TILBAKEBLIKK PÅ 2016- DEL 1

Nok et år med både oppturer og nedturer er over. 2016 har gitt meg mange gleder, men også mange skuffelser som dere har fått tatt del i. Jeg har fortalt dere tidligere at jeg trodde mitt verste år var i 2013/2014, men dette året kan ikke sammenlignes. Psykisk sett har dette vært som en berg- og dalbane. Året startet med en anmeldelse av et nært familiemedlem, dette påvirket livet mitt på mange måter igjennom hele året. Jeg opplevde å bli sviktet av mennesker som jeg aldri hadde trodd kom til å ta slike avgjørelser, og opplevde ting som jeg ikke unner min verste fiende. Riktignok så har jeg det ikke verst t her i verden, men vi i Norge har også lov å ha det vondt. Selv om våres virkelighet er en helt annen en de som lever under krig, så har vi også lov å ha det vondt. Det sitter mennesker i et av verdens rikeste land som ønsker å ta livet sitt fordi livet deres er preget av alkohol, vold, overgrep og andre vonde ting. Nå har jeg aldri hatt ønske om det, men allikevel vært på bunnen opptil flere ganger. 2016 har også lært meg mye- både om meg selv og andre mennesker, som jeg skal ta med meg videre i 2017.

I fjor prøvde meg på et slikt tilbakeblikk på året som har gått, men dette ble aldri gjennomført ferdig. Men denne gangen, skal det gjennomføres. Tenkte å ta for meg de fire første månedene i første oppgang.

Januar
I januar bodde jeg hos min flotte bestemor i Nedre Eiker.  Dette helt frem til juni, noe som var utrolig koselig. Bestemor var mye syk i perioder og det ble mange nattevåk. Dette hadde ikke så mye å si, for bestemor betyr såpass mye for meg at ingenting stod i veien for å hjelpe henne.

Denne måneden startet jeg med kjøretimer på bil, og jeg gledet meg enormt til å få lappen. Men her sitter jeg i 2017 uten lappen..

Måneden startet overhode ikke som forventet. “Året har i grunn vært veldig bra, selv om det har bydd på mye motgang. Men er det ikke motgang som gjør en person sterkere da? Jeg håper virkelig det neste året blir mye bedre..”, skrev jeg i fjor. Men ble det slik? Absolutt ikke.

Først og fremst så døde ei vakker dame som var en del av livet mitt som lita jenta. Det er jo klart at kontakten var ikke like sterk ved årene, men allikevel var dette ei dame som betydde mye for meg.

Så brak helvette løs, bokstavelig talt.. Jeg gikk på en skole jeg ikke trivdes på, men prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Som om ikke det var hardt nok så fikk jeg hjelp av min daværende kjæreste til å anmelde et nært familiemedlem. Dette skapte mye hysteri i familien og jeg opplevde å bli sviktet da jeg trengte noen mest. Jeg igjennom året skrevet mange innlegg om dette, men aldri fortalt hva eller hvilke forhold jeg har anmeldt, eller andre detaljer. Dette vil skje i 2017, jeg er lei av å ta hensyn til andre til enhver tid. Jeg trenger å få dette ut.

Februar
Avhør og slikt tok mye av tiden min denne måneden, ettersom jeg anmeldte denne mannen i av slutten av januar. Jeg bar på stor skyldfølelse til tross for at hendelsene overhode ikke var min feil. Bloggen ble ikke høyest prioritert for å i det sånn, ettersom jeg var dratt ganske langt ned psykisk. Etter alt dette stresset og psykiske nederlaget ente jeg med å få en del smerter i brystet og ellers i kroppen. Til slutt ble det så ille at jeg måtte bli hentet av ambulanse midt i Hønefoss. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så langt, men det gjorde det. Her ble jeg henvendt videre til psykolog som jeg startet hos et par måneder senere.

Valentines Day ble feiret med gode venner, noe jeg satt enormt pris på midt i det vonde. Det å være med de som betydde mest for meg hjalp meg mye.

Mars

Mars var en innholdsrik måneden, og det trengte jeg virkelig. I starten av måneden var jeg så heldig å få bli med ei venninne, moren og søsteren hennes til Kiel. Jeg som ikke har opplevd noe mer enn Norge og Sverige synes dette var stor stas. Og ikke minst var det deilig med et avbrekk ettersom denne anmeldelsen preget meg på mange måter og, i tillegg ble det slutt mellom meg og eksen den forrige måneden.

Jeg var også heldig å passe disse to sjarmør- jentene en kveld. Vi koste oss så masse!

Etter anmeldelsen var pappa min eneste støtte av nærmeste familie. Jeg husker jeg og han hadde en telefonsamtale som inspierte meg til å skrive dette innlegget. “Klarer man ikke å være et A4 eksemplar, er man ikke like mye verdt”.
 

Et annet innlegg jeg husker godt fra denne måneden var Jeg er lei av å late som alt er bra..” Dette innlegget engasjerte mange.

Midt i måneden dro jeg og Pernilla på IKEA sammen, her ble det en del innkjøp og igjen var det godt å komme seg litt vekk.

April
Denne måneden skjedde det mye nytt.  Jeg ble ambassadør hos Rabble, hadde min første dag i praksis i ny praksisperiode. Jeg startet også opp hos DPS, det kan du lese om her, og mitt første møte med advokaten som du kan lese her.

I starten av April var jeg så heldig å få være barnevakt for disse to skjønne små.

Jeg husker også fra denne måneden at jeg overnattet hos min kjære kusine og må derfor meddele noen flotte bilder fra det.

18-års dagen min kom med stormskritt, noe jeg hadde sett frem til i mange år. Nå derimot, skulle jeg ønske at jeg kunne stoppe opp tiden litt. 18 er en fin alder, og jeg ønsker ikke å bli noe eldre akkurat nå. Hehe! Dagen ble feiret med familien min i Nedre Eiker, og er en dag jeg aldri vil glemme. Dette var min siste feiring med oldemor..

Helgen etter ble det feiring med mine beste venner, og det ble en vellykket feiring. Jeg ble så glad over at så mange ville komme å feire meg!

Et innlegg jeg husker godt fra denne måneden var “lettkledde ber om å bli voldtatt“. Her delte jeg sterke meninger om et viktig tema og det skapte stor oppmerksomhet.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

4 kommentarer

Siste innlegg