De to siste dagene har jeg vært i praksis. I går hadde jeg kveldsvakt, så jeg skal ikke nekte for at det var hardt å stå opp igjen i dag. I dag var første dagen jeg ikke kjørte til jobb med mopeden, det var rett og slett altfor glatt. Blir nok buss på meg i morgen også. Men uansett, i mellomtiden da jeg ventet på bussen hjem tok jeg meg tid til å bli kjent med Ål sentrum. Jeg var en tur på det lille senteret er, og jaggu meg så kjøpte jeg med et par julegaver også.
Jeg har vært veldig på latsiden i dag. Jeg hadde akkurat hengt opp klærne før jeg kjente nesa rant og så plutselig blod på hendene. Sånn går det når man må tørker tårer og nesa i ett sett. Og at på til har jeg hatt null matlyst i dag, og maten jeg lagde falt på teppegulvet her. I hovedsak gjorde det ingenting, for matlysten min var ikke noe større da jeg lagde maten. Heldigvis har jeg fått ryddet og fiksa det. Tror jeg bare skal ta kvelden nå jeg, selv om jeg har et par ting jeg egentlig skulle ha gjort først. Mildt sagt, lite koselig dag.. Skoledagen i morgen er heller ikke noe å glede seg til. Jeg får se i det positive, i morgen er det helg og jeg skal endelig hjem til familien min igjen!
Av en eller annen grunn har jeg fått sansen for grå bilder, mulig det er for at dagene er litt grå..
Redigert 19.04.2016: Som noen av dere allerede veit, hadde jeg tidligere en kjæreste som var 30 cm høyere enn meg. Forholdet våres tok en slutt for en stund tilbake, men jeg følte ikke for å slette dette innlegget for det om, siden det ble så populært.
♥ Han kan hente ting fra høye plasser når jeg ikke rekker opp
Ja jeg er lav, du trenger ikke si noe mer..
♥ Han får meg til å føle meg trygg, så man føler seg ganske beskyttet
Beste følelsen i verden! ♥ Jeg kan bruke genserne hans, som større enn mine.
Elsker store gensere. Selv om jeg aldri har brukt hans sine, har jeg fått tilbudet flere ganger når jeg har vært kald.
♥ Koselig å måtte stå på tå for å kysse han
Også ser det veldig søtt ut også.
♥ Jeg kan ha på meg så høye sko som jeg vil
Ikke ofte jeg har på meg høye hæler, men når det først skulle skje, er det, det samme om hælen er 5cm eller 10 cm.
Jeg veit ikke om dere husker det, men for et par uker tilbake skrev jeg et innlegg der jeg skulle prøve ut noe nytt. Jeg har jo som sagt tidligere sittet bak denne skjermen i 3,5år, og hatt mine opp og nedturer, og har brukt bloggen som psykolog oppover tidene. Jeg har nå tenkt til å prøve ut en ny metode å samle tankene mine på. Jeg skal finne ut hva jeg bruker tiden min mye på og hva jeg bruker den lite på, og jeg er sikker på at jeg kommer til å innse hvor mye jeg egentlig får brukt tiden lite på, gi og med at jeg er flyttet fra alt jeg har og hadde. Jeg syns det utrolig trist at det er sånn, fordi jeg ville fått høyest karakter på alle områdene om jeg hadde vært der jeg tilhører. Jeg kommer til å innse hvordan jeg vil at livet mitt egentlig skal være og hva jeg egentlig trenger rundt meg for å ha det bra. Men sånn er det, jeg prøver ut dette livshjulet nå og kanskje jeg gjør det når jeg er flyttet tilbake om et halvt år Da kommer jeg garantert til å merke forskjeller!
Første punkt på livshjulet er psykisk miljø. Dette går jo veldig mye inn på hvordan jeg selv har det generelt, ting jeg sliter med og hvordan jeg føler livet mitt er. Jeg har gitt meg karakteren 5/10, som vil si at jeg ligger midt på skalaen av hvor bra/dårlig jeg har det. Før jeg dro til Ål sleit jeg med ting fra før av. Jeg har opplevd en ting fra jeg var liten som jeg tenker mye på og ellers andre ting som skjedde i hverdagen. Jeg tenkte aldri på meg selv hvordan jeg hadde det og hvordan livet var, selv om jeg ofte var lei meg for ting. Jeg var og er den som alltid setter meg selv til siden, og ønsker at alle rundt meg skal ha det bra. Etter jeg flytta til Ål har jeg egentlig innsett hvordan jeg hadde det. Jeg tok ikke godt nok vare på meg selv, og brydde meg altfor mye om andre. Nå som jeg bor i Ål og har ingenting å finne på etter skoletid og ingen å være med, blir det veldig mye dødtid som går til å tenke på seg selv og livet. Jeg savner å ha noen å snakke med, være med og jeg føler jeg ikke lenger strekker til for andre. Jeg er redd for å ringe andre, jeg føler jeg bare maser. Jeg venter heller til andre kontakter meg, og jeg er kjemperedd for å miste de gode folkene jeg har der hjemme. Men mister jeg noen, veit jeg hvem mennesker jeg bør ta vare på og ikke. Jeg savner ikke selve stedet Hønefoss veldig mye, det er mer alt som hører med. Familie, venner, kjæresten og mine fantastiske skjønne små firbeinte.
Jeg har sett på det å flytte fra alt jeg har og hadde som veldig tungt. Det har vært mange lange og tunge uker, og jeg merker hvor sterk jeg er. Det er jo ikke bare dette med skole jeg sliter meg, til tross for at klassemiljøet er veldig dårlig og at jeg har ingen jeg kan kalle for “venner”. Husk at bak denne bloggen er det mye som skjules. Det er mye som ikke er fortalt til noen, ikke engang vennene mine og ting jeg tenker på for meg selv.
Siden det er i hovedsak skole og det at jeg har flyttet for selv langt vekk fra de som betyr mest for meg, og en ny skole for min del, med folk jeg ikke kjente til, som jeg sliter med om dagen, så er det dette jeg skriver og deler mye om. I dag ble jeg fortalt noe av en person som ga meg en veldig god følelse. En person som var imponert og stolt over at jeg fremdeles møter opp på skolen hver eneste dag. Fraværet mitt er svært lite, og karakteren mine er ikke de beste. Dette snakket vi ingenting om, men følte for å nevne det selv her for min egen del. Det denne personen sa, ga meg en stor motivasjon til å fullføre skolen. Jeg jobber hardt, og jeg skal klare dette for å komme meg hjem til Hønefoss neste år. Kommer jeg ikke inn på Hønefoss, veit jeg hva som blir andre valget. En skole mye nærmere Hønefoss, enn det Ål er. Jeg har lært av mine feil, og gleder meg over endringene i fremtiden.
Jeg velger å drite i janteloven, skryte litt av meg selv og gi meg selv en stor klapp på skulderen. Jeg veit jeg er sterk, jeg skal klare å fullføre skoleåret for min egen del. Men selv om jeg skriver dette innlegget, ønsker jeg ikke at folk kommer snikende inn på meg og forteller meg at det er synd på meg. For veit dere hva? Det er ikke det! Jeg ønsker ikke at folk skal syns synd på meg, for jeg har det ikke verst her i verden. Det er mange som har det mye verre enn meg. Men skulle jeg trenge noen å snakke med, veit jeg alltid at jeg har noen. Til tross for at jeg ikke snakker med dem hver eneste dag, så kan det være en like god venn og støttespiller.
Du vil se meg glad, du vil se meg lei meg, men du vil aldri se meg gi opp!
God ettermiddag flotte lesere. Har dere hatt en fin start på uken? Det er jo sånn at det er ny uke, og med det så hører nye muligheter til. Jeg har forsovet hatt en grei dag, men må si jeg syns dagen har gått litt fort. Men når jeg tenker tilbake på dagen skjønner jeg også hvorfor. Jeg har jobbet litt hjemme i hybelen i dag med husarbeid, og må straks fortsette igjen. Men før det har jeg litt bloggplanlegging som står for tur, tillegg til å hjelpe noen venninner med deres blogger.
Nå skal jeg øyeblikkelig ta kvelden, men måtte titte innom før jeg glemte denne ukens oppsummering også. Veit ikke om dere la merke til det, men forrige uke glemte jeg det helt bort.
Hvordan har deres helg vært? Har dere hatt det fint? Jeg har hatt en kjempefin helg hjemme. Fredag var jeg ute å spiste med Martin og foreldrene hans, vi feiret bursdagen hans. Resten av helgen har jeg stort sett slappet av hjemme med familien min som jeg alltid gjør. Syns det er så koselig å bare være hjemme også, og det er vel ikke så rart når jeg plutselig brått flytta ut fra dem. Ellers har jeg møtt på noen venner, og hatt overnatting av Martin fra i går til i dag. Alltid koselig med kjærestetid!♥ Jeg ble kjørt til Ål i dag av pappa og Didrik, og fått tv på plass her. Føles utrolig bra, mulig ettermiddagene ikke blir like kjedelige lenger?! Men nå får jeg starte med oppsummeringen av uka, får hodet mitt faller i pc-skjermen.
Vel, hva skal jeg si? Hvem motivasjon? Jeg kjenner jeg er så utrolig lei hele Ål nå, ikke bare stedet, men mye av det som hører med. Jeg vil hjem, rett og slett. Jeg gjorde dette for å prøve ut, og nå ender jeg med å fortsette. Jeg har satt meg et mål om å klare dette, og jeg skal få det til, håper jeg! Ja jeg syns litt synd på meg selv, men sånn er det bare.. Men hvis vi skal snakke om bloggmotivasjonen min, så er den ganske på topp. Mangler bare litt ting å skrive om, så forslag mottas med stor takk!
LÅT:
Jeg har så sykt blandet musikksmak, at det er nesten flaut.. Denne sangen har en rar start, men for noen utrolig fine stemmer. Elsker refrenget!♥
HØYDEPUNKT:
Trenger jeg å si mer? Helgene er alltid det beste med uka!♥
INNKJØP:
Det går som regel mest i mat og det jeg trenger når jeg bor for meg selv. Men jeg må bare fortelle om det dårligste innkjøpet denne uka, som desidert er bursdagsgaven til Martin. Kjøpte en genser og han sier at han liker den, men den var jo alt for liten. Jeg trodde visst han var mindre enn han var. Eller begynte jeg faktisk å kjøpe julegaver i dag, det er jo bare en og en halv måned til jul!
Kjære alle Norges pappaer: Gratulerer så mye med farsdagen. Håper dere alle har fått frokost på senga, gave, kake eller annen oppmerksomhet.
Jeg må spesielt få gratulere min egen pappa med farsdagen. Vi har vært ute å spise sammen i dag og han fikk velge seg sin egen gave. Han har snakket lenge om en CD han har ønsket seg, så denne fikk han selvfølgelig♥
Hallo! Hvordan går det med dere? Har dere hatt en fin uke?
Det har vært en relativt grei uke for min del, og nå ser jeg fram til en kjempefin helg i Hønefoss. Skal bli godt å kunne sove lenge, eller ja hvertfall en dag da, gi og med at jeg skal jobbe på søndag. Men det skal godt å kunne slappe av med familien og mine fantastiske firbeinte i helgen. I dag skal jeg ut på restaurant å feire Martin sammen med familien hans, siden han har bursdag i dag. Det blir veldig koselig!
Ellers må jeg fortelle dere en opplevelse fra skoledagen i dag. Vi fikk besøk av noen som hadde med skatteetaten å gjøre, som het spleiselaget. De bladde fram Ringerikes blad og spurte om det var noen fra Hønefoss her. Så klart rakk jeg opp handa, og tror du ikke hu bladde opp et bilde av meg fra avisa. Veldig gøy, men utrolig flaut på samme tid når det satt 3 klasser å hørte på. Haha! Artikkelen i avisa kan dere se her. Jeg må jo faktisk si meg stolt at jeg fortsatt sitter på skolebenken i Ål, selv om jeg ikke trives godt og at alt jeg ønsker nå er å være i Hønefoss blant mine nære og kjære.
Hatt en fin dag i praksis i dag, observert og gjennomført nye ting. Men med en vond kropp.. Klarte nemlig på vei til jobb i dag og skli med mopeden midt i veibanen. Det ble ingen skader på meg selv, men uansett når du setter så hardt og hvordan du setter kjenner du et trøkk i kroppen etterpå. En dag måtte det bare skje, at jeg skulle velte med mopeden uten at det var noen andres feil, og den dagen var i dag. Kjente at jeg fikk vondt i hodet med en gang jeg satte meg på mopeden etter jobb. Jeg ville faktisk ikke kjøre, men jeg måtte jo for å få den hjem igjen. Det blir nok snart buss på meg, for ene dagen starter den ikke og en annen dag sklir jeg. Mopeden ble ganske skrapet opp også, noe jeg er veldig lei meg for. Jeg skal virkelig fikse den igjen til våren altså, har ikke lyst til å kjøre med den sånn!
Etter jobb har jeg stort sett bare slappet av med Milla, gjort et par av mange til jeg skulle gjort og lagd middag. Uka har gått sinnsykt fort, syns dere ikke det? For oss som har bare 3 dager på skolen, går uka veldig fort hvertfall. Og for min del gjør det ingenting, gleder meg til neste helg allerede når helgen har tatt slutt!
I dag etter skolen var jeg egentlig utrolig sliten, men var fast bestemt på og ikke sovne. Så rett etter skolen i dag dro jeg en tur innom Milla og gikk en tur, før jeg tok turen på mopeden til Gol. Det tok rundt 40 minutter og tilbaketuren fra Gol til Ål var rett og slett jævlig. Kaldt, mørkt og glatt.. Aldri mer en sånn tur før våren på moped hvertfall. Kaldt nok å kjøre til skolen på moped. Men jeg måtte virkelig til Gol nå, orket ikke å drøye det lenger. Måtte kjøpe gave til Martin som har bursdag på fredag. Tenkt på bursdagen hans i 2 måneder nå, på hva jeg skal kjøpe til han. Nesten så jeg har begynt å grine av fortvilelse for hva jeg skal kjøpe til han. Hva skal man kjøpe til en som har alt og ikke ønsker seg noen ting?! Heldigvis fant jeg noe, og satser på at han blir fornøyd!
Nå er akkurat maten inntatt, litt seint middag kanskje? Det beste med å bo for seg selv, er at jeg aldri trenger å spørre noen om noe. Jeg trenger ikke spørre om jeg kan ha med besøk hjem, jeg kan lage mat når jeg vil på døgnet og jeg kan gjøre som jeg vil hele tiden. Vel, jeg savner å bo hjemme uansett da.. Ellers i dag har jeg i grunn vært veldig sliten etter skoledagen. Resten av kvelden skal jeg kose meg med Milla, siden jeg har vært så mye borte fra henne i dag. Blir nok tidlig kvelden på oss i dag, siden jeg er så sliten og skal tidlig opp i morgen og en ny dag i praksis. Håper dere alle har hatt en fin dag!
Nå har jeg skrevet ned 15 punkter som jeg skulle ønske jeg visste for flere år tilbake. Håper dette kan hjelpe andre, å lære av mine feil..
Livet kan plutselig snu Man veit aldri hva morgendagen bringer, så våg å være litt spontan. Vi mennesker er veldig flinke til å planlegge mange år frem i tid, men det er egentlig ingen vits. Ta heller måned for måned, eller kvartal for kvartal. Lev her og nå og ikke i fremtiden.
Ikke ødelegg deg selv, mens du prøver å fikse noen andre. Hvis du har en ustabil venn som du prøver hjelpe, ikke la han eller hun prøve å ødelegge deg samtidig.
Det er lov å be om hjelp Selv har jeg alltid holdt ting for meg selv, jeg har ikke ville snakket med noen om ting eller få hjelp. Det er først nå jeg begynner å fortelle andre ting, om det er noe som plager meg.
Tiden legger alle sår Det tar litt tid, men til slutt vil tiden legge NESTEN alle sår.
Ikke tilgi deg selv å bli brukt Denne har jeg opplevd et par ganger dessverre, veldig vondt følelse..
Ta en sjanse Hvis det er noe du drømmer eller brenner for. Er det noe du angrer på du ikke gjorde da du hadde muligheten. Gjør det! Du vil oftere angre på noe du ikke gjorde enn at du gjennomførte det.
La fortid, forbli fortid Denne har jeg syns vært vanskelig lenge. Jeg har fått høre ord og ting som man aldri glemmer dessverre og det er vanskelig å komme seg videre. Men det er egentlig det smarteste å bare la ting gå videre, og prøve å glemme og ikke rippe opp i gamle ting.
Ikke bruk for brun foundation Da jeg gikk i 6.klasse og startet med sminke prøvde mange rundt meg å fortelle hvor stygt det var. Ingen syns skilla mi var fin, og jeg hørte ikke på noen før noen angående dette, før noen år senere når jeg innså hvor stygt det var..
Ikke heng venner som trekker deg ned Denne var jeg veldig usikker på om jeg skulle ta med eller ikke, for dette skjønte jeg egentlig ganske fort i livet at ikke var lurt. Vennene mine hang og henger fortsatt med folk som jeg merker overhode ikke er interessert i å ha noe kontakt med meg og som gjør mye dumme ting jeg ikke trives rundt.
Det blir bedre Ja det er grusomt hvis noen svikter deg eller noen du er veldig glad i, går ifra deg. Selv om du føler verdens skal gå sammen, fordi alt går imot deg så blir alt bedre. Kanskje alt er vondt nå, men alt ordner seg til slutt!
Gå med klærene du vil Mange er veldig usikker på om dem tør å ha siden egen klesstil eller ikke, eller om man må følge trenden. Selv har jeg vært redd for å gå med det jeg vil en gang i tida, men jeg har valgt å gå med klærne jeg vil og føler meg komfortabel i, og folk godtar meg for akkurat den jeg er.
Det er lov å si nei Dette er noe av det viktigste jeg har lært i livet. Ikke la noen presse deg til noe du ikke vil!
Andres meninger definerer ikke hvem du er Med det så mener jeg at om noen kaller deg noe stygt eller negativt, ikke la det påvirke deg. Ja det er vanskelig å la være å bry seg om det, men prøv så godt du kan hvertfall. Hva andre mener og sier om deg, er ikke fasiten på deg som menneske.
Man kommer i mål til slutt Ja jeg er 17, men jeg har hatt mine oppturer og nedturer gjennom livet. Men en ting er sikkert, med den staheten jeg har, så har jeg alltid kommet i mål. Jeg ble kvitt barnevernet, mennesker jeg ikke ønsker å ha i livet mitt, jeg har fullført 11 skoleår, og venter nå på å komme i mål med utdanningen min. Man klarer alt det man vil klare!
Lær deg å være komfortabel i ditt eget selskap Dette skulle jeg ønske noen fortalte meg før jeg flytta til Ål. At jeg faktisk fikk sjansen til å trene på å være litt alene, selv om jeg visste at jeg hadde folk rundt meg. Jeg hater å være alene, og jeg hater det fortsatt. Skulle ønske noen fortalte meg før hvor utrolig kjedelig og trist det er..
