God morgen♥ Ny uke, nye muligheter!
Nå er det tilbake til virkeligheten. Skole og alle de hverdagslige tingene er på plass enten man vil eller ikke. Noen av dere har vel ferie nå, og jeg må bare si det. Jeg er så misunnelig. Kunne tenke meg minst en uke til med ferie. Var hardt å stå opp igjen i dag, så satser på at denne dagen går fort unna.
Ønsker alle en riktig fin uke, ferie eller ikke.
– Ann Helen
Hei fininger! Hvordan har dere det?
Jeg har brukt denne dagen til å slappe av mest mulig, for å lade opp til skolestart igjen i morgen. Selv om jeg overhode ikke er klar til lekser, prøver og innleveringer igjen. Jeg kunne mer en gjerne tenkt meg minst en uke til mer med ferie, rett og slett fordi jeg er like sliten nå som jeg var da ferien startet..
Merker jeg er litt redusert etter i går. Ikke fordi jeg drakk så mye, ble ikke mye innabords på meg for å si det sånn. Hadde det så gøy i går, at jeg nesten glemte å drikke faktisk. Men det ble ikke kvelden på meg før kl.3 i natt, og skulle opp igjen i dag kl. 9 for å jobbe. Og veit dere hva? Her begynte det å snø i dag faktisk. Det skulle ikke vært lov.. Jeg mener, vi er jo bare i oktober. Det gikk fra sol og varme, til få varmegrader og kulde på kort tid. Huff, vinterjakken er funnet fram for lenge siden slik at jeg kan bruke den på de kaldeste dagene nå fremover før vinteren kommer for fullt.
Ellers har jeg prøvd å være litt effektiv i dag. Pappa har fått senebetennelse, som betyr at jeg må gjøre litt ekstra om dagen. Har vasket og hengt opp til klær, og laget til middag til meg og han. Fisk stod på menyen i dag, og helt siden middagen ble inntatt har både jeg og pappa vært like trøtte, hehe.
Slenger med noen bilder fra den fine himmelen som lå over Ådal`n for noen dager tilbake. Bildene ble ikke så fine som jeg hadde trodd, da jeg så dem på pcen, men det skal det bli en ordning på veldig snart. Men allikevel, var det ikke vakkert?
– Ann Helen
Hei dere! Hvordan går det med dere?
Syns dette ble et teit innlegg å komme med tanke på mitt forrige innlegg, men det for gå. Dere flotte lesere fortjener jo en oppdatering fra meg uansett. Det har blitt lite hverdagslige innlegg fra min side den siste tiden, men det er jo godt med litt variasjon eller hva tenker dere?
Jeg er hvert fall klar for en tur på byen sammen med noen gode venner. Sjeldent jeg drar på byen, men synes det er hyggelig i ny og ned. I tillegg har det ikke skjedd mye i ferien, så det er godt å komme seg litt ut.
Hva skal dere i kveld?
– Ann Helen
Jeg fikk aldri møte deg eller bli kjent med deg. Du hadde vært eldre enn meg, men ble dødfødt 4år før jeg kom til verden. Etter hvert som jeg vokste opp og var stor nok til å forstå, fikk jeg høre om deg. Selv om du ble “født” før meg, er du min bror, og jeg tenker så klart masse på deg♥
Hvordan hadde du sett ut? Hadde du ligna på meg og Ann Kristin? Hvordan ville du vært som person? Hva ville dine interesser vært? Hvordan hadde forholdet våres til hverandre vært? På hvilke måter ville du påvirket livet mitt på godt og vondt? Hvordan hadde livet mitt vært i dag? Kanskje jeg ikke hadde sittet her og hatt den samme hobbyen som jeg har nå? Kanskje vi ikke hadde bodd der hvor vi bor nå? Tankene strømmer… Det gjør vondt å tenke på at du ikke er blant oss. Du fortjener å ha et liv, og vokse opp blant oss.
Jeg får ofte spørsmål fra folk som ønsker å bli kjent med meg, om hvor mange søsken jeg har. Jeg svarer oftest en søster, for det er det enkleste for meg. Sannheten er jo at jeg har to, en storesøster på jorda og en storebror i himmelen♥ Det er ikke det at jeg ikke ønsker å fortelle andre om deg, men for min del er det ganske sårt å fortelle om. Jeg kjenner en stor klump i halsen, ved å skrive dette innlegget også. Men jeg trenger det. Jeg trenger å skrive om deg, for du er jo trossalt en del av oss. Det er vanskelig å snakke om, men jeg har etter hvert klart å akseptere at situasjonen er slik som den er, selv om det er veldig vondt at du ikke er her. Jeg har felt mange tårer for deg. Livet er ufattelig urettferdig, men jo mer jeg snakker om deg, jo lettere blir det ved årene!
I går fikk jeg for første gang se bildene av deg fra dagen du kom og begravelsen din. Det var veldig spesielt og trist, men det å kunne se bildene av deg er noe jeg har ønsket lenge♥
Vi som familie tenker masse på deg. Både meg, søster, pappa, mamma, dine besteforeldre, onkler, tanter, ja alle tenker på deg… Vi skulle så inderlig ønske at du fikk vokse opp blant oss. Savnet etter deg er stort! Men vi veit at du ser på oss fra himmelen og passer på oss♥ Håper du ser ned på oss, og er stolte. Spesielt over dine søsken. Vi står sammen i tykt og tynt for deg♥ Jeg og Ann Kristin har snakket om å lage minneramme etter deg nå, som skal henge oppe hjemme hos meg og pappa, slik at alle som kommer innom kan se♥
Du vil alltid være med oss lillevenn, alltid!💕
✞02.03.94✞
Stor klem fra lillesøsteren din♥
Jeg har nå blogget i 5år. Det er min hobby, og jeg elsker den! Det å kunne dele hverdagen min, skrive om samfunnsrelaterte og viktige ting, og ikke minst personlige ting, er noe jeg digger! Igjennom disse 5 årene, har jeg opplevd å motta drøssevis av fine og positive kommentarer, men også en del dritt. Daglig leser jeg flere bloggere, som mottar enda mer dritt og negative ting enn meg. Og jeg mener virkelig. Hvor mye skal vi tåle? Hvor går grensa? Er nettmobbing greit? Er det greit å slenge dritt og nedlatende ting til bloggere?
Det er særlig toppbloggerne som blir rammet høyest. Og de mottar daglig meldinger og kommentarer på hvor stygge, elendige og udugelige nettmobberne mener de er. Medmennesker mener dette er noe vi har lagt opp til selv, og mener vi må regne med. Men er det egentlig ikke det? Nei!
Kom igjen a folkens, seriøst! For mange bloggere, er dette deres levebrød. Hvordan hadde du følt deg om du mottok så mye dritt rett i trynet når du kom på jobb? Hadde du synes det hadde vært greit? Jeg har ingen forståelse for hvordan nettmobbere eller generelt mobbere forsøker å trykke andre mennesker ned. Dessverre sliter nok mange av disse menneskene med seg selv.. Jeg forsøker ikke å hetse mennesker ved å skrive dette innlegget, men mobbing er noe jeg virkelig ikke støtter på noen som helst måte. Mobbing er ikke greit, og håper en dag disse menneskene forstår det.
– Kommentarer jeg har mottatt den siste tiden som blogger-
– Kan du kutte pulsen? Drit i å spame den helvettes bloggen din jævla retard
– Ahhahha fyfaen du blir bare feitere å feitere etter hver dag som går jo, snart ser du vel ut som faren din
– Slikk kuken min som den skulle vært enn sjokolade din feite gris
– Hahhaha, alt jeg tenker på når jeg leser blogge din er hvordan fettet ditt må disse hver gang du taster litt på tastaturet.
– Fyttigrisen så stor du er
– Sattan du e et stort fjell. Koffor slanke du deg ikje? Eg får faen diabetes bare av å se på deg
– i helvette så feiler deg, jævla syke fan.
– Kan du plis dra til satan
.- Jævla skjett fetta ta nu å fak of før helvete
– Dekk deg til litt a
Heldigvis har jeg lært meg å takle negative kommentarer. Men når det går innpå eller handler om min familie, må jeg innrømme at jeg blir trist og forbanna. Familien min har ikke bedt om det, og det har ikke jeg heller. Hvorfor skal vi sitte å motta slike kommentarer fordi vi har valgt å blogge? Er det så ille å at jeg har en blogg, at folk må ta ut sitt sinne på å skrive så mye dritt til andre mennesker?
Ber alle dere nettroll tenke dere godt om, enten det er en ukjent person som meg eller for den saks skyld en kjent person som du slenger dritt til! Gjør noe fornuftig med livet ditt istedenfor å sitte tøff bak skjermen og slenge dritt!
Til slutt må jeg takke alle som leser, liker, kommenterer fine ting og deler bloggen min. Setter enormt stor pris på det!
– Ann Helen
Det har blitt noen dager uten bloggen nå. Har rett og slett hatt mye å tenke på, og det gjør meg slien. Jeg har ligget rett ut i flere dager og sett på serier, men enda er jeg sliten. Hvorfor? Jo, fordi psyken sliter meg ut. Jeg er sliten, og forsøker å slappe av. Eneste jeg bryr meg om er hvordan de rundt meg har det. Jeg ønsker at alle rundt meg skal ha det bra, og alle rundt forteller at jeg må tenke litt på meg selv også. Prøver å tenke på meg selv, men det er jammen meg lettere sagt en gjort.
Jeg forsøker stadig å glede de andre rundt meg, men uten å lykkes. Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært et hardt og vanskelig år, og det er ikke bestandig like lett å ha smilet på plass og glede andre rundt meg. Merka det spesielt i dag.
Men jeg må bare si tusen takk til alle som er innom bloggen min og leser, selv uten oppdateringer her. Dere er fantastiske mennesker alle sammen, på hver sin måte. Jeg er så heldig som har så fine lesere og får så flotte tilbakemeldinger. Setter så utrolig stor pris på det♥
Jeg får ofte meldinger på Facebook og andre sosiale medier fra dere som leser bloggen min, og det gjør meg så glad! I går kveld fikk jeg en skikkelig oppmuntring. Jeg fikk en melding av ei jente som går på skolen min, og jeg ble virkelig satt ut. Det er så hyggelig når andre ser situasjonen min, Ikke nødvendigvis forstår, men viser at man bryr seg. Det betyr så mye for meg. Jeg ønsker å vise at livet er ikke en dans på roser, men allikevel er det ingen vits i å sitte å grave seg ned i problemene sine. For det er så mange mennesker som har det verre enn meg, til tross for at jeg har opplevd flere ting som ingen på min alder fortjener å oppleve. Men det å kunne skrive for dere, hjelper meg mye, og jeg håper jeg kan hjelpe andre i samme situasjon som sliter med noe av det samme.
Uansett håper jeg dere alle har det bra♥ Om du skulle trenge noen å snakke med er det bare å sende meg en melding på Facebook-pagen min (her) eller min private Facebook (her).
– Ann Helen
I dag er det 1 måned siden verden flotteste dame gikk bort fra oss 💕 Dagene er ikke de samme uten deg og savnet er forferdelig vondt. Ord blir fattige. Det er uvirkelig at jeg aldri skal få høre stemmen din, få en klem eller se det vakre smilet ditt igjen
På lørdag ryddet vi ut av huset ditt. Det var rart og veldig vemodig på samme tid. Jeg arvet noen fine ting av deg, som gir meg minner. Men allikevel er det absolutt ingenting som kan erstatte deg eller din plass. Det fantes ingen bedre menneske enn deg💕
Familiens favoritt💕 Elsker deg💕 Håper vi en gang ses igjen.
– Ann Helen.
OPPTUR
For en tid tilbake fikk vi beskjed at vi måtte flytte på grunn av det er ikke lov med hunder her vi bor. Etter mye om og men med å søke om å fortsatt bo her, har vi fått beskjed om at vi får lov å bli boende her allikevel. Dette er en veldig stor lettelse for oss, og vi er så ekstremt takknemlige!
2år siden. Fine familien min♥
NEDTUR
Oldemors bortgang. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvordan det føles å miste en så flott dame, det er rett og slett uvirkelig. Savnet er stort, og det vil det alltid være. I dag ble jeg minnet på av Facebook. 1. oktober 2012, besøkte jeg bestemor og oldemor for å være der noen dager. Det var veldig hyggelig, og tanken på at jeg aldri får besøkt oldemor igjen er forferdelig.. ♥
MEST LESTE INNLEGG
(Trykk på de ulike, for å komme til innleggene)
Pakke i posten ble til stor skuffelse
BESTE INNKJØP
Faktisk mitt eneste innkjøp denne måneden også. Synd den er svært gjennomsiktig, men jeg digger at det er lace up kjole!
TOPP 3 SANGER
Denne måneden har det vært russesanger som har vært mine favoritter, dette er mine topp 3.
Beste dagen i uka er kommet, og enda bedre er det at høstferien endelig er her. Jeg kan ikke noe annet enn å være glad for det altså, virkelig! Det ble en hard start på skoleåret, og nå kan jeg endelig puste og slappe av en uke. Skal forsøke etter beste evne å være så egoistisk som mulig, og bare tenke på meg selv. Jeg er for flink til å tenke på alle andre enn meg selv, men man må faktisk tenke på seg selv litt også noen ganger, noe jeg overhode ikke er flink til.
Må beklage for lite oppdatering, men dagen i går gikk i ett. Skoledagen var lang, og etter skolen måtte jeg slappe av litt før det bar av sted til russekro. Kan tro jeg er sliten i dag, hehe. Ble ikke så mye alkohol innabords på meg, men derimot lite søvn tæra på. Jupp, 4 timer søvn får skoledagen til å virke som en evighet.. Trodde virkelig ikke dagen skulle ta slutt, hvert fall ikke når vi startet skoledagen med å løpe 400 meter på kortest mulig tid i gymtimen.
I skrivende stund sover Martin allerede. Etter å ha sovet 3 timer på ettermiddagen, er jeg overhode ikke trøtt nå i det hele tatt nå. Men jeg må si at det var godt å kunne sette seg ned å puste, etter at det har gått i ett siden halv åtte i dag. Matlaging, oppvask og jeg har nettopp tatt ut de nybakte sjokoladebollene fra ovnen. Dufter himmelsk. Vekt Martin slik at han fikk smakt på dem også, før han sovnet igjen. Han synes de smakte like godt, som jeg synes. Full pott med “husmor-poeng” til meg der altså, haha!
Nå skal jeg se litt på serie, før jeg tar kvelden. Skal tidlig opp for å dra til Solbergelva i morgen, så trenger litt søvn. Ønsker alle en riktig god helg! Til dere med høstferie, kos dere masse og nyt ferien.
– Ann Helen
Jeg er så sliten om dagen, og jeg kan egentlig ikke helt sette ord på hvorfor. Men det må nok være på grunnlag av hvordan situasjonen er, og hvordan livet mitt er generelt. Mye har skjedd på kort tid, og det tar virkelig på energien min. Med en gang jeg er ferdig på skolen, vil jeg aller helst hjem for å sove.
Oldemors bortgang er veldig vond, i tillegg til at jeg går igjennom en anmeldelse som tar så utrolig lang tid, jeg opplever at mennesker svikter meg, og det å gå på skole ved siden av alt dette er hardt. Men med stor viljestyrke og sterk psyke, kommer jeg meg igjennom det meste. Jeg er sliten, og nedtellingen til ferie er i full gang for å si det sånn..
– Ann Helen
