JEG ANGRER PÅ AT JEG IKKE LYTTA TIL KROPPEN MIN

Jeg har flere ganger fortalt dere at livet mitt ikke har vært en dans på roser og at det er mye som har skjedd i mitt korte liv. Jeg har opplevd mye som mennesker på min alder ikke burde eller fortjener å oppleve. Ved siden av har jeg prøvd å prestere og gjøre ting bra, særlig på skolen. Jeg har forsøkt å stå på for å bevise meg selv, og andre rundt alt er mulig bare man prøver. Slik jeg ser dette nå, er det helt feil. Alt jeg har opplevd, både på godt og vondt, har vært med på å forme meg og min hverdag. Både barneskolen og ungdomsskolen var en vanskelig tid for meg, med mye som skjedde. Og det samme med videregående. Selv om videregående ble bedre med tanke på min skolehverdag, var det mye på det private som ødelagte for konsentrasjonen min.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har presset meg igjennom tre år på skole, siste året angrer jeg litt på. Da jeg startet på skolen i høst var jeg forberedt på et tøft år både på skolen, men også på privaten. Jeg visste at jeg skulle i en rettsak, og at det var mye ting rundt det som kom til å slite meg ut. Men jeg var fast og bestemt- dette skulle jeg klare. Jeg fikk tilbud om å dele opp året mitt, men takket pent nei til det. Jeg angrer veldig på det nå, sånn egentlig. Forstå meg rett, jeg er veldig glad for at jeg kun har noen skoledager igjen før tretten år på skole er gjennomført, men kroppen min er forferdelig sliten, og karakterene har ikke akkurat blitt de beste. Hadde jeg ventet et eller flere år hvor jeg hadde jobbet eller noe, og fokusert på meg selv, før jeg startet med et nytt skoleår, eller delt opp året, tror jeg mye ville vært annerledes. Motivasjonen for skole, og karakterene mine hadde gått mye bedre tror jeg.

Jeg er veldig glad for at det kun er noen få skoledager igjen, jeg tror at om det hadde vært et par måneder til på skolen, ville jeg droppet ut. Jeg er ekstremt sliten om dagen som sagt, og det har egentlig vært sånn en god stund nå. I perioder sperrer jeg meg inne, og vil bare være alene. Ikke fordi jeg egentlig vil være alene, for det er noe av det verst jeg veit. Men fordi jeg ikke orker å dra noe sted, og trenger å slappe av for å få det til å gå rundt, fordi jeg opplever å ha et lavt energinivå. Nå er jeg klar for sommer, sol og varme, og håper på mange fine dager med venner og familie i sommer. Dessuten håper å finne en jobb i løpet av sommer, så jeg har noe å gjøre videre.

– Ann Helen

Følg Adalsjenta på Facebook

#privat #skole #hverdag #personlig