Kjære Torbjørn Røe Isaksen, Norges kunnskapsminister.
Jeg tror ikke du helt har innforstått hvordan det er å være ungdom i per dags dato. Vi er ungdommer som sliter både på det psykiske og fysiske, men allikevel har vi et felles mål. Vi vil ha en utdanning. Men dette er vanskelig å klare å gjennomføre etter at du lagde våres alles frykt. Fraværsgrensa.
Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje. Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det Torbjørn? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?
Jeg synes at lærerne heller kunne blitt flinkere i jobben og tatt tak i elever som man ser faller ut fra undervisning istedenfor å ha denne fraværsgrensa. Tror det ville hjulpet så mye mer enn at folk ikke tørr og gå til legen med sine problemer og dermed faller fra skolen.
Du har sikkert gjort mye bra for landet våres, men ikke denne gangen. Du har innført en fraværsgrense på 10% som gjør det vanskelig for oss ungdommer å gå på skole. Tidene har forandret seg mye fra da du gikk på skole antar jeg, både på godt og vondt. Du har kanskje ikke opplevd noe negativt, noe vondt og hardt i livet ditt. Her om dagen så jeg deg på God morgen Norge (klikk her). Der fortalte du at du var strålende fornøyd med fraværsgrensa og hva den har gjort. Du sa også at legene måtte stramme inn. Du mente at vi ikke trengte å dra til legen for dokumentasjon før vi er nærmere 10%, og at det er 7 timer i et fag som skal til før du trenger det. Dette stemmer ikke. Jeg kan ikke være borte mer enn 2 timer i et 2 timers fag, før jeg får varselbrev. Skjønner du ikke hvor lite 10% er?
Jeg har ikke noe imot deg som person. Men jeg tror faktisk ikke at du er i stand til å bestemme hvordan skolesystemet fungerer, når du ikke klarer å sette deg inn i alle ungdommers situasjon og tenke deg om på hva som kan hjelpe istedenfor det helt motsatte. Du hjelper oss ikke ved å straffe oss. Da får vi bare mindre lyst til å gå skolen, og til slutt vil det ikke bli utdanning på noen av oss.
Her om dagen kom venninna mi syk på skolen takket være fraværsgrensa. Hun ville ikke ha udokumentert fravær og være i fare for å få stryk i faget, så hun valgte å dra på skolen. Det gjør at både hun blir syk lengre, og at hun er i fare for å smitte andre. Det er synd at det skal være slik, og det er ikke like lett å få ting dokumentert som du tror.. Du mener det er respektløst ovenfor medelever og lærere å ha fravær, men det er helt greit å komme på skolen og smitte medelever og lærere?
Du sier også at vi ikke trenger legeerklæring før man nærmer seg 10%, men jeg mener det er lurt å kunne spare de 10% til man virkelig trenger den. Vi er tydeligvis mer pliktoppfyllende enn det du skal ha det til. Vi ringer legekontoret, og det er positivt at vi ungdom vil dokumentere fraværet våres. Dessuten regner jeg med at mange av dere som sitter i stortinget har langt mer enn enn 10%. Men allikevel støtter dere fraværsgrensa og sier “Vi må forberede elever til de skal ut i arbeidslivet” som et argument. I arbeidslivet trenger du legeerklæring når du har vært borte i 3 dager og ikke for hver gang du er syk som er vårt tilfelle. Med mindre man vil ha sykdom på 10%, så klart. Jeg kan ikke være borte i 3 dager uten å få 10% i enkelte fag og jeg synes derfor at dere motstrider argumentet mot virkeligheten.
Hvorfor kan ikke du bare forstå oss? Hvorfor kan ikke du bare innrømme at du tar feil? Hvorfor kan ikke du bare angre deg?
Hilsen en frustrert jente fra Hønefoss vgs.
