Jeg har tenkt lenge på å farge håret igjen, ettersom håret mitt har vært så blandet nå, med mye farger i seg. Sist gang jeg farget det var i juni, da jeg satt hårmodell, og siden jeg har bleiket det en del tidligere har det lysnet en del nå og har mange nyanser i seg. Jeg har vært usikker på hvordan jeg vil ha det. Har tenkt på å gå tilbake til det mørke håret mitt eller lyst brunt, men også savnet det rosa håret jeg hadde tidligere i år. Etter å ha sett tilbake på litt minner fra den tiden, fikk jeg enda mer lyst. Jeg føler det er veldig meg!
WOW! Nå er håret rosa igjen, og jeg elsker det! Denne gangen med fargen mer knæsj, enn tidligere. Mer enn jeg hadde sett for meg at jeg skulle ha. Men jeg liker at jeg fikk det mer jevnt, og forhåpentligvis holder det lenger denne gangen! Snart er den rosa måneden også, så dette passet egentlig ganske bra inn nå. Føler meg så fin!
Hvordan vet man at man har angst? Hva er symptomene?
Jeg kan snakke for meg selv hvert fall, at når det ble konkludert med at jeg sleit med angst, så var kroppen min hele tiden i beredskap. Jeg klarte ikke på slappe av, kjente på mye uro og at kroppen min ofte spente seg. I situasjoner som angsten min ble trigget skalv jeg mye, fikk hjertebank og pustevansker, kvalme og smerter i kroppen. Men det kan også være mange andre symptomer på angst som svetting, munntørrhet, svimmelhet, ubehag i magen og økt tretthet for å nevne noe.
Hvor mange forskjellige angstlidelser har du?
Jeg har fire ulike angstlidelser i følge min psykiatriske sykepleier. Har tatt flere tester og fylt ut flere skjemaer for å komme frem til det. Da jeg gikk på barneskolen ble jeg diagnostisert med ADHD, og denne diagnosen har jeg fått “fjernet”, og er på en måte erstattet med angst. De har mye like symptomer, men det letteste den gangen var å sette den “merkelappen” på meg og ikke undersøke mer. Så jeg har slitet med angst lenge. Har sosial angst, panikk lidelse, dødsangst og prestasjonsangst. Alle er nok ikke satt som en diagnose, men mer som et symptom.
Får du noen medisiner for angsten din?
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke gått på noen faste medisiner for angsten, for det har ikke vært nødvendig. Da jeg startet på noen tabletter mot acne ble jeg veldig deprimert, og visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var nedfor hele tiden, samtidig som jeg hadde en veldig indre uro. Følte meg rett og slett ikke som meg selv, og trengte hjelp denne tiden til å få sove blant annet og takle dagene. Jeg fikk derfor noen medisiner for det. De var ganske svake. De hjalp meg, men jeg tok de veldig sjeldent fordi jeg ble så trøtt av dem.. og sulten. Har disse fremdeles, da jeg fikk en del. Men har ikke tatt de på en god stund.
Jeg har et par spørsmål sånn rundt DPS. Jeg har også begynt å dra dit selv så har bare vært der en gang. Du har jo noen diagnoser så jeg må bare spørre. Hadde du mistanker om at du hadde de diagnosene før du ble utredet? Var det noen av diagnosene som overrasket deg? Og tok det lang tid å bli utredet for disse diagnosene? Helt greit om du ikke kan svare på alt. Men jeg synes det er fint å spørre en som faktisk har vært på DPS. Tusen takk uansett ♥ Det stemmer! Ja, jeg hadde mistanker, ettersom jeg to måneder før jeg hadde første time der hadde et kraftig angstanfall hvor jeg ble hentet av ambulanse. De tok masse prøver, alle så fine ut. Etter det hadde jeg en samtale med lege, hvor jeg fortalte hvordan jeg hadde det, så ble det konkludert med et angstanfall. Ble da henvist til DPS. Jeg ble ikke overrasket, men lettet. Jeg hadde jo som skrevet over her blitt feildiagnostisert med ADHD. Jeg følte aldri at det var meg, og at det lå mer bak om jeg kan si det sånn? Så da jeg fikk diagnosen, var det lettere å ha et utgangspunkt å jobbe med. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg fikk med meg noen skjemaer hjem første eller andre time, og jobbet med noen hos henne også. Så kanskje 1 måned? Men det har jo kommet mer etterpå, så det handler om hvor mye du sier med en gang så kan det gå ganske raskt. Hyggelig at du vil spørre meg, bare å sende melding om du lurer på noe mer også.
Hvor mye koster det å gå til DPS?
Sist gang jeg betalte kostet det 351 kr, men i følge helsenorge koster det 375 kr nå, frem til frikortgrensa som er på 2460 kr.
Hvordan går jeg frem til å få til behandling på DPS? Du kan reise til legen å be om henvisning. Jeg var på legevakta, og fikk henvisning, men det er ikke den vanligste måten.
Hvis man har angst, og skal gå til f.eks. DPS, så er vel gruppeterapi frivillig?
Ja det er frivillig.
Hva er forskjellen på psykolog og det du går til?
En psykolog har egen kompetanse på psykiske lidelser, og de kan drive terapi og behandling av psykiske lidelser. Dette har de egen kompetanse til. En psykiatrisk sykepleier har etterutdannet seg spesialisert seg som det. De kan ikke gjøre det samme som en lege eller psykolog, men kan være sykepleier for pasienter, og har spesialkompetanse i pasienter med psykiske lidelser. Ved siden av det å stelle og pleie pasienter, kan de veilede og ha samtaler. Tror også min psykiatriske sykepleier har tatt kurs/etterutdanning innenfor spesielle psykiske lidelser (usikker på hvilke).
Hvor ofte går du til DPS?
I utgangspunktet en gang hver andre uke, men det er veldig forskjellig fra person til person og hva de trenger.
Litt rart spørsmål, men kan man finne ut selv om man har angst ,og vite at man har det uten å ha fått det bekreftet fra helsepersonell? Eller er det noe som MÅ bli påvist fra lege/psykolog/sykepleier?
Bra spørsmål synes jeg! Man kan finne ut av det selv på en måte. Man kjenner selv følelsen av at kroppen er i høy-spenn, sterk redsel, uro, hjertebank, pustevansker, skjelvinger, at du tror du skal besvime eller kaste opp for eksempel, men selvdiagnoseting synes ikke jeg er innafor. Det er jo ikke sikkert det er rett en gang, og det kan være mye mer bak. Å få en diagnose kan gjøre at det er lettere å håndtere det man sliter med, og få behandling eventuelt. Hvis du er redd for å få en angstdiagnose så er det viktig å tenke over at selv om man får diagnosen betyr det ikke nødvendigvis at man har angst for alltid .
Har du noen tips til hvordan man kan takle det å få et panikk anfall ute? Jeg får ofte det og veit aldri hvordan jeg skal takle det. Blir bare livredd og må komme meg bort og ut/hjem så fort som mulig.
Jeg forstår at det kan være vanskelig, og at du blir redd. Prøv å fokuser på noe, snakk med noen/ring noen, eller hør på musikk.
Hvis du får angst om natta og ikke får sove, hva gjør du/hva hjelper?
Jeg våkner sjeldent om natta av at jeg har angst, men om jeg gjør det prøver jeg å tenke på andre ting eller høre på musikk. En gang våknet jeg på natta av at jeg gråt, husker ikke om Martin la seg inntil meg eller at han trakk meg mot seg, men det er en ting som funker fordi da roer jeg meg. Ofte når jeg sliter med å sovne fordi jeg har angst eller mye tankekjør så snakker jeg med han, legger jeg meg inntil han eller hører på musikk.
Du sier at dødsangsten ofte kommer om kvelden, men kjenner du også på den i hverdagen? I hvilke situasjoner eventuelt? Hva er triggere?
Ja, de siste to-tre ukene har jeg kjent det mer på dagtid også. Er ikke alltid noe spesielt jeg gjør for at skjer, kan være når jeg står opp, eller er ute blant folk. Triggere kan være ting folk sier, dødsfall, nyheter, tanker rundt gammel historie og krig og enkelte gjenstander for å nevne noe.
Føler du noen gang at du putter ordet angst på noe som egentlig ikke er det, mer i frykten for at det skal utvikle seg til å bli angst? Føler noen ganger det er et begrep som blir litt overbrukt.
Nei, men om jeg har gjort det så er det ikke bevisst. Jeg føler også det er et ord som blir overbrukt. Mange har lett for å si “jeg får angst av ******”, og det synes jeg er trist, for da blir ikke de som faktisk sliter med det tatt like seriøst. Jeg vil gjerne forstå angsten min bedre, hva som gir meg angst og ikke, og hvordan det påvirker meg.
Lurer på en ting angående dødsangsten din, er du kun redd for at du skal dø? Eller gjelder det den også de rundt deg? Sliter selv med dødsangst for at de rundt meg skal dø, så bare lurte på om du også har det samme problemet! Elsker at du er så åpen!
Hyggelig å høre at du setter pris på åpenheten min. Min største frykt er å miste de rundt meg, men det dødsangsten min dreier seg mest om er at jeg er redd for å dø. Jeg takler ikke den følelsen å ikke eksistere, altså ikke leve, hva som skjer med meg etter døden, og om noen ville brydd seg i hovedsak. Høres kanskje rart ut, men jeg tenker ofte på andres død også. Jeg har sett to mennesker døde som stod meg nære, så har nok mye med det å gjøre. Det har også påvirket min dødsangst, mer enn jeg trodde i første omgang. Synes det er veldig vanskelig å snakke om. Jeg trenger hjelp til å håndtere disse følelsene og tankene, men det er veldig vanskelig å snakke om og forsterker det mer når jeg snakker om det (naturligvis). Akkurat med denne angstlidelsen forstår jeg ikke hvordan jeg skal bli bedre ved å snakke om det, da det er ingen logiske forklaringer som kan hjelpe meg med denne type angst.
Noe du lurer på i forhold til angst, behandling eller andre ting? Legg igjen en kommentar, også kan jeg svare på det enten direkte i kommentarfeltet eller lage et nytt slikt innlegg om det blir mange spørsmål.
På torsdag til lørdag forrige uke reiste jeg, Martin, hundene og foreldrene til Martin på tur til Sanderstølen hotell. Martin og faren reiste på en roadtrip for en liten tid tilbake, og fant dette flotte hotellet, og her ville de ta med oss. Hotellet ligger på fjellet, og var helt ypperlig med tanke på hundene. Vi fikk både brukt skogen med en skikkelig lang tur, og fotballbanen som var inn-gjerdet så hundene kunne løpe litt fritt. Milla fant seg også en ball, hun er jo ganske proff der og koste seg med det! Hotellet i seg selv hadde veldig gammel stil, men rommet vårt var utrolig fint! Føltes nesten ut som en liten hybel/leilighet med sofa, tv og en liten kjøkkenkrok. Vi hadde også badekar, og jeg som elsker å ligge i badekar! Hotellet hadde et utrolig flott badebasseng innendørs, som vi brukte to ganger. Ellers reiste vi også en tur til Gol på fredag, og tittet litt i noen butikker og spiste på skysstasjonen. Ble en veldig fin tur, hit vil jeg tilbake!
Her er et “lite” bildedryss fra våres dager på fjellet ♥
Restauranten var delt opp, slik at i en del av den var det lov å ha med hundene sine. Det var litt fint og kult egentlig!
Reiste en tur på Bingo også vi, hehe!
Avslutter innlegget med et bilde av morgenfrokosten våres fra den dagen vi skulle reise. Vi fikk reservert bort, med frokost kun til oss. Veit mange hotell har det slik nå at vi setter ut frokost direkte til bord på grunn av Korona-situasjonen, men var ikke alle som hadde reserverte bord, så det var koselig at det var laget klart til vi kom.
