Nå skal jeg være veldig åpen og ærlig mot dere, både for å hjelpe meg selv og andre i samme situasjon.
Jeg trodde mitt verste år var for 2-3år siden, men dette er desidert mitt verste år. Fra slutten av Januar har jeg slitet en del med noe som plutselig kom fram i livet mitt. Jeg går igjennom noe veldig tøft, som har påvirket kroppen min veldig. Jeg var redd og usikker på samme tid, og hadde tusen av tanker i hodet mitt. Hadde jeg gjort et riktig valg? Hva ville skje videre? Hva har jeg gjort nå? Jeg fikk etter hvert smerter, særlig brystsmerter, og jeg stresset ekstremt mye. Jeg klarte å takle smertene, men en dag ble de så ekstreme som de aldri hadde vært. Det resulterte i mitt første angstanfall. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så langt. Jeg var livredd, hylgråt og pusta ekstremt tungt. Ambulansen ble kontakta og jeg ble med en tur på legevakta hvor jeg ble undersøkt. Jeg regnet med at alt kom av alt jeg stresset med og om, og det var riktig. Men det var greit å få undersøkt det for sikkerhetsskyld. Jeg fikk de da til å henvise meg til DPS. DPS står for Distriktpsykiatriske sentre, og der kan du snakke med en psykolog. Jeg hadde bestemt meg for at det var lurt for meg å starte der, men telefonen til legen var lang. Jeg ringte aldri, og så på det som lettere at legevakta kunne henvise meg. Jeg fortalte legen om hva som foregår i livet mitt om dagen og de søkte meg DPS. Men jeg måtte være oppmerksom på at jeg kunne få avslag med tanke på at jeg var yngre enn 18år. BUP er for de som er under 18år og DPS for de som er eldre enn det. Å starte først på BUP også på DPS var ikke aktuelt, jeg ville ikke forholde meg til flere personer. Men det var verdt et forsøk å søke meg dit, for etter en uke fikk jeg en positiv beskjed i posten. Nå 2 måneder etter denne hendelsen skal jeg starte der. Men den dag har jeg faktisk ikke lyst lenger til å starte der. Tanken på å skulle brette ut om livet mitt til den minste detaljen til en utaforstående person, frister overhode ikke. Jeg er ikke vandt med å dele ting i den minste detalj til andre mennesker enn venninner. Jeg kjenner flere som går der, men har aldri hatt lyst til å starte der selv. Dette er fordi jeg har vonde erfaringer fra BUP tidligere. Jeg har prøvd å tenke minst mulig på at jeg skal dit, men i går satt jeg med en stor klump i magen, og tårene rant mye. Men i dag skal jeg dit, jeg skal møte opp, jeg gir alltid ting en sjanse. Mange sier det hjelper, og da satser jeg på at det er håp for meg også, selv om jeg føler at jeg ikke trenger denne hjelpen lenger. Håper dette kan gi meg en fordel, når jeg står i en rettsaken som kommer etter hvert. Jeg skal vinne, jeg skal bevise alle det!
Mange tenker at det er litt tabu å få hjelp, men det er det overhode ikke. Det er viktig å gjøre ting bedre for seg selv! Jeg syns at om DU som leser sliter, samme hva det måtte være, bør ta kontakt og få hjelp. Selv er jeg veldig usikker på dette, men jeg kan dele litt underveis om hva som skjer om det er ønskelig for dere.
– Ann Helen
Huff, sliter også med angst og har vært i kontakt med BUP i flere år. Håper det går bedre med deg, du fortjener alt godt❤️
Jeg har selv gått til DPS og kjenner meg veldig godt igjen i det du skrier om klumpen i magen og det å ikke være konvertabel med å brette ut hele livet til en totalt fremmed…. Men jeg kan si at det blir lettere med tiden og at det hele er en vanesak 🙂 Jeg har troa, lykke til ! 🙂 <3 Du kan klare det 🙂
Får vondt av å lese at du har det slik! Jeg håper det hjelper for deg å gå på DPS, at du får hjelp og at det vil gå bedre for deg! Det er veldig bra av deg at du har tatt steget om å få hjelp, jeg forstår at det sikkert er veldig vanskelig! Håper det går fint og at det blir lettere for deg med tiden! Har troen på deg, du er sterk! Lykke til 🙂
Hei, veldig koselig å skravle i dag! Håper møtet med DPS gikk bra. Vit nå med deg sjøl at du gjør det rette, vennen min. Og husk, nå har du hatt ganske lang tid med nedtur. Og fordi det faktisk er en viss balanse i ting, så vil tida som kommer – etterhvert- by på mye bra! Helt sikkert! Mange klemmer til deg!
Hei fine deg, veldig trist å høre at du har opplevd så mye vondt 🙁 det er alltid viktig å snakke med noen.. Jeg går selv til DPS, og jeg er for første gang fornøyd med psykologen min.. Det handler for det meste om god kjemi! Jeg har gått til flere psykologer og gått til bup, men har aldri vært like fornøyd som nå.
Det er alltid vanskelig å åpne seg, men det er verdt det! Håper du får en flink psykolog, masse lykke til! Stå på og vær sterk ❤️