Nå er vi allerede i september, sykt å tenke på hvor fort tiden flyr unna. Vi er på vei inn i ny årstid og det merkes. Ble faktisk litt satt ut i går når jeg tur med Milla og Michelle, da jeg så bladene var begynt å legge seg på bakken allerede. Jeg mener.. Hvor har dagene, ukene og månedene blitt av egentlig? Vel, nok snakk. Her er oppdatering av den siste måneden som har gått.
OPPTUR
Jeg tittet tilbake på bilder og innlegg fra denne måneden, og jeg har opplevd mye fint. Men noe av det beste, må nok være denne dagen. Her var vi alle i vennegjengen samlet en siste gang, før vi går hver til vårt. 3 av oss begynner på samme skole, men resten skal gå høyskole eller jobbe.
Det er ingen spesiell hendelse som har vært månedens nedtur egentlig. Men de siste ukene har jeg vært forferdelig nedfor og tenkt masse, som har gjort at jeg ikke har fungert optimalt slik jeg pleier, føler jeg. Jeg sliter med en dash dårlig samvittighet, en klype angst og depresjon.
MEST LESTE INNLEGG
Denne måneden har det faktisk gått utrolig bra med bloggen. Jeg har skrevet flere gode innlegg, som har blitt lest av mange. Håper det fortsetter slik. De mest leste innleggene mine er:
Nå er det lov å være stolt av seg selv, eller hva? Jeg gruet meg veldig til overnattingsturen med skolen, men dro allikevel. Jeg var med på padling, stratego, matlaging og bålkos. Men da kvelden kom fikk jeg voldsomt vondt i hjertet mitt, så vondt som jeg pleier å få før et angstanfall. Heldigvis fikk jeg ikke anfall , men jeg hadde mest lyst til å gå ut av teltet og gå en tur, og kanskje spørre om å bli kjørt hjem, for det var voldsomt vondt og alt jeg ønsket var å dra hjem. Anita sov i teltet med meg heldigvis, men hadde glemt i dag at jeg hadde fortalt henne at jeg hadde vondt i hjertet i går/natt. Men jeg prøvde å slappe av så godt som mulig å spise godteri, og til slutt sovnet jeg. Tiltros for flere nattevåk, kom jeg meg igjennom det. Og jeg er utrolig stolt av meg selv, og det har jeg all grunn til å være.
Alt i alt, ble det en koselig tur. Natta kunne vært bedre, følte meg helt mørbanket da jeg våknet. Nå er jeg endelig hjemme igjen. Dusja med en gang jeg kom hjem og sovet et par timer. Godt å være hjemme igjen i egen seng. En dag igjen på skolen, så er det helg! ♥
Jeg angrer ikke på at jeg valgte å starte denne bloggen for 4år tilbake. Denne bloggen har hjulpet meg masse gjennom mine oppturer og nedturer, og faktisk blitt en del av livet mitt. Om jeg sletter den nå, hvor skal jeg skrive hen da? Hvor skal jeg dele hverdagen og tankene mine?
Jeg angrer ikke på at jeg valgte å gå påbygg i år. Jeg er klar for å lære, og enda bedre er det å gå på skole med mine aller beste venner.
Jeg angrer ikke på at jeg har anmeldt et nært familiemedlem for 8 måneder siden. Denne personen gikk over en grense som overhode ikke er greit, og jeg håper virkelig denne personen for straffa si..
Jeg angrer ikke på at jeg ikke har startet med snus, tobakk eller andre type rusmidler. Alle har vel prøvd en gang? Jeg også. Men jeg har aldri startet med noe som helst av dette, og det er jeg veldig glad for. Flere på min alder fester, røyker og snuser. Foreldrene har null kontroll på hvor dattera/sønnen er til enhver til. Her skal pappa være glad jeg stikker på byen kun en sjeldent gang i blant, og ikke noe mer enn det.
Jeg angrer ikke på at jeg ikke bryr meg om andres meninger. Å kunne la være å tenke på hva andre mener og leve sitt eget liv, er virkelig befriende. En får væra som en er nårn ikke vart som en sku, er det ikke det man sier? Vær fornøyd med deg selv. Ingen er som deg!
Jeg angrer ikke på at jeg aldri har vært kravstor i livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært kravstor av meg. Jeg har ikke forventet å få ting langt oppover ørene og være en “bortskjemtkladd”. Jeg har alltid vært glad for det jeg har fått, og vært fornøyd med det. Skjønner meg ikke på folk som forventer å få alt de peker på til enhver tid..
Jeg anger ikke på at jeg startet hos psykolog. Dette kan jeg jo egentlig ikke si 100% enda ettersom jeg er veldig i startfasen, og regner med å gå på DPS en stund til. Men så langt virker det ok, for jeg fortalt det litt sånn som jeg føler behandlingen så langt har vært og tror det vil gå bedre fremover.
Da sitter vi på bussen på vei til Fjorda, og jeg måtte trå til med mobilblogging. Her skal vi overnatte til i morgen. Ikke helt klar for det, men la gå. Satser på en koselig tur selv om jeg gruer meg ekstremt mye. Heldigvis fikk jeg lov å sove i eget telt, og stor takk til naboen for lånet av både det og sekk.
Det blir padling, matlaging på stormkjøkken og aktiviteter. Skal ta masse bilder, i og med at vi har fått skoleoppgave om å gjøre det. Tenkte å dele noen av dem med dere etter turen, hva tenker dere om det?
Har planlagt et innlegg for dere mens jeg er på turen, også er jeg tilbake som vanlig i morgen.
Nå tenkte jeg å besvare spørsmålsrunden som jeg har hatt en stund her på bloggen. Fikk inn en del spørsmål, men valgte å svare på noen av dem.
Hva er det du liker å gjøre best på fritiden din? Det må være å være med venner, den lille familien min og hundene våres. I tillegg er jeg veldig glad i musikk og sang. Jeg hører på musikk overalt hvor jeg går, og synger gjerne med når det ikke er folk tilstede. Ellers er jeg veldig glad i hobbyen min- bloggen. Dette er noe jeg bruker mye tid på og trives godt med.
Hvor befinner du deg om 5 år og hva gjør du da? Dette er jo et veldig usikkert spørsmål, for planene forandrer seg fort. Men sånn jeg ser det akkurat nå så bor jeg bor meg selv, forhåpentligvis med en mann. Jeg studerer/jobber, og har mange gode folk rundt meg.
Dine beste og verste egenskaper? Beste: Jeg er en veldig omsorgsfull person som ønsker at alle skal ha det bra. Jeg bryr meg veldig mye om andre, og det vises tydelig.
Verste: At jeg er veldig høylytt. Dette er noe som ligger i familien, og noe jeg prøver å jobbe med. For jeg liker det ikke selv heller..
Hvem er dine nærmeste venner?
Disse, og et par til. Føler meg heldig!
Hvilke smykker/ringer bruker du?
Jeg har alltid på meg et spesielt kjede hver dag. Det et hjerte med infinity tegnet inni. Jeg bruker også alltid store hvite øredobbkuler (?).
Har du lange eller korte negler?
Jeg har korte, men skulle gjerne ønske at de var lange. Jeg er ikke særlig flink til å spare heller..
Hvordan så ballkjolen din ut? <3
Skal du på skole til høsten? Litt seint å svare på dette spørsmålet kanskje, men ja jeg går på skole nå.
Hva har du tenkt til å gjøre etter påbygg?
Da skal jeg gå på høyskole. Hva jeg skal studere, er jeg fremdeles litt usikker på.
Hva er det beste med å ha kommet inn på Hønefoss videregående?
Helt klart å endelig kunne gå på skole med noen av mine beste venner igjen, og være med de hver dag.
Hva har du lyst til å studere? Hva er drømme yrket? Hva ville du gjort hvis dette innebar å flytte til stor byen? Ville du gitt opp drømme jobben for å bo der du bor nå, og eks tatt en jobb på MC Donalds?
Det ble mange spørsmål på en gang, men skal forsøke å svare på dem så godt som mulig. Hva jeg vil studere er jeg foreløpig usikker på, men blir nok noe innenfor mennesker. Jeg har ikke noe drømmeyrket, men jeg brenner for psykisk helse. Så må bli noe innenfor det, eller barn- og ungdom. Det er så mange valgmuligheter, så jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg vil bli.
Jeg tror jeg kunne trivdes på hvilket som helst sted, så lenge jeg hadde hatt venner og familie rundt meg. Så det å flytte til en storby, ville ikke vært noe problem om jeg hadde hatt noen nære med. Det er jo sånn at om man skal trives i en jobb og på et nytt sted, er det også viktig å ha det bra med seg selv. Men jeg har allerede erfart at det å flytte langt unna venner og familie ikke er noe for meg. Derfor ser jeg det på som vanskelig å kunne si om jeg ville gitt opp drømmejobben eller ikke.
Vil du bli sykepleier?
Nei. Jeg er veldig usikker på hva jeg vil bli som sagt, men sykepleier er avslått for lengst.
Noe du lurer på til neste spørsmålsrunde? Legg igjen en kommentar da vel♥
I dag lagde pappa nydelig fiskemiddag til oss igjen. Han prøvde nemlig å lage noe nytt til oss for noen uker tilbake, og det ble en favoritt for oss begge to. Nå tenker jeg å dele oppskriften med dere.
Hovedingrediensen er torsk, men slik pappa lagde den ble det ikke helt vanlig torsk. Tilbehøret er poteter, gulrøtter og saus. Kanskje ikke den mest delikate matretten, med fy søren så godt det smakte. I tillegg inneholder denne retten under 300 kalorier per porsjon, noe som er perfekt for meg!
Du trenger:
♥ 400 g med torsk. Vi hadde torsk fra Lerøy, men du kan velge selv hvem du vil ha.
♥ 1 Egg
♥ Hvetemel
♥ Salt
♥ Pepper
♥ Melk
♥ Smør
♥ Poteter- Antall etter så mange personer man er.
♥ Gulrøtter – Antall etter eget ønske
Slik gjør du:
♥ Ta opp fisken fra fryseren ca. 30 min før bruk.
♥ Start med å koke potetene, ettersom de tar lengst tid.
♥ Kutt fisken i skiver etter egen ønske av størrelse. Pappa kutter dem ca. 2 cm tykke. Klargjør en tallerken med hvetemel, bland inn litt salt & pepper. Pisk et egg, og pensle fisken med det. Deretter dupper du fisken på tallerken med blandingen av hvetemel, salt & pepper. Så er den klar til å stekes.
♥ Rasp gulrøttene
♥ Pappa og jeg er glad i å ha hvit saus ved siden av fisk. Jeg pleier å slumpe når jeg lager den, og har ingen grunnoppskrift. Men slik jeg lager den er ved å starte med å ta ca.1 spiseskje med smør. Deretter tar du ca. 1-2 spiseskjeer med hvetemel oppi. Melk tar du etter eget ønske, og avslutter med å smake til med salt. Husk å rør godt hele veien.
♥ Da er det ferdig til å legges på tallerkenen- Velbekomme.
For 4år tilbake opprettet jeg denne bloggen. Igjennom denne bloggen har jeg tatt med dere på mine oppturer og nedturer, jeg har delt mange opplevelser og tatt opp flere temaer. Men tanken slo meg aldri at den ville bety så mye for meg som den gjør i dag.
Jeg har flere ganger tenkt hvordan livet mitt ville sett ut uten bloggen. For meg er det ganske utenkelig, og jeg lurer på hva jeg hadde brukt tiden min på om jeg ikke hadde hatt bloggen. Uansett om bloggen eksisterer eller ikke ville jeg vært med vennene mine og familien min. Jeg hadde fortsatt hatt mine små skjønne hunder, men hva ellers? Jeg bruker jo veldig mye tid på bloggen. Det å skrive, ta bilder og planlegge innlegg er en viktig når man har blogg. Og bloggingen er noe jeg stortrives med, og jeg har ikke tenkt til å slutte ved det første.
Jeg elsker å skrive og lage innlegg for dere, og det har virkelig blitt en viktig del av livet mitt. Jeg må si tusen takk til alle som leser, liker, deler og kommenterer. Jeg setter virkelig stor pris på det. I dag er jeg på 32.plass i Norge, takket være dere. Skulle ønske jeg var der hver dag, men jeg jobber hardt og det viser resultater. Nok en gang, tusen takk!
Henda i været, ville bare vise dere hvor glad jeg er, haha!
Er det en ting jeg irriterer meg over, så er det denne fraværsgrensa. Og jeg merker presset allerede..
Jeg kan først og fremst fortelle dere kort hva denne fraværsgrensa går ut på, for dere som ikke veit det. Har du 10% udokumentert fraværi ett fag, får du verken halvtårsvurdering eller standpunktkarakter. Om du er hjemme fra skolen en dag, må du ha erklæring fra legen din eller være en spesiell grunn som går under dokumentert fravær. Du må altså ha erklæring fra legen om du har vondt i hodet eller magen, har feber eller omgangssyken. Og har du ikke det, nei da får du fravær faktisk.. Og om du er borte 2 dobbelttimer fra et 2 timers fag, da har du stryk i faget allerede..
Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje. Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?
Jeg merker presset allerede. Lærerne gnir inn i oss hvordan denne fraværsgrensa fungerer, og vi lytter. Frustrerte og litt småsinna innvendig. Det er hvert fall jeg! Igjennom dette skoleåret skal jeg antageligvis igjennom en rettsak, og i tillegg går jeg til psykolog. Men det er ikke bare enkelt å få alt dokumentert..
For et halvt år tilbake opplevde jeg å få mitt først angstanfall. Det hadde sine grunner og det var en vondt periode i livet mitt. I midten av nesten uke, skal vi på klassetur. Poenget med turen er å bli kjent med andre på samme linja. Vi blir satt inn i grupper, der vi skal lage mat, gjøre aktiviteter og sove sammen. Den lille fritiden vi har kan vi være med hvem vi vil og gjøre hva vil. Jeg syns det er fint tiltak å ha en slik tur for å bli kjent, men bare tanken på å sove med andre skremmer meg. Jeg sliter med å sovne om kvelden, og tankene mine går i spinn. Jeg er redd for å få et anfall på en slik tur, og det er ikke det førsteinntrykket jeg vil at klassen skal få av meg.
Jeg har forsøkt å få dokumentert fravær på denne turen, men psykologen min ønsket ikke å gi meg det. Grunnlaget for det er at hun ikke ønsker at jeg skal isolere meg fra klassen. Jeg har forandret meg veldig mye på kort tid, på en negativ måte. Før elsket jeg å bli kjent med andre og gikk bort til dem, men nå er det andre som har kommet bort til meg i stede. Det er nok fordi jeg har opplevd mobbing en del år og vært vandt med å bli utestengt fra medelever. Dette er noe av grunnen til bloggfraværet mitt denne uka, fordi det har gått skikkelig inn på meg. Så nå skal jeg på turen, snakka med læreren og får sove i eget telt. Håper turen går bra, hvis ikke har jeg en mulighet å bli kjørt hjem om det blir for ille.
Hva mener du om fraværsgrensa på 10% som er blitt inngått?
Gratulerer så mye med dagen bestemor. Håper du har hatt en flott da og kost deg masse! Veldig glad i deg og ekstremt heldig som har en så fantastisk person l livet mitt♥
Den siste tiden har ikke humøret mitt vært helt på plass, så i går bestemte meg for å dra på “trøsteshopping”. Jeg prøvde masse klær, men lite som falt i smak hos meg dessverre. Men plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville prøve noe nytt. Jeg prøvde en jumpsweat i hel dress, noe som er veldig ulikt min stil egentlig. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle kjøpe den eller ikke, men tenkte siden at den var på salg så gjør det jo ikke noe. Og dessuten kan jeg bytte den om jeg angrer. Det er litt vågalt, men syns det er fint å kunne prøve litt nytt enn det jeg ellers pleier å gå kledd i. Men jeg tenkte at med et par fine sko, gjerne høye hæler og en cardigan så blir det bra! Hva syns dere?
