Det har vært veldig stille her fra min side i helgen, og jeg må beklage for det. Dagene mine går veldig opp og ned, og det har det gjort de siste to månedene. Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal poste dette innlegget, men jeg er lei alt. Skulle ønske jeg bare kunne legge fram alle kortene på bordet og fortelle hva som foregår. Jeg har lyst til å skrive om det som foregår i livet mitt nå. Jeg vil ikke skrive om det for å få sympati og at folk skal syns synd på meg, men jeg vil skrive om det fordi jeg veit det kan hjelpe andre i samme situasjon.  Men dessverre er det noe jeg ikke kan foreløpig, men jeg satser på å kunne skrive om dette senere. Jeg kan ikke skrive om det, fordi jeg må beskytte den familien jeg ikke lenger har.. For det er sannheten faktisk, jeg har ingen familie lenger føler jeg. De fleste har svikta meg med tanke på mine avgjørelser jeg gjort nå. Det som har skjedd er på ingen måter min feil, samme hvordan man vender og vrir på det. Jeg blir fortalt at det er min feil, og jeg har vært på et punkt selv der jeg har trodd dette har vært min feil, fordi noen rundt meg forteller meg det. Men det er det ikke.. Jeg har gjort det riktige valget og nå har jeg lyst til at de skal få kjenne på den følelsen jeg har hatt. Av å være ensom og miste mennesker rundt meg, men jeg vil ikke synke så lavt som dem. I helgen satte jeg i gang et tiltak som kanskje ikke var så hyggelig, men det måtte virkelig til. Det er jeg som er blitt “syndebukken”, og får det negative og all motgangen imot meg, så nå vil jeg vise at jeg mener alvoret av dette. Nå er kontakten våres kutta og jeg har flytta til pappa på heltid utenom da jeg går på skolen. Nå er det bare jeg og pappa som holder sammen. At de jeg trodde skulle støtte meg igjennom tykt og tynt kunne svikte meg så mye, er noe jeg aldri hadde trodd. Men de har bevist hvor dårlig hjerte de har ovenfor andre, og nå må jeg nesten gjøre det beste for min egen del og ikke late som alt er bra. Jeg er lei av å lyve og si at ting er bra, når det faktisk ikke er sannheten.. Jeg kan godt kategorisere dem akkurat som dem har gjort med meg, og gi dem den vonde følelsen jeg sitter med takket være dem.. Pappa er den eneste som har støtta meg fra dag en, selv om vi også har hatt våres opp og nedturer. Jeg setter pris på at jeg har han og mine fantastiske små hunder i livet, og må ta vare på dem!

Folkens. Ta vare på hverandre! ♥ Krangler du med mamma, pappa, søster, bror eller en venn, en dag? Svelg noen kameler, og fiks opp med det med en gang. Unn hverandre gode ting og sett pris på de du har. Ikke alle er like heldige. Vær god mot de som er gode mot deg, sett pris på de som gir deg styrke og godhet, resten må man bare gi slipp på og det er det jeg har gjort nå. Jeg har gitt slipp på de som gir meg dårlig og negativ energi, og prøver så godt jeg kan å stable meg på beina og tenke i det positive!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

– Ann Helen