sterkt imot av å gå fra noen som ligger nede, da jeg har erfaringer fra det tidligere med noen jeg kjenner. Jeg trives med å være sammen med Martin, og ønsker han det beste. Jeg ser ikke for meg et liv uten han, og håper selvfølgelig at vi alltid vil være et par.

Noe dere lurer på til neste “ukens spørsmål”? Legg igjen en kommentar!