KJÆRE KUNNSKAPSMINISTER

Kjære Torbjørn Røe Isaksen, Norges kunnskapsminister.

Jeg tror ikke du helt har innforstått hvordan det er å være ungdom i per dags dato. Vi er ungdommer som sliter både på det psykiske og fysiske, men allikevel har vi et felles mål. Vi vil ha en utdanning. Men dette er vanskelig å klare å gjennomføre etter at du lagde våres alles frykt. Fraværsgrensa.

Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje.  Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det Torbjørn? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?

Jeg synes at lærerne heller kunne blitt flinkere i jobben og tatt tak i elever som man ser faller ut fra undervisning istedenfor å ha denne fraværsgrensa. Tror det ville hjulpet så mye mer enn at folk ikke tørr og gå til legen med sine problemer og dermed faller fra skolen.

Du har sikkert gjort mye bra for landet våres, men ikke denne gangen. Du har innført en fraværsgrense på 10% som gjør det vanskelig for oss ungdommer å gå på skole. Tidene har forandret seg mye fra da du gikk på skole antar jeg, både på godt og vondt. Du har kanskje ikke opplevd noe negativt, noe vondt og hardt i livet ditt. Her om dagen så jeg deg på God morgen Norge (klikk her). Der fortalte du at du var strålende fornøyd med fraværsgrensa og hva den har gjort. Du sa også at legene måtte stramme inn. Du mente at vi ikke trengte å dra til legen for dokumentasjon før vi er nærmere 10%, og at det er 7 timer i et fag som skal til før du trenger det. Dette stemmer ikke. Jeg kan ikke være borte mer enn 2 timer i et 2 timers fag, før jeg får varselbrev. Skjønner du ikke hvor lite 10% er?

Jeg har ikke noe imot deg som person. Men jeg tror faktisk ikke at du er i stand til å bestemme hvordan skolesystemet fungerer, når du ikke klarer å sette deg inn i alle ungdommers situasjon og tenke deg om på hva som kan hjelpe istedenfor det helt motsatte. Du hjelper oss ikke ved å straffe oss. Da får vi bare mindre lyst til å gå skolen, og til slutt vil det ikke bli utdanning på noen av oss.

Her om dagen kom venninna mi syk på skolen takket være fraværsgrensa. Hun ville ikke ha udokumentert fravær og være i fare for å få stryk i faget, så hun valgte å dra på skolen. Det gjør at både hun blir syk lengre, og at hun er i fare for å smitte andre. Det er synd at det skal være slik, og det er ikke like lett å få ting dokumentert som du tror.. Du mener det er respektløst ovenfor medelever og lærere å ha fravær, men det er helt greit å komme på skolen og smitte medelever og lærere?

Du sier også at vi ikke trenger legeerklæring før man nærmer seg 10%, men jeg mener det er lurt å kunne spare de 10% til man virkelig trenger den. Vi er tydeligvis mer pliktoppfyllende enn det du skal ha det til. Vi ringer legekontoret, og det er positivt at vi ungdom vil dokumentere fraværet våres. Dessuten regner jeg med at mange av dere som sitter i stortinget har langt mer enn enn 10%. Men allikevel støtter dere fraværsgrensa og sier “Vi må forberede elever til de skal ut i arbeidslivet” som et argument. I arbeidslivet trenger du legeerklæring når du har vært borte i 3 dager og ikke for hver gang du er syk som er vårt tilfelle. Med mindre man vil ha sykdom på 10%, så klart. Jeg kan ikke være borte i 3 dager uten å få 10% i enkelte fag og jeg synes derfor at dere motstrider  argumentet mot virkeligheten.

Hvorfor kan ikke du bare forstå oss? Hvorfor kan ikke du bare innrømme at du tar feil? Hvorfor kan ikke du bare angre deg?


 

 

Hilsen en frustrert jente fra Hønefoss vgs.

5 kommentarer
    1. Jeg tror det vil være veldig vanskelig i enkelte situasjoner og skille mellom de som faktisk er syke eller de som er hjemme og evt later som de er syke. Denne bestemmelsen er laget for at det skal være vanskelig å skulke, og skulle man av andre årsaker være hjemme så er det faktisk flere plasser i lovbestemmelsen som åpner opp for dette.
      Har du timer til psykolog, fysio, lege og tannlege så gjelder ikke dette som fravær. Hvis du av helsemessige årsaker må være hjemme av og til så kan man med dokumentasjon fra lege, psykolog, bup osv slippe fravær. Og om man har sykdom som gjør det lite hensiktsmessig å oppsøke sykkyndig hver gang (angst, depresjon, spiseforstyrelse, psykiske lidelser etc) så er det faktisk nok med en attest på at du er syk og at man skriver egenmelding selv for hver gang. Du kan til og med slippe fravær for begravelse, politisk arbeid osv.
      Da er det eneste som gjenstår at du er “vanlig” syk med feber osv. Og da mener jeg at det må være begrensninger på hvor ofte man faktisk er syk for dette i løpet av året. Jeg er i 100% jobb og har lov til å være syk 4 ganger i løpet av et år. Etter det må absolutt alt dokumenteres og hvis man av helsemessige årsaker ikke kan komme på jobb så blir man sykmeldt eller til slutt uføre en viss prosent.
      Jeg kan forstå et en slik bestemmelse kan virke som “straff” og at man faktisk kan være syke. Men jeg tror at så lenge det kan dokumenteres så vil det meste ordne seg og at lærerne ønsker at man skal stå i fagene. Jeg tror ikke det handler om at kunnskapsministeren ikke forstår ungdom i dag, fordi det åpner opp flere plasser i lovbestemmelsen hvis du har psykiske og fysiske plager.
      Likevel synes jeg det er herlig at du engasjerer deg og jeg vet at det er veldig delte meninger på dette 🙂 Synes også det er litt facinerende hvordan det er ungdom som ofte er i mot denne lovbestemmelsen og vi voksne mener den er bra. Handler dette om at vi voksne ikke står i situasjonen selv og derfor blir ukritisk til hvordan det oppleves? Eller handler det om at når man har blitt litt mer voksen og kommet seg ut i jobb at man forstår mer av arbeidslivet og de krav som stilles til en?
      Jeg må nå si at når jeg gikk på skolen var jeg mindre moden enn jeg er nå(naturlig nok) og kunne sikkert finne på å reagere på dette selv, men nå som jeg er ut i arbeidslivet vet jeg hva både livet, arbeidsplassen og staten krever av oss ser heller etter det positive enn negative. I arbeidslivet er det strenge krav på fravær, men jeg hører aldri noen i jobb snakke om dette som et problem.

    2. Hei!
      Så utrolig bra skrevet, og SANT. Jeg skal skrive en tekst om dette på skolen, og teksten din hjalp med masse. Du er veldig flink, skal definitivt fortsette å lese bloggen din.
      -Fortvilt jente

    3. Solveig: Hei 😀
      Åhh, for en hyggelig kommentar! 🙂 Så bra den hjalp deg og din skoleoppgave. Husk å referere til kilder som du velger å bruke noe av innholdet 🙂
      Igjen- tusen takk! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg