Jeg må bare takke for så overveldet oppmerksomhet for mitt siste innlegg. Jeg har fått masse positive kommentarer både her og på facebook, tillegg til masse meldinger. Jeg har dessverre ikke fått svart på alle, men hver og en kommentar er lest. Det betyr veldig mye for meg!
I dag fikk jeg tidenes overraskelse, har ikke vært så glad på lenge. Etter en skikkelig drittuke, var det godt med en fin slutt på uka. Martin og jeg på Hotell i kveld! Dette er helt utrolig, vi skulle jo egentlig ikke møtes før om 2 uker til. Vi har vært ute å gått litt i Hønefoss by, spist mat fra Peppes pizza og kost oss masse. For nei, det serveres ikke middager på dette hotellet, må vel være det rareste hotellet jeg har vært borti?! Det nærmeste du kommer romservice er Peppes pizza. Uansett, kjempekoselig med litt kjærestetid bare oss to.
Ellers i dag har jeg hatt en fin dag hjemme med pappa og mine to skjønne små. Var veldig glad for å se Michelle igjen, og hun var glad for å se både meg og Milla. I dag har de to vært ute å lekt sammen på fotballbanen, noe jeg tror de begge to har savnet når det ikke blir så ofte lenger..
På fredag hadde jeg også en veldig koselig kveld med masse folk, både med venner og folk jeg ble kjent med. Veldig koselig dag, merker jeg savner hjembyen min mer og mer..
I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg ofte tenker på. Det er stort press på hvordan man skal være, se ut og oppføre seg, og dette har jeg allerede skrevet om masse før. Du kan se et av innleggene jeg har skrevet tidligere HER.
Når er man perfekt? Hva er definisjonen av perfekt? Kan man bli perfekt egentlig? Er jeg bra nok? Hvem skal jeg egentlig imponere? Hvem setter reglene for når jeg er bra nok eller ikke?
På nettet blir det lagt ut bilder av høye, tynne og pene jenter. Men er det dette som er perfekt? På skolen går man rundt med mange elever hver dag. Man ser jenter som er mye tynnere, høyere, penere, har bedre pupper og større rompe. Du sammenligner deg kanskje med disse, noe som overhode ikke er smart. Du tror du kanskje de er bedre enn deg, men det stemmer ikke. For du er like bra som dem!
Vel.. jeg skal komme med et eksempel. Om du er 174cm høy, har slank kropp med stor rumpe store pupper, tillegg til langt blondt hår og blå øyne eller 160cm høy og ikke har fullt så slank kropp, litt mindre pupper og liten rumpe, brunt kort hår og brune øyne. Hvem av disse sidene er perfekte? Om du i lesende stund forteller deg selv, hvem av sidene som er perfekte må jeg dessverre skuffe deg. Ingen er perfekte. Alle er like bra nok akkurat som dem er!
Mange lever også gjerne opp til et perfekt liv, et A4 liv der alt ser ut som en dans på roser. Ja det er lov å ha en bra dag, ja du har lov til å ha et lykkelig liv og mulig du føler du har hatt en perfekt dag. Men ikke ha forhåpninger for ingen dager er like, og plutselig en dag er ikke dagen like perfekt og du blir helt på bånd.
Jeg sier ofte selv: “Skulle ønske jeg var perfekt”, “Du er perfekt”, “Skulle ønske jeg hadde et perfekt liv”. Men skal jeg være helt ærlig, så veit jeg ikke selv hva jeg legger bak disse ordene. Jeg tror faktisk at man må bare godta livet sitt som man er, og at man har både gode og vonde sider.
Selv om noen ser bedre ut enn andre, så er det vel ikke det som telles? Det er hvordan du er som person. Innsiden/ personligheten er det som teller. Lev livet for du er bra nok akkurat som du er!♥
Jeg har hatt noen skikkelig drittdager nå, hvor jeg plutselig ut av det blå kan sitte å gråte. Noen ganger veit jeg ikke hvorfor engang?! Det skjer så mye om dagen. Jeg føler et stort press faglig på skolen, tillegg til at jeg ikke liker meg der. På hybelen er det forsovet koselig, bare synd den ikke er i Hønefoss i stede. Helt greit å bo for seg selv, hybelen ligger bare på feil sted. Jeg sitter jo her, bare helt alene. Jeg kjenner ingen å besøke, eller som kan komme på besøk. Svært få som også tar kontakt blant vennegjengen, men heldigvis dukker det opp noen fantastiske venner som stadig sier: “Savner deg”, “Det er så stille og rart uten deg” osv.
Det blir så mye dødtid til å sitte å tenke for seg selv her i Ål, og jeg savner virkelig alt som før. Mange sier til meg at dem ville aldri satt seg selv i denne situasjonen og droppet ut av skolen med en gang. Jeg skjønner det, og tanken har vært der. Jeg vil jo egentlig bare hjem nå, men da har jeg en stor gjeld å betale. Holder jeg ut dette året, slipper jeg gjelden. Og holder jeg ut dette året med best mulig karakterer, kan jeg gå på skolen jeg ønsker til neste år!
Jeg prøver å gjøre det beste ut av hele situasjonen, men det er jammen meg ikke lett. Etter hvert skal jeg begynne på kjøreskole her, og jeg er også i full gang med å søke jobber. JA, jeg syns litt mye synd på meg selv noen ganger. Og JA, jeg veit det finnes folk som har det verre enn meg her i verden. Men på min blogg, skriver jeg om mitt liv fullt ut. Mange bloggere gir uttrykk for at de lever et perfekt A4 liv, men det er faktisk ikke slik verden fungerer. Alle kan ha dårlige dager, og noen av mine skriver jeg her.
Heldigvis har jeg min lille Chihuahua her, og jeg veit dere kanskje begynner å gå lei snakket mitt om Milla og de andre firbeinte jeg har. Men jeg må bare si det igjen: det er helt utrolig hva dyr gjør med oss mennesker som person. Når jeg er glad, er Milla det. Når jeg er lei meg, er hun lei seg og en supergod venn som trøster. Jeg veit faktisk ikke hva jeg ville gjort uten henne på hybelen. I morgen skal vi heldigvis hjem igjen til Hønefoss en tur, denne uken har forsovet gått fort og godt er det.
Nå har jeg akkurat vært ute med Milla en tur, etter å ha kommet hjem fra jobb. I dag har jeg sittet en del, blitt mye dødtid. Men mot slutten av dagen hadde jeg plutselig massevis av ting å gjøre. Jeg har fått være med på masse nytt i dag, og regner med at det vil bli litt mer å gjøre etter hvert når jeg kommer inn i rutiner og lært litt mer.
I dag har jeg kjempemasse å gjøre. Noe av dette skulle jeg gjort for et par dager siden, men har ikke hatt energi eller motivasjon til å gjøre noe. Så i dag må jeg virkelig jobbe på uansett om jeg vil eller ikke, jeg har masse som skal gjøres før jeg skal hjem til Hønefoss igjen i morgen. Herregud, det er jo allerede torsdag? Denne uken har gått sinnsykt fort, og det regna jeg også med egentlig.
God morgen flotte lesere♥ Titter bare innom for å ønske dere en god dag før jeg drar på jobb.
Milla og jeg har vært oppe en time allerede, og har hatt god tid på morgen. Jeg er ikke bestandig like flink til å stå opp i morgen, og jeg liker å ha litt bedre tid enn hva jeg vanligvis har. Frokosten inntatt, væska pakka, og sminken er på, så nå gjenstår det bare å gå en tur med Milla. Milla har vært veldig urolig i natt, og jeg kan ikke telle på en hånd engang hvor mange ganger hun har vekt meg fordi hun måtte ut. Kjedelig med sånne netter, men heldigvis så er det ikke veldig mange av dem.
I dag dalte snøen ned her i Ål, og jeg håper den forsvinner like fort som den kom. Jeg mener, hallo?! Vi er bare i oktober, og jeg syns det er vel litt tidlig at snøen er kommet allerede. For ikke mer enn noen uker siden forandret bladene farger her, og litt høyere oppi her kom snøen. Jeg merker hvertfall at jeg er på en annen plass enn Hønefoss nå, og at det er et annet miljø. Det er jo ikke mer enn et par dager siden jeg gikk ut for å ta noen fine høstbilder sammen med Milla, så i dag måtte vi ut å ta noen “vinterbilder”, før snøen forsvinner igjen.
Noe mange sliter med er å la fortid forbli fortid, både i problemer og fremtidsplaner. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg også har syns dette har vært vanskelig tidlige. Jeg har gjort det før, og jeg gjør det fortsatt. Tidligere var jeg veldig sånn som rippet opp i ting hvis den samme situasjonen skjedde flere ganger. Og det er kanskje ikke så veldig rart? Hvis noen sier noe sårende til deg, ber om unnskyldning og etter en stund skjer det samme igjen. Selvfølgelig syns alle det er veldig dumt, og det er så klart veldig vanskelig å legge bak seg noe som skjer gjentatte ganger.
Det er veldig viktig at dersom man har problemer med fortiden er det viktig å ikke la den påvirke fremtiden på en negativ måte. Det dummeste man gjør er å ta opp tidligere problemer til familie, venner eller kjæreste. Det skaper bare mer problemer enn det egentlig er verdt. Mange syns dette er slitsomt og går lei, kanskje dette forårsaker uvennskap mellom dere også. Jeg skjønner at du sier: “Du lærer aldri!” eller “Dette har vi snakket om før”, for man blir jo lei når en person aldri lærer, men husk at personen kan bli lei av all gjentagelsen av fortiden..
Jeg skjønner at du tar opp problemet om det skjer igjen. Vi mennesker gjør det, og det blir en dum vanesak. Vi går til “forsvarsangrep” og når personen aldri lærer er det ikke noe rart man tar opp samme problemet for å minne den andre på at du faktisk ikke har lært. Men vær saklig, for all del. Ikke ta opp andre problemer som ikke har med saken å gjøre.
Vi gjør alle feil, det er derfor det kalles feil, og fordelen med feil er at vi kan lære av dem. Ja man må oppleve en del ganger før man faktisk lærer. Problemet er å ikke la det svekke selvtilliten og den du er, ta heller lærdommen av det! Vi alle kan ta haugevis av feil her i livet blant venner, familie eller om man er i et forhold. Viktigste er at man snakker ordentlig om det, og ordner opp en gang for alle. Ikke lat som ingenting har skjedd, da kommer det en tid hvor problemet er blitt så sort at det er veldig vanskelig å ordne opp i det. Når problemet er løst, la det ligge. La fortiden være fortiden, og kom deg videre i livet!
Jeg kan ta et eksempel for dere. Si bestevennen din stjeler noe fra deg. Du finner ut dette selv, og du og bestevennen din snakker om det og ordner opp. Ikke ripp opp i denne saken igjen, da virker det som du ikke har tilgitt h*n, og da er problemet større enn det allerede var. Jeg skjønner det er vanskelig, men la fortiden være.
Jeg håper dere har skjønt poenget, hvis ikke skal jeg få det frem en gang til.. La fortid, forbli fortid! Tar du med deg dette videre vil dette bare gjøre alle saker mye verre. Det er lett og tilgi, og vanskelig å glemme. Man må ikke alltid glemme noe, for noen ting bør man være obs på at kan skje igjen. Men husk: Ikke ta opp en gammel problem i en ny sak!
I dag har jeg hatt min første dag i praksis, og ble godt tatt i mot av de ansatte. Jeg har borti flere nye situasjoner og opplevelser kun på EN dag. Ja ting er skremmende, for det er jo helt nytt, og det blir en del situasjoner hvor jeg blir usikker. Ting kommer til å gå seg til etter hvert, og jeg vil få bedre rutiner på ting. Satser på at disse ukene fremover skal gå fint. Så klart er det veldig rart for meg å ha så brå overgang fra barnehage til bo- og behandlingssenter. Mange ting skal jeg klare, noen ting trenger jeg kanskje mere hjelp til og noen ting vil jeg mest sannsynlig ikke takle i det hele tatt. Øvelse gjør mester, og man lærer så lenge man lever. Det har vært en rolig start i dag heldigvis, hvor jeg er blitt kjent med brukerne og de ansatte. Jeg har også vært med å observert når de ansatte har gjort stell, gitt mat og lignende med brukerne, tillegg til å ha lest papirene som omhandler brukerne. Håper dere alle har hatt en fin dag!
Opp til gleder, opp til sorger, opp og si god morgen Norge!
Dere tror vel jeg er den morgenfuglen nå, eller hva? Men der må jeg dessverre skuffe dere, i dag skulle jeg faktisk ønske at jeg ikke hadde trengt å stå opp i det hele tatt.. Har en ny og spennende dag foran meg, med nye muligheter og mange utfordringer. Jeg har nemlig min første dag i praksis. Jeg skal jobbe på sykehjem, og skal ikke legge skjul på at jeg gruer meg en del. I hele fjor jobbet jeg i barnehage, og den overgangen til sykehjem er veldig tøff syns jeg. Men jeg skal gi det en sjanse, akkurat som jeg gjorde med den nye skolehverdagen her. Jeg klarte det, og jeg håper virkelig at jeg klarer dette også!
For en dag dette har vært.. På skolen i dag har jeg sittet å skrevet og lest i flere timer, sammen med noen andre i klassen jeg hadde gruppearbeid sammen med. Merker dagene går veldig trått, når vi gjør veldig lite praktiske ting. Dagene går jo veldig opp og ned etter som hvordan oppgaver vi gjør på skolen, noen oppgaver gir deg mer motivasjon enn andre. Vi pleier som regel å ha en del praktiske oppgaver, men ikke denne gangen. I dag var jeg var rett og slett helt uslitt etter en skoledag med bare teori..
Milla og jeg ligger bare å slapper av nå, og det skal vi nok resten av kvelden også. Jeg har fått gjort litt av dagens gjøremål, stadig noe jeg må rydde, vaske eller noe annet å gjøre. Middagen er også inntatt, og røykvarsleren gikk 3 ganger før jeg i det hele tatt åpnet stekeovnen. Sånn går det når røykvarsleren er kun en meter unna hybelkomfyren, så nå har jeg endelig fått flytta den litt lengre bort, i håp om at den ikke går igjen på en stund. God mat ble det, lasagne er jammen meg godt!
