Den tiden som vi nå er i møte preger meg mer enn jeg først hadde trodd. Denne anmeldelsen gjør meg forbanna, sint og ikke minst veldig trist. Forbanna over at en mann som trådde over en grense som ikke er greit, sint fordi det er snart et år siden jeg anmeldte han, og det enda ikke har skjedd noe, og veldig trist over selve hendelsene og alt som skjer rundt meg nå om dagen. Det er nok ikke å lett for å alle å se, men jeg veit det er mange som lurer på hva som skjer videre og hvordan jeg har det rundt dette og her skal dere få svaret. Foreløpig er det ikke mye som har skjedd for min del, men saken jobbes med. Advokaten min ringte meg for et par dager siden, og sa det at det blir nok ikke altfor lenge til den kommer opp. Håper det er sant som hun sier og at det skjer noe snart, for saken sliter meg ut veldig psykisk. I går valgte jeg å legge meg kl.18, litt i det tidligste laget, men jeg trengte det virkelig! Jeg kom med helt blanke øyne på skolen i går og hadde egentlig tenkt til å dra hjem. Men jeg prøvde å holde ut, og jeg klarte det- for er noe jeg eier så er det pågangsmot.
Angsten har sneket seg mye sterkere inn på meg, og det er vanskeligere å takle ulike situasjoner. Det å gå på skole gjør det ikke bedre. Jeg stresser rundt som en rotte som er redd for fella, selv hvor sliten og tom for energi kroppen min er. Jeg er fullt klar over at jeg valgte selv å gå på skolen, og selv om jeg er sliten, så veit jeg med meg selv at jeg trenger et sted å kunne gå til. Karakterene er som så, og får bli som det blir. Jeg gjør mitt beste etter beste evne. Slik som situasjonen min er nå så er det ikke akkurat enkelt heller å prestere 100% overalt. På en måte misunner jeg livene til de som går på skinner hele tiden, men på en annen side vil de få et stort slag i trynet om de opplever et nederlag. Jeg prøver hvert fall å gjøre det beste ut av situasjonen uansett hvor vanskelig det kan være. I dag skal jeg tilbake til psykologen igjen, så da får jeg pratet litt ut hvert fall. Håper dere alle får en kjempefin helg!
– Ann Helen
