EN PRESENTASJON AV HVEM JEG ER

Hallo og velkommen til min blogg! 

Leserantallet øker stadig, og det samme med nye besøkende her, så tenkte å fortelle litt om hvem jeg er og mine interesserer, så dere kan bli bedre kjent med meg som person. Dette er bare et av mine mange hundre innlegg, for jeg har nemlig drevet denne bloggen siden 2012. På denne tiden har jeg forandret meg en del, og det samme har bloggen. Men jeg har fremdeles to “hjertesaker” om jeg kan si det sånn? Det er hvert fall to saker som står meg nær. Psykisk helse og kroppspress.

Jeg mener at vi alle mennesker skal få være seg selv uten å føle noe press fra andre, først og fremst når det gjelder kropp og utseende. Jeg snakker daglig med mennesker, spesielt unge som ikke føler seg bra nok som de er, som venter på å kunne legge seg under kniven så fort de blir gamle nok, som ønsker fillers i leppene og som ikke føler seg god nok blant mennesker, så de faktisk velger å sjukemelde seg. Hvor sykt er ikke det? Her prøver jeg altså å være en motstrøm. Jeg ønsker at du som leser skal føle deg god nok, verdifull og vite at du er bra nok akkurat som du er.

Det andre som står mitt hjertesak, er som jeg nevnte innledningsvis: psykisk helse. Vi alle mennesker har en psykisk helse, men noen sin er dårligere enn andre. Mitt immunforsvar har alltid vært bra, for uten mitt psykologiske. Jeg selv sliter med angst, og har gjort det i mange år. Da jeg var yngre ble jeg diagnostisert med ADHD, noe som senere ble fjernet. Jeg har hatt en ganske vanskelig oppvekst, preget av alkoholisme, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. I senere tid viste det seg at da jeg ble diagnostisert med ADHD, var det angst jeg slet med. Disse har ganske like symptomer.

Selv om jeg per dags dato sliter en del etter dette, har jeg en mål om å bli bedre, forhåpentligvis frisk. Jeg jobber med meg selv, trosser angsten og har tatt noen valg i livet mitt for å få det bedre med meg selv, selv om det også i blant kjennes sårt. Jeg er en sårbar person, samtidig som jeg er vanvittig sterk! Jeg har opplevd relativt mye i mitt unge liv, men er på vei til et mye bedre sted i livet. Jeg har troen på at man kan bli bedre, fordi jeg sitter her med den erfaringen selv. Jeg har blitt bedre fra mye, men det har også kommet andre problemer som jeg trenger å jobbe med, som jeg også har troen på at jeg kan jobbe med ut fra og bli bedre. Derfor er angst en av mine hjertesaker. Jeg ønsker å bruke min erfaring til å hjelpe andre mennesker, og bidra til mer åpenhet og forståelse rundt psykisk helse.

For uten om dette er en jeg en jente som er glad i livet og nysgjerrig på hva det har å by på. Jeg er 22 år, og bor i Hønefoss-område. Jeg er samboer med Martin. Vi ble et par 2. juli 2019. Jeg har også to hunder, Milla og Michelle. Sammen er vi en liten familie på 4 ♥ Vi liker å hjelpe hverandre med våre sosiale medier, reise, spise god mat, og tilbringe tid sammen med jentene våre.

 

Nå er jeg nysgjerrig på hvem dere er. Hvor er dere fra? Hvor gamle er dere? Hva er deres interesser? 

VI TESTER VERDENS STERKESTE NUDLER

Ny video er ute på kanalen våres, og denne gangen tester vi ut verdens sterkeste nudler. Tenker at det ikke er så mye si, for vil ikke røpe for mye. Hadde satt stor pris på om du ville se videoen og legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes.

 

Sjekk gjerne ut videoen ved å klikke her.

TACOFORM MED KREMET PASTA

Denne matretten delte jeg for andre gang på snappen min i går og spørsmålene var mange som oppskriften. Denne retten er ganske enkel å lage, og ikke minst rimelig. Mye av dette har man kanskje som rester i kjøleskapet, og andre er billig til innkjøp. Oppskriften holder til to personer, om ikke tre, men du kan enkelt øke og minske oppskriften, alt ettersom hva du liker og hvor mange porsjoner du har behov for. Liker du ikke så gått smaken av crème fraîche kan du tilføye mer pasta for å dra den ut litt mer med pastaen. Du kan også tilsette litt grønnsaker om du vil, i går tok vi oppi mais som er Martin sin favoritt i så og si all mat. Det smaker også godt med en salat til.

 

Dette trenger du:

250g tacokrydret kjøttdeig (av den typen du liker)

5 dl pasta (vi har brukt penner og skruer tidligere, men du kan nok bruke sløyfer eller andre typer om du heller vil det)

Halv pakke kremost med urter eller en annen smak du liker

Halv pakke crème fraîche

Revet ost  

Dette gjør du: 

1. Sett ovnen på ca. 200 grader (kan variere fra ovn til ovn).

2. Kok pasta etter anvisning på posten.

3. Stek kjøttdeig og ta i krydder og vann etter hva du selv liker.

4. Smelt kremosten i en kjele på lav varme. Hell deretter crème fraîche oppi, og bland godt sammen.

5. Ta så pastaen oppi blandingen og rør det sammen.

6. Hell pastablandingen i en ildfast form, og deretter tacokjøttet. Strø så over revet ost. Vi tok også mais på toppen, noe som var veldig godt!

7. Inn i ovnen til osten er gyllen (ca. 15 minutter).

 

-og nyt!

Send meg gjerne på bilde på snap (adalsjenta heter jeg der) eller insta (annhelen.nygaard) om du prøver oppskriften ♥

UKENS SPØRSMÅL #102- LIVSSTILSENDRING, KLE SEG ETTER FASONG, PLANTEBASERT DIETT..

DENNE UKENS SPØRSMÅL

 

Hvor kjøper du buksene dine? Det er så fin fit på dem, vil ha sånn selv. 
Kjøper oftest buksene mine fra Zizzi, men favorittene mine er faktisk fra Primark. De er så gode, men har dessverre så mange av dem. Kvaliteten er bra og prisen er upåklagelig. Tror jeg betalte 130kr for en bukse. Har også noen fra Cubus, som jeg liker godt.

Når fikk du mensen? 
Jeg fikk mensen da jeg var 10 år gammel.

Hvorfor går det med livsstilsendringen din? Kostholdet, treninga eller døgnrytmen? 
Har ikke akkurat sagt at jeg er i noen livsstilsendring. Jeg fokuserer på å bedre psyken min med å komme meg med ut, rutiner og døgnrytme.

Har du samboer/kjæreste?
Ja det har jeg. Vi har vært sammen siden juli 2019 og om rundt to uker har vi bodd sammen ett helt år. Tiden går fort altså!

Hei. Hvorfor prøver du ikke å få deg en jobb med litt høyere stilling? Er du komfortabel med å være permittert og kun gå hjemme?
Jobben er noe jeg holder utenfor sosiale medier, men kan si det sånn at hvor mye jeg jobber er ikke noe jeg deler 100% da jeg ikke forteller hver gang jeg jobber, og om jeg kommer til å skaffe meg mer jobb så vil jeg også holde dette utenfor, hvert fall slik jeg ser det nå. Dette av personlige grunner.

Hva gikk du på videregående? 
Jeg gikk to år innen helse og et år med påbygg.

Hvorfor ordner ikke Martin medisinene selv?
Jeg vil være snill å gjøre det for han, fordi jeg veit han setter stor pris på at jeg gjør det for da veit han at det blir riktig og at det er system i de

Hva tenker du om å kle seg etter fasong?
Dette har vi hatt en liten diskusjon på tidligere her. Jeg tenker at andre skal ikke skal dømme hva det betyr å kle seg etter fasong hos hver enkelt person. Jeg mener man skal få gå i hva man vil uavhengig av størrelse. Har du lyst til å ha på en magetopp så gjør du det, har du lyst til å gå i en litt utringet topp så gjør du det, har du lyst til å gå i en stram shorts så gjør du det, og har du lyst til å ha på deg en stor hettegenser eller tjukk ullgenser, ja da gjør du det. Synes det er så gøy å se videoer hvor personer i ulik størrelse kler seg i det samme, og alle kler det like godt etter min mening!

Når tenker du at du kunne giftet deg? 
Jeg kunne på en måte giftet meg i morgen, fordi jeg veit at det er Martin jeg vil være sammen, men jeg vil ikke ha et bryllup i hu og hast. Jeg vil at vi skal planlegge nøye og at det skal bli vårt drømmebryllup, og der er ikke økonomien nå. Stresser heller ikke med giftemål, kunne gjerne tenke meg både hus og barn først egentlig.

Hva tenker du om at mange mener blogg er begynt å bli litt ut? 
Tenker at folk må få mene det dem vil, men at det ikke er vanskelig å se på topplista heller med tanke på hvor mindre antall lesere folk har nå og at flere har sluttet. Men jeg tror ikke at blogging vil bli helt ute enda, mange er fremdeles aktive og holder seg høyt oppe på listene. Jeg kommer hvert fall ikke til å slutte ved det første, elsker å skrive og dele.

Hva tenker du om en 100% plantebasert diett? Noe du kunne testet?
Nei jeg kunne ikke tenke meg å teste det. Er altfor glad i kjøtt (dessverre), men kunne nok prøvd meg på en dag med kjøttfri kost.

Hvor går drømmereisen?
Har ingen drømmereiser egentlig, men mange steder jeg vil reise tilbake til og som jeg vil oppleve for første gang. Har ikke reist så mange steder, så vil bare oppleve verden når det er trygt å reise igjen. Norge er også et flott land som har mye å by på, og det vil jeg også gjerne se.

Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?

Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

FØRSTE TIME HOS PSYKIATRISK SYKEPLEIER I KOMMUNEN

Har allerede snakket litt om dette på snapchat, men siden jeg har vært åpen her også om at jeg skal få ny behandler, tenkte jeg å dele litt om det her på bloggen for dere som ikke følger meg der.

Fredag hadde jeg min første time hos ny behandler. Jeg ble jo avsluttet på DPS for en tid tilbake, og har nå fått en ny psykiatrisk sykepleier som er under kommunen. Jeg var veldig spent frem mot timen, så både frem til timen og gruet meg veldig. Behandleren jeg har fått nå visste jeg hvem var fra tankeviruskurset jeg har gått på, så jeg kjente henne litt fra før av på en måte. Samtidig som hun følte hun kjente meg litt også, så er det jo selvfølgelig mye hun ikke veit om meg. Jeg fortalte masse første time, mer enn jeg så for meg. Jeg følte vi hadde god kjemi, at hun tok meg på alvor og jeg er veldig spent på veien videre nå. Den største jobben må man gjøre selv for å få det bedre, men å ha noen som kan gi deg råd og tips på hvordan man kan håndtere ulike situasjoner og hjelpe meg på veien, er noe jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til.

Timen gikk som sagt til at jeg fortalte en del. Følte det ble veldig mye surr og rot for meg, vi gikk veldig frem og tilbake. Det tror jeg egentlig handler om at jeg har ikke snakket med noen på 4 måneder om meg og mitt, så det ble mye på en gang. Det var også litt info til meg og litt generelle spørsmål til meg. Vi skal fortsette med det neste gang tror jeg, før vi begynner å komme mer innpå ting. Har neste time igjen på torsdag allerede.

VI HAR OPPRETTET YOUTUBE KANAL

 

Hallo dere! Nå har jeg en spennende nyhet å dele med dere. Dere har vel allerede lest overskriften, så nyheten er på en måte allerede sluppet. Uansett, Martin og jeg har nå opprettet oss en felles YouTube kanal, og vår første video ligger allerede ute.

Fremover vil vi altså poste videoer sammen på denne kanalen, og Martin kommer fremdeles til å dele videoer på sin egen, og jeg kanskje en sjelden gang på min. Synes det er veldig gøy at vi har en felles kanal, da jeg synes det er mye gøyere å lage videoer sammen. I går lagde vi faktisk tre videoer, denne i tillegg til to til, som vil komme ut i løpet av de neste ukene.

Vi har ikke bestemt oss hvor ofte vi kommer til å poste videoer, men vi tenker å poste videoer med litt underholdning, matnyheter, morsomme challenger, spørsmålsrunder om oss, innkjøp og reisevlog av det vi har tenkt ut så langt. Og har dere noen ønsker til videoer så må dere mer enn gjerne sende dem inn!

Håper dere vil like vår første video, og abonner gjerne på kanalen våres for å få med deg når vi poster vår neste video.

Klikk her for å komme til videoen.

SVAR PÅ SØKNAD

Jeg har vært åpen om at behandlingen min på DPS er blitt avsluttet. Dette var noe jeg synes var veldig sårt, men jeg har tenkt mye på dette. Først og fremst må jeg si at jeg godtar at situasjonen er sånn og veldig takknemlig for all hjelp jeg har fått der gjennom disse årene. Samtidig var ikke dette rett tid nå. En gang må man avslutte selvfølgelig, men ikke på den måten det ble gjort på, og jeg kjenner at jeg fremdeles trenger hjelp for å bli friskere. Jeg klarer ikke å forstå grunnlaget helt, men vi var begge enige om at jeg fremdeles trengte hjelp, og at hun ville hjelpe meg å søke.

Jeg var som jeg har fortalt tidligere ganske forberedt på at dette kunne skje, så jeg søkte hjelp gjennom kommunen et par uker før jeg ble innkalt til DPS for avslutningssamtale. På fredag fikk jeg brev i posten om at jeg har fått innvilget en time annenhver uke hos ei dame som jobber innenfor psykisk helse i kommunen.

Jeg er veldig takknemlig for at det har gått så raskt fra jeg søkte og til jeg nå har fått innvilget hjelp, det tok ca. 5 uker. Veit at alle ikke er like heldige, og må vente månedsvis, men samtidig har det vært 4 måneder uten ordentlig samtale om meg og mitt, så jeg er veldig glad for at det endelig blir en samtale.

Første timen min er på fredag. Veldig spent, for jeg har ikke lett for å åpne meg med nye behandlere, men har positive tanker og skal være ærlig om det fra starten av og tidligere erfaringer, så vi forhåpentligvis havner i “riktig spor”.

UKENS SPØRSMÅL #101- MØRKETIDA, TILGIVELSE, REISE..

SVARENE PÅ DENNE UKENS SPØRSMÅL 


Kan du si litt mer om hva angsten din går ut på? Hvorfor har du angst? Og hvorfor har du så mange “dårlige” dager.. er litt i samme situasjon, men vet liksom ikke hva det er og hvorfor? 

Jeg sliter med fire ulike angstlidelser som min tidligere behandler har sagt. Sosialangst, panikklidelse, dødsangst og prestasjonsangst. Alle er ikke satt som en diagnose, men noe som jeg sliter med. Jeg har opplevd mye som er grunnlaget for at jeg sliter psykisk. Slik det påvirker meg er at jeg er veldig varsom på lyder. Spesielt høye og kjeftete stemmer, uforberedte ting som hvis noen kommer, brannalarmen går og lignende. Jeg sliter også med å sovne om kvelden fordi jeg er redd for å dø, og når jeg må prestere så stopper ting opp i blant annet sammenhenger som jobbintervju, fremføringer osv. Sliter også i relasjon med gutter/menn (spesielt det intime), men nå har kjæreste som jeg føler meg trygg på og trosset angsten min mye med, og da har jeg ingen bekymringer rundt det nå. Dette er bare noen eksempler innenfor hver ting, men ting som kan gjøre at angsten blir verre er dårligere/lite søvn, og om jeg glemmer å spise. Er også mye som kan bedre angsten som for eksempel rutiner, at jeg har litt planer for dagen og at ordner meg litt ekstra for å nevne noe.

Har noen bedt deg om tilgivelse i det siste? Virket det ekte? Tilga du? Hvorfor/hvorfor ikke? 
Dette er en stund siden nå, men jeg har blitt mobbet tidligere og fått meldinger fra to personer som har bedt om unnskyldning og er lei seg for måten jeg er blitt behandlet på. Dette er noe jeg ikke glemmer, men som jeg tilgir, følte de mente det oppriktig.

Hva heter Martin på snap?
@MartinRavndal, legg han gjerne til.

Hva funker best for å roe ned angsten for deg?
Gå tur, høre på musikk eller gjøre noe annet som distraherer meg. Har hørt at det er anbefalt å ikke avlede angsten og akseptere følelsene som er der, så det prøver jeg også..

Hvor dro du sist gang du var ute og reiste?
Det var da vi var på Sanderstølen i slutten av august. Du kan lese mer om turen våres her.

Hva er det første som tiltrekker deg noen?
Personligheten og et fint smil.

Jeg leste dette et sted: “Forskning viser at trening har bedre effekt enn medikamenter når det kommer til behandling av angst/depresjon, men at man leger ikke tør å legge fram et slikt forslag til pasienten ettersom pasienten ofte kan føle at legen ikke tror h*n har det vanskelig nok, og eller kan føle seg fornærmet”. Hva tenker du om dette utsagnet?
Nå tar jeg ingen faste medikamenter mot angsten min, da dette ikke er nødvendig. Jeg mener at man ikke burde ta medikamenter som letteste utvei, men når man er i en dyp depresjon eller høy angst, er ikke det å ta tak i trening enkelt. Jeg har hvert fall følt at jeg har måttet komme meg litt ovenpå før jeg har hatt overskudd til det, og snakket med flere som kjenner seg igjen i akkurat dette. Tenker også at man bør trå varsomt hos pasienter som sliter psykisk, og se an situasjonen til hver enkelt før man foreslår noe sånt.

Hva synes du om sminkevideoen til Martin? 
Jeg synes den er skikkelig morsom! Han har jo snakket om at han vil lage en slik video, og jeg fikk jo disse klippene først og knakk helt sammen. Men jeg veit også at han kunne klart det bedre da, men bra underholdning! Du kan se videoen hans her.

Har du det vanskelig med å innrømme feil?
Nei, egentlig ikke. Hvis jeg har gjort noe feil ovenfor Martin for eksempel får jeg veldig dårlig samvittighet, ber om unnskyld, og det kan komme noen tårer. Men jeg har mange ganger følt meg misforstått og urettferdig behandlet ovenfor andre mennesker, og bare tatt på meg skylda eller latt som den andre personen har rett.

Hvordan er mørketiden for deg?
Jeg synes denne tiden på året er veldig tøff. Noen stunder har jeg det veldig bra, nyter det å sitte inne under teppe med stikkegenser og kosesokker, tenne lys, se på serie og spise god mat, men i et annet øyeblikk kan jeg gå ute å tenke på dystre ting og at dagene føles slitsomme ut, men så veit jeg at det er blant annet på grunn av mørketiden. Jeg smiler og ler i det ene øyeblikket, og tårene renner ustoppelig i det andre.

Hva er du mest glad for om dagen?
At jeg ikke er alene.


Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”? 

 

Snap: adalsjenta // Insta: annhelen.nygaard

MARTIN TESTER SMINKEN MIN MENS JEG ER BORTE

Natt til i går sendte Martin meg noen videoer hvor han drev å rotet i sminka mi, og må si jeg synes det var hysterisk morsomt å se! Han prøvde Foundation, leppestift og vippelim. For han sin del gikk det ikke helt som planlagt, og endte opp med vippelim i øyet.

Jeg har redigert dette sammen til en Youtube-video for han, som nå ligger ute. Kan ikke si at jeg er så veldig god med redigering, men i løpet av en 12 minutters video, så var det ikke få ganger han banna, så videoen ble noe kortet ned som dere ser. Håper den gir dere en god dose latter!

Klikk her for å se videoen.

 

“DU ER OPPMERKSOMHETSSYK, LAT, UTAKKNEMLIG OG BARE KLAGER”

Åpenhet rundt psykisk helse har heldigvis blitt større enn det var tidligere. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake for min del, at denne åpenheten ikke er like stor som nå. Flere og flere er åpen på sosiale medier om at de sliter. Vi er mange som er åpen om at vi sliter psykisk, forteller om hva man har vært igjennom, og hvordan ulike diagnoser faktisk er i realiteten.

Men er det en ting som vi tydeligvis ikke er kommet lenger med, så er det å ha forståelse for andres liv og situasjon.

Det er nemlig slik i følge mange..

.. Hvis du deler om det “lille” du har gjort i løpet av dagen. At du går på nav og ikke kan være i full jobbe/aktivitet. Da er du lat.

.. Forteller noe du har vært misfornøyd med av behandling fra psykiatri/helsevesen. Da er du utakknemlig.

.. Deler du noe du er engasjert i, noe som ikke gikk som det skulle, noe du ikke er fornøyd med eller lignende og viser følelser (f.eks sinne eller gråter). Da klager du.

Har vi virkelig ikke kommet lenger i 2020?

Jeg har fått inntrykk av at det er mange som ikke vil forstå, som allerede har fordommer og bestemt seg for hva man mener om en- som mener at du aldri vil få til noe, kaller deg oppmerksomhetssyk, at du klager og ikke minst lat fordi du tar hensyn til din egen kropp og psyke.

Jeg må også nevne at det tydeligvis er mange der ute som ikke klarer å se andre forbi diagnoser, og har du ikke en, da finnes det en drøss av hobbypsykologer der ute som lett finner en, to eller tre på deg. For om du er åpen om at du sliter, har dårlig dag, så har du både det ene og det andre. Det blir nesten som et stempel, hvorfor er det slik?

Vi er ikke late fordi vi tar hensyn til helsa vår. Vi er ikke utakknemlige fordi systemet ikke bestandig fungerer. Vi klager ikke fordi vi står opp for oss selv og andre som sliter. Vi har ikke en diagnose fordi vi skiller oss ut eller fordi du er uenig med oss. Vi skal ikke skamme oss fordi vi ikke klarer å stå opp kl. 7 og reise på jobb. Vi skal ikke skamme oss fordi vi gjør det vi klarer å få til i løpet av en dag. Vi skal være stolte av oss selv for det vi gjør og fordi vi kjemper for oss selv. 

Jeg er veldig glad for at vi har en dag som Verdensdagen for psykisk helse, 10 oktober. For meg er ikke dette bare en viktig dag, for psykisk helse generelt er noe som står mitt hjerte nært. Jeg har selv vært mye åpen om min egen psykisk helse, og lært mye gjennom andre som er åpne om hva de sliter med. Jeg ser viktigheten av å være åpen. Denne dagen føler jeg er en god påminner, og vi hører så mye om det akkurat denne uken. Men hva ellers? Føler mange glemmer det like etterpå, og det må jeg si er utrolig trist.

For greia er at vi alle har en psykisk helse. Årets tema/fokus er: #spørmer . Vi alle har et behov for å bli sett. Alle trenger å få litt oppmerksomhet og bli vist interesse til, noen ganger. Det kan gjøre en forskjell i dagen til et annet menneske og bidra til at han/hun får det bedre. Hvordan gjør du dette spør du kanskje..?

SPØR MER- Du må ikke nødvendigvis være et direkte spørsmål som handler om hvordan vedkommende har det hva eller sliter med. Se an situasjonen og tilpass deg spørsmålene etter hva du ser han hun har behov for. Men de aller fleste setter pris på spørsmål som omhandler hvem vi er, hvordan vi har det og hva vi liker å gjøre, så det kan være en ok start for å vise interesse ovenfor et annet menneske.

En ting som står mitt hjerte nært er som sagt psykisk helse. Derfor skriver jeg om dette. Jeg veit hvor viktig åpenhet er og hvor viktig det kan være for andre. Jeg tror og håper at min stemme har mye å si, og jeg vil være med på den bølgen for å bidra til mer forståelse og derfor oppfordrer jeg deg til å spørre mer. Vær oppmerksom. Vis interesse.