NY START PÅ BLOGGÅRET 2017

Hei vakre mennesker! Hvordan går det med dere? Flere av dere starter vel på skolen denne uken? I dag var det skolestart etter ferien for min del, og jeg skal ikke legge skjul på at det var tungt å stå opp tidligere i dag. Jeg skulle gjerne hatt en måned ferie til, føler meg minst like sliten som jeg gjorde da vi sluttet for et par uker siden. Og lærerne tar ikke hensyn til våres trøtte ansikter akkurat, her var det full rulle fra første minutt! Tilbake til det jeg skulle snakke om..

Da jeg bladde igjennom arkivet for å skrive  “Tilbakeblikk på 2016” var det helt klart mye som har forandret seg når det gjelder selve bloggen, og det er helt klart mye som har forandret seg på alle de snart fem årene jeg har blogget, forståelig nok med tanke på at jeg har blitt noen år eldre, har andre meninger og et annet syn på ulike ting. Oppsettet og ikke minst bildene er store forandringer. På mange positive måter kjenner jeg ikke igjen jenta som startet opp bloggen for flere år siden, jeg har forandret meg på så veldig mange måter. Tanken på å opprette en helt ny blogg og slette denne har vært der, men jeg er jo adalsjenta på en måte også. Derfor har jeg bestemt meg for å sette i gang litt endringer og satse høyere på bloggen i 2017. Full opp rensk og mer oversiktlighet er punkter som står høyest på lista etterfulgt av bedre innhold og bilder. Blogging er det jeg trives med og jeg vil at den skal bli enda bedre. Selvfølgelig skal dere lesere for være inkludert i dette, så kom gjerne med tips til hva som kan bedres. Jeg har allerede satt i gang noen tiltak, blant annet fått meg ny header og nytt profilbilde, hva synes dere?

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

TILBAKEBLIKK PÅ 2016- DEL 3

September

Måneden fikk en brå vending i forhold til hva jeg trodde den ville innholdet. Istedenfor glede og latter, starten den ble sorg og tårer. Livet er ufattelig urettferdig, og for nøyaktig fire måneder siden i dag reiste min favoritt til himmelen. Ord blir tomme, og jeg har ikke ord på hvor stort dette savnet er.  

Oldemor bortgang var vond for oss alle som stod henne nær, og for min del var det utrolig vanskelig å se lyst fremover. Jeg ville aller helst være alene, sove og lukke meg fra omverden. Måneden gikk for så vidt, og det ble noen fine minner. Det startet med en flott kveld på byen med to av mine beste venner!

Litt senere i måneden hadde Anita og jeg hadde cook-is date.

Jeg møtte Sophie Elise, og det ble så klart dokumentert.

Min venninne Marthe fikk sitt tredje barn samme dag som oldemor døde, denne gangen en gutt. Det var så koselig å få møte han for første gang!

Henriette og jeg ble filmet på bussen mot slutten av måneden, brakar hadde nemlig en bussfestival som ble nokså festlig.

Husker dette som en tid at jeg og Martin lagde mange middager sammen, veldig koselig. Savner det!

Gode venner å ha, når ting ikke er fullt så bra. Fine minner som jeg aldri vil glemme. En opptur denne måneden var at vi fikk beskjed om at vi fikk bli boende videre på Hallingby med våres flotte hunder.

Oktober

Sorgen etter oldemors bortgang var fortsatt like stor, om ikke mer. Men tiden måtte gå videre, jeg måtte klype meg i armen og forsøke å leve for det om. For oldemor ønsket ikke at jeg skulle være lei meg og sørge over henne. Hun ville at jeg skulle ha det bra og leve. Dette var ikke enkelt, for jeg begynte mer og mer å tenke på min bror som aldri fikk starte livet sitt. Hvordan ville livet vært med han? Hvordan ville han sett ut? Hvordan ville våres situasjon vært nå? Hva ville jeg gjort nå om han var her? På hvilke måter ville mitt liv vært annerledes?

Med mye å gjøre på skolen ved siden av dette, var det ikke enkelt. Men som den bestemte jenta som jeg alltid har vært, ønsket jeg å fortsette skolehverdagen for å slippe å sitte hjemme å bli deprimert. For jeg var helt sikker på at det er det som ville skjedd. Skolehverdagen fortatte og jeg prøvde etter beste evne å gjøre så godt jeg kunne. Synd det beste ikke alltid er godt nok. Jeg forsøkte å gjøre det beste ut av sitasjonen og utrolig nok ble det noen flotte minner denne måneden også.

 

Anita, Martine, Hilda, Ole og jeg var ute å spiste superdeilig mat, dette må virkelig gjentas.

Så var det duket for våres andre russekro kledd de skumle kostymer. Morsom kveld jeg vil leve lenge på, hehe!

Denne måneden trosset jeg angsten min nok en gang. Den planlagte osloturen kom, og det å gå i en ny klasse med ukjente folk er overhode ikke lett. Jeg var derfor nære på å få et angstanfall i folkemengden da vi skulle se teaterstykke. Lærerne hadde på forhånd bestemt et at vi måtte sitte klassevis, men siden jeg ikke hadde noen særlig kontakt med mine medelever fikk jeg heldigvis ordnet slik at jeg kunne sitte med mine beste venner i pararell-klassen allikevel.

November

Operasjon Dagsverk var det første som stod på planen for November, og er så stolt over innsatsen til begge to. Dette var en viktig sak og vi solgte vafler, muffins, kaffe og saft for en god sak!

Farsdag var like etter, men på grunn av russerevyøvelse måtte vi utsette feiringen til dagen etter. Velger uansett å legge ved de flotte bildene jeg postet på bloggen samme dagen av den fine pappaen min.

Elevmarkering mot nedleggelse av medier og kommunikasjon, idrettslinja og musikklinja, og her måtte jeg så klart være med. Selv om min linje ikke stod i fare, er det viktig å hjelpe de man kan. Elevmarkeringen hjalp og ingen av linjene står i fare foreløpig.

Aksjon på Søndre torg mot nedlegging av musikk- (MUA), media- og idrettslinja i Hønefoss.
Foto: Ringblad (Frode Johansen)

Andre ting som var ålreit denne måneden var discobowling med klassen og black Friday. Her ble det mange flotte innkjøp både til meg selv og et par julegaver. I tillegg bedret karakterene seg, litt hvert fall.

Desember

Julen sneket seg raskt innpå, og jeg gjorde ikke noe annet enn  å grue meg over tiden som vi nå hadde i møte. Julen for meg tidligere var det beste jeg visste, men de siste årene har det blitt det motsatte.Allikevel startet måneden med en helt syk konsert med noen av mine beste venner. Selve opplegget var veldig uorganisert, men da jeg fikk tatt bilde med TIX var alt helt greit!

Anita og jeg glemte igjen noen kakebokser på bussen. To idioter for å si det mildt, og i ettertid må vi bare le av hele situasjonen. Haha!

Priskrig startet, og jeg var i lykkerus!

Salg av kaker til russetiden hadde allerede holdt på noen uker, og vi holdt stan i nærområde.

Et av våres medlemmer i russegruppa fylte 19år, og dette måtte så klart feires. Gode vakre Martine inviterte oss til å feire sin bursdag på Peppes Pizza før vi deretter var med hjem til henne for å spise dessert!

Jeg forelsket meg i denne flotte kjolen, er ikke den bare helt nydelig?

Russejakken min kom, men etter to dager ble den ødelagt. Heldigvis rakk jeg å ta noen flotte bilder med den først. Jeg skal sende den inn straks, og mottar ny selvfølgelig helt kostnadsfritt. Hurra (?)

Nissekro var fantastisk, til tross for at vi var kun 3/5 fra russegruppen som var der. Vi valgte å kle oss som trillinger med litt snev av jul. For en bra kveld det ble!

Julebilder av Michelle, Milla og meg var et must, og jeg ble ganske fornøyd!

Så kom dagen.. Julaften i år har jeg delte meninger om. Den var bra i forhold til hvordan mange andre har det, men som jeg har nevnt for dere tidligere var det utrolig trist å bare være meg pappa, meg og jentene.

Det aller største høydepunktet for desember var helt klart Sverigeturen, den var helt fantastisk!


 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

STRESSENDE TID I MØTE

Hvordan går det med dere? Har starten på det nye året vært bra? I morgen er det tid for skolestart og det er en stressende tid i møte for min del. Skolearbeid som innebærer innleveringer og oppgaver, bloggen og ikke minst mye som skal gjøres hjemme her. Jeg føler på mange måter at det er så mye som skulle vært gjort, men at jeg ikke rekker halvparten.

Som om ikke det er nok, er måneden fullbooket med øving frem mot russerevyen som er i slutten av denne måneden, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg til det er over. Forstå meg rett- revyen kommer til å bli den beste og jeg gleder meg enormt! Men alt stresset rundt er overhode ikke bra for helsa, verken den fysiske eller psykiske. Jeg har satt meg mål for at dette bloggåret skal bli bedre en fjorårets og at jeg skal komme med flere og mer innholdsrike innlegg både for å ikke skuffe dere, men ikke minst meg selv også. Det er dette jeg trives med og dette jeg ønsker å gjøre, men dessverre er det ikke alltid tiden strekker til. Jeg prøver etter beste evne å planlegge innlegg når jeg har tid til overs, men håper på forståelse fra dere lesere at dette ikke alltid er like enkelt.

Ønsker du å kjøpe billetter til årets russerevy i Ringerike? Jeg selger billetter til årets russerevy til 270kr per.stk.

Fredag 27.jan kl 18.00 og 21.00
Lørdag 28.jan kl 14.00, 18.00 og 21.00

Ta kontakt med meg på Facebook ved å trykke her eller send mail til [email protected]. Kun seriøse henvendelser.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

TILBAKEBLIKK PÅ 2016- DEL 2

Mai

Mai startet med arrangementet “Fun Zone”,  noe som var utrolig koselig sammen med Christopher♥

Deretter var det pappas fødselsdag et par dager senere. Dette ble så klart feiret, bare meg og han! ♥

Anita og jeg var ute å spiste opptil flere ganger. Date på både Taj Mahal, Salt & Pepper og Tonys var koselig, når det sjeldent var mulig å være sammen siden jeg bodde et stykke unna på grunn av skole. Så utrolig deilig mat!

17. Mai ble en fantastisk dag sammen med den lille familien min og gode venner♥

Jeg besøkte bestemor på sykehuset opptil flere ganger, fineste dama jeg veit om♥

Savnet etter Happy og Bamse ble bare større og større, og slik er det fremdeles. Da jeg valgte å flytte fra mamma har jeg for det meste merket savnet mest etter disse♥

Juni

Juni var en måned proppet full av prøver og eksamener. Det ble mye stress, men da sommerferien kom kunne jeg endelig senke skuldrene. Da kunne jeg kose med hjemme med pappa og våres skjønne små hunder eller dra på stranda med venner. Husker jeg også var en del ute å spiste på denne tiden og utover i sommerferien. For meg var denne sommerferien veldig rar, ettersom jeg tidligere pleide å være en del hos mamma i feriene.

Jeg var også heldig å fikk passe disse små♥

I juni var det også duket for vg-lista med gode venner, og dagen etter var det feiring av en av mine beste venninner Oona. Hurra!

Både Milla og Michelle fylte år denne måneden, og begge jentene måtte så klart få hvert sitt innlegg på bloggen. Jentene mine begynner å bli så gamle, kan vi ikke stoppe tiden litt nå værsåsnill? Haha!

I juni valgte jeg å reposte et innlegg som jeg et år tidligere hadde skrevet. Innlegget hadde tidligere blitt lest av 90 000. Et innlegg jeg er meget stolt over fordi det hadde et viktig budskap som nådde ut til flere titallstusen mennesker, og valgte derfor å poste på nytt for å nå ut til enda flere.

Juli

Juli var en nokså innholdsrik måned, men bydde på utfordringer for meg og pappa fremover. Tidlig fikk vi beskjed om at vi måtte flytte på grunn av våres små. Det ble mye søknader og slikt før vi fikk beskjed om at vi kunne bli boende allikevel. Dette var en stor lettelse, særlig for pappa som har bodd på samme sted i 25år.

I mai vant jeg bli ny dag hos en frisørsalong her i Hønefoss. I juni fikset jeg håret, det ble både klippet, farget og stripet, og denne måneden delte jeg derfor bilder fra dette. Jeg var virkelig storfornøyd over resultatet!

Månedens opptur var helt klart at jeg kom inn på førstevalget når det gjaldt videregående skole.

Martine, Henriette, Pernilla og jeg var på Tusenfryd. Nok en flott dag og en dag jeg vil huske livet ut♥

Martin og jeg startet å male, men ble vi ferdig? Nei, haha! Må si jeg savner denne tiden hvor vi var mye sammen.

Det ble også enda flere badeturer denne måneden, både på tobeinte men også firbeinte.

Fine Jonas og Michelle

Jeg ga også klær til Fretex denne måneden, noe som føltes veldig bra!

August

August startet med mitt første jobbintervju. Dessverre fikk jeg ikke jobben da de trengte noen som kunne jobbe mer enn hva jeg hadde mulighet til ved siden av skole. Det ble så klart et nederlag, men føltes bra med tanke på alt stresset som hopet seg opp på skolen.

Måneden startet med en koselig tur til Sandvika med gode venner før vi alle skulle starte hver våres vei med skole. For en bra dag♥

Så var det back on track med skolen. Husker jeg var så nervøs første skoledag siden jeg ikke visste hvem jeg kunne være med i klassen, heldigvis hadde jeg gode venner i pararell-klassen. Disse er to av mine knupper i skolehverdagen♥

Jeg trosset angsten min nok en gang. Vi hadde skoletur med overnatting på Fjorda og jeg ønsket overhode ikke å være med av personlige grunner. Jeg lå med smerten om kvelden og ønsket å bli kjørt hjem, men veit dere? Jeg klarte det, Silje og Anita gjorde det mulig, spesielt da jeg fikk lov å sove med Anita. Men for en god venninne altså, som sovner når jeg har smerter som verst i brystet. Haha, det har vi hatt mye gøy av i ettertid.

Jeg skrev også mange gode innlegg denne måneden, et av dem kan du lese her “Sexlivet bør holdes for seg selv“. Jeg forsøkte meg også på noe nytt. Dette ble faktisk et av mine favorittantrekk!

Må til slutt nevne at det er mye som står hvert bilde og hvert smil. Til tross for mange flotte minner disse månedene, så er ikke alt bare fryd og gammen. Livet er ingen dans på roser, og anmeldelsen preget meg minst like mye disse månedene som alle andre.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

MÅNEDENS- DESEMBER

OPPTUR

Denne måneden har det skjedd så utrolig mye bra, til tross for at dette er måneden jeg liker minst. Måneden startet med TIX-konsert, en kveld jeg aldri vil glemme!

Midt i måneden var det duket for russekro. Her møtte vi 3/5 medlemmer fra gruppa sammen med kanskje et par hundre andre russ. Men først hadde vi et lite vors hos Martine. For en koselig kveld!

Det som toppet hele desember var helt klart sverigeturen fra tirsdag til fredag  Jeg har faktisk ikke fortalt dere hva jeg gjorde der en gang, hehe. Vel, jeg besøkte en gutt som jeg har hatt kontakt med rundt tre måneder. Kanskje litt langt for å besøke en gutt, men hva gjør man ikke for kjærligheten? Han er virkelig helt fantastisk!

NEDTUR

Selve julen var egentlig bare en nedtur. Jeg har alltid vært glad i julen tidligere, men i år føltes alt meningsløst og rart ut. Tidligere feiret jeg med flere av mine nære familiemedlemmer men i år var det kun meg, pappa og jentene. Jeg er heldig som har et tak over hodet og mat på bordet, alle er ikke like heldige. Men vaner er vanskelig å vende av, og det er trist det skulle ende slik.
 

MEST LESTE INNLEGG

Som regel pleier jeg ikke å gi noen kommentar på de mest leste innleggene. Men denne gangen ønsker jeg det, for jeg er så ble så overrasket da jeg nettopp så på leserantallet. Jeg er så stolt over innsatsen med mine innlegg, og jeg ser fram til et enda bedre bloggår i 2017. Trykk på for å komme til innlegget.

Jeg er forelsket

My Christmas Eve Outfit

Julekroppen, her kommer jeg!

BESTE INNKJØP

Denne måneden har det blitt mest brukt penger på julegaver, men det måtte jo så klart bli noen på meg selv også. Jeg kjøpte en vakker lysslynge med rosa og andre fine farger på, på søstrene grene for et par uker siden, og jeg elsker den!

TOPP 3 SANGER

 
 
Da jeg var i Sverige hos Charlie fikk han meg til å få bli hekta på den siste sangen. Uvandt å høre på svenske sanger, men denne var så fin!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

TILBAKEBLIKK PÅ 2016- DEL 1

Nok et år med både oppturer og nedturer er over. 2016 har gitt meg mange gleder, men også mange skuffelser som dere har fått tatt del i. Jeg har fortalt dere tidligere at jeg trodde mitt verste år var i 2013/2014, men dette året kan ikke sammenlignes. Psykisk sett har dette vært som en berg- og dalbane. Året startet med en anmeldelse av et nært familiemedlem, dette påvirket livet mitt på mange måter igjennom hele året. Jeg opplevde å bli sviktet av mennesker som jeg aldri hadde trodd kom til å ta slike avgjørelser, og opplevde ting som jeg ikke unner min verste fiende. Riktignok så har jeg det ikke verst t her i verden, men vi i Norge har også lov å ha det vondt. Selv om våres virkelighet er en helt annen en de som lever under krig, så har vi også lov å ha det vondt. Det sitter mennesker i et av verdens rikeste land som ønsker å ta livet sitt fordi livet deres er preget av alkohol, vold, overgrep og andre vonde ting. Nå har jeg aldri hatt ønske om det, men allikevel vært på bunnen opptil flere ganger. 2016 har også lært meg mye- både om meg selv og andre mennesker, som jeg skal ta med meg videre i 2017.

I fjor prøvde meg på et slikt tilbakeblikk på året som har gått, men dette ble aldri gjennomført ferdig. Men denne gangen, skal det gjennomføres. Tenkte å ta for meg de fire første månedene i første oppgang.

Januar
I januar bodde jeg hos min flotte bestemor i Nedre Eiker.  Dette helt frem til juni, noe som var utrolig koselig. Bestemor var mye syk i perioder og det ble mange nattevåk. Dette hadde ikke så mye å si, for bestemor betyr såpass mye for meg at ingenting stod i veien for å hjelpe henne.

Denne måneden startet jeg med kjøretimer på bil, og jeg gledet meg enormt til å få lappen. Men her sitter jeg i 2017 uten lappen..

Måneden startet overhode ikke som forventet. “Året har i grunn vært veldig bra, selv om det har bydd på mye motgang. Men er det ikke motgang som gjør en person sterkere da? Jeg håper virkelig det neste året blir mye bedre..”, skrev jeg i fjor. Men ble det slik? Absolutt ikke.

Først og fremst så døde ei vakker dame som var en del av livet mitt som lita jenta. Det er jo klart at kontakten var ikke like sterk ved årene, men allikevel var dette ei dame som betydde mye for meg.

Så brak helvette løs, bokstavelig talt.. Jeg gikk på en skole jeg ikke trivdes på, men prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Som om ikke det var hardt nok så fikk jeg hjelp av min daværende kjæreste til å anmelde et nært familiemedlem. Dette skapte mye hysteri i familien og jeg opplevde å bli sviktet da jeg trengte noen mest. Jeg igjennom året skrevet mange innlegg om dette, men aldri fortalt hva eller hvilke forhold jeg har anmeldt, eller andre detaljer. Dette vil skje i 2017, jeg er lei av å ta hensyn til andre til enhver tid. Jeg trenger å få dette ut.

Februar
Avhør og slikt tok mye av tiden min denne måneden, ettersom jeg anmeldte denne mannen i av slutten av januar. Jeg bar på stor skyldfølelse til tross for at hendelsene overhode ikke var min feil. Bloggen ble ikke høyest prioritert for å i det sånn, ettersom jeg var dratt ganske langt ned psykisk. Etter alt dette stresset og psykiske nederlaget ente jeg med å få en del smerter i brystet og ellers i kroppen. Til slutt ble det så ille at jeg måtte bli hentet av ambulanse midt i Hønefoss. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så langt, men det gjorde det. Her ble jeg henvendt videre til psykolog som jeg startet hos et par måneder senere.

Valentines Day ble feiret med gode venner, noe jeg satt enormt pris på midt i det vonde. Det å være med de som betydde mest for meg hjalp meg mye.

Mars

Mars var en innholdsrik måneden, og det trengte jeg virkelig. I starten av måneden var jeg så heldig å få bli med ei venninne, moren og søsteren hennes til Kiel. Jeg som ikke har opplevd noe mer enn Norge og Sverige synes dette var stor stas. Og ikke minst var det deilig med et avbrekk ettersom denne anmeldelsen preget meg på mange måter og, i tillegg ble det slutt mellom meg og eksen den forrige måneden.

Jeg var også heldig å passe disse to sjarmør- jentene en kveld. Vi koste oss så masse!

Etter anmeldelsen var pappa min eneste støtte av nærmeste familie. Jeg husker jeg og han hadde en telefonsamtale som inspierte meg til å skrive dette innlegget. “Klarer man ikke å være et A4 eksemplar, er man ikke like mye verdt”.
 

Et annet innlegg jeg husker godt fra denne måneden var Jeg er lei av å late som alt er bra..” Dette innlegget engasjerte mange.

Midt i måneden dro jeg og Pernilla på IKEA sammen, her ble det en del innkjøp og igjen var det godt å komme seg litt vekk.

April
Denne måneden skjedde det mye nytt.  Jeg ble ambassadør hos Rabble, hadde min første dag i praksis i ny praksisperiode. Jeg startet også opp hos DPS, det kan du lese om her, og mitt første møte med advokaten som du kan lese her.

I starten av April var jeg så heldig å få være barnevakt for disse to skjønne små.

Jeg husker også fra denne måneden at jeg overnattet hos min kjære kusine og må derfor meddele noen flotte bilder fra det.

18-års dagen min kom med stormskritt, noe jeg hadde sett frem til i mange år. Nå derimot, skulle jeg ønske at jeg kunne stoppe opp tiden litt. 18 er en fin alder, og jeg ønsker ikke å bli noe eldre akkurat nå. Hehe! Dagen ble feiret med familien min i Nedre Eiker, og er en dag jeg aldri vil glemme. Dette var min siste feiring med oldemor..

Helgen etter ble det feiring med mine beste venner, og det ble en vellykket feiring. Jeg ble så glad over at så mange ville komme å feire meg!

Et innlegg jeg husker godt fra denne måneden var “lettkledde ber om å bli voldtatt“. Her delte jeg sterke meninger om et viktig tema og det skapte stor oppmerksomhet.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

VELKOMMEN 2017

2016 er over, et år som for meg er umulig å legge bak seg. Med tanke på alt som har skjedd av nedturer og opplevelser, vil det være et år som vil prege livet mitt på mange måter fremover. Til tross for det er jeg klar for å starte 2017 med blanke ark, og jeg er spent på hva året har å by på.

Gårsdagen var super! Feiringen startet med å spise kalkun sammen med av mine beste venner Hilda Marie, kjæresten hennes og mammaen hennes. Personlig er jeg ikke vandt med å feire nyttårsaften fra hjemme, men jeg elsker det! De siste årene har det blitt sånn at jeg drar på fest, eller som i år at jeg spiste middag med noen gode venner. Etter middagen kom Anita og Ole Jørgen, og vi valgte å bruke kvelden med å se på tv og spille spill. Så var det tid for å gå ut å se på rakettene, kameraet var så klart med!

Pappa, Milla og Michelle var hjemme noe som ikke var like stor stas. Milla og Michelle er så redde for fyrverkeriet, og det skjærer i mammahjertet mitt at de har det sånn. Men gjett om mine skatter ble glade da jeg kom hjem i natt? Da ble det masse kos og kjærlighet!

Håper dere alle hadde en flott kveld i går, og igjen- godt nyttår

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

PAGE 365 OF 365

Fjooh, endelig har jeg tid til å sette meg ned for å skrive et innlegg. I skrivende stund er jeg på vei til noen venner for å feire nyttårsaften med dem og familien deres. Men jeg kunne jo ikke droppe å stikke innom dere for å si tusen takk!

Tusen takk til alle som har tatt del i livet mitt i 2016. Jeg er så takknemlig og glad over at så mange har fulgt meg igjennom året. Dere har kommet med de fantastiske kommentarene når jeg har vært på bunn, og hjulpet meg opp igjen. 2016 har vært for meg som en berg- og dalbane, psykisk sett. Året har vært fylt med både opp og nedturer, som dere har fått tatt mye del i her, og det er derfor dere fortjener å høre hvor høyt jeg setter pris på det. Jeg har ikke ord, for hvor takknemlig jeg. Tusen takk!

Jeg tenkte at det kunne være ålreit med en throwback på 2016, hva tenker dere om det? Jeg håper 2017 blir et bedre år  for dere! Selv veit jeg at det venter en del motgang og nedturer. Men jeg er klar for å starte med blanke ark og nye muligheter!

Til slutt må jeg bare ønske dere et riktig godt nyttår! Kos dere i kveld, og ta godt vare på hverandre

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

 For en stund tilbake hadde jeg spørsmålsrunde her, som jeg tenkte å besvare på nå. Valgte å utelukke noen, men svarer på flesteparten. Fikk også en del hyggelig kommentarer, setter stor pris på det. Tusen takk!

Hva var det som fikk deg til å begynne å blogge?
Veit du.. det var bare en spontanavgjørelse for 5 år tilbake da søsteren min valgte også å opprette seg blogg. Jeg ønsket et sted hvor jeg kunne skrive mine tanker, følelser og meninger og det fikk jeg- alt på et sted!. Angrer ikke et sekund på at jeg startet, trives så godt med det!

Hva/hvem inspirerer deg?
For å være helt ærlig så er jeg ikke sikker på det, men om jeg må absolutt gi et svar på det så må det nok være andre blogger.

Hva er din største drøm?
Jeg har to drømmer. Den ene er den aller største, og det er å kunne hjelpe andre mennesker. Det er så mange som sliter der, både med det samme som meg og andre ting. Den andre drømmen er å kunne leve av bloggen. Det er flere titallstusen blogger der ute, og de som kan leve av det er utrolig heldige. Dette er en drøm som kan være vanskelig å oppnå, og heldigvis har jeg ikke for høye forhåpninger til det. Men jeg skulle mer enn gjerne ønske at den kom i oppfyllelse en dag.

Ønsker du deg noe akkurat nå?!
Ja, at de menneskene som dro dra meg og til himmelen kommer tilbake. Disse menneskene er et ufattelig stort savn!

Hva er ditt beste tips, of all time?
Vær deg selv, alltid! Hvorfor være som alle andre? Hvorfor være en person du ikke er eller ønsker å være?

Hei! Lurte bare på hva fremtidsplanene dine er? Liksom hva skal du studere, eller skal du ha friår eller ja? 🙂
Akkurat nå tenker jeg friår. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å studere, men fordi motivasjonen er ikke der. Jeg har hatt så mye å slite med de siste årene at jeg trenger rett og slett et avbrekk. Dessuten hvorfor skal jeg starte på et studie som jeg ikke aner om jeg vil engang?

Hvor får du selvtilliten fra?
Ehmn.. Selvtilliten min er ikke akkurat så veldig bra. Men jeg lært akseptere meg selv. Ingen er som du, og hvor fantastisk er ikke det? Hvorfor prøve å være en annen når det kun er et menneske som er like fantastisk som deg? Jeg prøver egentlig å bygge om den ødelagte selvtilliten min. Etter mange år med mobbing og andre nederlag tok det knekken på min selvtillit, men den blir stadig bedre.

Hvor mange lesere har du?
Det varierer veldig. Gjennomsnittlig den siste uke har leserantallet ligget på 700, dette varierer så klart veldig. Nooen dager har jeg over 1500, og andre dager under 500, you see?

Ser du på deg selv som fin? (Ikke frekt ment, du er skjønn :*)
Haha nei egentlig ikke, men tusen takk!

Hva liker du best ved deg selv utseendemessig?
Øynene og smilet.

Kan du lage video feks sminkevideo?
Ja om dette er interesse for flere så kan jeg få til det etter hvert. Legger ved en room tour video jeg lagde for en tid tilbake da jeg også bodde hos mamma. Savner på mange måter rommet, men overhode ikke noe mer enn hvordan det så ut.

 

Håper dere fikk godt nok svar angående det dere lurte på, og om dere lurer på noe mer er det bare å legg igjen en kommentar. Håper dere har det bra!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

BEGIR MEG UT PÅ NYE EVENTYR

Veit dere hva? Jeg er på vei til Sverige og begir meg ut å nye eventyr alene. Ikke riktignok eventyr, men jeg skal hvert fall besøke noen et sted jeg aldri har vært før. Kanskje det blir et eventyr? Ikke veit jeg. Uansett, dette er noe som har vært planlagt en stund og jeg ser fram til å komme fram! Startet reisen rundt halv ti i dag, men enda har jeg et par timer med buss fremfor meg, og jeg tenkte derfor å skrive et par innlegg som dere kan kose dere med mens jeg er borte. Høres det bra ut? Kom gjerne med litt ønsker til lesestoff, hehe.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook