Er det en ting jeg irriterer meg over, så er det denne fraværsgrensa. Og jeg merker presset allerede..

Jeg kan først og fremst fortelle dere kort hva denne fraværsgrensa går ut på, for dere som ikke veit det. Har du 10% udokumentert fravær i ett fag, får du verken halvtårsvurdering eller standpunktkarakter. Om du er hjemme fra skolen en dag, må du ha erklæring fra legen din eller være en spesiell grunn som går under dokumentert fravær. Du må altså ha erklæring fra legen om du har vondt i hodet eller magen, har feber eller omgangssyken. Og har du ikke det, nei da får du fravær faktisk.. Og om du er borte 2 dobbelttimer fra et 2 timers fag, da har du stryk i faget allerede..

Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje.  Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Jeg merker presset allerede. Lærerne gnir inn i oss hvordan denne fraværsgrensa fungerer, og vi lytter. Frustrerte og litt småsinna innvendig. Det er hvert fall jeg! Igjennom dette skoleåret skal jeg antageligvis igjennom en rettsak, og i tillegg går jeg til psykolog. Men det er ikke bare enkelt å få alt dokumentert..

For et halvt år tilbake opplevde jeg å få mitt først angstanfall. Det hadde sine grunner og det var en vondt periode i livet mitt. I midten av nesten uke, skal vi på klassetur. Poenget med turen er å bli kjent med andre på samme linja. Vi blir satt inn i grupper, der vi skal lage mat, gjøre aktiviteter og sove sammen. Den lille fritiden vi har kan vi være med hvem vi vil og gjøre hva vil. Jeg syns det er fint tiltak å ha en slik tur for å bli kjent, men bare tanken på å sove med andre skremmer meg. Jeg sliter med å sovne om kvelden, og tankene mine går i spinn. Jeg er redd for å få et anfall på en slik tur, og det er ikke det førsteinntrykket jeg vil at klassen skal få av meg.

Jeg har forsøkt å få dokumentert fravær på denne turen, men psykologen min ønsket ikke å gi meg det. Grunnlaget for det er at hun ikke ønsker at jeg skal isolere meg fra klassen. Jeg har forandret meg veldig mye på kort tid, på en negativ måte. Før elsket jeg å bli kjent med andre og gikk bort til dem, men nå er det andre som har kommet bort til meg i stede. Det er nok fordi jeg har opplevd mobbing en del år og vært vandt med å bli utestengt fra medelever. Dette er noe av grunnen til bloggfraværet mitt denne uka, fordi det har gått skikkelig inn på meg. Så nå skal jeg på turen, snakka med læreren og får sove i eget telt. Håper turen går bra, hvis ikke har jeg en mulighet å bli kjørt hjem om det blir for ille.

Hva mener du om fraværsgrensa på 10% som er blitt inngått?

– Ann Helen