Jeg kom tidlig inn i det voksne liv hvor jeg måtte ta vare på dem selv og andre rundt meg. Jeg var ikke voksen, men jeg måtte være det. Jeg måtte ta tidlig ansvar for ting jeg egentlig ikke skulle ha gjort. Når jeg ser tilbake på det, har jeg en fin barndom bak meg men også en barndom med ting jeg aldri skulle måtte oppleve.

I ungdomstiden måtte jeg også ta tak i ting som jeg ikke skulle ha trengt å gjøre, men jeg måtte. Jeg vil påstå og si at jeg har opplevd mye som ikke mennesker på min alder bør oppleve.. Og det eneste jeg får tilbake er at jeg syns synd på meg selv, at alt handler om meg og at jeg blåser i alle andre? I mine 17år har jeg aldri brydd meg så mye om meg selv, som jeg har gjort med alle andre. Jeg vil bare at alle andre skal ha det bra og setter meg selv til siden. Men når jeg endelig prøver å fokusere litt på meg selv, blir jeg kalt uansvarlig og blir klandret for valgene jeg har tatt. Men dette er feil. Jeg har derimot gjort ting på en voksen og ansvarlig måte, og erfart at å fortelle sannheten er det dummeste jeg har gjort.. Jeg har gjort en stor tabbe, jeg skulle aldri fortalt sannheten..

 

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

– Ann Helen