LIVSHJULET

I 3,5år har jeg sittet bak skjermen denne bloggen. Jeg har skrevet om mine opp og nedturer i hverdagen. Igjennom disse årene har jeg slitet en del på forskjellige områder, og jeg har brukt bloggen som psykolog. Jeg har nå funnet en ny metode og samle tankene mine på, som jeg skal prøve ut. Jeg skal skrive det i et slags livshjul. Jeg skal finne ut hva jeg bruker tiden min mye på og hva jeg bruker den mindre på. Her kan jeg finne ut hva som er bra med livet, og hva som må bedres.

Jeg har fordelt livshjulet med ulike kategorier og på hver av dem, skal jeg gi meg selv en karakter. Det beste er å få full pott på alle hver dag, men så lenge du klarer å få en grei karakter på alle kategoriene i løpet av en uke er det veldig bra. Jeg skal finne ut om jeg bruker nok tid på de forskjellige punktene. Bruker jeg nok tid på de forskjellige punktene? Er det noen punkter som tar mer plass, eller trenger en høyere karakter av meg selv? Hvordan kan jeg forbedre de ulike punktene?

Jeg håper og tror at dette vil hjelpe meg fremover, og at det kanskje vil hjelpe noen av dere andre som har lyst til å få det bedre med dere selv. Dette er også en mulighet til å vise andre at livet er faktisk ikke en dans på roser, det er ikke alltid man har det like bra på alle områder.


Jeg har delt hjulet inn i 8 forskjellige deler: psykisk miljø, økonomi, venner og familie, kjærlighet, helse, jobb og utdanning, personlig utvikling, og moro og avkobling. Jeg håper dere vil følge meg på veien, og at dette kan hjelpe noen av dere også.

 

– Ann Helen

JEG ER I NETTAVISEN

Jeg er overveldet, det er fantastisk å se hvilken respons jeg får, på det jeg skriver. Mens jeg var på jobb i dag, ble jeg ringt av min kjære søster som kom med gladelig nyheter. Jeg var kommet i nettavisen. Det er helt utrolig! Jeg veit det ikke er første gangen jeg har fått denne oppmerksomheten, men det føles like bra hver gang.


Dere kan lese det HER

Dagen har bestått av masse positive og negative kommentarer. Jeg har sagt det før, men sier det igjen. Enkelte har nødt til å lese innlegget før de kommenterer. Jeg har aldri oppfordret til overvekt, dette er kommentarer jeg har fått av andre. Mange blir provoserte og jeg skjønner det, alle har forskjellige meninger. Uansett om man er tykk eller tynn, er det alltid noen som har noe å klage på, og det er like sårende å få høre begge ordene. Hadde jeg vært tynn, hadde kommentarene på at jeg hadde lagt opp til spiseforstyrrelser kommet, men nå som jeg ser ut som jeg gjør, mener enkelte at jeg legger opp til overvekt.

Jeg syns man skal få være fornøyd med sin egen kropp sånn som man er, og er man ikke det skal man gjerne få forandre på det. Men dette må gjøres fordi man selv vil, ikke fordi andre ønsker det. Noen mener det blir for dumt å skrive om dette om kropp og kroppspress. Vel.. jeg skjønner ikke helt greia. Hver dag går det elever og voksne rundt med dårlig selvtillit, både kvinner og menn, som føler andre har stygge blikk på seg og snakker stygt. Hvorfor ingen har skrevet masse om dette for flere år siden, skjønner jeg ikke. Det er svært få som har skrevet om dette, og jeg er en av dem. Jeg ønsker å hjelpe, jeg ønsker å gjøre en forskjell.

Enten du er tykk eller tynn, samma det. Det er innsiden som teller, og hvis man ikke er bra nok for andre så er det bare å kvitte seg med disse menneskene. Man skal aldri måtte forandre seg for at andre skal like seg. Samme om man er tykk eller tynn, store pupper eller små pupper, stor rumpe eller liten rumpe, store lår eller små lår, høy eller lav, blondine eller brunette, kort hår eller langt hår, om man bruker sminke eller ikke, har piercing eller tatoveringer, så vil det alltid være noen som klager. Det vil alltid være noen som er misfornøyd med deg dessverre, og det er dette jeg vil ha en slutt på. Jeg veit jeg ikke får løst disse verdensproblemene dessverre, men jeg skulle ønske. Hadde jeg kunnet det, ville jeg ikke løst bare dette med kroppspress, men MYE annet. Hvorfor kan ikke alle bare bli likt slik man er? Hvorfor kan ikke alle være venner? Det er ikke noe rart det blir krig i verden..

 

 

– Ann Helen

HADDE JEG VÆRT TYNN, HADDE INGEN SAGT NOE

Etter gårsdagens innlegg fikk jeg mye positiv, men også en del negativ oppmerksomhet. Og som jeg skrev i går, er jeg alltid forberedt på negative kommentarer. Jeg må gjøre dere oppmerksom på at det er ikke bare her jeg får kommentarer men også på ulike sosiale medier.

Jeg skjønner mange blir provoserte av en slik overskrift, men dessverre er det veldig mange som misforstår. Mange kommenterer, før de engang leser innlegget. Jeg som alle andre blir veldig frustrert og sint av slike kommentarer, men vi må også være forberedt på det som blogger. Noen tåler meg enn andre når det gjelder sånne kommentarer, og uheldigvis har jeg fått en del av disse kommentarene fra før av, så jeg bryr meg svært lite.

Hele livet har jeg fått kommentarer, fordi jeg har noen kilo for mye på kroppen. Men det er ikke deres problem, det er min business og ikke deres. Det er trossalt min kropp, og jeg skal leve i den. Jeg ønsker at alle skal være fornøyd med deg selv uansett størrelse, og er man ikke det skal man gjerne få gjøre en forskjell. Men bare fordi at man selv ønsker det, ikke fordi andre mener at du skal det.

Så lenge man har en sunn kropp og livsstil, så er det, det viktigste. Jeg har aldri skrevet noe om vekta mi, hva jeg spiser, hvor aktiv jeg er eller ikke og ellers noe annet om min livsstil. Det at folk kan komme å si at jeg er overvekt på grunn av et bilde jeg legger ut blir bare feil. Hvordan kan dere vite at alt er bare fett? Mener dere at jeg ikke  eier en eneste muskel? Eller hva med bryster, ja de er fett, men veier de ingenting? 

Om jeg hadde vært tynn, da hadde ingen sagt noe!! Uansett hvordan vi ser ut, så er det feil. Det vil alltid være noen som ikke liker deg for den man er, men skal ikke måtte forandre seg for at andre skal godta seg for den man er! Kropp er et sårt tema, og jeg tar dette kun opp fordi jeg syns alle skal få være fornøyd med seg selv sånn som man er. Ingen skal behøve å skamme seg over sin egen kropp enten man har noen kilo for mye eller for lite på kroppen! Jeg må også si at jeg ønsker ikke å oppfordre til spiseforstyrrelser eller overvekt, behold den vanlig normale livsstilen og vær fornøyd med deg selv sånn som du er!

 

 

 

– Ann Helen

KLAR FOR Å STARTE DAGEN

I dag fikk jeg muligheten til å sove lenge. Vel, det ble ikke så lenge som jeg hadde håpet.. Våknet litt etter kl.9, ikke helt utvilt, men fikk ikke sove lenger heller. Milla med sitt gode sovehjertet, sover fortsatt. Jeg skal stå opp øyeblikkelig, fikse meg og klar for å starte dagen. På tide å lage litt mat snart kanskje? Må også lage litt mat som jeg kan ha med på jobb. Har i tillegg noen gjøremål som skal gjøres. Har kveldsvakt i dag, det blir spennende!


Føles fantastisk å våkne sånn hver dag♥

 

 

– Ann Helen

LIVET ER IKKE EN DANS PÅ ROSER

Jeg har i hele livet mitt opplevd opp og nedturer. Noen verre eller bedre enn andre. Etter jeg flytta til Ål, følte jeg at hele verden raste sammen. Det var vondt å måtte flytte vekk de som betydde mest for meg og alt jeg hadde hjemme i Hønefoss. Jeg sier ikke det at jeg lider i Ål, men alt jeg ønsker i hovedsak er å komme meg hjem igjen. Og jeg skal hjem igjen, om litt over et halvt år.

Noen dager er så klart bedre enn andre der, og bare jeg skriver at jeg har en god dag, tror folk at hele oppholdet mitt der er forandret og at jeg trives altfor godt, at jeg nesten ikke vil hjem igjen. Dette er feil! Pappa`s naboer forteller han nemlig at jeg har det så fantastisk og fint, men dessverre skulle jeg ønske at jeg hadde det bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste ut av hele situasjonen, men det er vanskelig. Jeg ender med å sitte mye å tenke, det blir mye dødtid og tårer. Men jeg har satt meg et mål: dette skal jeg klare! Jeg har hele livet godt med en innstilling om at samme hvor mye jeg misliker et sted og egentlig ikke ønsker å være der, så fullfører jeg. Det er hardt og vanskelig, men man klarer det man vil! I en så vanskelig situasjon, må jeg bare prøve så godt jeg kan å finne på ting. Jeg har heldigvis Milla hos meg som jeg går masse tur med, og etter hvert håper jeg på en jobb og etter hvert oppstart på kjøreskole. Livet er langt ifra en dans på roser, men med stor viljestyrke klarer man det meste.

 

JEG OPPFORDRER TIL OVERVEKT

Igjen må jeg bare få takke for alle fantastiske kommentarer og meldinger jeg har fått de siste dagene både her på bloggen og på facebook. Jeg setter veldig stor pris på det, og jeg føler at når jeg skriver om kropp og kroppspress at jeg får mye tilbake fra dere. Det er ikke veldig ofte man ser jenter med litt ekstra på kroppen legger ut bilde av seg selv i bikinien, for det er jo nettopp det.. presset er for stort, og man er redd for de negative kommentarene. Innlegget jeg snakker om finner dere HER

Hver gang jeg skriver et innlegg er jeg alltid forberedt på negative kommentarer og jeg tenker på reaksjonene som vil komme. Hver gang jeg skriver om kropp, og legger ut bilde av meg selv kommer det alltid et par negative kommentarer. Det var ikke bare denne gangen, men også de forrige gangene.

En kommentar som bemerker seg, er når jeg får kommentarer på at jeg oppfordrer til overvekt. Når har jeg skrevet om kostholdet mitt eller hvor aktiv jeg er eller ikke? Det har seg nemlig sånn at noen har lavere forbrenning enn andre, og for andre ligger det i genene. Ikke kom å si til meg at det ikke ligger i genene! Med en mamma eller pappa som er litt overvekt, så har ungene også nemlig sjansen for å bli det. Og ja derfor er viktig å passe på hva man spiser. Men at noen kan si hvordan kostholdet mitt er ut ifra å se kroppen min blir feil. Tynnere jenter kan like gjerne ha dårlig kosthold som andre, og vi med litt ekstra på kroppen kan ha like sunt kosthold som andre. 

Poenget mitt er at om du er tynn eller har noen kilo for mye på kroppen, skal du være fornøyd med deg selv. Det er din kropp, og du skal leve i den. Blås i hva andre mener, du skal ikke nødvendigvis forandre deg for at andre skal like deg. At jeg ser ut som jeg gjør, betyr ikke at jeg er overvektig eller vil at andre skal bli det!

Så kjære netttroll, tenk dere om før dere skriver noe på nett. Jeg veit jeg gir deres fulle oppmerksomhet nå, men er veldig greit å få en oppklaring i saker. Jeg oppordrer verken til overvekt eller spiseforstyrrelser. Heldigvis har jeg veldig gode og støttende lesere som overdøver de negative kommentarene.

 

 

– Ann Helen

UKENS

God kveld flotte lesere!♥ Hvordan går det? Har dere hatt en fin helg?

Jeg har hatt en veldig fin helg i Hønefoss sammen med min gode familie, venner og Martin. Føles like bra hver gang jeg er hjemme og jeg koser meg gløgg i hjel!  Nå er det et par timer siden jeg og Milla gikk av toget i Ål. Togturen gikk egentlig ganske greit, for Milla var nok veldig sliten og orket ikke gjøre så mye ut av seg. Vi satt ved siden av en veldig koselig dame, som jeg snakket med på turen hit, og rett før vi skulle av, hoppet Milla plutselig på fanget til denne damen. Begynte å lure på om hu hadde detti å slått seg eller blitt syk, for dette var virkelig ikke vanlig av henne. Men så fort jeg reiste meg opp og skulle fikse oss klare for å gå av toget, var pipingen i gang. Da ville hun klart tilbake til “mammaen” sin.

På vei ut av toget møtte vi ei dame, vi snakket litt sammen og hun spurte hvor jeg skulle. Heldig var vi, for hun kjørte oss faktisk hjem. En fremmed dame vi aldri hadde møtt eller sett før kjørte oss hjem. JA man skal være forsiktig med hvem man sitter på med, men man merker fort hvordan person det er. Milla og jeg slapp unna de 3-4 km å gå, og noe vi begge ble veldig glad for. Tror hvertfall Milla var glad for det, fordi hun var veldig trøtt og sliten, og nå ligger hun ved beina mine og sover som en stein. Men nå har jeg snakka lenge nok om noe helt annet, tid for oppsummering av uka.

MOTIVASON:

Fine og positive kommentarer fra dere lesere, som gjør blogghverdagen utrolig bra. Jeg setter pris på hver enkelt av dere!

LÅT:

INNKJØP:

Har ikke blitt noe særlig innkjøp i det siste, går for det meste i matvarer og nødvendige ting i hverdagen.

QUOTE:


 

 

 

– Ann Helen

SURPRISE

Jeg må bare takke for så overveldet oppmerksomhet for mitt siste innlegg. Jeg har fått masse positive kommentarer både her og på facebook, tillegg til masse meldinger. Jeg har dessverre ikke fått svart på alle, men hver og en kommentar er lest. Det betyr veldig mye for meg!

I dag fikk jeg tidenes overraskelse, har ikke vært så glad på lenge. Etter en skikkelig drittuke, var det godt med en fin slutt på uka. Martin og jeg på Hotell i kveld! Dette er helt utrolig, vi skulle jo egentlig ikke møtes før om 2 uker til. Vi har vært ute å gått litt i Hønefoss by, spist mat fra Peppes pizza og kost oss masse. For nei, det serveres ikke middager på dette hotellet, må vel være det rareste hotellet jeg har vært borti?! Det nærmeste du kommer romservice er Peppes pizza. Uansett, kjempekoselig med litt kjærestetid bare oss to.

Ellers i dag har jeg hatt en fin dag hjemme med pappa og mine to skjønne små. Var veldig glad for å se Michelle igjen, og hun var glad for å se både meg og Milla. I dag har de to vært ute å lekt sammen på fotballbanen, noe jeg tror de begge to har savnet når det ikke blir så ofte lenger..

På fredag hadde jeg også en veldig koselig kveld med masse folk, både med venner og folk jeg ble kjent med. Veldig koselig dag, merker jeg savner hjembyen min mer og mer..


Håper dere alle har hatt en kjempefin helg!

 

 

– Ann Helen

ER JEG BRA NOK?

I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg ofte tenker på. Det er stort press på hvordan man skal være, se ut og oppføre seg, og dette har jeg allerede skrevet om masse før. Du kan se et av innleggene jeg har skrevet tidligere HER.

Når er man perfekt? Hva er definisjonen av perfekt? Kan man bli perfekt egentlig? Er jeg bra nok? Hvem skal jeg egentlig imponere? Hvem setter reglene for når jeg er bra nok eller ikke?

På nettet blir det lagt ut bilder av høye, tynne og pene jenter. Men er det dette som er perfekt? På skolen går man rundt med mange elever hver dag. Man ser jenter som er mye tynnere, høyere, penere, har bedre pupper og større rompe. Du sammenligner deg kanskje med disse, noe som overhode ikke er smart. Du tror du kanskje de er bedre enn deg, men det stemmer ikke.  For du er like bra som dem!

Vel.. jeg skal komme med et eksempel. Om du er 174cm høy, har slank kropp med stor rumpe store pupper, tillegg til langt blondt hår og blå øyne eller 160cm høy og ikke har fullt så slank kropp, litt mindre pupper og liten rumpe, brunt kort hår og brune øyne. Hvem av disse sidene er perfekte? Om du i lesende stund forteller deg selv, hvem av sidene som er perfekte må jeg dessverre skuffe deg. Ingen er perfekte. Alle er like bra nok akkurat som dem er!

Mange lever også gjerne opp til et perfekt liv, et A4 liv der alt ser ut som en dans på roser. Ja det er lov å ha en bra dag, ja du har lov til å ha et lykkelig liv og mulig du føler du har hatt en perfekt dag. Men ikke ha forhåpninger for ingen dager er like, og plutselig en dag er ikke dagen like perfekt og du blir helt på bånd.

Jeg sier ofte selv: “Skulle ønske jeg var perfekt”, “Du er perfekt”, “Skulle ønske jeg hadde et perfekt liv”. Men skal jeg være helt ærlig, så veit jeg ikke selv hva jeg legger bak disse ordene. Jeg tror faktisk at man må bare godta livet sitt som man er, og at man har både gode og vonde sider.

Selv om noen ser bedre ut enn andre, så er det vel ikke det som telles? Det er hvordan du er som person. Innsiden/ personligheten er det som teller. Lev livet for du er bra nok akkurat som du er!♥

 

 

– Ann Helen

SAD DAYS..

 Jeg har hatt noen skikkelig drittdager nå, hvor jeg plutselig ut av det blå kan sitte å gråte. Noen ganger veit jeg ikke hvorfor engang?! Det skjer så mye om dagen. Jeg føler et stort press faglig på skolen, tillegg til at jeg ikke liker meg der. På hybelen er det forsovet koselig, bare synd den ikke er i Hønefoss i stede. Helt greit å bo for seg selv, hybelen ligger bare på feil sted.  Jeg sitter jo her, bare helt alene. Jeg kjenner ingen å besøke, eller som kan komme på besøk. Svært få som også tar kontakt blant vennegjengen, men heldigvis dukker det opp noen fantastiske venner som stadig sier: “Savner deg”, “Det er så stille og rart uten deg” osv.

 Det blir så mye dødtid til å sitte å tenke for seg selv her i Ål, og jeg savner virkelig alt som før. Mange sier til meg at dem ville aldri satt seg selv i denne situasjonen og droppet ut av skolen med en gang. Jeg skjønner det, og tanken har vært der. Jeg vil jo egentlig bare hjem nå, men da har jeg en stor gjeld å betale. Holder jeg ut dette året, slipper jeg gjelden. Og holder jeg ut dette året med best mulig karakterer, kan jeg gå på skolen jeg ønsker til neste år!

Jeg prøver å gjøre det beste ut av hele situasjonen, men det er jammen meg ikke lett. Etter hvert skal jeg begynne på kjøreskole her, og jeg er også i full gang med å søke jobber. JA, jeg syns litt mye synd på meg selv noen ganger. Og JA, jeg veit det finnes folk som har det verre enn meg her i verden. Men på min blogg, skriver jeg om mitt liv fullt ut. Mange bloggere gir uttrykk for at de lever et perfekt A4 liv, men det er faktisk ikke slik verden fungerer. Alle kan ha dårlige dager, og noen av mine skriver jeg her.

Heldigvis har jeg min lille Chihuahua her, og jeg veit dere kanskje begynner å gå lei snakket mitt om Milla og de andre firbeinte jeg har. Men jeg må bare si det igjen: det er helt utrolig hva dyr gjør med oss mennesker som person. Når jeg er glad, er Milla det. Når jeg er lei meg, er hun lei seg og en supergod venn som trøster. Jeg veit faktisk ikke hva jeg ville gjort uten henne på hybelen. I morgen skal vi heldigvis hjem igjen til Hønefoss en tur, denne uken har forsovet gått fort og godt er det.

 

 

– Ann Helen