September

Måneden fikk en brå vending i forhold til hva jeg trodde den ville innholdet. Istedenfor glede og latter, starten den ble sorg og tårer. Livet er ufattelig urettferdig, og for nøyaktig fire måneder siden i dag reiste min favoritt til himmelen. Ord blir tomme, og jeg har ikke ord på hvor stort dette savnet er.  

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Oldemor bortgang var vond for oss alle som stod henne nær, og for min del var det utrolig vanskelig å se lyst fremover. Jeg ville aller helst være alene, sove og lukke meg fra omverden. Måneden gikk for så vidt, og det ble noen fine minner. Det startet med en flott kveld på byen med to av mine beste venner!

Litt senere i måneden hadde Anita og jeg hadde cook-is date.

Jeg møtte Sophie Elise, og det ble så klart dokumentert.

Min venninne Marthe fikk sitt tredje barn samme dag som oldemor døde, denne gangen en gutt. Det var så koselig å få møte han for første gang!

Henriette og jeg ble filmet på bussen mot slutten av måneden, brakar hadde nemlig en bussfestival som ble nokså festlig.

Husker dette som en tid at jeg og Martin lagde mange middager sammen, veldig koselig. Savner det!

Gode venner å ha, når ting ikke er fullt så bra. Fine minner som jeg aldri vil glemme. En opptur denne måneden var at vi fikk beskjed om at vi fikk bli boende videre på Hallingby med våres flotte hunder.

Oktober

Sorgen etter oldemors bortgang var fortsatt like stor, om ikke mer. Men tiden måtte gå videre, jeg måtte klype meg i armen og forsøke å leve for det om. For oldemor ønsket ikke at jeg skulle være lei meg og sørge over henne. Hun ville at jeg skulle ha det bra og leve. Dette var ikke enkelt, for jeg begynte mer og mer å tenke på min bror som aldri fikk starte livet sitt. Hvordan ville livet vært med han? Hvordan ville han sett ut? Hvordan ville våres situasjon vært nå? Hva ville jeg gjort nå om han var her? På hvilke måter ville mitt liv vært annerledes?

Med mye å gjøre på skolen ved siden av dette, var det ikke enkelt. Men som den bestemte jenta som jeg alltid har vært, ønsket jeg å fortsette skolehverdagen for å slippe å sitte hjemme å bli deprimert. For jeg var helt sikker på at det er det som ville skjedd. Skolehverdagen fortatte og jeg prøvde etter beste evne å gjøre så godt jeg kunne. Synd det beste ikke alltid er godt nok. Jeg forsøkte å gjøre det beste ut av sitasjonen og utrolig nok ble det noen flotte minner denne måneden også.

Anita, Martine, Hilda, Ole og jeg var ute å spiste superdeilig mat, dette må virkelig gjentas.

Så var det duket for våres andre russekro kledd de skumle kostymer. Morsom kveld jeg vil leve lenge på, hehe!

Denne måneden trosset jeg angsten min nok en gang. Den planlagte osloturen kom, og det å gå i en ny klasse med ukjente folk er overhode ikke lett. Jeg var derfor nære på å få et angstanfall i folkemengden da vi skulle se teaterstykke. Lærerne hadde på forhånd bestemt et at vi måtte sitte klassevis, men siden jeg ikke hadde noen særlig kontakt med mine medelever fikk jeg heldigvis ordnet slik at jeg kunne sitte med mine beste venner i pararell-klassen allikevel.

November

Operasjon Dagsverk var det første som stod på planen for November, og er så stolt over innsatsen til begge to. Dette var en viktig sak og vi solgte vafler, muffins, kaffe og saft for en god sak!

Farsdag var like etter, men på grunn av russerevyøvelse måtte vi utsette feiringen til dagen etter. Velger uansett å legge ved de flotte bildene jeg postet på bloggen samme dagen av den fine pappaen min.

Elevmarkering mot nedleggelse av medier og kommunikasjon, idrettslinja og musikklinja, og her måtte jeg så klart være med. Selv om min linje ikke stod i fare, er det viktig å hjelpe de man kan. Elevmarkeringen hjalp og ingen av linjene står i fare foreløpig.

Foto: Ringblad (Frode Johansen)

Andre ting som var ålreit denne måneden var discobowling med klassen og black Friday. Her ble det mange flotte innkjøp både til meg selv og et par julegaver. I tillegg bedret karakterene seg, litt hvert fall.

Desember

Julen sneket seg raskt innpå, og jeg gjorde ikke noe annet enn  å grue meg over tiden som vi nå hadde i møte. Julen for meg tidligere var det beste jeg visste, men de siste årene har det blitt det motsatte.Allikevel startet måneden med en helt syk konsert med noen av mine beste venner. Selve opplegget var veldig uorganisert, men da jeg fikk tatt bilde med TIX var alt helt greit!

Anita og jeg glemte igjen noen kakebokser på bussen. To idioter for å si det mildt, og i ettertid må vi bare le av hele situasjonen. Haha!

Priskrig startet, og jeg var i lykkerus!

Salg av kaker til russetiden hadde allerede holdt på noen uker, og vi holdt stan i nærområde.

Et av våres medlemmer i russegruppa fylte 19år, og dette måtte så klart feires. Gode vakre Martine inviterte oss til å feire sin bursdag på Peppes Pizza før vi deretter var med hjem til henne for å spise dessert!

Jeg forelsket meg i denne flotte kjolen, er ikke den bare helt nydelig?

Russejakken min kom, men etter to dager ble den ødelagt. Heldigvis rakk jeg å ta noen flotte bilder med den først. Jeg skal sende den inn straks, og mottar ny selvfølgelig helt kostnadsfritt. Hurra (?)

Nissekro var fantastisk, til tross for at vi var kun 3/5 fra russegruppen som var der. Vi valgte å kle oss som trillinger med litt snev av jul. For en bra kveld det ble!

Julebilder av Michelle, Milla og meg var et must, og jeg ble ganske fornøyd!

Så kom dagen.. Julaften i år har jeg delte meninger om. Den var bra i forhold til hvordan mange andre har det, men som jeg har nevnt for dere tidligere var det utrolig trist å bare være meg pappa, meg og jentene.

Det aller største høydepunktet for desember var helt klart Sverigeturen, den var helt fantastisk!

– Ann Helen

Følg Adalsjenta på Facebook