I dag har vi på helsefagarbeider-linja vært i Oslo sammen. Vi har besøkt International Organization for Mirgration. I starten må jeg helt ærlig si at jeg ikke fikk med meg noe, da dama som holdt presantasjonen for oss snakket engelsk. Så ble det litt mer spennende da det endelig ble noen norske presentasjonen fra de andre menneskene der. De har nok ikke verdens beste jobb med et stor smil om munnen, men virker som de gjør en god jobb for andre mennesker. Det de jobber med er viktig, og du kan lese det på nettsiden deres HER. Så var vi å besøkte Ibsenmuseet, noe som egentlig ikke gir noen sammenheng ettersom hva vi studerer. Og i tillegg har vi ikke forberedt oss noe egentlig på hva vi skulle i dag, noe jeg må si jeg syns var dårlig. Tross for det, var det lærerikt og en fin tur!
Tacoen var ikke ferdig, jeg var ikke påkledd med kjole og sminke, og egentlig ikke klar for at bursdagen skulle starte. Men med litt hjelp mot slutten fra de andre, så kom vi i mål. Maten og dessert ble spist, pakker ble pakket opp, musikk og god stemning ble det, også kom alkoholen frem for mange, mens andre dro. Det var topp stemning, og jeg tror gjestene mine koste seg minst like mye som meg. Kvelden ble bra, selv om noen tårer presset seg på og rant nedover skinnet. Det var ikke bare fryd og gammen, men ønsker å se det positive med kvelden. Kvelden i går ble en veldig koselig kveld med gode venner! Min gode venninne Minda hadde med seg speilreflekskameraet sitt, noe jeg satt stor pris på da jeg ikke får brukt mitt om dagen. Hun har tatt de fleste bildene i innlegget, i tillegg til noen iPhone bilder fra meg.
Klokka er passert midnatt og det egentlig to dager siden jeg fylte år nå. Jeg må si tusen takk for alle bursdagshilsener jeg fikk, blir så rørt over å få så mange fine hilsener. Dagen startet med å jobbe noen timer på praksisplassen, der jeg ble mast til å lage kake. Lagde risboller, og det virket som falt i smak for både ansatte og brukere. Deretter tura jeg til Mjøndalen for å hente kake som bestemor hadde bestilt. Ble en veldig hyggelig aften sammen med bestemor, oldemor, Roar og Robert. Etter litt kom naboene bort også. Kvelden gikk unna, og etter at jeg hadde sittet over en time for å takke alle hilsener jeg hadde fått, orket jeg ikke å blogge engang. I skrivende stund skal jeg snart legge meg. Er hos min kjære kusine, hvor vi skal gjøre klar til bursdagsfest senere i dag. Så dagen i dag har gått til mye ryddig og styr til den store dagen. Gleder meg noe sykt, så gira. Dette blir bra! Slenger med noen bilder fra bursdagen med familien.
Dagen er kommet og dette er helt sinnsykt. Jeg kan ikke tro det selv en gang, det er faktisk litt sprøtt. I dag er det 18år siden jenta med kullsvart hår og 2 øyne på kom til verden på Ringerike sykehus. Tirsdag 21. april 1998, dagen hvor det siste barnebarnet kom til verden på både pappa og mamma sin side. Fra og med i dag trenger jeg ikke lenger å si at jeg føler meg voksen i mental alder, i dag er jeg 18år og voksen på papiret også.
Å fylle 18år er noe jeg både har gruet og gledet meg til. Det å bli myndig er noe jeg har gledet meg mye til, jeg er lei av å bli kalt liten fordi jeg ikke har “stemmerett”, men i dag er jeg ikke lenger liten. Jeg kan stemme, jeg kan ta lappen, jeg er faktisk voksen og ingen bestemmer over meg lenger. Det føles så fantastisk bra! Det er mye ting jeg har lyst til å gjøre nå som jeg er 18år. Jeg skal ta tatovering, ordne meg voksen bankkort og fikse opp i litt ulike papirer og slik, skaffe meg en bedre jobb (allerede i gang med å søke). Men jeg skal også ta lappen. Om det ikke ble på bursdagen min, så får jeg det nok om ikke så lenge håper jeg.
Dagen i dag har jeg lite forventninger til. Skal prøve å nyte dagen best mulig, selv om jeg har ting i bakhodet som virkelig han ødelegge dagen. Bestemor har bestilt waleskringle, så blir en liten feiring med familien i dag. Det blir koselig! Må si det er litt rart å ikke ha pappa rundt meg denne dagen, gi og med at jeg har opplevd alle mine 17 tidligere bursdager med han. Slik er det nå som jeg går på skole, men jeg ser heldigvis han og jentene mine igjen på fredag en liten tur. Blir nok en feiring med pappa senere. Til helgen skal jeg ha bursdagsfest, der jeg har invitert gode venner av meg. Det blir bra!
For en tid tilbake skrev jeg dette innlegget. Jeg var i tårer av full fortvilelse og redsel. Jeg var sint, og kjempelei meg på samme tid. Der og da angret jeg på hva jeg hadde gjort, og hvordan jeg hadde klart å snu familien min opp ned på 1-2-3. Men jeg har endelig innsett hvor riktig valget mitt egentlig var. Jeg ser at dette kan gi et positivt utfall for min egen del. Men jeg kan jo aldri si det for sikkert heller, for man veit aldri hvor brått ting kan snu. Ting er ikke ordnet seg enda for meg, men det er lov å håpe om at det skal ordne seg. Jeg sliter en del med skyldfølelse etter at jeg har opplevd og etter så mange år motgang. Da er det vel kanskje på tide, at det skal gå min vei? Ingen skal noen gang ødelegge for meg, jeg skal klare det uansett hva som hindrer meg på veien.
Hallo! I dag er min siste dag som 17åring, hvor sprøtt er ikke det? En ting er alderen, den gleder meg til. Men derimot selve bursdagen, nei takk.. Den kan jeg like gjerne sove over. Bursdagene mine de 4 siste årene er ingenting å skryte av. Selv med null forventninger, har dagene ikke vært noe gode. Men akkurat nå snakket jeg og bestemor om å bestille kake slik at vi kunne ha en liten feiring med familien hos oldemor i morgen, så det blir nok veldig koselig. Skal holde bursdagsfest på lørdag med gode venner, og gleder meg minst like mye til det! Slenger med et bilde fra da jeg feiret 15års dagen min med herlige jenter. Skal snart på jobb. Har kveldsvakt i dag, og har litt som må gjøres før den tid. Håper dere alle får en kjempefin dag!
Jeg får så mange gode meldinger fra dere lesere og dere skal vite at jeg setter pris på alle. Jeg blir så rørt, og det gir meg en stolthetsfølelse over arbeidet mitt. Jeg veit jeg bestandig kan jobbe hardere med bloggen, men bare den responsen jeg får nå, kan gjøre bloggen bedre. Ikke alle meldinger er gledes meldinger. Jeg skriver jo veldig mye personlig her på bloggen, og jeg får meldinger fra mennesker som føler de er i samme situasjon som meg, og det føles på en måte godt å vite at jeg ikke er alene. Forstå meg rett, jeg veit det er mennesker som har det verre enn meg, men noen ganger kjenner jeg så sykt på en ensomhetsfølelse og da føles det godt å få en ekstra bekreftelse på at jeg ikke er alene. Men det som gjør meg trist ved dette, er å se hvor mange som har det vondt. Ingen fortjener det. Jeg vil at alle skal ha det bra!
Det har seg slik at det er mye jeg ikke har fortalt om på bloggen enda, og som jeg ikke føler jeg kan skrive om riktig enda heller. Jeg har flere innlegg klare, men de er blitt liggende upostet i arkivet til den dagen jeg er klar for å dele det. Hadde det vært opptil meg ville jeg postet det med en gang, men det er flere parter å ta hensyn til.. Men trøst dere med at det er mye dere kan forstå med å lese mellom linjene. Når jeg forteller noen om det som skjer i livet mitt, kommer det liksom ikke som noen overraskelse fordi man allerede har fått inntrykk av hvordan det er. Jeg ser flere toppbloggere som skriver at de har opplevd mer vondt enn jevnaldere har. Her tror jeg de tar feil, for nei. Det er ikke bare du. Det er flere i samme situasjon og flere som sliter med ulike ting. Jeg syns det er viktig å tenke på at man er ikke alene, det er flere som ikke har det bra. Ta godt vare på hverandre og det man har, men veit aldri hvor fort ting kan snu..
På fredag var jeg en tur i Hønefoss med Pernilla. Jeg var bestemt på å kjøpe meg noen nye bukser, siden jeg har klart å ødelegge to stykker nå på en uke. Med meg hjem ble med to nye bukser, et par neglelakker, øyenskygge, en lysskål? (aner ikke hva det heter, haha), pluss et par andre ting. Huff, ble ikke akkurat de beste bildene.. Elsker de nye innkjøpene!
Da er det mandag og ny uke igjen. Skulle helst ønske jeg kunne ligge under dyna å sove i flere dager nå. Men her sitter jeg på skolebenken, bestemt på å fullføre dagen.
I helgen har jeg vært hos pappa. Vi har det så koselig sammen, selv om det ikke alltid går like bra mellom oss. Ofte når det ikke går bra mellom oss, er det ting rundt som påvirker dette, slik at vi begge har en ufin tone til hverandre. Det er helt utrolig at enkelte mennesker kan være så råtne og ødelegge så mye for oss. Men vi kommer oss igjennom det, og håper det blir mye bedre fremover. Vi har egentlig ikke gjort så mye spennende i helgen. Pappa er veldig dårlig i beina sine og har ikke spesielt god helse. Siden det er bare meg og pappa som har hverandre, er det viktig at vi tar godt vare på hverandre. Så glad i den lille fine familien min♥
Jeg har fått et inntrykk av at det å være slite med forskjellige ting eller være psykisk syk er tabu i samfunnet. Jeg så på et program i kveld på NRK som handlet om hvor stort press det er i samfunnet, hvor mange som faktisk sliter med forskjellige ting og hvordan finne seg selv i forhold til at man sliter.
Vi har jo ulike type press, blant annet kroppspress, skolepress, drikkepress, presentasjonspress, ja rekka er lang. Presset kommer fra alle kanter, enten det er foreldre, lærere, venner eller faktisk ukjente. “Ta deg sammen!” er ikke aktuelt å si til en person i mitt hode. For det er faktisk ikke så lett når man først er kommet på bunnen. Jeg er nå i en alder av snart 18år, og har allerede opplevd mye godt, men også mye vondt fra jeg var ei lita tulle. Jeg opprettet bloggen min for 4år siden, i hovedsak fordi jeg hadde en vond periode i livet.. Disse 4årene har bydd på både oppturer og nedturer. Jeg har opplevd mye fantastisk, men dessverre har det oppstått ting som har gjort at livet mitt har blitt snudd litt på, i forhold til slik det egentlig var for noen år igjen der tilbake. Personer trenger ikke å si noe en gang, for jeg har et stort press på meg selv i tillegg. Det er ikke bare press som gjør at du kan slite, det kan til og med være folk som ødelegger deg totalt fysisk samtidig som det påvirker deg psykisk.
Jeg tror det er viktig at man er åpen om det man sliter. For at dette ikke skal skape fordommer i samfunnet. Å slite psykisk definerer ikke hvem du er som person uansett. Ja det du opplever og som har gjort at du sliter, er med deg hele livet, men hvordan du er som person har ikke noe med saken å gjøre. At du starter å psykolog betyr ikke at du er gal for det, det betyr at du er voksen nok til å se hva du sliter med og ønsker hjelp med det!
Kjære flotte mennesker, enten du er jente eller gutt, dame eller mann. Snakk med noen. Ikke gjem problemene dine og lat som at alt er bra når det ikke er det. Snakk med en venn, familiemedlem, lærer, helsesøster eller en annen person du stoler på. Skriv anonymt på nettet til noen, bare få det ut! Jeg ønsker dere alle sammen godt, og det er på ingen måte tabu å være psykisk syk eller ha det vondt. En dag blir det bedre, en dag. Jeg har troen, og det må du også ha!
