Det har blitt noen dager uten bloggen nå. Har rett og slett hatt mye å tenke på, og det gjør meg slien. Jeg har ligget rett ut i flere dager og sett på serier, men enda er jeg sliten. Hvorfor? Jo, fordi psyken sliter meg ut. Jeg er sliten, og forsøker å slappe av. Eneste jeg bryr meg om er hvordan de rundt meg har det. Jeg ønsker at alle rundt meg skal ha det bra,  og alle rundt forteller at jeg må tenke litt på meg selv også. Prøver å tenke på meg selv, men det er jammen meg lettere sagt en gjort.

Jeg forsøker stadig å glede de andre rundt meg, men uten å lykkes. Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært et hardt og vanskelig år, og det er ikke bestandig like lett å ha smilet på plass og glede andre rundt meg. Merka det spesielt i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg må bare si tusen takk til alle som er innom bloggen min og leser, selv uten oppdateringer her. Dere er fantastiske mennesker alle sammen, på hver sin måte. Jeg er så heldig som har så fine lesere og får så flotte tilbakemeldinger. Setter så utrolig stor pris på det♥

Jeg får ofte meldinger på Facebook og andre sosiale medier fra dere som leser bloggen min, og det gjør meg så glad! I går kveld fikk jeg en skikkelig oppmuntring. Jeg fikk en melding av ei jente som går på skolen min, og jeg ble virkelig satt ut. Det er så hyggelig når andre ser situasjonen min, Ikke nødvendigvis forstår, men viser at man bryr seg. Det betyr så mye for meg. Jeg ønsker å vise at livet er ikke en dans på roser, men allikevel er det ingen vits i å sitte å grave seg ned i problemene sine. For det er så mange mennesker som har det verre enn meg, til tross for at jeg har opplevd flere ting som ingen på min alder fortjener å oppleve. Men det å kunne skrive for dere, hjelper meg mye, og jeg håper jeg kan hjelpe andre i samme situasjon som sliter med noe av det samme.

Uansett håper jeg dere alle har det bra♥ Om du skulle trenge noen å snakke med er det bare å sende meg en melding på Facebook-pagen min (her) eller min private Facebook (her).

– Ann Helen