Nå som det nærmer seg skoleslutt, og jeg går et svært usikkert år i møte. Jeg har ikke søkt noe videregående på høyskole av den enkle grunn at jeg trenger et friår. Jeg er selvfølgelig innstilt på å få meg en utdanning senere, men på nåværende tidspunkt er ikke dette aktuelt. På dette året ønsker jeg ikke gå hjemme hele tiden, jeg vil gjerne finne meg en jobb. Det er svært vanskelig å få seg en jobb, særlig uten utdannelse. Men allikevel prøver jeg lykken, og jeg trenger deres hjelp. Er det noen som veit om en jobb her i Ringerike område? Jeg søker på alt jeg er kvalifisert til og avgjør det ettersom forslagene kommer inn. Følger med på alt som blir lagt ut på diverse sider, men kanskje du veit om en jobb som kan passe for meg, som jeg ikke har søkt på? Legg gjerne igjen en kommentar da vel!
Da pappa var på rehabilitering i hele mai fikk han smake på en del nye retter, deriblant nachos. Jeg elsker jo nachos, men det har aldri vært en matrett vi har spist sammen her hjemme. Men da jeg fikk vite det, var det ingen tvil om at dette skulle bli en av middagene våres fremover, og allerede i går ble dette middagen våres. Ser at det er mange oppskrifter ulike oppskrifter på dette på internett, og mange inneholder så mye forskjellige og spesielle ingredienser, så jeg tenkte derfor at jeg kunne dele min oppskrift på dette. Dette er så enkelt, godt og ikke minst billig! Pappa og jeg hadde også salat ved siden av som jeg også kommer til å legge ved oppskrift på.
OPPSKRIFT PÅ ENKEL OG GOD NACHOS
Dette trenger du:
✔ 400g kjøttdeig
✔ Tacokrydder
✔ Torillachips
✔ 150g revet ost
Dette trenger du til salat:
✔ Isbergsalat
✔ Paprika
✔ Mais
✔ Agurk
Tilbehør:
✔ Tacosaus
Slik gjør du det:
1. Sett stekeovnen på 200 grader.
2. Brun kjøttdeigen i stekepannen. Putt opp i tacokrydderet og hell oppi litt vann som anvist på pakningen.
3. Hell tortillachips i en ildfast form. Hvor mye kommer an på hvor stor formen er, og hvor mye du ønsker. Pappa ønsket ikke altfor mye tortillachips i, så vi brukte ikke opp hele posen. Deretter heller du kjøttdeigen over, og revet ost på toppen.
4. Sett inn i ovnen i cirka 15 minutter.
5. I mens nachosen steker kan du lage salaten. Du må så klart ikke følge mine ønsker til salat, kutt opp alt du måtte ønske å ha oppi.
Jeg har flere ganger fortalt dere at livet mitt ikke har vært en dans på roser og at det er mye som har skjedd i mitt korte liv. Jeg har opplevd mye som mennesker på min alder ikke burde eller fortjener å oppleve. Ved siden av har jeg prøvd å prestere og gjøre ting bra, særlig på skolen. Jeg har forsøkt å stå på for å bevise meg selv, og andre rundt alt er mulig bare man prøver. Slik jeg ser dette nå, er det helt feil. Alt jeg har opplevd, både på godt og vondt, har vært med på å forme meg og min hverdag. Både barneskolen og ungdomsskolen var en vanskelig tid for meg, med mye som skjedde. Og det samme med videregående. Selv om videregående ble bedre med tanke på min skolehverdag, var det mye på det private som ødelagte for konsentrasjonen min.
Jeg har presset meg igjennom tre år på skole, siste året angrer jeg litt på. Da jeg startet på skolen i høst var jeg forberedt på et tøft år både på skolen, men også på privaten. Jeg visste at jeg skulle i en rettsak, og at det var mye ting rundt det som kom til å slite meg ut. Men jeg var fast og bestemt- dette skulle jeg klare. Jeg fikk tilbud om å dele opp året mitt, men takket pent nei til det. Jeg angrer veldig på det nå, sånn egentlig. Forstå meg rett, jeg er veldig glad for at jeg kun har noen skoledager igjen før tretten år på skole er gjennomført, men kroppen min er forferdelig sliten, og karakterene har ikke akkurat blitt de beste. Hadde jeg ventet et eller flere år hvor jeg hadde jobbet eller noe, og fokusert på meg selv, før jeg startet med et nytt skoleår, eller delt opp året, tror jeg mye ville vært annerledes. Motivasjonen for skole, og karakterene mine hadde gått mye bedre tror jeg.
Jeg er veldig glad for at det kun er noen få skoledager igjen, jeg tror at om det hadde vært et par måneder til på skolen, ville jeg droppet ut. Jeg er ekstremt sliten om dagen som sagt, og det har egentlig vært sånn en god stund nå. I perioder sperrer jeg meg inne, og vil bare være alene. Ikke fordi jeg egentlig vil være alene, for det er noe av det verst jeg veit. Men fordi jeg ikke orker å dra noe sted, og trenger å slappe av for å få det til å gå rundt, fordi jeg opplever å ha et lavt energinivå. Nå er jeg klar for sommer, sol og varme, og håper på mange fine dager med venner og familie i sommer. Dessuten håper å finne en jobb i løpet av sommer, så jeg har noe å gjøre videre.
Først og fremst må jeg bare si tusen takk til alle som har lest, likt, delt og kommentert mitt siste innlegg her på bloggen. Du kan lese det HER. Jeg setter så enormt stor pris på hver og en av dere, og det betyr så utrolig mye for meg!
Over til noe helt annet. Stadig får jeg spørsmål i mine blogginnlegg, og jeg tenkte det kanskje kunne være god ide å samle disse i et eget innlegg å svare på en gang i uka? Jeg synes det er alltid så spennende å lese innleggene til andre blogger som har “ukens spørsmål”, jeg har derfor lyst til å prøve ut dette selv- selvfølgelig om det blir av interesse. Hva tenker dere om det? Hvis dere synes det er ålreit, kommer jeg til å starte fortløpende med det, så det er bare å stille spørsmål i dette innlegget, om det er noe du måtte lure på.
Forresten må jeg bare beklage at det har blitt brukt så mange bilder fra samme “bildeserie” den siste tiden, men det har regnet så mye i det siste og jeg er ikke spesielt glad i å ta bilder inne. Nå ser jeg virkelig frem til sol igjen som det var den dagen dette bilde ble tatt, så jeg kan ta enda flere og nye bilder ute!
Tredje og siste eksamen er gjennomført! Muntlig, og den jeg gruet meg mest til. Jeg kom opp i naturfag som jeg fortalte dere tidligere. Da får man vite det forberedte teamet 45 minutter før selve eksamen, men man får også et uforberedt tema. Det betyr at du bør kunne hele boka, for å klare deg bra. Jeg har aldri vært en person som lærer ting lett, og det har mye med at jeg har slitet en del på det private gjennom skolehverdagen min i flere år, som har påvirket konsentrasjonen min. Så nå har jeg sittet i to dager for å lest alt jeg kan, for å hvert fall kunne bestå.
Jeg har alltid vært veldig nervøs når det gjelder presentasjoner, men etter at jeg utviklet angst har det forverret seg. Dette er intet unntak, for selv om jeg ikke skulle ha en presentasjon, måtte jeg allikevel gjøre forsøk og bli spurt ut om ting, noe som er minst like vanskelig for meg. Jeg har gruet meg så mye, og har slitet ekstremt med angst både i går og i dag. Da jeg fikk oppgaven var jeg på nippet til å få anfall. Vakta som var der under forberedelsene tror jeg merket det, og hun prøvde å roe meg ned. Jeg fikk om mobile energikilder, det kapittelet jeg kunne minst om. På den uforberedte delen fikk jeg om økologi og nordlys, noe som heller ikke var så lovende for meg. Men jeg tenkte at jeg måtte bare gjøre mitt beste. Det er bedre å si noe, enn ikke si noe, som var et godt råd fra ei venninne. Så jeg tok til meg det å prøvde hvert fall.
Jeg var forberedt på å stryke i dag, fordi jeg kom stadig på ting jeg ikke husket og som jeg burde lest mer på. Under selve eksamen fikk jeg hjerneteppe opptil flere ganger, men klarte å hente meg inn igjen heldigvis.I dag er jeg så stolt av meg selv, og det har jeg all grunn til. Jeg bestod, og det er føles som en stor lettelse. Jeg synes det er veldig vanskelig å ha tro på at det jeg sier er fakta som stemmer, så de måtte ofte bruke lang tid på å lokke ut ting fra meg, noe jeg må jobbe med. Men det veit jeg, for sånn er det i mange sammenhenger dessverre.
Det har ikke vært lett å være rundt meg de siste dagene, nettopp fordi jeg var så sikker på å stryke uten å overdrive. Men nå er jeg ferdig, og jeg kan puste ut! Nå gjenstår det å få vite karakter på de skriftlige eksamenene neste fredag, veldig nervøs og spent!
I dag hadde vi trekk til muntlig eksamen. Det er en selvfølge at vi påbyggelever kommer opp, så det kom ikke akkurat som et sjokk. Jeg krysset alt for å komme opp i matte, men flaksen var ikke på min side i dag akkurat. Kom opp i naturfag, noe jeg overhode ikke ønsket. Så nå må jeg forberede meg så godt jeg kan i ALLE kapitelene de neste dagene, før jeg får vite hva temaet 45 minutter før eksamen. Angsten har vært med ekstra sterk i dag, bare tanken på at jeg får vite temaet 45 min før og ikke 24 timer før, gjør meg dårlig. Krysser alt for at dette skal gå bra, selv om jeg har veldig liten tro på at det skal gå bra nå. I skrivende stund sitter jeg på biblioteket med Anita å øver. Hun er litt heldigere å kom opp i norsk, og får hvert fall vite temaet 24 timer før, som gjør det lettere å forberede seg.
Jeg har ikke nevnt det noe særlig her på bloggen, men pappa har vært borte i hele mai på rehabilitering. Det har ikke skjedd noe kritisk eller alvorlig nå om noen skulle lure på det. Han har rett og slett vært der for å trene for å bli bedre. Pappa kommer aldri til å bli frisk fra verken kols eller generelt kroppen med tanke på at han sliter en del med vondt i bein og sånt. Nå har han altså vært borte en hel måned, og jeg har gledet meg sånn til denne dagen. Endelig er han hjemme igjen!
Denne måneden har gått veldig opp og ned, og det har vært vanskelig å ikke kunne utrykke seg ordentlig på bloggen, når det er som verst. Jeg har ikke villet si noe om at pappa har vært borte, av den enkle grunn at man veit aldri hva folk finner på, verken om man er blogger eller ikke. Jeg hater å være alene hjemme, og har fått et par angstanfall på grunn av dette. Jeg føler meg utrygg, og er redd noen skal komme å gjøre innbrudd, tenne på huset eller gjøre meg noe vondt på et annet vis om natten, så kveldene har helt klart vært det verste. Og hadde jeg skrevet om det offentlig ville jeg nok følt meg enda mer utrygg.
Jeg har klart meg greit alene hjemme, med matlaging, klesvask og andre husmor-oppgaver, men nå er jeg glad for å ha helten min hjemme igjen!
Nok et terrorangrep er inntruffet, og det gjør meg så forbanna og ikke minst trist. Jeg har virkelig ikke ord, verden er så urettferdig! Uskyldige mennesker blir skadet og drept.. Jeg har prøvd å unngå det hele, hver gang, rett og slett fordi jeg er så utrolig redd. For et kan like gjerne skje oss..
Jeg er så lei meg på vegne av London, alle som er berørt, skadet og må lide fordi enkelte mennesker har det så sterkt behov for å gjøre andre vondt. Det gjør vondt å se andre måtte leve og være berørt av en slik situasjon. Varme og gode tanker til London♥
For to dager siden var det hele to år siden jeg skrev et innlegg om sommerkroppen. Et innlegg jeg er veldig stolt av fordi jeg klarte å nå ut til så mange mennesker. Du kan lese det HER. Jeg forventet ikke at jeg skulle endre synet til andre mennesker, men at de menneskene som faktisk leste innlegget skulle ta de til seg at man er bra nok som er uansett hvordan man ser ut, både når det gjelder kropp og utseende. Og jeg nå ut til enda flere. For akkurat DU er bra nok akkurat som du er!
I dagens samfunn er det mange jenter og gutter som sliter med dårlig selvbilde, særlig unge som klager over kroppen sin, og ikke er fornøyd med seg selv. Unge mennesker som ikke tør å være i ført badetøy på stranda, eller ikke gå i klær de ønsker, fordi de ikke føler seg bra nok for andre. De ser etter den perfekte kroppen, eller riktig nok den såkalte sommerkroppen, og starter å trene for å oppnå dette i en ung alder.
Det en del av ungdomstiden å finne seg selv, finne ut hva man vil gjøre og hvordan man vil være og se ut. Denne perioden blir man gjerne usikker på seg selv og sin egen kropp, og enda verre blir det når man merker presset fra andre mennesker, om hvordan de vil at man skal se ut. Det er synd å se, for hva er egentlig en perfekt kropp? Og hva er sommerkroppen som alle snakker om? Slik jeg ser det er det ingenting som definerer hva en perfekt kropp er eller den såkalte sommerkroppen. For uansett hvordan du ser ut, hvordan kropp du har, så er det ingenting som er mer riktig enn det andre. Kropp er topp uansett! En ting er at man ønsker å ha en sunn kropp, men en annen ting er når man ønsker å forandre på kroppen sin fordi man kjenner på enormt kroppspress fra andre rundt. Det er synd å se. Hvorfor kan ikke alle akseptere at man er født slik man er? Og hvis du stadig forsøker å være en annen, hvem skal da være deg? Det er ingen som er lik deg, og hvor fantastisk er ikke det?
Ingen skal definere at du ikke er bra nok, for det er du- akkurat som du er. Du skal få lov til å gå kledd akkurat slik du ønsker, og gå med klærne du liker og føler deg komfortabel i, og ikke minst få være deg selv fullt og helt uten å føle deg presset av andre rundt deg. Om du er fornøyd meg kroppen sin slik den er, skal du ikke måtte trene deg til annen kropp som andre mennesker mener du burde ha. Det er din kropp og det er du som skal leve i den!
Som jeg skrev i sommerkropp-innlegget mitt fra 2015: “Ungdommer må slutte å dømme hverandre og heller se de gode tingene hos seg selv og ikke minst andre, istedenfor å fokusere på utseende og kropp, og dømme hverandre. Det er helt greit å trene, men ikke gjør det for andres del. Gjør det fordi du selv ønsker det!”
Ny måned er i gang, med mange nye opplevelser, planer og mål for måneden står for tur. Juni blir nok ikke fullt så innholdsrik som Mai, og nettopp derfor prøver jeg å lage en oversikt på hva som skal skje og hva jeg kan glede meg over.
♥ Tilbringe mye tid med venner
Allerede i dag har jeg vært en tur til Sandvika med noen venner, og i kveld kommer en kompis på besøk. Og slik håper jeg det fortsetter hele måneden. Det er kun to måneder til vi går hver våres vei, eller hvert fall vennene mine og derfor vil jeg tilbringe mest mulig tid med dem før de flytter og er for opptatt med studier. Så glad på deres vegne, men herregud så trist det blir! Jeg håper også at mange av disse dagene vil være på stranda med bading, grilling og mye latter!
♥ Skrive enda flere og bedre blogginnlegg
Dette er noe jeg hele tiden vil bli bedre på, og juni er intet unntak. Mai følte jeg var en veldig god måned, med mange fine og innholdsrike innlegg, det så hvert fall sånn ut på leserantallet, så jeg håper det forblir denne måneden også.
♥ Pappa kommer endelig hjem
Jeg har ikke fortalt så mye om det på bloggen, men pappa har faktisk vært borte hele mai måned. Han har vært på rehabilitering hvor han har trent, vært aktiv, og møtt mange nye mennesker. Om noen dager kommer han endelig hjem igjen, og dere kan tro jeg gleder meg!
♥ Male ferdig soverommet mitt
Det er vel på tide nå, eller? Jeg har så lite energi og overskudd til å male om dagen, og sånn at det vært i lang tid. Men denne måneden skal det blir ferdig, en gang for alle!
♥ Skoleavslutning
Om to uker er jeg ferdig med 13-års skolegang, og dette skal “feires” med skoleavslutning på byscenen i Hønefoss. Kjenner jeg både gleder meg og gruer meg til det!
